Pensjonistforbundet

– Vi reagerer sterkt på at offentlige tjenester ikke følger lovens krav til universell utforming. Når mennesker trenger helsehjelp, må tjenestene være tilgjengelige for dem som skal bruke dem, sier Ansnes.

## Umulig å bruke

Tilsynet for universell utforming av IKT (Uu-tilsynet) har undersøkt 19 offentlige digitale helseløsninger. Resultatet er nedslående: Ingen av løsningene oppfylte alle kravene til universell utforming som inngikk i kontrollene.

– Syke mennesker som trenger informasjon, oppfølging eller medisinsk hjelp, må kunne bruke tjenestene de blir henvist til. Da er det ikke godt nok at digitale helsetjenester har barrierer som gjør dem vanskelige eller umulige å bruke for mange, sier Ansnes.

Uu-tilsynet fører tilsyn med at digitale løsninger følger kravene til universell utforming. Kravene skal bidra til at flest mulig kan bruke digitale tjenester, uavhengig av blant annet alder og funksjonsevne.

## Strever med å finne fram

Uu-tilsynet har også undersøkt brukernes egne erfaringer med digitale helsetjenester. Nær ni av ti bruker slike tjenester, som helsenorge.no, regionale sykehusportaler eller kommunale oppfølgingsverktøy. De mest brukte tjenestene er blant annet timebestilling og reseptfornying.

For mange fungerer løsningene godt. Men nesten én av fem opplever utfordringer med å bruke dem, og nær halvparten synes det er vanskelig å finne fram mellom de ulike løsningene. BankID og innlogging er blant utfordringene brukerne møter.

Disse funnene må tas på alvor. Når stadig flere helseoppgaver flyttes over på digitale plattformer, må løsningene utformes slik at de faktisk kan brukes av hele befolkningen.

## Krever likeverdighet

– Det offentlige har et særlig ansvar for at viktige tjenester er tilgjengelige for alle. Derfor forventer vi at funnene fra tilsynet følges opp raskt, og at feil og mangler blir rettet. Universell utforming er ikke noe man kan velge bort – det er et lovkrav, sier Ansnes.

Samtidig fjerner ikke bedre digitale løsninger behovet for andre måter å få hjelp på.

– Selv den beste digitale løsningen vil ikke fungere for alle. Derfor må det fortsatt være mulig å få informasjon, bestille time og komme i kontakt med helsetjenesten uten å være avhengig av digitale løsninger. Det handler om likeverdig tilgang til helsetjenester, trygghet og rettssikkerhet, sier Erna Ansnes.

Digitale helsetjenester stenger mange ute

Pensjonistforbundet har overlevert den ferske rapporten til regjeringen. Den gir et bredt bilde av norske pensjonisters økonomi og levekår – fra inntekt, kjøpekraft, formue og gjeld til bosituasjon og behovet for helse- og omsorgstjenester.

– Mange pensjonister har god økonomi, men vi må ikke la gjennomsnittstallene skjule dem som har minst. Særlig enslige minstepensjonister har svært lite å rutte med. Samtidig ser vi at forskjellene fra arbeidslivet følger oss inn i pensjonisttilværelsen, sier forbundsleder Erna Ansnes.

Nesten 1,1 millioner mennesker mottar nå alderspensjon fra folketrygden. I juni 2026 var det for første gang flere som mottok alderspensjon enn barn som mottok barnetrygd.

Pensjonisters levekår 2026.pdf

Rapport: Pensjonisters levekår 2026

## **Litt bedre kjøpekraft – men svak utvikling over tid**

Alderspensjonene fra folketrygden økte med 4,69 prosent fra 1. mai. For året som helhet tilsvarer det en vekst på 4,37 prosent. Med en forventet prisvekst på 3,5 prosent ligger det dermed an til en kjøpekraftsforbedring på rundt 0,8 prosent i 2026.

Ser vi over tid, er bildet mindre positivt. De siste ti årene har pensjonistenes inntektsvekst i gjennomsnitt bare vært 0,1 prosentpoeng høyere enn prisveksten. For lønnstakere har tilsvarende forskjell vært 0,7 prosentpoeng.

