Pensjonistforbundet

Som medlem får du Pensjonisten gratis tilsendt hjem.

Magasinet Pensjonisten gir deg blant annet:

*   Inspirasjon; reiser, mat & drikke, helse og kultur
*   Informasjon om økonomi, pensjon, rettigheter og teknologi
*   Informasjon om lokale aktiviteter i Pensjonistforbundet
*   Kryssord og Sudoku
*   "Finn en venn"

[Les denne og tidligere utgaver av Pensjonisten digitalt (krever innlogging)](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten).

[Bli medlem.](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

Ny utgave av Pensjonisten

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

Kontakt oss

[SV har fremmet et representantforslag](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2024-2025/dok8-202425-096s/) om videre utrulling av tannhelsereform for hele befolkningen. Pensjonistforbundet har levert skriftlig innspill til forslaget. Her kan du lese [vår høringsuttalelse](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

Vi mener at tannhelse bør sidestilles med annen helsehjelp, og at kostnader bør inkluderes i egenandelsordningen for helsetjenester, slik at eldre ikke hindres fra å oppsøke behandling på grunn av økonomi.

Eldre har større risiko for tannhelseproblemer, og mange slutter å gå til tannlege av hensyn til egen økonomi. Pensjonistforbundet understreker også behovet for bedre oppsøkende tjenester, og samarbeid mellom tannhelse og helse- og omsorgstjenestene i kommunen.

Vi støtter flere av de konkrete forslagene i representantforslaget:

*   Universell tannhelsetjeneste for alle, for å redusere helseforskjeller.
*   Gratis årlig tannhelsekontroll for eldre over 75 år.
*   Rett til akutt tannhelsehjelp som universell rettighet.
*   Tannhelsetjenester som del av spesialisthelsetjenesten.
*   Tilskuddsordninger for fylker som prioriterer tannhelsetjenester.
*   Pensjonistforbundet støtter forslaget om å utvikle en plan med oppsøkende og oppfølgende tilbud til eldre. I tillegg mener vi at det er viktig med bedre informasjonsdeling mellom tannhelsetjenesten og hjemmebaserte tjenester, for å sikre at eldre får nødvendig tannbehandling.
*   Pensjonistforbundet støtter forslaget om å etablere kontrollmekanismer for å sikre pris- og kvalitetskontroll av tannhelsetjenesten.

Pensjonistforbundet mener at disse tiltakene vil bidra til bedre munnhelse og livskvalitet for eldre, og er en viktig del av å gjennomføre "Bo trygt hjemme"-reformen.

## Les mer

*   [Vi krever en mer rettferdig tannhelsetjeneste](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-krever-en-mer-rettferdig-tannhelsetjeneste)
*   [Les alle våre høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Støtter nytt forslag om tannhelsereformen

Pensjonistforbundet har sammen med SAKO-organisasjonene (Samarbeidskomiteen for pensjonister), levert sitt høringsinnspill til regjeringens forslag om en universell tannhelsetjeneste. Sammen representerer vi over 270 000 medlemmer.

## Munnen er en del av kroppen

Vi krever at tannhelse blir en integrert del av helsetjenesten. Alle må ha rett til nødvendige tannhelsetjenester, uavhengig av alder og økonomi. Dagens system skaper økonomiske forskjeller og gjør at mange eldre ikke får den behandlingen de trenger.

Dårlig tannhelse påvirker hele kroppen og kan føre til alvorlige helseplager som underernæring og infeksjoner.

Vi mener også at dersom «Bo trygt hjemme»-reformen skal lykkes, må tannhelsetjenesten samordnes med øvrige helse- og omsorgstjenester.

En universell tannhelsetjeneste er en nødvendig reform som kan sikre god helse og livskvalitet for eldre i Norge.

## Våre viktigste krav

*   **Tannbehandling må omfattes av egenandelstaket**, slik at ingen må velge mellom tannbehandling og andre nødvendige utgifter.
*   **Eldre over 75 år skal ha rett til årlig tannhelsekontroll med forebyggende behandling.**
*   **Lovpålagt samarbeid mellom tannhelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester** må sikres for bedre oppfølging av eldre og sårbare grupper.
*   **Flere tannpleiere inn i kommunehelsetjenesten**, slik at eldre hjemmeboende får nødvendig oppfølging.
*   **Akutt tannhelsehjelp må være en universell rettighet**, på lik linje med annen akutt helsehjelp.

