Pensjonistforbundet

Vi har tidligere laget en faglig basert prognose som gir deg en god pekepinn på hva pensjonsøkningen vil bli, og denne er nå oppdatert pr. 12. mai 2026.

I trygdeoppgjøret gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkningen, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at den årlige pensjonsøkningen skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst. Det endelige svaret på hva pensjonsøkningen blir, får vi når trygdeoppgjøret er gjennomført 20. mai.  

[Slik foregår trygdeoppgjøret 2026.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret-2026) 

## **4,69 prosent**

Prognosen gjelder årets økning av alderspensjonen fra folketrygden. Den er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. 

*   **Økt pensjon fra 1. mai 2026: 4,69 prosent** 
*   **Årsvekst i pensjon: 4,37 prosent** 

Når pensjonen øker med 4,69 prosent fra 1. mai i år, blir pensjonen 4,37 prosent høyere i 2026 enn i 2025. Pensjonen skal altså samlet sett øke med 4,37 prosent i år. 

Den økte pensjonen utbetales av Nav 19. juni, med etterbetaling for mai. 

[Vår pensjonskalkulator viser hvor mye din pensjon kan øke.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/pensjonskalkulator) 

## **Bakgrunn for tallene**

Prognosen er basert på disse anslagene: 

*   Lønnsvekst: 4,4 prosent 
*   Prisvekst: 3,5 prosent 

Prognosen tar også hensyn til avvik fra 2025, som det skal korrigeres for i årets oppgjør. I trygdeoppgjøret i 2025 ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst og prisvekst som viste seg å bli lavere enn den faktiske lønns- og prisveksten. 

*   Lønnsvekstavvik: **+0,5 prosentpoeng** 
*   Prisvekstavvik: **+0,3 prosentpoeng** 

Disse avvikene bidrar til å trekke opp pensjonsreguleringen i 2026. 

## **Hva gjør Pensjonistforbundet?**

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret. 

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år. 

[Dette bør du vite om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon) 

## **Får alle samme prosent-økning?**

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak. 

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2026, vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2026 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose. 
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2026, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak. 
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024. 
*   **Offentlig tjenestepensjon?** Følger samme regler for oppregulering som alderspensjon fra folketrygden, det vil si en økning på 4,69 prosent fra 1. mai.  

## **Hva med pensjon fra privat sektor?**

Tjenestepensjon fra privat sektor, slik som innskuddspensjon og ytelsespensjon har som regel ikke noen faste reguleringsregler, men vil øke avhengig av avkastningen på pensjonen. 

AFP fra privat sektor oppreguleres, og vår prognose viser: 

*   Vekst i livsvarig del av AFP fra privat sektor fra 1. mai 2026: **4,12 prosent** 

Merk at AFP fra privat sektor også kan bestå av et kronetillegg og et kompensasjonstillegg som ikke oppreguleres. 

## **Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2026**

*   **27. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la frem rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2025, samt anslag for forventet prisvekst i 2026, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 3,2 prosent i 2026. 
*   **9. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å enes om avvikene mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst fra i fjor. 
*   **12. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret. 
*   **18. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen. I møtet skal det også vurderes om det foreligger «særlige forhold» som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten. 
*   **20. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres. 
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2026 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet. 
*   **19.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Oppdatert prognose for pensjonsøkning

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er nøkternt og endrer lite på statsbudsjettet som ble vedtatt i desember 2025. 

Oljepengebruken reduseres med 4,9 milliarder sammenlignet med statsbudsjettet som ble vedtatt i 2025. Vi mener derfor det er rom for å gi budsjettet en mer sosial profil, godt innenfor handlingsregelen.

Handlingsregelen sier at sier at staten over tid bare bør bruke omtrent forventet avkastning av Oljefondet – ikke av selve fondet.

Vi forventer nå at de som har [de som har minst](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/p%C3%A5-tide-%C3%A5-l%C3%B8fte-dem-som-tjener-minst), prioriteres når Stortinget behandler forslaget. 

## **Stor tro på en mer sosial profil** 

Vi krever at minstepensjon og lave pensjoner får ekstra kronetillegg, kommunene styrkes, bostøtten øker og at vaksine mot helvetesild blir gratis for eldre. Dette er krav som støttes på Stortinget. Derfor er vi forsiktige optimister og tror på enkelte gjennomslag. 

