Pensjonistforbundet

**TEKST:** SISSEL FANTOFT / **FOTO:** ELLEN JARLI

– La olja ligge! Barnas klima – vår sak!

Ropene gjaller over Slottsplassen en høstfredag i september. Med sine godt synlige røde bøttehatter har et trettitalls medlemmer fra Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) stilt seg opp med bannere og plakater vendt mot svarte biler med sotede vinduer som glir forbi på vei til Slottet.

– Vi vet at regjeringsmedlemmene kommer forbi her på vei til statsråd. De hører kanskje ikke ropene våre, men de ser oss. Samtidig får vi mange fine samtaler med folk som går forbi, sier styreleder Linda Parr (80).

Hver eneste fredag de siste par årene har mellom 20 og 30 aksjonister fra BKA samlet seg på slottsplassen, uansett vær. Ideen fikk de fra Natur og Ungdom, som demonstrerte mot gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden.

– Noen seniorer begynte å stille seg sammen med dem, og etter hvert overtok vi stafettpinnen. Denne aksjonsformen har slått an blant våre medlemmer, de synes det er viktig å være her og det føles godt å gjøre noe konkret, sier Parr.

## **Imponert minister**

En av de svarte bilene stanser, og ut kommer klima- og miljøminister Sigrun Aasland. Hun hilser på flere av demonstrantene før generalsekretær Lasse Heimdal (64) overleverer et nett med organisasjonens jubileumsmagasin og bokmerker med BKA-logo.

– Hun leser mange dokumenter så bokmerker trenger hun, ikke minst til å merke de viktige klimasidene i statsbudsjettet, fastslår Heimdal.

Aasland synes det er både imponerende og inspirerende at seniorene aksjonerer på slottsplassen hver fredag.

– Det at de velger å bruke tiden sin på å kjempe for en bedre framtid, gir håp. Noe av det aller beste med jobben min er at jeg får møte folk som engasjerer seg. Besteforeldrenes klimaaksjon viser at det går an å engasjere seg i voksen alder. De er ikke redde for å utfordre, men de gjør det på en måte som skaper gode og konstruktive debatter. De gjør en fantastisk jobb og det er alltid hyggelig og oppmuntrende å møte dem, sier hun.

## **Barnebarna heier**

Linda Parrs miljøengasjement strekker seg tilbake til 1970-tallet, da hun flyttet fra USA til Norge og leste rapporten «The Limits to Growth» om konsekvensene av fortsatt vekst på en klode med begrensede ressurser. Sammen med mannen meldte hun seg inn i en studiegruppe og ble medlem i Framtiden i våre hender.

– Vi er inne i en kritisk fase når det gjelder å ta vare på kloden, og jeg mener helt oppriktig at det er vår fordømte plikt å si fra. Vi kan selvsagt stemme på de partiene vi mener har den rette politikken, men vi må også være mer høylytte overfor dem som tar avgjørelsene, mener hun.

I dag er Parr farmor til sju.

– Barnebarna mine vet hva jeg driver med, og heldigvis får jeg bare heiarop. Besteforeldrenes klimaaksjon kan nesten kalles en solidaritetsorganisasjon for neste generasjon, men også for mennesker andre steder i verden som er langt mer utsatt for klimaendringer enn vi er, sier hun.

## **Demokrati i praksis**

Besteforeldrenes klimaaksjon ble grunnlagt i 2006, da blant andre Kåre Willoch, Erik Dammann og Reiulf Steen stilte seg bak det første tverrpolitiske besteforeldreoppropet for en mer ansvarlig klimapolitikk. De første årene var organisasjonen tilknyttet Framtiden i våre hender, før den ble frittstående i 2012.

– I dag har vi drøyt 11 000 medlemmer fordelt på 17 lokallag fra Tromsø i nord til Rogaland i sør. Du trenger ikke å være besteforelder for å bli med, det eneste kriteriet er at du er bekymret for klimaendringene på vegne av kommende generasjoner. Vi er opptatt av å bygge bro mellom generasjonene, og samarbeider blant annet med Miljøagentene, Natur og Ungdom og Changemaker, forteller Parr.

Da organisasjonen passerte 5000 medlemmer i 2021, utløste det statlig grunnstøtte.

– Vi får midler fra staten for å klage på det staten holder på med. Det er demokrati i praksis! fastslår hun.