Utviklingen varierer også mellom ulike pensjonsordninger. Offentlig tjenestepensjon reguleres i hovedsak på samme måte som folketrygden, mens private tjenestepensjoner i større grad påvirkes av avkastning og hvilken ordning den enkelte har.

## **Kvinner kommer dårligere ut**

Forskjellene mellom kvinner og menn er fortsatt store. I juni mottok kvinner i gjennomsnitt 25 421 kroner i alderspensjon fra folketrygden per måned, mot 29 445 kroner for menn – en forskjell på 15,8 prosent.

Kvinner utgjør hele 82,5 prosent av minstepensjonistene. Blant kvinner over 85 år mottar mer enn fire av ti minstepensjon.

Også endringene i gjenlevendetillegget rammer i hovedsak kvinner. Rundt 77 000 personer født mellom 1944 og 1962 mottar et slikt tillegg, som ikke lenger reguleres. Om lag 92 prosent av dem er kvinner.

## **Fortsatt under fattigdomsgrensen**

Minstepensjonen ble økt med 8 000 kroner ekstra i året fra 1. mai 2026. For enslige er satsen nå 301 062 kroner i året for årskull som er fullt omfattet av minstepensjon.

Likevel ligger dette rundt 38 500 kroner under den anslåtte fattigdomsgrensen for en enslig.

I 2024 hadde om lag 71 prosent av aleneboende minstepensjonister en samlet inntekt under fattigdomsgrensen.

– Økningen på 8 000 kroner var viktig, men jobben er ikke ferdig. Vi trenger en videre opptrapping som sikrer at minstepensjonister får en inntekt det er mulig å leve godt og trygt av, sier Ansnes.

Pensjonistforbundets sjeføkonom Sindre Farstad har laget rapporten om pensjonisters levekår, og presenterte den for regjeringen og representanter for pensjonisters og arbeidstakeres organisasjoner.

240926_03_Sindre Farstad

## **Stadig flere eldre har gjeld**

Også gjeldsbildet har endret seg betydelig. Ved utgangen av 2024 hadde 64,9 prosent av personer over 67 år gjeld. I 2009 var andelen 42,3 prosent.

Blant dem som hadde gjeld, var gjelden i gjennomsnitt 614 900 kroner.

Samtidig sitter mange eldre på betydelige verdier, først og fremst gjennom egen bolig. Men høy boligformue betyr ikke nødvendigvis høy inntekt eller god økonomisk handlefrihet i hverdagen.

## **Omsorgstilbudet vokser langt saktere enn behovet**

Rapporten peker også på en utvikling som vil stille store krav til kommunenes helse- og omsorgstjenester.

Fra 2021 til 2026 økte antallet personer over 80 år med 21 prosent. I samme periode økte antallet tilgjengelige institusjonsplasser med litt over én prosent.

Og veksten fortsetter. Fram mot 2036 ventes antallet personer over 80 år å øke med ytterligere 47 prosent – tilsvarende rundt 133 000 mennesker.

De aller fleste eldre bor hjemme. Ved utgangen av 2025 bodde likevel 12,3 prosent av alle over 80 år enten på institusjon med langtidsopphold eller i kommunal pleie- og omsorgsbolig.

– Skal vi lykkes med å skape et aldersvennlig samfunn, må kommunene ha økonomi og kapasitet til å gi gode tjenester. Vi trenger både flere aldersvennlige boliger, sterkere forebygging og rehabilitering, gode hjemmetjenester og tilstrekkelig kapasitet når behovet for heldøgns omsorg oppstår, sier Ansnes.

## **Eldre er ikke én gruppe**

Rapporten viser først og fremst hvor viktig det er å se forskjellene mellom landets pensjonister.

Noen har god økonomi, betydelig formue og mange friske år. Andre lever med svært lave inntekter og større behov for helse- og omsorgstjenester. Enslige og minstepensjonister er blant dem som er mest økonomisk utsatt, og kvinner er sterkt overrepresentert i begge grupper.