\- Dyrtiden rammer de som har minst, hardest. For eksempel har matprisene økt mye mer enn andre priser. Derfor er vi i kontakt med partiene på Stortinget for å få en mer rettferdig profil på budsjettet, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## **Må få økt kjøpekraft**

Fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). I tillegg er det mange alderspensjonister som har inntekt så vidt over grensen. Særlig enslige sliter med å få endene til å møtes. 

\- Norge har råd til å gi minstepensjonistene og de med lave pensjoner et kronetillegg. Å oppregulere gjenlevendetillegget vil også hjelpe. I trygdeforhandlingene med regjeringen i neste uke vil vi også ta opp behovet for økt kjøpekraft og bedre levekår, sier Davidsen. 

## **For lite til kommunene**

Kommunene må finansieres slik at de kan yte gode tjenester og realisere statlige reformer. 

Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 3,5 til 4,0 milliarder kroner. Men av disse er hele 3 milliarder merkostnader knyttet til endret befolkningssammensetning. Det reelle handlingsrommet er derfor kun 0,5 til 1 milliarder kroner. Det mener vi er for lite, gitt at hele 1 av 3 kommuner gikk med driftsunderskudd i 2025. 

\- Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Derfor må kommunesektoren få langt mer enn det regjeringen foreslår, sier Davidsen.

## **Ingen endringer i bostøtten**

Det foreslås ingen endringer av bostøtten i budsjettet. Dyrtiden gjør at flere har behov for sosialhjelp i tillegg til bostøtten. Antallet eldre mottakere er halvert på 15 år. Ikke fordi de har fått bedre råd, men fordi boutgiftstaket og inntektsgrensene ikke har fulgt utviklingen i boutgifter. 

Vi mener at bostøtten må økes og tilpasses reelle inntekter og boutgifter. 

## **Anbefalte vaksiner må være gratis**

Regjeringen foreslår ikke å utvide voksenvaksinasjonsprogrammet. Mange eldre har ikke råd til å ta vaksiner som Folkehelseinstituttet anbefaler. Pensjonistforbundet mener nødvendige vaksiner må fases inn i programmet og være gratis. Det haster mest med å innlemme vaksine mot helvetesild. 

Egenbetaling skaper sosiale helseforskjeller og medfører at færre tar vaksine. Mange eldre har ikke råd til å bruke 5000 kroner på å vaksinere seg mot helvetesild.

Krever kronetillegg, bedre bostøtte og gratis vaksiner

## **1 av 4 eldre har vært utsatt**

På møtet trakk vi frem rapporten _«Eldre og digital svindel»_, utarbeidet i samarbeid med Norsk Regnesentral og Concipio. Den viser at så mange som én av fire eldre har vært utsatt for digital svindel.

Mange som rammes opplever skam og skyldfølelse. Flere stiller spørsmål ved seg selv og hvordan de kunne bli lurt.

## **Forsterker utenforskap**

Svindel og frykten for å bli lurt kan også føre til utrygghet og utenforskap.

\- Mange blir mer forsiktige og trekker seg unna digitale løsninger. Det gir lavere deltakelse, i strid med målet om at flere eldre skal delta aktivt i samfunnet, også digitalt, sa spesialrådgiver i Pensjonistforbundet, Eyvind Frilseth.

Rundt 600 000 nordmenn har ingen eller lav digital kompetanse, og 800 000 sliter med å bruke offentlige nettsider.

\- Digitalt utenforskap er ikke et enten-eller, men et spekter. Mye av det er skjult. Mange klarer seg med hjelp fra andre og fremstår derfor som mer digitale enn de faktisk er, sa Frilseth.

Når familie, naboer eller andre bistår med digitale oppgaver, kan det dekke over utfordringene. Samtidig kan det øke risikoen for svindel og økonomiske overgrep i nære relasjoner.

## **Profesjonelle aktører må ta større ansvar**

I møtet var det bred enighet om at ansvaret i større grad må flyttes fra enkeltindivider til systemnivå.