## **En kraft å regne med**

Lasse Heimdal er Besteforeldrenes klimaaksjons eneste ansatte. Han har bakgrunn blant annet som sjømannsprest i USA og generalsekretær i både Norsk Friluftsliv og Kirkens SOS.

– Der kom jeg i kontakt med mange deprimerte ungdommer som hadde gitt opp livshåpet og ikke hadde noen tro på framtiden. De var rett og slett klimadeprimerte. Samtidig er jeg en del av en generasjon som må bære vår del av ansvaret. Derfor føles det riktig å engasjere seg her – jeg kjenner på at det er «payback time», sier han.

– Godt voksne er en kraft å regne med, og vi blir bare flere og sterkere. Hvis dagens pensjonister visste hva vi kan få til ved å slå oss sammen, kunne vi utrettet enormt mye. Vi er en engasjert gjeng som vil langt mer enn å trykke «liker» på mobilen, legger han til.

Klimaaksjonen har medlemmer med erfaring fra blant annet skole, samferdsel, natur og tekniske fag, og deres kompetanse brukes aktivt i informasjons- og påvirkningsarbeidet.

– Mange som levde på 1970-tallet, har det i ryggmargen at hvis man skal få til noe, må man stå sammen. Vi har et unikt tilfang av mennesker som kan noe, vil noe og faktisk gjør noe, sier Heimdal.

Han understreker at også de som ikke har anledning til å delta på demonstrasjoner og aksjoner, kan bidra som støtte­medlemmer.

– Størrelsen på organisasjonen betyr mye når vi skal påvirke politikerne og få gjennomslag. Vi har en flat struktur og lite byråkrati, slik at mest mulig av ressursene kan brukes på informasjon, aksjoner og synlighet, sier Heimdal.

## **Samles på kafé**

Heidi Gretland (76) har vært pensjonist i ni år, men klimaengasjementet går mer enn 50 år tilbake, da hun satt i styret i Framtiden i våre hender. Som pedagogisk veileder i Utdanningsetaten var hun senere med på å bygge nettverk for skoler som arbeidet med klima og miljø.

– Dette er noe som stikker dypt i meg. I det øyeblikket jeg ble pensjonist, meldte jeg meg som frivillig i Human-Etisk Forbund, Plan International og Besteforeldrenes klimaaksjon. Solidaritet er fellesnevneren, og det føles meningsfullt å bruke tiden på. Jeg hadde kjedet livet av meg hvis jeg skulle ligget på en strand, sier hun.

Etter fredagsaksjonen på slottsplassen går medlemmene i et symbolsk tog nedover Karl Johans gate og forbi Stortinget. Så setter de kursen mot sin faste kafé hvor et langbord står reservert til dem.

– Vi møter opp fordi vi ønsker å bidra til en sak vi mener er viktig, men det sosiale betyr også mye. Etterpå er det hyggelig å drikke kaffe sammen. Vi snakker både om klimasaken og om personlige ting, sier Gretland.

## **Klima og fred**

Muhammad Basit (76) kom fra Pakistan til Norge i 1974. Tørkekatastrofene i Afrika var blant det som vekket miljøengasjementet hans, og allerede på 1980-tallet skrev han leserinnlegg for å advare om utviklingen.

– I fjor oppdaget jeg Besteforeldrenes klimaaksjon på Facebook og meldte meg inn. Jeg har fem barn og seks barnebarn, så dette er viktig for meg, opplyser han.

Basit har kjøpt en eiendom i Vardø hvor han ønsker å etablere et klima- og miljøsenter oppkalt etter den pakistanske fysikeren og nobelprisvinneren Abdus Salam.

– Visjonen bygger på kjærlighet til alle. Klima og fred henger sammen, sier han.

Besteforeldrenes klimaaksjon

Besteforeldre på barrikadene

**TEKST:** HELENE KLEPPE

For de fleste går heldigvis ferien akkurat som planlagt. Da spiller det liten rolle om reiseforsikringen gjelder i 45, 70 eller 180 dager, eller om maksimal erstatning for et høreapparat er 8000 eller 40 000 kroner.

Det er først når noe skjer at forskjellene blir synlige.

## Sjekk maksimal lengde

Tenk deg et pensjonistpar som drar til Spania 1. november og har returbillett 1. februar. De skal være borte i litt over tre måneder. De har «helårs reiseforsikring», og har derfor ikke tenkt mer på saken. Problemet er at helårs ikke nødvendigvis betyr at en reise kan vare hele året.

