Pensjonistforbundet

Vi har inngått avtale med Balder Forsikring AS, som gir deg rabatt på forsikringer, egen kontaktperson, og mulighet for hjemmebesøk. Du kan kjøpe alle typer forsikringer, og får 15 prosent rabatt uansett om du har en eller flere forsikringer.

## Egen kontaktperson

Balder Forsikring profilerer seg annerledes enn mange forsikringsselskaper, ved at de satser på lokal tilstedeværelse, og tilbyr gode løsninger, også for dem uten digital kompetanse.

Lokalforeninger kan få informasjon på medlemsmøter, og medlemmer kan få hjemmebesøk med trygghetsgjennomgang av hjemmet, og en fast kontaktperson. Målet er at du skal føle deg trygg og godt ivaretatt.

**Som medlem i Pensjonistforbundet får du:**

*   Fast pris på innboforsikring. Denne dekker også medbrakt løsøre hvis din livsledsager bor på sykehjem, noe mange innboforsikringer ikke gjør.
*   Egen kontaktperson gjør at du slipper tastevalg og lange telefonkøer.
*   Mulighet for hjemmebesøk og en trygghetsgjennomgang av ditt hjem.

Daglig leder Mads Notkevich er fornøyd med å ha signert samarbeidsavtalen.

\- Vi ser at behovet for tilpassede forsikringsløsninger øker i takt med at flere lever lenger og ønsker å bo hjemme lenger, sier han.

[Mer informasjon om den nye medlemsfordelen, og rabattkode.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/balder-forsikring)

For å kjøpe forsikring med medlemsrabatt, må du oppgi medlemsnummer og rabattkode.

Ny medlemsfordel: Forsikring

Regjeringen la fram sitt budsjettforslag 15. oktober. Den er avhengig av støtte fra MDG, SV, SP og Rødt for å få flertall for statsbudsjettet. Disse partiene vil trolig få gjennomslag for egne saker som ikke står i regjeringens forslag.

Pensjonistforbundet er derfor i kontakt med partiene for å få gjennomslag for våre kampsaker. Det gjør vi både gjennom direkte kontakt, og ved å uttale oss i Stortingets høringer om budsjettforslaget.

## Seks muntlige høringer i Stortinget

Vi har deltatt i seks muntlige høringer i fem ulike fagkomiteer. En av høringene var på vegne av Bostøttealliansen. Vi har særlig lagt vekt på bedre privatøkonomi for eldre og uføre, bedre offentlige helse- og omsorgstjenester, og behovet for flere aldersvennlige boliger.

Vi har uttalt oss om blant annet:

*   Minstepensjonen må over fattigdomsgrensen og andre lavere pensjoner må få et kronetillegg
*   Sykehusene og kommunene må tilføres mer penger
*   Det må bygges flere sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser
*   Tannhelse må inn i egenandelsordningen 
*   Vaksineprogrammet for voksne bør utvides
*   Yrkesaktive pårørende må få bedre permisjonsrettigheter
*   Bostøtten må økes og at Husbanken må få midler til lån og tilskudd som bidrar til flere aldersvennlige boliger

For å delta på muntlige høringer i Stortinget må man levere korte notater om hva man ønsker å uttale seg om. [Notatene finner du her](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter).

Travel aktivitet i stortingskomiteene 

Årets influensa har kommet tidligere enn vi er vant til, og har allerede ført til flere sykehusinnleggelser. [Les mer om dette på FHIs sider.](https://www.fhi.no/nyheter/2025/tidlig-okning-av-influensa--fhi-ber-eldre-og-risikogrupper-vaksinere-seg-na/) 

Pensjonistforbundet mener at vaksinene i voksenvaksinasjonsprogrammet (influensa, korona og pneumokokkvaksinen) er gode tiltak for å redusere antall syke, og beskytte eldre og risikogrupper mot alvorlige sykdommer.

## Bør være gratis og inneholde mer

Vi jobber politisk for at vaksinene som inngår i voksenvaksinasjonsprogrammet skal være gratis. Dette for å oppnå regjeringens mål om å utjevne helseulikheter.