## Ikke råd til tannlege

Mange eldre vegrer seg for å oppsøke tannlege på grunn av høye kostnader. Særlig gjelder dette for dem som har hatt tidligere tannbehandling med amalgamfyllinger og protetiske løsninger, og som nå krever vedlikehold.

Vi mener at tannbehandling for eldre fra 65 år bør inkluderes i egenandelstaket for å forebygge alvorlige tannhelseproblemer.

## Bedre tilgjengelighet og oppfølging

Det er en utfordring at mange eldre som har rett til offentlig tannhelsetjeneste, ikke benytter seg av tilbudet. Det skyldes blant annet manglende informasjon, mobilitetsutfordringer og dårlig samarbeid mellom tannhelsetjenesten og de kommunale helse og omsorgstjenestene.

Vi støtter derfor forslag om:

*   **Oppsøkende tannhelsetjeneste for eldre og sårbare grupper.**
*   **Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom tannhelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester.**
*   **Prisregulering av offentlig finansierte tannhelsetjenester**, slik at store prisforskjeller ikke skaper et uoversiktlig marked for pasientene.

[Les vårt høringsinnspill her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Vi krever en mer rettferdig tannhelsetjeneste

Gruppen eldre over 79 år kommer til å øke med over 15 000 hvert år frem mot år 2030. Mange kommuner bygger ikke nok sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Det er et uttalt mål at flere eldre skal kunne bo hjemme i årene fremover. Vi vil imidlertid få flere eldre med så store hjelpebehov at døgnkontinuerlig tilsyn er helt nødvendig. Hvis 1 av 10 eldre fortsatt skal kunne få institusjonsplass, betyr det at Norge bygge minst 1 500 nye plasser årlig.  

 – Det bør ikke komme som en overraskelse at vi blir flere eldre . Nå må ansvarlige politikere slutte å skyve problemet foran seg, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## Vi krever: 

*   Økt finansiering og høyere andel tilskudd for å stimulere til bygging av nye omsorgsplasser 
*   Bedre kommuneøkonomi for å sikre drift av plassene 
*   Nasjonal oversikt over behov, ventelister og langsiktige planer med klare mål 
*   Økt satsing på tilrettelagte, aldersvennlige boliger til de som kan bo trygt hjemme 

– Norge trenger en offensiv eldrepolitikk, som faktisk blir finansiert. Hvis vi ikke gjør noe nå, vil omsorgskrisen bare bli verre, sier Davidsen. 

## Pasient- og brukerombudet slår alarm 

Årsmelding 2024 fra [Pasient- og brukerombudet](https://www.pasientogbrukerombudet.no/arsmeldinger-arkiv/_/attachment/inline/a3a1b51f-748a-4b4c-a6fa-5020ec51cfe1:02c9bd227c68a28d28f25be003113555f842c7f3/%C3%85rsrapport-POBO-2024-Bokm%C3%A5l.pdf) slår fast at mange kommuner kutter sykehjemsplasser på grunn av svak økonomi. Eldre får ikke nødvendig pleie i tide, noe som øker risikoen for fall, feilmedisinering, underernæring og sosial isolasjon.  

Samtidig må [pårørende](https://www.pensjonistforbundet.no/parorende) ofte kompensere for manglende kommunale tjenester.

Rapporten peker dessuten på at eldre ikke blir tatt med i egen behovskartlegging, og mange vegrer seg for å klage når tilbudet svikter. Rapporten etterlyser en god nasjonal oversikt over behovet, for politisk beslutningsgrunnlag og plan.

## Dyr drift for kommunene 

Rammen til å bygge omsorgsplasser var 3 milliarder i statsbudsjettet for 2024, men det ble bare gitt tilsagn for 2,45 milliarder kroner. Det at budsjettrammen ikke ble brukt opp, viser at kommunene ikke har råd til å drifte nye omsorgsplasser. En god del av midlene går dessuten til å rehabilitere gamle plasser, ikke til nye omsorgsplasser.  

Investeringstilskuddet fra Husbanken er ment å stimulere kommunene til å bygge nye omsorgsplasser ved å dekke en andel av de beregnede byggekostnadene. Men ordningen har ikke fungert som planlagt. En sykehjemsplass koster kommunen rundt 1,7 millioner kroner i årlige driftsutgifter​.

Kommunenes driftsutgifter til omsorgstjenester har økt fra 30 % til 34 % av alle driftskostnader fra 2020 til 2023, en økning på 11 %​. Dette har ført til at mange kommuner ikke har økonomi til å drifte nye plasser, selv med statlig støtte til oppføring. 