Hos flere av de store forsikringsselskapene gjelder den ordinære forsikringen i utgangspunktet i 45 eller 70 dager per reise. Andre tilbyr 90 dager. Skal du være borte lenger enn maks antall reisedøgn, må du kjøpe en utvidelse.

Skal du tilbringe vinteren i Spania, besøke familie i utlandet eller oppfylle drømmen om å overvintre på et langtidscruise i Karibia, er maksimal reiselengde derfor noe av det første som bør sjekkes.

## **Falsk trygghet**

Mange kredittkort har reiseforsikring inkludert, og den kan være et godt supplement. Men denne typen forsikring kan ikke nødvendigvis erstatte en ordinær helårs reiseforsikring.

For det første gjelder kortforsikringen normalt bare dersom en bestemt andel av reisen er betalt med kortet. For det andre kan maksimal reiselengde være kortere. Bank Norwegians reiseforsikring gjelder for eksempel de første 45 dagene av reisen. SAS EuroBonus American Express Premium gjelder i inntil 60 sammenhengende dager. Har du betalt en tremånedersreise med kredittkort, kan du altså oppleve at kortforsikringen utløper mens du fortsatt er på ferie.

## Sjekk aldersgrensen

Og hva dekker forsikringen dersom du blir syk?

Bank Norwegians kortforsikring har en øvre aldersgrense på 75 år for blant annet hjemtransport, avbestilling og ulykkesdekning. Er du over 75 og har betalt reisen på «riktig måte», står du derfor fortsatt uten dekning for nettopp de situasjonene som kan koste aller mest.

Forskjellene mot en ordinær helårs reiseforsikring kan være betydelig. Hos flere av de store selskapene finnes ingen tilsvarende øvre aldersgrense for selve sykdoms- og hjemtransportdekningen, selv om ulykkesdelen kan bli lavere eller falle helt bort ved høyere alder.

I flere av produktene vi har undersøkt dukker det opp begrensninger ved 70 eller 75 år, men hva som endres, varierer. Det viktigste rådet er altså: Sjekk vilkårene dine!

## **Sykehusregningen kan bli høy**

Det er irriterende når bagasjen forsvinner, men de virkelig store regningene på en utenlandsreise kan komme dersom du blir alvorlig syk eller skadet.

Et sykehusopphold kan koste mye. Det samme kan medisinsk transport eller hjemreise i følge med lege eller sykepleier. Svarene på denne type spørsmål sier mer om forsikringens verdi enn hvor mange tusenlapper du får for en forsinket koffert.

SAS Amex Premium har for eksempel reiseforsikring, men erstatter ikke nødvendigvis en ordinær helårs reiseforsikring. I kortets vilkår står det uttrykkelig at medisinsk behandling ved sykdom i utlandet ikke er dekket dersom det ikke er tegnet en tilleggsforsikring.

Dette betyr ikke at reiseforsikringen gjennom kredittkortet nødvendigvis er en dårlig løsning, men du må vurdere hva du trenger for reisen din.

## **Har du kjent sykdom?**

For eldre reisende er kjent sykdom kanskje det vanskeligste området i vilkårene. Det betyr ikke at personer med diabetes, hjertesykdom eller andre kroniske plager automatisk står uten reiseforsikring. Men selskapene skiller mellom akutt og uventet sykdom, og helseproblemer som var kjent eller kunne forventes før reisen.

Et eksempel kan være en person som har hatt stabil hjertesykdom i flere år, uten noen endring i behandlingen. Det er en helt annen situasjon enn en hjertesyk person som nylig har vært innlagt på sykehus, fått nye medisiner og venter på videre undersøkelser.

Blir du akutt syk på reisen, kan spørsmålet om hendelsen var uventet, eller om du kunne forvente forverring allerede før avreise, bli avgjørende for dekningen.

## Be om forhåndsvurdering

Hvis du er usikker på om dine helseplager kan falle utenfor vilkårene, bør du kontakte forsikringsselskapet for en avklaring. Flere forsikringsselskaper tilbyr medisinsk forhåndsvurdering før reisen. Det kan være spesielt aktuelt dersom du nylig har vært innlagt, har fått endret medisinering eller venter på en utredning eller behandling.