Eldre har ikke en arbeidsgiver som følger opp digital sikkerhet i hverdagen. Derfor må banker og aktører som leverer digitale tjenester ta et større ansvar.

Det kan handle om å gripe inn og stoppe mistenkelige handlinger, men også om å gi bedre veiledning. Hjelp fra mennesker til mennesker koster, men gir også trygghet og mestring.

## **Krever bedre opplæring**

Vi i Pensjonistforbundet mener at det er et stort gap mellom gevinstene av digitalisering og innsatsen for å inkludere flere.

Milliarder hentes ut i effektivisering, mens det brukes langt mindre på å styrke den digitale kompetansen til utsatte grupper. Den statlige innsatsen må økes og koordineres bedre.

Samtidig understreker Pensjonistforbundet at ikke alle kan eller bør bli digitale. Derfor må det finnes gode analoge alternativer, eller trygge løsninger for å gi fullmakt til andre. Et helhetlig fullmaktsregister som fungerer på tvers av offentlig og privat sektor er nødvendig. Det må også vurderes alternativer til dagens løsninger som BankID.

## **Vi må sikre trygg deltakelse**

Pensjonistforbundet er tydelig på at kampen mot digital svindel krever et felles løft.

\- Skal flere eldre delta i samfunnet, må de også kunne føle seg trygge digitalt, sa Frilseth.

Digital svindel rammer eldre hardt

Tall fra Husbankens årsrapport for 2025 viser at de kommunale tilskuddene til etablering og tilpasning av bolig har falt betydelig siden 2020. 

I 2020 ble det samlet utbetalt 417 millioner kroner i tilskudd til etablering og tilpasning. I 2025 var beløpet redusert til 314 millioner kroner. Det betyr at tilskuddene ligger nær 200 millioner kroner lavere enn om kjøpekraften var opprettholdt. Også antallet tilskudd stuper. 

– Dette bekrefter en bekymring Pensjonistforbundet har hatt lenge. Når boligsosiale tilskudd ikke lenger er egne statlige ordninger, men skal prioriteres innenfor kommunenes frie rammer, blir de mer sårbare. I en presset kommuneøkonomi taper eldre og vanskeligstilte kampen om midlene, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## **Overlatt til kommunene** 

Fra 2020 ble Husbankens tilskudd til etablering og tilpasning lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Det skulle gi fleksibel og effektiv bruk av midlene. Det betyr at kommunene selv må avsette midler til ordningene i sine budsjetter. 

Husbanken skriver i årsrapporten for 2025 at tilskuddene fortsatt er viktige boligsosiale virkemidler, men at de ofte ikke prioriteres i kommuner med presset økonomi. Dette har gitt en stadig nedgang i utbetalte tilskudd til både etablering og tilpasning av trygge boliger. 

## **Viktig for eldre som vil bo hjemme** 

Boligtilskuddene kan gjøre det mulig for eldre og folk med nedsatt funksjonsevne og svak økonomi å bli boende lenger i egen bolig. Det kan handle om tiltak som gjør boligen tryggere, mer tilgjengelig og bedre egnet for alderdommen. 

## **For fattige til startlån** 

Husbanken peker også på at mange eldre kan ha nytte av startlån til boligtilpasning eller flytting til en mer egnet bolig. Samtidig er lav inntekt den vanligste avslagsgrunnen for eldre søkere, og startlån er ofte ikke nok uten kommunale boligtilskudd i tillegg. Dette er betenkelig, siden startlån er et av de få konkrete økonomiske virkemidlene Bo trygt hjemme-meldingen løfter fram for eldre med lav inntekt. 

– Bo trygt hjemme-reformen trenger sterkere økonomiske virkemidler og tilskudd. Skal flere eldre kunne bo trygt hjemme lenger, må de også ha råd til en bolig som faktisk er egnet, sier Davidsen.

Eldre taper når boligtilskudd forsvinner

– Vi kan ikke bygge et bærekraftig helsevesen på at sykehusene skal kompensere for manglende kapasitet i kommunene. I møte med en aldrende befolkning trenger vi mer fagkompetanse, ikke mindre, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.

