Store geografiske forskjeller i eldreomsorgen

Kommunene har ulike forutsetninger for å yte tjenester. En ny rapport fra Senter for omsorgsforskning viser at ulike avstander, andel eldre, tilgang på arbeidskraft og inntekter, er blant faktorene som påvirker hvilke tjenester kommunene kan yte og må yte.

For noen eldre innebærer dette at tjenestene de mottar ikke kun er tilpasset deres behov, men også hvilke tjenester kommunene kan tilby.

– Vi kan ikke akseptere at bostedet ditt avgjør hvilke tjenester du kan få. Det må være ditt behov for helse- og omsorgstjenester som avgjør dette, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Kommunene har ulike forutsetninger

Samhandlingsreformen flyttet oppgaver og ansvar fra sykehusene over til den kommunale eldreomsorgen. Men kommunene sliter med å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Og det kommunale inntektssystemet veier ikke fullt opp for store inntektsforskjeller mellom kommunene.

– Vi har i flere år påpekt at kommunene ikke kan pålegges flere oppgaver uten at det følger finansiering med. Det fører til at omfanget og kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene vil variere, sier Davidsen.

Store forskjeller mellom by og land

Tjenestemottakere i distriktene er generelt noe mer tilfredse med de tjenestene de mottar. Men distriktskommunenes utfordringer er stigende på grunn av en aldrende befolkning, og at unge flytter til sentrale strøk. Mange sliter også med lave inntekter og høye utgifter, samt at helsepersonell ikke ønsker å bo og jobbe der.

I løpet av våren skal regjeringen lansere et nytt inntektssystem for kommunene.

– Vi forventer at det nye inntektssystemet blir mer rettferdig og setter alle kommuner i stand til å yte nødvendige tjenester til sine borgere, sier Davidsen.

Les rapporten

Senter for omsorgsforsknings rapport er en oppsummering av kunnskap om geografiske forskjeller i norsk eldreomsorg. Den omfatter hele 64 forsknings- og utviklingsarbeider utgitt i perioden 2007–2022.