Hvis helsetilstanden din har endret seg etter at du bestilte reisen, bør du ikke bare anta at forsikringen gjelder som før. Sjekk! En telefon eller skriftlig avklaring med forsikringsselskapet før avreise er langt enklere enn å ta diskusjonen fra en sykeseng i utlandet.

## **Sjekk avbestillingsvilkår**

Kjøper du dyre cruise, rundreiser og lengre opphold, er avbestillingsdekningen spesielt viktig. Hvis den ene i reisefølget blir alvorlig syk noen dager før avreise, kan faktisk hele eller deler av beløpet gå tapt.

Ordinære helårs reiseforsikringer kan ha svært høy eller ubegrenset avbestillingsdekning, mens kredittkortforsikringer gjerne har en bestemt maksimal erstatning per person eller per reise.

Det betyr at et kort godt kan dekke avbestilling, men ikke nødvendigvis hele kostnaden.

For en helgetur til København betyr det lite. For et kostbart cruise til 100 000 kroner kan forskjellen bli titusenvis av kroner.

Sjekk alltid maksimal avbestillingssum på forsikringen før du betaler store, ikke-refunderbare beløp.

## **Er høreapparatet dekket?**

Bagasjevilkårene er også verdt å lese grundigere enn mange gjør. Forsikringen kan godt ha en høy samlet sum for reisegods, men samtidig en mye lavere grense for en enkelt gjenstand. Formuleringen «reisegods er dekket» forteller ikke nødvendigvis hvor stor erstatning du faktisk får.

I forsikringene vi har undersøkt varierer enkeltgjenstandsgrensene betydelig. Noen ordinære helårsprodukter ligger rundt 40 000 kroner, mens enkelte kortforsikringer har mye lavere grenser.

Har du for eksempel en personlig gjenstand til 25 000 kroner og forsikringen har en enkeltgjenstandsgrense på 8000 kroner, kan du måtte ta størstedelen av tapet selv. For høreapparat og andre kostbare hjelpemidler bør du derfor kontrollere om de er dekket og hvilken beløpsgrense som gjelder. Det samme gjelder kontanter. Tap av kontanter dekkes gjerne, men beløpsgrensene er ofte lave. Det er verdt å vite før du bestemmer hva du vil pakke i kofferten.

## **Europeisk helsetrygdkort**

Ved reiser i EU/EØS, Sveits og Storbritannia, bør du også ha Europeisk helsetrygdkort. Kortet gir rett til nødvendig behandling i det offentlige helsevesenet på samme vilkår som innbyggerne i landet du besøker. Men det erstatter ikke en vanlig reiseforsikring. Du må betale de samme egenandelene som lokalbefolkningen, og i mange land får du ikke dekket alle utgifter til helsetjenester fullt ut fra det offentlige. Helsetrygdkortet dekker heller ikke hjemtransport dersom du blir alvorlig syk eller skadet.

For en pensjonist som tilbringer flere måneder i Spania, er denne kombinasjonen bra: Bruk europeisk helsetrygdkort for rettigheter i det offentlige helsevesenet, og ha en reiseforsikring for blant annet hjemtransport og øvrige utgifter.

## **Ulike reiser, ulike behov**

Det finnes ikke én reiseforsikring som er riktig for alle eldre. En sprek pensjonist som skal en uke til Danmark, har andre behov enn et par med kjente helseutfordringer som skal tilbringe tre måneder i Thailand. En person med nylig endret hjertemedisin har andre spørsmål å stille enn en som har vært frisk i årevis. Og et par som har betalt 120 000 kroner for et cruise bør undersøke beløpsgrensene nøyere enn noen som skal dra med RyanAir til London.

Det viktigste er ikke nødvendigvis å lete etter den ene forsikringen som på papiret har flest dekninger. Se i stedet på reisen du skal ta: Hvor lenge skal du være borte? Hva har reisen kostet? Hvordan er helsen akkurat nå? Hvem reiser sammen? Og hvor kan du risikere store økonomiske smeller om noe skjærer seg?

**Denne artikkelen står også på trykk i Pensjonisten nr. 7/26.**

Reiseforsikring: Sjekk dette før du drar

Vi har ingen å miste, uansett alder. Kunnskap om hva som øker risikoen, og hvordan vi kan oppdage og følge opp selvmordstanker, er viktig for å forebygge selvmord blant eldre. 