I tillegg mener vi voksenvaksinasjonsprogrammet bør utvides til også å gjelde følgende vaksiner: 

*   Kombinasjonsvaksine (difteri, stivkrampe, kikhoste og polio) med oppfriskning hvert 10. år.  
*   Helvetesild-vaksine for personer over 50 år og risikogrupper.  
*   RSV-vaksine for voksne over 60 år med underliggende sykdommer.  
*   TBE-vaksine (skogflåttencefalitt) for eldre som bor i geografiske risikoområder for flått.

Vaksiner tekst 

Slik jobber vi politisk for bedre helse- og omsorgstilbud i Norge.

Nå bør du ta influensavaksine

Norsk Regnesentral har sammen med Pensjonistforbundet og Concipio undersøkt hvordan eldre opplever digital svindel og hvilke konsekvenser slike hendelser får for tillit, trygghet og digital deltakelse.

Nesten 1400 eldre, med en gjennomsnittsalder på 76 år, deltok i undersøkelsen.

I Norge er det over én million alderspensjonister. Når én av fire i utvalget har opplevd digital svindel, betyr det at hundretusener av eldre nordmenn kan ha vært utsatt for svindelforsøk.

For forskerne bak rapporten og Pensjonistforbundet er konklusjonen tydelig: Digital svindel er ikke bare et individuelt problem, men et samfunnsansvar.

– Samfunnet blir mer og mer digitalisert, og teknologien endres i et heseblesende tempo. Mange, særlig eldre, sliter med å henge på. Det sier Till Halbach, en av forskerne bak rapporten.

– Digital kompetanse har selvsagt mye å si, men vi ser også at digitalt høyt kompetente mennesker faller for svindelforsøk. Så det må sterkere lut til, det vil si en felles innsats. For frykt for svindel kan føre til mer utenforskap.

## Over halvparten frykter svindel

Over halvparten av de spurte oppgir at de er redde for å bli svindlet, og denne frykten gjør at mange holder seg unna digitale løsninger. Når vi inkluderer dem som oppgir at de er «litt redde», gjelder dette hele 94 prosent.

Flere forteller at både svindelopplevelser og frykten for å bli lurt fører til følelser av nedstemthet og skam.

Funnene støtter erfaringene til Pensjonistforbundet, som ser hvordan svindel og digital utrygghet påvirker hverdagen til mange eldre.

Medlemmene forteller om utrygghet og redsel for å ta i bruk digitale verktøy. Mange mangler et nettverk for å bistå, og flere vegrer seg for å spørre om hjelp, forteller forbundsleder Jan Davidsen.

– Det er lett å trå feil, og veien til å bli utsatt for svindel kan bli kort.

Davidsen sier at manglende digital kompetanse kan føre til utenforskap blant eldre. De sliter med å utføre banktjenester, finne offentlig informasjon, bruke velferdsteknologi, bestille billetter til kollektivtrafikk og kulturtilbud, og delta på sosiale plattformer på internett.

– Det medfører et utenforskap som er direkte skadelig for dem det gjelder. Ensomhet, følelsen av å ikke være med, ikke lenger strekke til i lokalsamfunnet og å ikke få innfridd sine rettigheter.

Halbach forteller at enkelte funn var overraskende.

– Vi hadde regnet med at de eldste i gruppa ville komme «dårligst» ut, men denne sammenhengen fant vi ikke. Dette kan henge sammen med at de er mindre digitalt aktive og dermed mindre utsatt. Svindlere treffer dem rett og slett sjeldnere.

– Dataene våre viser at jo eldre folk er, jo oftere bor de alene. Det betyr at de også oftere står alene i en svindelsituasjon, fortsetter han. – I vårt datasett bor omtrent halvparten alene.

Han legger til at det å bo alene kan gjøre en mer sårbar, men at dette delvis oppveies av lavere digital aktivitet blant de all

– Det er likevel ikke noe mål i seg selv å være mindre digitalt aktiv, tvert imot, understreker han. – Det å være digitalt aktiv betyr at man er mer utsatt for svindel, men økt digital kompetanse gir samtidig bedre forutsetninger for å beskytte seg.

Tekst artikkel om digital svindel rapport 1

Dette mener vi om digital kompetanse og utenforskap

## Samfunnet taper
Mens yrkesaktive ofte får kurs og opplæring i digital sikkerhet gjennom arbeidsgiveren, står mange pensjonister uten et tilsvarende sikkerhetsnett.