[Riksrevisjonens undersøkelse](https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2025-2026/helsetenestenes-samhandling-om-eldre/) viser at færre eldre over 80 år mottar helse- og omsorgstjenester i kommunen nå enn for ti år siden, samtidig som eldre bruker sykehusene stadig mer.

## Advarer mot utviklingen

– Dette er en utvikling vi har advart mot lenge. Å redusere kommunale tjenester fjerner ikke behovene – det flytter dem til sykehusene og over på pårørende, sier Davidsen.

Eldre trenger trygg oppfølging nær der de bor, med gode hjemmetjenester, rehabiliteringstilbud og tilstrekkelig kapasitet på korttids- og sykehjemsplasser.

– Når disse tilbudene svekkes, blir konsekvensen flere innleggelser, lengre sykehusopphold og dårligere pasientforløp. Eldre pasienter skal ikke bli liggende på sykehus fordi kommunen mangler tilbud, sier han.

## Blir kasteballer

Staten må ta et tydeligere ansvar for å sikre kommunene økonomi og kompetanse til å bygge opp gode lokale tjenester.

– Det må investeres i forebygging, rehabilitering og kapasitet i eldreomsorgen før presset på sykehusene blir enda større. Kvaliteten på tjenestene må styrkes, ikke svekkes, understreker Davidsen.

Pensjonistforbundet støtter også Riksrevisjonens kritikk av manglende samhandling mellom sykehus og kommuner.

– Eldre pasienter skal ikke bli kasteballer mellom nivåene i helsevesenet. Hele tjenestekjeden må planlegges med utgangspunkt i pasientenes behov – ikke i hvem som har ansvar eller ledig kapasitet, sier Jan Davidsen.

Eldre blir kasteballer mellom kommune og sykehus

\- Dette er en viktig seier for Pensjonistforbundet og andre frivillige organisasjoner, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet har fremmet dette viktige kravet i flere år, både alene og som del av [Frivillighet Norge](https://www.frivillighetnorge.no/nyheter/historisk-seier-for-frivilligheten).

## Usikkerhet

De siste årene har organisasjonene fått full momskompensasjon, men de har ikke vært garantert dette.

Det har gitt unødig usikkerhet og gjort det vanskeligere å planlegge.

## Gir forutsigbar økonomi

\- Det er gledelig at Stortinget verdsetter frivilligheten ved å gi den forutsigbare betingelser, sier Davidsen.

Det var Senterpartiet som fremmet forslaget om en regelstyrt ordning som garanterer full momskompensasjon. Forslaget ble vedtatt med støtte fra Fremskrittspartiet, SV, MDG, Kristelig Folkeparti og Rødt. Ordningen vil tre i kraft fra og med 2027.

Historisk seier for frivilligheten

Dyrtiden vi er inne i går særlig utover de med lave pensjoner. Bostøtten er så lav at mange eldre må ha sosialhjelp i tillegg. Flere kommuner kutter i helse- og omsorgstjenestene til eldre. Og anbefalte vaksiner for eldre er for dyre for de som trenger dem. 

Pensjonistforbundet forventer at det gjøres noe med dette i revidert nasjonalbudsjett som kommer 12. mai.  Dette er en justering av statsbudsjettet for 2026 som ble vedtatt i desember 2025.

## **Må gi kronetillegg til lave pensjoner**  

Vi mener trygdeoppgjøret mangler en sosial profil. Alle pensjonister får samme prosentvise økning. Dermed øker inntektsforskjellene dem imellom. I tillegg får alle pensjonister en lavere økning enn lønnsmottakere, slik at også avstanden mellom arbeidstakere og pensjonister øker. 

\- Økte priser på nødvendige varer og tjenester som mat, drivstoff og strøm rammer dem med lave inntekter mest. Derfor må de prioriteres nå. Stortinget må gi kronetillegg til de med lave pensjoner, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.  

Forbundet er særlig opptatt av enslige pensjonister med minstepensjon og andre lave pensjoner under fattigdomsgrensen (EU60). Den er anslått til om lag kr 333 000 kroner i år. Minstepensjonen er langt under dette. I tillegg har svært mange, særlig kvinner, lave pensjoner rett under eller så vidt over fattigdomsgrensen. 