## **Fakta om selvmord blant eldre**  

I 2025 tok [676 personer](https://www.fhi.no/nyheter/2026/tall-pa-selvmord-i-norge-i-2025/) sitt eget liv i Norge, noe færre enn i 2023 og 2024. Selv om antallet gikk ned sammenlignet med de foregående årene, har det samlet sett vært en svak økning de siste femten årene.  

Flest selvmord forekommer blant personer mellom 30 og 69 år, mens økningen de siste årene har vært størst blant personer over 70 år. Av dem som døde i selvmord i 2025, var 76 prosent menn. Det er overvekt av menn i alle aldersgrupper. 

Det finnes trolig mørketall for selvmord, noe som betyr at det reelle antallet kan være høyere enn det som registreres.

Mørketallene antas å være størst blant eldre over 65 år, fordi dødsfall i denne aldersgruppen ikke alltid blir registrert som selvmord, selv når det er mistanke om at personen har tatt sitt eget liv. 

## **Hva kan øke risikoen?**  

Årsakene til selvmord er sammensatte, og det finnes sjelden én enkelt forklaring. Hos eldre kan tap av partner og nære venner, ensomhet, fysisk sykdom og svekket funksjon bidra til økt sårbarhet. For noen kan overgangen fra å klare seg selv til å være avhengig av hjelp oppleves som særlig vanskelig. Når flere belastninger kommer samtidig, kan det føre til håpløshet og en opplevelse av at livet har mistet mening. 

Depresjon, rusmiddelproblemer og tidligere selvmordsforsøk er også viktige risikofaktorer. Hos eldre menn kan psykiske plager være vanskelige å fange opp, blant annet fordi noen synes det er vanskelig å fortelle om hvordan de har det. Det kan bidra til at behovet for hjelp ikke blir oppdaget. 

## **Ta psykiske plager på alvor** 

Å bli eldre kan innebære tap og store endringer, men depresjon og vedvarende håpløshet skal ikke avfeies som en del av alderdommen. Eldre trenger å bli møtt med samme oppmerksomhet på psykisk helse som yngre. Det kan være behandling for psykiske plager, støtte etter tap av en nær person eller hjelp til å opprettholde kontakt med andre. Derfor trenger helse- og omsorgspersonell kunnskap om hvordan selvmord hos eldre kan forebygges. 

Å legge til rette for sosial kontakt og deltakelse er også en del av arbeidet for god psykisk helse. Pensjonistforbundets lokalforeninger bidrar med aktiviteter og møteplasser der folk kan bli kjent og ta del i et fellesskap. 

– God psykisk helse handler også om å ha tilhørighet, meningsfulle aktiviteter og mennesker rundt seg. Derfor er møteplasser, frivillighet og muligheten til å delta så viktig, også når livet endrer seg. Men fellesskap kan ikke erstatte helsehjelp. Eldre som strever psykisk, må bli tatt på alvor og få hjelp når de trenger det, sier Pensjonistforbundets forbundsleder, Erna Ansnes. 

Hun mener eldres psykiske helse får altfor lite oppmerksomhet, og presiserer at eldre har samme rett til psykisk helsehjelp som alle andre. 

## **Er du bekymret for noen?** 

Det kan være vanskelig å vite hva man skal si eller gjøre når man er bekymret for noen. En god start er å ta kontakt og spørre hvordan personen har det. Hvis personen virker håpløs, trekker seg unna eller sier at livet ikke er verdt å leve, kan du [spørre direkte](https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/selvmordstanker-og-selvmord/er-du-bekymret-for-noen?trk=public_post_comment-text&utm) om vedkommende har tanker om å ta sitt eget liv. Det å spørre øker ikke selvmordsfaren, men kan gjøre det lettere å fortelle om det som er vanskelig. Ta deg tid til å lytte, ta svaret på alvor og hjelp personen med å kontakte fastlegen eller annet helsepersonell. 

Er du bekymret for at noen har selvmordstanker, kan du kontakte fastlegen eller legevakten for råd. Du trenger ikke være sikker på hvor alvorlig situasjonen er før du ber om hjelp. 

*   Ved akutt fare for selvmord: Ring 113 og bli hos personen til hjelpen kommer. 
*   Hvis hjelpen ikke kan vente til fastlegen er tilgjengelig: Ring legevakten på 116 117. 
*   Når situasjonen ikke er akutt: Hjelp personen med å kontakte fastlegen. Kommunens psykiske helsetjeneste kan også gi råd og oppfølging. Hvis personen mottar hjemmetjenester, kan du dele bekymringen med dem. 