Prosjektleder Ingvar Tjøstheim ved Norsk Regnesentral forklarer at arbeidslivet har strukturer for å fange opp risiko som mange eldre mangler.

– En arbeidsgiver har et ansvar og gjør noe med at du kan bli beskytta, oppretter passord og gjennomfører det vi kaller phishing-tester. Til forskjell fra å spørre folk hva de vil gjøre i situasjoner, så er det atferden som er avgjørende. Så derfor bør vi testes. Vi bør utsettes sånn at det er litt brent barn skyr ilden. Vi lærer litt av det har gått galt.

Flere deltakere i undersøkelsen peker selv på at banker og tjenesteleverandører bør ta et større ansvar for å gjøre det enklere å få hjelp og stanse svindelforsøk.

Halbach er enig og mener at forebygging må være et felles ansvar.

– Bankene og samfunnet taper store summer hvert år på svindel, så både de og myndighetene bør være interessert i å jobbe sammen mot truslene. Og ikke minst må folk selv ta ansvar for sin digitale kompetanse. Vi bør trappe opp opplæringen av eldre.

– Nettsteder som svindel.no og [pensjonistforbundet.no](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-digitale-hverdag) går i riktig retning, men potensialet er langt større.

## Råd til eldre: Øv på å ta kontakt

Tjøstheim mener det er viktig å være forberedt og å vite hvor man kan få hjelp.

Mange blir usikre når de havner i pressede situasjoner, og det å ha prøvd ut kontaktveier på forhånd kan gjøre det lettere å handle raskt når svindel skjer. Han anbefaler eldre å øve på å ta kontakt med sentrale tjenesteleverandører før de havner i en vanskelig situasjon.

– Kontakt banken, kortselskapet eller din telekomoperatør. Prøv å se om du kommer gjennom for å snakke med en person og lagre nummeret hvis du får til det, sånn at du vet at du kan bruke det når det skjer. Øv på det nå.

## Forskning og samarbeid

Pensjonistforbundet jobber aktivt for å styrke digital kompetanse blant eldre og samarbeider tett med forskningsmiljøer som Norsk Regnesentral.

– Vi må ta dette på alvor og driver derfor utstrakt virksomhet for at hver enkelt kan benytte velferdsteknologiske hjelpemidler og digitale verktøy. Derfor er vi også opptatt av å legge til rette for å utvikle ny kunnskap som kan motvirke digitalt utenforskap. Da er samarbeid med Norsk Regnesentral og andre kunnskaps- og forskningsmiljøer viktig, avslutter Davidsen.

Tekst artikkel om digital svindel rapport 2

Norsk Regnesentral og Pensjonistforbundets rapport fra prosjektet "Hvordan påvirker digital svindel og lav digital kompetanse eldres mentale helse?".


Eldre og digital svindel

Ved å mestre digitale verktøy, slipper du å gå glipp av viktig informasjon, og bli unødvendig isolert.

En av fire eldre har opplevd digital svindel

**Tekst og foto: Håvard Egge**

– Det startet med to stykker for tre år siden, så tok det av. Nå er det over 30 seniorer som kommer hit for å klatre og leke seg, forteller klatreinstruktør Tor Åsmund Evjen, en stålfjær av en 67-åring. 

Han leder seniorgruppa på Grip Leangen som møtes tirsdager og torsdager.

– Gruppa er åpen for alle rundt 60 og oppover. Eldstemann er 77, forteller Tor.

Stadig kommer det nye nysgjerrige til. De blir gjerne med på en økt, og så «gønner de på», som Tor sier det. 

**Ut av komfortsonen.** – De nye er ofte i god form, men har som regel ikke klatret noe særlig. Flesteparten har faktisk høydeskrekk når de begynner her, men det får de fort kontroll over. Det fine med klatring er at det går oppover fra første forsøk, sier Tor. 

Rent bokstavelig talt oppover, altså. 

Han poengterer at klatring ikke er en ekstremsport.

– Det handler om bevegelse, moro og mestring. Å komme ut av komfortsonen uten at det er farlig.

Tor forteller at stort sett alle i seniorgruppa har en eller annen helseplage som må tas hensyn til.

– Om du for eksempel lider av benskjørhet, er det fornuftig å klatre med sikring. Da  unngår man harde rykk eller støt ved et fall. Og fall skjer ganske ofte. 