## **Gjenlevendetillegget må oppreguleres**  

Gjenlevendetillegget i folketrygden ble frosset i 2024, slik at ytelsen blir mindre verdt for hvert år. Om lag 74 000 mottar tillegget, nesten alle er kvinner. Davidsen tar til orde for å oppregulere gjenlevendetillegget på samme måte som andre pensjonsytelser i folketrygden. 

\- Mange aleneboende enker har opplevd stor inntektsnedgang da ektefellen falt bort. Det er smålig at disse kvinnene opplever å få mindre og mindre for hvert år, sier Davidsen. 

## **Bostøtten må heves** 

Bostøtten til eldre dekker boutgiftene i langt mindre grad enn tidligere. Flere har behov for sosialhjelp i tillegg. Antallet eldre mottakere er halvert på 15 år. Ikke fordi de har fått bedre råd, men fordi boutgiftstaket og inntektsgrensene ikke har fulgt utviklingen i boutgiftene.  

Vi mener at bostøtten må tilpasses reelle inntekter og boutgifter, slik at flere eldre kvalifiserer til støtte og hver enkelt får mer. 

## **Kommunene må få mer penger** 

Kommunesektoren har blitt styrket i senere år, men fortsatt er det mange kommuner som går med underskudd, eller så vidt med overskudd. 

Det er et misforhold mellom tjenestene kommunene er pålagt å utføre og den statlige finansieringen av dem. Eldre er den største brukergruppa av kommunale helse- og omsorgstjenester.

Svak kommuneøkonomi fører til dårligere tjenester, og i verste fall går det også utover lovpålagte tjenester. Nødvendige forebyggende og helsefremmende tiltak blir ikke prioritert. 

\- Det er behov for langt mer penger for å kunne gi forsvarlige tjenester og investere i forebyggende tiltak. Vi forventer at kommunene tilføres mer penger i revidert budsjett, sier Davidsen.  

## **Gratis vaksiner** 

Mange anbefalte vaksiner er så dyre at eldre lar være å ta dem. Voksenvaksinasjonsprogrammet må derfor gradvis utvides med vaksiner Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler for eldre. Pensjonistforbundet mener regjeringen i revidert nasjonalbudsjett bør prioritere vaksine mot helvetesild, som koster hver enkelt pasient nærmere 5000 kroner. 

Vi mener regjeringen må følge FHIs råd. Egenbetaling skaper sosiale helseforskjeller og bidrar til lavere dekningsgrad. 

_Regjeringen legger frem sitt forslag revidert nasjonalbudsjett mandag 12. mai. Budsjettet må vedtas av Stortinget innen fredag 19. juni._

- På tide å løfte dem som tjener minst 

Har du en månedlig uføretrygd på 25 000 kroner i april 2026, kan den øke med 4,91 prosent, til 26 228 kroner, fra 1. mai 2026.  

Vi understreker at dette kun er en prognose, og ikke det endelige resultatet. Den gir likevel en pekepinn på hva du kan forvente. 

I trygdeoppgjøret er det ikke vanlige forhandlinger, men såkalte drøftinger. Stortinget har bestemt at uføretrygden skal øke i takt med lønnsveksten. Da dette ble skrevet var det ikke klart hvilken lønnsvekst som skal legges til grunn i årets oppgjør. I prognosen har vi derfor brukt rammen for lønnsveksten i frontfaget på 4,4 prosent. 

## **Prognosen er:** 

*   **4,91 prosent økt uføretrygd fra 1. mai 2026** 
*   **Dette gir en årsvekst på 4,92 prosent fra 2025 til 2026** 

## **Eksempel på økning i uføretrygd** 

_NB! Alle beløp er før skatt._ 

Har du 25 000 kroner i månedlig uføretrygd i april 2026, vil den øke til 26 228 kroner, fra 1. mai.  

NAV utbetaler økt uføretrygd 19. juni, sammen med etterbetaling for mai måned. I dette eksempelet tilsvarer økningen 1 228 kroner per måned, eller 14 736 kroner mer i året. 

[Prøv vår kalkulator som beregner økningen av din uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd) 

## **Hvordan beregnes økningen?** 

Uføretrygden øker i takt med lønnsveksten, gjennom reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden (G). I denne prognosen har vi beregnet årsveksten til 4,92 prosent i 2026. 