## **Trenger du noen å snakke med?**  

Da kan du ta kontakt med noen av disse lavterskeltilbudene:  

*   [Mental Helse Hjelpetelefonen](https://mentalhelse.no/fa-hjelp/hjelpetelefonen/): Ring 116 123. 
*   [Kirkens SOS Krisetelefon](https://www.kirkens-sos.no/telefon): Ring 22 40 00 40. 
*   Akutt selvmordsfare? Ring 113 når det er akutt og står om liv.

Flere eldre tar selvmord 

Regjeringen er avhengig av støtte fra Senterpartiet, SV, Rødt og MDG for å få vedtatt statsbudsjettet. Nå har partiene mulighet til å gjøre en forskjell.

## Må stå på for de eldre

– Vi forventer at samarbeidspartiene står på for eldre og dem med minst å rutte med, slik at statsbudsjettet får en mer eldrevennlig og sosial profil, sier forbundsleder Erna Ansnes.

Pensjonistforbundet støtter flere av forslagene i partienes alternative budsjetter. Blant de viktigste er bedre kommuneøkonomi, flere heldøgns omsorgsplasser, mer til minstepensjonistene, fjerning av samordningsfella og fortsatt postombæring.

## Alvoret må gjenspeiles

– Nå må gode forslag gi konkrete resultater. Det handler om økonomisk trygghet, en verdig eldreomsorg og muligheten til å leve gode liv som eldre. Disse temaene snakkes det mye om, både fra regjeringen og samarbeidspartiene. Vi forventer derfor at alvoret gjenspeiles i det endelige statsbudsjettet, sier Ansnes.

– Må sikre et mer eldrevennlig statsbudsjett

Pensjonisten

Bli med i din lokalforening, som tilbyr ulike aktiviteter og fellesskap!

Lokale aktiviteter

Vi har gode rabatter på ulike kulturtilbud. Kryss av for det tilbudet du er interessert i, så får du et anslag på hvor mye du sparer. Husk at jo flere ganger du benytter fordelen, jo mer kan du spare. 

Kultur

Vi jobber for å gi eldre en tydelig stemme i samfunnet, og sørge for at politikerne ikke glemmer dine rettigheter og behov.
[Bli medlem i dag!](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag) 

Bli medlem

Pensjonistforbundet er landets største interesseorganisasjon for eldre og uføre, med 240 000 medlemmer.
Vi setter dagsorden for alle politiske saker som angår landets eldre og uføre, og er en landsomfattende, livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon. Det er ingen nedre aldersgrense for å melde seg inn.

240 000 medlemmer

Du kan spare mye ved å bruke våre medlemsfordeler. [Her finner du hele oversikten.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler)

Se alle medlemsfordeler

Bli med i Pensjonistforbundet

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Din økonomi - knapp

Helse og trygghet - knapp

Pårørendes rettigheter

Pårørende - knapp

Tilgjengelig og trygt

Tilgjengelighet - knapp

Din bolig - knapp

Råd og tips

Vi jobber for deg!

Vi har over 700 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Ja, jeg ønsker å motta informasjon og gode tilbud fra tredjepartsleverandører.

Yrkestrafikkforbundet

Fagforbundet

Postens Pensjonistforbund

APF av Norges Bank

Kystverkets Pensjonistforbund

Mesta

Norsk Fysioterapiforbund

Statens Vegvesen

Lise Fjeldstad (86) er en av mange som gratulerer Pensjonistforbundet med 75-årsjubileet i år. Siden 1951 har vi vært en sterk stemme for eldre i Norge. Se alle hilsningene og gjennomslagene. 

Les mer

Bilde forside modul pensjon

75 år med gjennomslag

Finn lokalforening - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

Hver fredag inntar de Slottsplassen med bannere, kamprop og klare beskjeder til regjeringsmedlemmene. Medlemmene i Besteforeldrenes klimaaksjon mener det en plikt å si ifra når klodens framtid står på spill.

Vi jobber for deg!

75 år med gjennomslag

Livet som pensjonist

Besteforeldre på barrikadene

Medlemsfordeler

Aktuelt

Besteforeldre på barrikadene

Reiseforsikring: Sjekk dette før du drar

Flere eldre tar selvmord

Besøksadresse

Postadresse