Antall omsorgsplasser godkjent for tilskudd har falt fra om lag 3000 plasser i 2017 til 1300 plasser i 2024.  

## Les mer

*   [Flere eldre, færre omsorgsplasser](https://www.pensjonistforbundet.no/flere-eldre-faerre-omsorgsplasser)
*   [Fagbladet](https://fagbladet.no/nyheter/ropar-varsku-etter-telefonar-fra-redde-eldre-og-parorande--ei-varsla-katastrofe-6.91.1119317.649d365783)

Politikerne må våkne: Det bygges ikke nok omsorgsplasser   

Har du vært pensjonist de siste ti årene, får du mindre igjen for pensjonen nå enn for ti år siden. Hvis vi kun ser på selve reguleringen av pensjon og trekker fra prisveksten, har realveksten vært negativ med 2,3 prosent disse årene.

Tall fra [NAV](https://www.nav.no/pensjon) viser at gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden økte med 4,4 prosent i 2024, noe som ga en realvekst på 1,2 prosent etter prisjustering. Dette ga pensjonister noe bedre økonomi. Likevel viser de lange linjene at inntektsutviklingen systematisk henger etter lønnsmottagerne, og at gapet ikke tettes når pensjonen øker mindre enn lønnen.

Dette rammer alle pensjonister, men merkes spesielt hos dem med små marginer i økonomien fra før.

## Under fattigdomsgrensen

For enslige minstepensjonister er det innført en økning på 500 kroner i måneden fra 1. mai 2025. Dette er en viktig forbedring, men mange minstepensjonister vil oppleve at andre støtteordninger, som bostøtte, reduseres tilsvarende. Dermed blir den reelle gevinsten mindre enn det ser ut til ved første øyekast.

Ved utgangen av 2024 hadde vi 121 200 minstepensjonister i Norge. Mange av disse opplever det krevende å få endene til å møtes. Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde 69,2 prosent av aleneboende minstepensjonister lavinntekt i 2023, noe som i dagligtale ofte omtales som en inntekt under fattigdomsgrensen.

## Våre krav til trygdeoppgjøret

Pensjonistforbundet mener at trygdeoppgjøret er et usosialt inntektsoppgjør. I vanlige lønnsoppgjør gis det ofte lavlønnstillegg eller kronetillegg for å løfte de med lavest inntekt. Pensjonsoppgjøret har imidlertid kun en prosentvis økning, noe som betyr at de med lavest pensjon får minst i kroner.

Vi mener at det bør innføres et minstebeløp i kroner som alle pensjonister har krav på, uavhengig av pensjonsnivå. Dette bør finansieres med friske midler over statsbudsjettet, slik at pensjonistenes inntektsvekst ikke er systematisk svakere enn i lønnsoppgjørene.

## Utbetales 20. juni

Prosessen frem mot trygdeoppgjøret følger en fast tidsplan. Tallgrunnlaget for trygdeoppgjøret blir presentert i revidert nasjonalbudsjett, som legges frem av regjeringen 15. mai. Deretter gjennomføres trygdedrøftingene, som skal avsluttes 22. mai.

Tidlig i juni sender regjeringen en stortingsmelding om regulering av pensjoner og pensjonisters inntektsforhold til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. I midten av juni fatter Stortinget det endelige vedtaket om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet i folketrygden. Til slutt vil NAV utbetale oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned, den 20. juni.

## Forskjellene øker

Dagens reguleringsmodell for pensjon innebærer at pensjonistene skal få realvekst når lønnsmottakere får det, men kun halvparten. Siden 2022 har pensjonene vært regulert i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Over tid tid bidrar dette til et økende gap mellom pensjon og lønn. 

Pensjonene skal reguleres basert på _faktiske_ tall for lønns- og prisvekst, og ikke på anslag. Det gjøres ved at man korrigerer for de avvikene som var mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst året før. Dette sikrer at pensjonsveksten ikke blir basert på gale estimater. Likevel er dette bare en sikkerhetsmekanisme, som ikke endrer på det grunnleggende problemet: Pensjonister får fortsatt bare halvparten av reallønnsveksten.

Mens alderspensjonen fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon følger faste regler for oppregulering, så øker de fleste private tjenestepensjoner basert på den avkastningen som oppnås. Det er for eksempel en stor utfordring at mange fripoliser fra privat sektor får svak avkastning og dermed oppreguleres i svært liten grad. Det svekker inntektsutviklingen for pensjonister med slike pensjoner.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Ny utgave av Pensjonisten

Andre nyheter

Besøksadresse

Postadresse