## **Hva ligger til grunn for prognosen?** 

*   Prognosen er basert på rammen for lønnsoppgjøret i frontfaget på 4,4 prosent.  
*   Når trygdeoppgjøret faktisk gjennomføres 20. mai, skal vi bruke regjeringens anslag på lønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett, som legges frem 12. mai. 
*   I prognosen inkluderer vi også et avvik fra 2025. Da trygdeoppgjøret i 2025 ble gjennomført, ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 4,4 prosent, men den faktiske lønnsveksten viste seg å være 0,5 prosentpoeng høyere. Dette avviket korrigeres i trygdeoppgjøret i 2026 og inngår i beregningen av årsveksten. Derfor anslås årsveksten til 4,92 prosent. 

## **Hvorfor er veksten fra 1. mai lavere enn årsveksten?**  

I år er forskjellen mellom disse to tallene veldig liten: Veksten blir 4,91 prosent fra 1. mai, mens den anslåtte årsveksten er 4,92 prosent. I andre år kan denne forskjellen større. 

Grunnen til at tallene ikke er helt like, er at noe av veksten allerede “ligger inne” fra året før, såkalt overheng. Uføretrygden økte med 4,94 prosent fra 1. mai 2025. Det betyr at nivået i januar–april 2026 allerede er 4,94 prosent høyere enn samme periode i 2025. 

For at den samlede økningen fra 2025 til 2026 skal bli 4,92 prosent for hele året, holder det derfor med en økning på 4,91 prosent fra 1. mai. 

## **Et eksempel**

Her er et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai. 

Lise hadde en uføretrygd på 25 000 kroner i januar 2025. Den økte med 4,94 prosent til 26 235 kroner fra mai 2025. 

*   Lises totale trygd i 2025 var 309 880 kroner.  
*   (_25 000 kr x 4 måneder + 26 235 kr x 8 måneder = 309 880 kroner)_ 
*   I 2026 er trygden 26 235 kroner fra januar til og med april. Fra 1. mai øker den med 4,91 prosent til 27 523 kroner. 
*   Lises totale trygd i 2026 blir 325 124 kroner.  
*   (_26 235 kr x 4 måneder + 27 523 kr x 8 måneder = 325 124 kroner)_ 
*   **Trygden i 2026 er 4,92 prosent høyere enn i 2025:**  
*   (325 124 kroner - 309 880 kroner) /309 880 = 4,92 prosent 

## **Hva gjør Pensjonistforbundet?** 

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret. 

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve oppreguleringen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.  

## **Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2026** 

*   **27. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la frem rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2025, samt anslag for forventet prisvekst i 2026, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 3,2 prosent i 2026.  
*   **9. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å enes om avvikene mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst fra i fjor. 
*   **12. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret. 
*   **18. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen. I møtet skal det også vurderes om det foreligger «særlige forhold» som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten. 
*    **20. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres. 
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2026 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.  
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet. 
*   **19. juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for ny uføretrygd i 2026 

Trygghet

Politikk

Pensjon

Økonomi

Medlemskap

Magasinet Pensjonisten

Kultur

Helse

Frivillighet

Digitalisering

Debatt

Bolig

Annet

Bli medlem

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Din økonomi - knapp

Helse og trygghet - knapp

Pårørendes rettigheter

Pårørende - knapp

Aldersvennlig samfunn

Et aldersvennlig samfunn - knapp

Din bolig - knapp

Råd og tips

Vi jobber for deg!

Vi har over 700 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Bente Børsum (91) er en av mange som gratulerer Pensjonistforbundet med 75-årsjubileet i år. Siden 1951 har vi vært en sterk stemme for eldre i Norge. Se alle hilsningene og gjennomslagene. 

Les mer

Bilde forside modul pensjon

75 år med gjennomslag

Finn lokalforening - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

Da Shikha Chandra kom til Norge, fikk hun kultursjokk. Siden har hun villet skape forståelse. Gjennom dans og musikk har hun brakt folk sammen og selv blitt innlemmet i det norske samfunnet.

Nyheter

Kategorier