– Vi snakker om mennesker fra 60-årene til over 100 år, med svært forskjellige liv, ressurser og behov. Eldre er ikke én gruppe. Det må også politikken ta høyde for, sier Erna Ansnes.

Ny rapport: Store forskjeller i pensjonisters levekår

Tilskuddet kan dekke intil 25 prosent av kostnadene, med maksimalt 75 000 kroner per bolig. Tiltakene må samlet koste minst 40 000 kroner. Søkere med lavest inntekt skal prioriteres dersom det ikke er nok penger til alle.

Du kan søke dersom minst en person i husstanden er 62 år eller eldre. Ordningen gjelder både eide og leide helårsboliger. Leietakere må ha samtykke fra utleier.

I år er det satt av 89 millioner kroner til ordningen, og det blir kun en søknadsrunde. Søknadsfristen er 30. oktober. 

– Mange ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, men da må boligen fungere også når behovene endrer seg. Vi oppfordrer alle som har behov for å tilpasse boligen, til å undersøke om de kan få tilskudd, sier forbundsleder Erna Ansnes.

## Dette kan du få støtte til

Tilskuddet skal bidra til varige tilpasninger som gjør boligen enklere og tryggere å bo i. Det kan for eksempel være trinnfri adkomst, tilpasning av bad, bredere døråpninger eller fjerning av terskler.

Ordningen gjelder ikke generell oppussing eller modernisering.

## **Slik søker du**

Før du søker, må du innhente et spesifisert pristilbud eller kostnadsoverslag fra en håndverker. Arbeidet må utføres av et lovlig etablert og registrert firma.

Du søker gjennom Husbankens digitale søknadsløsning og legger ved nødvendig dokumentasjon. Du kan også søke på papir dersom du ikke har mulighet til å søke digitalt.

**Vent med å sette i gang arbeidet til Husbanken har behandlet søknaden og gitt tilsagn om tilskudd.**

Tilskuddet utbetales først etter at arbeidet er gjennomført og betalt. Du må derfor kunne finansiere hele kostnaden fram til pengene blir utbetalt.

Siden søknadsfristen er 30. oktober, er det er lurt å begynne å innhente pristilbud så raskt som mulig.

[Les mer om Husbankens vilkår og søk tilskudd.](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.husbanken.no%2Fperson%2Ftilskudd-til-oppgradering-av-bolig%2F&data=05%7C02%7C%7C3f0c80e7097a426ecb7708df17b78007%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C639255749031712973%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=rxSN3OFV%2BQy7SV5Z076UK98K1n155xf7Ggov8iI1yrY%3D&reserved=0)

## **Et viktig første steg**

Pensjonistforbundet har lenge arbeidet for ordninger som gjør det mulig for flere eldre å bo trygt hjemme. Vi har blant annet levert [høringsinnspill om det nye tilskuddet](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fassets.ctfassets.net%2Fnqmec82k7bwk%2F1kn7WszKg6upkewJTicklY%2F33eeacb82e9169ab5b077dfbccf2a929%2F358cfcde-4d35-4288-9b5b-49c21da5f2fb.pdf&data=05%7C02%7C%7C3f0c80e7097a426ecb7708df17b78007%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C639255749031735940%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=jNYtcppMSdBh8ALNnILvfW0Aw5WP%2B%2B5NOL3diDzubFE%3D&reserved=0).

– Vi ønsker tilskuddet velkommen. Det er et viktig første steg i en større satsing for at flere skal kunne bo trygt hjemme. En egnet bolig gir større trygghet og kan gjøre det mulig å klare seg selv lenger. Det kan også utsette behovet for mer omfattende helse- og omsorgstjenester, sier Ansnes.

Det trengs bedre muligheter både til å tilpasse eksisterende boliger, og flere gode boligalternativer for dem som ikke lenger kan eller ønsker å bli boende.

## **Må følges av gode låneordninger**

Selv om det nye tilskuddet er en hjelp, vil mange vil fortsatt ha problemer med å finansiere tilpasningene.