Men til tross for dette, er Tor sikker i sin sak: Klatring egner seg ypperlig for eldre.

– Her er det helse i hvert tak!

Det sosiale er naturligvis også viktig. 

– Derfor har vi ikke én, men to kaffepauser.

Det sosiale er viktig, så gruppa tar faste kaffepauser. 

DSC_1007

Hver rute, enten det er i buldreveggen eller de høye veggene med sikring, har ulik vanskelighetsgrad. De er merket med forskjellige graderinger. Men ettersom rutene går på kryss og tvers, så klatrer alle sammen – uansett ferdighetsnivå.

– Klatring er også en intellektuell og mental øvelse. Man må hele tiden prøve å finne en rute som utfordrer. Da er det viktig å være analytisk. Og jo flinkere du blir og jo bedre teknikk du får, jo større utfordringer kan man begi seg ut på. Jeg tror de fleste som kommer hit opplever ny mestring hver gang de er her. 

Tor mener mestringsfølelsen du får av å klatre kan være ekstra viktig for seniorer. Det er let å miste nettopp den følelsen når man blir eldre

– Her kan du stå på hodet igjen, stupe kråke og bli litt svimmel. Og når man har gjort det noen ganger, blir man ikke så svimmel lenger heller, sier han – og legger til:

– Selv har jeg satt meg som mål at jeg skal lære å stå på hendene.

**Bitt av basillen.** Tor begynte å klatre for ni år siden. 

– Første gangen var jeg med eldstesønnen min for å se på. Jeg syntes det var kjempegøy og ble bitt av klatrebasillen, forteller han. Siden har Tor vært hekta. I dag klatrer han 15 til 20 timer i uka.

– Det er en fin aktivitet. Jeg tenker ikke på det som trening, jeg bare koser meg, forteller Tor, som er på klatresenteret fem dager i uka. Enten holder han på for seg selv, eller så har han kurs for ungdommer eller seniorgruppa.

**Vokser på en økt.** Anne Wishman (66) roper et lite «tjuhu!» i det hun fires ned fra veggen. Nede får hun en _high five_ og gratulasjoner.

– Jeg har prøvd å klatre denne løypa en gang før. Da kom jeg ikke opp fordi jeg fikk høydeskrekk. Nå har det gått flere måneder, men så tenkte jeg at nå må jeg bare gjøre det, smiler Anne, og legger til:

– Og nå kom jeg opp, så jeg er veldig fornøyd!

Anne begynte å klatre for litt over ett år siden. Da hadde hun aldri prøvd det før.

– Jeg har alltid vært interessert i fjellklatring. De som klatrer opp Mount Everest har fascinert meg, så det har ikke stått på lysten. En dag jeg gikk søndagstur i området så jeg at de hadde seniorklatring her. Da bestemte jeg meg for å hive meg ut i det.

_– Hvordan ble du tatt imot av gruppa?_

– Åh, vet du, det er et helt fantastisk miljø. Det er en av hovedgrunnene til at jeg har fortsatt.

Anne forteller at hun opplever mestring hver gang hun klatrer.

– Jeg pleier å si at når jeg kommer hit er jeg 1.60 høy, men når jeg går herfra er jeg 1.62, sier hun med en hjertelig latter.

God stemning i gruppa, og god veiledning underveis. 

DSC_0837

Stig Lien (72) reiser hit med buss fra Stjørdal for å klatre. Han klatret en del i ungdommen og studietiden, men sluttet da han fikk barn og ble familiefar.

– Men så ble sønnen min så ivrig på klatring. Han har tatt meg med ut en del, og så fant jeg dette tilbudet.

Stig synes klatring er kjempefin trening.

– Det er veldig allsidig. Du trener styrke og bevegelighet og får mentale utfordringer. I tillegg er det en kjempefin gjeng med godt humør. Når du kommer opp en rute du har jobbet litt med og endelig får til, så er det gjerne full jubel. Jeg må innrømme at det er kjempeartig. Da blir jeg som en liten unge som får til noe for første gang. Det tror jeg er sunt.