– For mange vil 75 000 kroner være god hjelp, men resten av tiltaket må fortsatt finansieres. Tilskuddet må derfor følges av rimelige og gode låneordninger som faktisk er tilgjengelige for eldre som ikke har nok oppsparte midler. Ellers risikerer vi at de som trenger hjelpen mest, ikke har råd til å bruke ordningen, sier Ansnes.

Vi har tatt dette opp i høringsinnspillet om Husbankens låneordninger. Lån og tilskudd må virke godt sammen, slik at eldre med ulike økonomiske forutsetninger kan få gjennomført nødvendige tilpasninger.

I høringsinnspillet om tilskuddet har vi også påpekt at ordningen kan være vanskeligere å bruke for leietakere. Det trengs god veiledning om samtykke fra utleier, langsiktige leieavtaler og hvem som skal betale for tilpasningene.

Erfaringene med nyordningen må følges nøye: Hvem søker, hvem får støtte, og når ordningen fram til eldre med svak økonomi? Ordningen må justeres dersom den ikke treffer godt nok.

## **Heistilskudd bør gjeninnføres**

Tirsdag 15. september møtte Ansnes helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran om den nye ordningen.

Hun tok også opp situasjonen for eldre som bor i blokker uten heis. Å tilpasse selve leiligheten er ikke nok dersom trapper gjør det vanskelig å komme seg ut og inn.

Vi mener derfor at et eget heistilskudd gjennom Husbanken bør gjeninnføres.

– Mange eldre bor i boliger de både ønsker og kan fortsette å bo i, men manglende heis kan bli avgjørende. Et heistilskudd kan gjøre hele boligblokker mer tilgjengelige og gi mange flere mulighet til å bo trygt hjemme, sier Ansnes.

Nå kan du søke om tilskudd til å tilpasse boligen 

Innovasjons- og samskapingsutvalget har sett på hvordan kommunene kan møte økende behov for velferdstjenester når tilgangen på arbeidskraft blir knappere. I [NOU 2026:6 «Den nye velferdskommunen»](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fno%2Fdokumenter%2Fnou-2026-6%2Fid3162501%2F%3Fch%3D2&data=05%7C02%7C%7Cceef21e223c04032f82908df14954801%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C639252303536307934%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=LRKxpADNzC2qRS%2FzrOfNiw%2BaFSgvqK%2Fv0KdqMZECsbQ%3D&reserved=0) foreslår utvalget å samle stat, kommuner og andre aktører om et samfunnsoppdrag for framtidas velferd. 

Utvalget foreslår et program som skal hjelpe kommunene å utvikle og ta i bruk nye løsninger, med 2 milliarder kroner årlig som startpunkt og opptrapping til 1 prosent av kommunenes samlede inntekter.

I tillegg foreslås et nasjonalt skaleringsfond på 1 milliard kroner årlig i ti år, slik at løsninger som virker, kan tas i bruk i flere kommuner. 

## Ber om en plan 

Pensjonistforbundet støtter utvalgets forslag om et samfunnsoppdrag for framtidas velferd.

Som en del av oppfølgingen ber vi regjeringen om en nasjonal Bo trygt hjemme-plan. Den må samle innsatsen for egnede boliger, forebygging og gode helse- og omsorgstjenester, med tydelige mål og langsiktig finansiering. 

– Vi vet at det blir mange flere eldre. Da må vi planlegge og investere før behovene oppstår. En nasjonal satsing må gi kommunene mulighet til å bygge opp boliger, tjenester og fagmiljøer som folk trenger, sier forbundsleder Erna Ansnes. 

## **Boliger som gjør hverdagen enklere** 

Trapper, små bad og manglende heis kan gjøre det vanskelig å klare seg hjemme. Pensjonistforbundet vil styrke mulighetene til å tilpasse egen bolig og få bygd flere boliger som egner seg for eldre. 

Vi ber om et eget investeringstilskudd til trygghetsboliger og andre mellomformer, med en egen ramme. Vi vil også gjeninnføre og styrke heistilskuddet og tilskuddet til kommunale utleieboliger. 