_– Føler du deg trygg når du klatrer?_

– Det er veldig liten risiko når du bruker tau. Og det er tjukke madrasser under buldreveggen. Det eneste jeg har opplevd er å skrape meg litt mot veggen. Mer alvorlig enn det er det ikke, smiler Stig.

  

_Vil du se instruktør Tor i aksjon i klatreveggen? Se video under:_

Helse i hvert tak

Torsdag ble den ferske undersøkelsen fra Eldrepanelet lansert. Resultatene bygger på svar fra 3844 medlemmer fra hele landet.

Hovedtemaet for denne første undersøkelsen var "generasjonskontrakten".

Men hva er egentlig generasjonskontrakten? Det er at eldre og yngre hjelper og støtter hverandre, og at godene i samfunnet fordeles rettferdig mellom generasjonene, svarte over halvparten av de spurte i undersøkelsen.

– Velferdssamfunnet står og faller på at vi stiller opp for hverandre – uavhengig av alder, sier sentralstyremedlem i Pensjonistforbundet, Berly Lund Grønning. Hun har ledet arbeidet med panelet, og la frem de første resultatene i Hamar kulturhus .

## Eldre blir usynlige

Et viktig spørsmål i undersøkelsen var om eldre føler at samholdet mellom generasjonene er i ferd med å svekkes. Dette er noen av svarene:

*   80 prosent synes at yngre ikke alltid forstår eldre menneskers livssituasjon.
*   74 prosent er helt eller delvis enige i at samfunnet tar mer hensyn til de som er under 30 år, enn de som er over 70. 
*   68 prosent er helt eller delvis enige i utsagnet «Yngre har sjeldent tid til å bry seg om eldre».

Samtidig er syv av ti helt eller delvis enige i at yngre som regel viser respekt og omtanke for eldre. 

Det kom også inn svært mange forslag og innspill til Eldrepanelet. Mange skrev at eldre må synliggjøres mer som ressurs, ved at de bidrar mye i samfunnet, både økonomisk og med frivillig arbeid.

– Eldre i Norge er mer usynlige enn i mange andre land, vi går ikke ut på steder og deltar hvor yngre ferdes. Eldre omgås eldre, påpeker en av deltakerne.

– Vi blir usynlige når vi blir pensjonister og ikke lenger er yrkesaktive, sier en annen.

## Økt bekymring hos de unge

I forbindelse med at undersøkelsen ble lagt rem, ble det også arrangert en samtale og debatt om generasjonskontrakten. Tidligere AUF-leder Ina Libak og Ap-politiker Sigbjørn Johnsen har skrevet boken "Den langsomme tryggheten", og samtalte om dette.

Fungerende AUF-leder Nimrah Ramzan var også invitert, og snakket fra de unges perspektiv, med vekt på alle utfordringene unge møter i dag.

Forsker Tale Hellevik fra NOVA presenterte funn om lavere lykkefølelse og økt bekymring hos dagens unge. De unges framtidsuro er særlig knyttet til frykt for negative hendelser, yrkeskarriere og egen økonomiske situasjon.

## Vil ta temperaturen

– Vi ønsker å ta temperaturen på tilliten mellom generasjonene, sa Lund Grønning.

Økende individualisme, økonomiske forskjeller og press på velferdsordningene gjør det spesielt viktig å diskutere hva dette gjør med samholdet på tvers av generasjoner.

I undersøkelsen svarte nesten seks av ti at alle voksne har et ansvar for å bidra til at fremtidige generasjoner får en god fremtid.

Totalt kom det inn over 2600 forslag, kommentarer, ideer og svar på hvordan fellesskapet mellom generasjonene kan styrkes. Blant forslagene var:

*   Arbeidsplasser må satse like mye på eldre arbeidstakere som yngre.
*   Få fjernet ordet «eldrebølgen».
*   Bedre tilrettelegging i samfunnet for boliger tilpasset flere generasjoner. 
*   Boområder der eldre, studenter, single og familier bor vegg i vegg, for å danne nettverk uavhengig av alder.

[Du kan se opptak av arrangementet her.](https://vimeo.com/manage/videos/1128983366)

Presentasjon Eldrepanelet 231025.pptx

Se presentasjonen

Eldre vil bidra, men føler seg usynlige

– Dette håper vi støttepartiene er enige i, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet har lenge bedt om en øremerket pott til eldrepolitiske tiltak. I statsbudsjettet for 2025 fikk vi gjennomslag for 20 millioner kroner. Nå foreslår regjeringen at potten tredobles.   

– Dette er en viktig anerkjennelse av hvilken ressurs eldre utgjør. Vi gjør en stor og viktig innsats, både som pårørende og i den organiserte frivilligheten. Undersøkelser viser at eldre ønsker å bidra mer, om det legges til rette for det, sier Davidsen. 

Han understreker at Pensjonistforbundet ser fram til å kunne styrke det viktige arbeidet med å skape gode møteplasser og aktiviteter for eldre.

– Pensjonistforbundet har over 700 lokallag som hver uke mobiliserer til turer, foredrag, kurs, kulturtilbud og sosialt fellesskap. Vi bidrar også med teknologiambassadører, klassevenner i skolen og mentorer for lærlinger, sier Davidsen.

## Tilskudd til flere aldersvennlige boliger

Pensjonistforbundet har etterlyst at Husbanken får midler til målrettede tiltak for å øke antall aldersvennlige boliger. Nå foreslår regjeringen et tilskudd som dekker 25 prosent av kostnadene for å gjøre egen bolig mer aldersvennlig. Maksimalt tilskudd utgjør kr 75 000 per bolig.

– Endelig ser vi at Bo trygt hjemme-reformen går fra ord til handling. Dette tiltaket er viktig for de som trenger å tilpasse egen bolig. Nå er det viktig at tilskuddet gjøres godt kjent, slik at flere boliger kan bli aldersvennlige. Tiltaket må kombineres med andre offentlige grep for å øke antallet aldersvennlig boliger. Det er derfor viktig at Husbanken får flere virkemidler til å tilpasse og utvikle enda flere lån- og tilskuddsordninger for dette formålet. Det må både bygges nye boliger og tilpasses flere eksisterende boliger, sier Davidsen.

## Store forventninger til støttepartiene

Regjeringen er avhengig av støtte fra både SP, SV, MDG og Rødt for å få flertall for sitt budsjettforslag. Pensjonistforbundet er i kontakt med partiene på Stortinget og tror derfor på flere gjennomslag i statsbudsjettet for 2026.

– Både sykehusene og kommunene må styrkes for å kunne gi bedre tjenester. Tannlegetjenester er fortsatt for dyre for mange, bostøtten må tilpasses faktiske boutgifter og digitalt utenforskap reduseres. Og fortsatt tjener minstepensjonistene langt under EUs fattigdomsgrense. Vi må ha en mer rettferdig fordeling, sier Davidsen.

To viktige seire i statsbudsjettet 

– Hva har du lyst til å få i gang? Hva vil du at dagene og livet skal være fylt av? Er det noe du kan gjøre mer av enn da du var yrkesaktiv? Jeg tror det er lurt å tenke gjennom en del _før_ du bli pensjonist. For å sikre at pensjonisttilværelsen ikke blir en nedtur, men en opptur.

Den tidligere fagforeningslederen Jan Davidsen har de siste ti årene vært leder for Pensjonistforbundet. Han brenner for å gi pensjonister bedre rammevilkår og en bedre hverdag.

– Som tillitsvalgt jobbet jeg med pensjon i en årrekke, så da jeg ble spurt om å bidra i forbundet takket jeg ja. Det føltes naturlig. En av de viktige sakene vi arbeider med er hvordan vi skal møte det faktum at stadig flere lever stadig lenger.

«Overgangen til pensjonisttilværelsen er stor på flere områder. Den kanskje største overgangen handler om økonomi. Fra full lønn til pensjon. Og så har mange opplevd at arbeidsplassen var stedet hvor de opplevde å bli verdsatt, og hadde betydning – og plutselig sitter de som pensjonister og lurer på hva som skjedde.»

I 40 år har han pendlet fra Bergen til Oslo i embets medfør. Og selv om han har fortsatt å jobbe med mange av de samme sakene etter han har blitt pensjonist, er han tydelig på at det er en stor overgang for mange.

## En million pensjonister

Dagens pensjonister er friskere enn generasjonene før dem, og har ofte flere muligheter og ressurser til å realisere ønsker og drømmer. Men utviklingen med at flere lever lenger fører også med seg noen utfordringer.