Satsingen må nå eldre med lav inntekt og liten eller ingen boligformue. Det trengs flere tilgjengelige leieboliger med husleier som kan håndteres på lave trygdeinntekter. Økonomien skal ikke avgjøre om du kan bo trygt. 

– En egnet bolig kan gi større selvstendighet og utsette behovet for omfattende tjenester. Slike investeringer kan også bidra til bedre bruk av helsepersonell, sier Ansnes. 

## **Forebygging og nok omsorgsplasser** 

Et godt liv hjemme handler også om å kunne komme seg ut, møte andre og delta. Vi vil styrke møteplasser, aktivitetstilbud og transport. Eldre må selv få innflytelse når tilbudene utvikles. 

Vi støtter forslagene om å styrke frivilligsentralene og gi pårørende bedre støtte og rettigheter. Pårørende må få avlastning, og frivilligheten trenger forutsigbare rammer. Ansvaret for nødvendige helse- og omsorgstjenester må fortsatt ligge hos det offentlige. 

Samtidig ber vi om 1 900 netto nye heldøgns omsorgsplasser hvert år fram mot 2035. Det krever et styrket investeringstilskudd og at kommunene har økonomi til å bemanne og drive tilbudene. Sentrale kompetanse- og kvalitetskrav må opprettholdes. 

– Flere skal kunne bo godt hjemme lenger. Når behovet for mer hjelp melder seg, må det være nok omsorgsplasser og ansatte med riktig kompetanse. Folk skal være trygge på at hjelpen finnes, sier Ansnes. 

[Les hele høringsinnspillet til NOU 2026:6 «Den nye velferdskommunen».](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter)

Krever nasjonal plan for at flere kan bo trygt hjemme 

Pensjonisten

Bli med i din lokalforening, som tilbyr ulike aktiviteter og fellesskap!

Lokale aktiviteter

Vi har gode rabatter på ulike kulturtilbud. Kryss av for det tilbudet du er interessert i, så får du et anslag på hvor mye du sparer. Husk at jo flere ganger du benytter fordelen, jo mer kan du spare. 

Kultur

Vi jobber for å gi eldre en tydelig stemme i samfunnet, og sørge for at politikerne ikke glemmer dine rettigheter og behov.
[Bli medlem i dag!](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag) 

Bli medlem

Pensjonistforbundet er landets største interesseorganisasjon for eldre og uføre, med 240 000 medlemmer.
Vi setter dagsorden for alle politiske saker som angår landets eldre og uføre, og er en landsomfattende, livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon. Det er ingen nedre aldersgrense for å melde seg inn.

240 000 medlemmer

Du kan spare mye ved å bruke våre medlemsfordeler. [Her finner du hele oversikten.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler)

Se alle medlemsfordeler

Bli med i Pensjonistforbundet

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Din økonomi - knapp

Helse og trygghet - knapp

Pårørendes rettigheter

Pårørende - knapp

Gangvennlige lokalsamfunn

Gangvennlig - knapp

Din bolig - knapp

Råd og tips

Vi jobber for deg!

Vi har over 700 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Lise Fjeldstad (86) er en av mange som gratulerer Pensjonistforbundet med 75-årsjubileet i år. Siden 1951 har vi vært en sterk stemme for eldre i Norge. Se alle hilsningene og gjennomslagene. 

Les mer

Bilde forside modul pensjon

75 år med gjennomslag

Finn lokalforening - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

Erna Ansnes er valgt til ny forbundsleder i Pensjonistforbundet. Hun ønsker særlig å løfte kampen for sterkere kommuneøkonomi, bedre eldreomsorg og et mer aldersvennlig samfunn.

Vi jobber for deg!

75 år med gjennomslag

Livet som pensjonist

Erna Ansnes er ny forbundsleder

Medlemsfordeler

Aktuelt

Digitale helsetjenester stenger mange ute

Ny rapport: Store forskjeller i pensjonisters levekår

Nå kan du søke om tilskudd til å tilpasse boligen

Besøksadresse

Postadresse