– De fleste har grei økonomi, grei helse og har det greit sosialt. Men så ser vi en stadig økende andel som også sliter med økonomi, helse og livsstilssykdommer – for eksempel demens – fordi vi også lever lenger, sier forbundslederen.

Nettopp derfor er Davidsen og Pensjonistforbundet også opptatt av å bidra med helsefremming.

– Det er en utfordring vi jobber mye med. Vi ser hvor viktig det er å kunne ta vare på helsen sin. Og så ser vi at mange skulle hatt hjelp, men ikke får det – og det er det viktig å sloss for. Og så er det også viktig å jobbe for at man ikke skal behøve å få hjelp før det er nødvendig.

Med over en million pensjonister i Norge, et tall som øker, er forbundslederen opptatt av at også politikken må utvikle seg.

– Vi må huske på at konsekvensen av å leve lenger også innebærer et behov for ny politikk, både nasjonalt og lokalt, sier han.

## – Sitter og glor i veggen

Sammen med alkovettorganisasjonen Av-og-til har Pensjonistforbundet tatt grep for å vise utfordringer knyttet til alkoholbruk i godt voksen alder.

Davidsen er bekymret over statistikk som viser at det er de eldre aldersgruppene som drikker oftest her til lands.

– Det er høye tall, og iblant lurer jeg på om det kan ha sammenheng med at alkohol i noen grad blir brukt som et bøtemiddel for hverdagen. Jeg tror det er en av de tingene det er viktig å tenke gjennom i overgangen til pensjonisttilværelsen, når en del av rammene rundt også endrer seg.

– Jeg er veldig takknemlig for å kunne tilbringe tid med barnebarn og oldebarn, og ha god nok helse til å kunne reise på hytta, sier Jan Davidsen. Foto: Eivind Senneseth

jandavidsen01

Pensjonistforbundet ønsker å være med å bidra til en reduksjon i det totale forbruket.

– Fordi det handler om livskvalitet til den enkelte på flere måter, sier Davidsen og legger til:

– Etter hvert som vi bli eldre opplever vi alle i ulik grad det sansetapet, noen ser og hører dårligere, får mindre førlighet. Alkohol på toppen av det er ikke en god kombinasjon, og bieffektene av en del alkohol kan være at man mister litt kontrollen over seg selv og annet. Så kan også høy alkoholbruk bidra til å gjøre det vanskeligere å få ut av pensjonisttilværelsen det man ønsker, og hvis du vil være helt sikker på at du ikke sitter og glor i veggen, kan det være riktig å bruke mindre alkohol.

Alkovett

## En enorm ressurs

I det offentlige ordskiftet brukes gjerne eldrebølgen for å beskrive utfordringer i samfunnet som følge av en aldrende befolkning. Davidsen ser imidlertid annerledes på det.

– Det snakkes om en bølge, og det er jo en enorm kraft. I dag jobber pensjonister i frivillig sektor til en verdi av 40 milliarder kroner. De bidrar i enormt mange viktige funksjoner i samfunnet, og den jobben de gjør, og den kraften, den vil bli viktigere og viktigere i årene framover. Han tror løsningen på en del av ressursutfordringene i framtiden vil innebære innsatsen nettopp fra pensjonistene.

– Noen skal jo være pensjonister nær like lenge som de har vært yrkesaktive. Da sier det seg selv at vi sitter på mye ressurser, sier han.

Tekst alkovett

– En stor overgang i livet

Trygghet

Politikk

Pensjon

Økonomi

Medlemskap

Magasinet Pensjonisten

Kultur

Helse og omsorg

Frivillighet

Digitalisering

Debatt

Bolig

Annet

Bli medlem

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Vi jobber for deg!

Vi har 750 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Ny satsing i høst: Eldrepanelet, som skal løfte stemmen til landets pensjonister og uføre i samfunnsdebatten. Nær 4000 medlemmer har bidratt med gode innspill. Første fysiske arrangement blir på Hamar, med temaet "Generasjonskontrakten – er den truet?" 

Les mer

Bilde forside modul pensjon

Vi lanserer Eldrepanelet

Finn lokalforening - knapp

Din bolig - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Din økonomi - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen (76), er grundig lei av at pensjonister blir vurdert som en stor utgiftspost. Les hele intervjuet her.

Nyheter

Kategorier