Pensjonistforbundet

Vi har levert [høringsinnspill](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/1kn7WszKg6upkewJTicklY/33eeacb82e9169ab5b077dfbccf2a929/358cfcde-4d35-4288-9b5b-49c21da5f2fb.pdf) til regjeringens forslag. 

– Vi er glade for at en tilskuddsordningen nå blir en realitet. Dersom flere eldre skal kunne bo trygt hjemme lenger, må flere boliger bli tryggere og mer tilgjengelige når helse og funksjonsevne endrer seg. Det er særlig viktig at ordningen treffer eldre som ikke har økonomi til å gjennomføre nødvendige tilpasninger på egen hånd, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## **Kan få inntil 75 000 kroner** 

[Regjeringen foreslår](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-tilskudd-til-aldersvennlig-oppgradering-av-egen-bolig/id3167038/?expand=horingsnotater) at man skal kunne søke tilskudd fra man er 62 år. Ordningen skal gjelde uavhengig av funksjonsnivå, og kan dekke inntil 25 prosent av kostnadene, med maksimalt 75 000 kroner. Søkere med lavest inntekt skal prioriteres først. 

I statsbudsjettet for 2026 er det satt av 89 millioner kroner til ordningen. Departementet anslår at dette vil gi om lag 1 900 tilskudd det første året.

Støtten kan gis for eksempel til å sikre:

*   trinnfri adkomst
*   mer tilgjengelig bad
*   bedre planløsning
*   bedre belysning
*   økt brannsikkerhet

## **Må fungere sammen** 

– For mange vil ikke ett virkemiddel alene være nok for å få gjennomført nødvendige boligtilpasninger. Flere ordninger må derfor kunne virke sammen, sier Davidsen. Flere mindre tiltak bør kunne inngå i én samlet tiltakspakke som oppfyller beløpsgrensen. 

Det blir nå viktig at det gis tydelig veiledning om hvordan det nye tilskuddet kan brukes sammen med startlån, lån til boligkvalitet, kommunale boligtilskudd og Navs ordninger.

Etter hvert som man får erfaringer med ordningen, må den evalueres og videreutvikles. Det blir viktig å vite hvem som søker, hvem som får tilskudd, og om ordningen treffer eldre med størst behov. Det må også vurderes om ordningen fungerer sammen med andre boligvirkemidler, om den når de med lav egenkapital, og om rammen er stor nok eller bør økes. 

## **Vent med å bestille** 

Er du en av dem som vurderer å tilpasse boligen din? Begynn gjerne å tenke på hvilke tiltak som kan være aktuelle - og vurder eventuelt å innhente anbud fra firmaer. Men vent med å bestille og sette i gang arbeid til ordningen er på plass, dersom du vil søke tilskudd. [Husbanken opplyser](https://www.husbanken.no/person/tilskudd-til-oppgradering-av-bolig/) at ordningen starter opp i løpet av høsten 2026, og de vi vil informere om den når den iverksettes.

Nytt tilskudd til aldersvennlige boliger 

Eldrekraften er den positive samfunnskraften som utløses når eldre menneskers erfaring, kunnskap, tid og engasjement anerkjennes og tas i bruk som en ressurs i og utenfor arbeidslivet. 

– Vi har aldri før vært i en situasjon der så mange eldre har god helse, god økonomi og bidrar aktivt gjennom arbeid, frivillighet, omsorgsoppgaver og skatteinntekter, sa Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet.

Davidsen understreket at eldrekraft må forstås bredt. Eldre er ikke én ensartet gruppe. Mange eldre kan og vil bidra i frivilligheten, lokalsamfunnet og organisasjonslivet. Da må frivilligheten organiseres slik at det enkelt å si ja.

– Folk trenger tydelige rammer og oppgaver som passer egen livssituasjon, helse og kapasitet, sa Davidsen.

Samtidig må partnerskapet også ivareta eldre som trenger trygghet, tjenester og støtte for å kunne leve gode liv.

– Partnerskapet må sikre begge deler: at eldre får bidra når de kan, og får hjelp når de trenger det, sa Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet.

## **Frivilligheten skal ikke erstatte det offentlige ansvaret**

Davidsen var også tydelig på at frivilligheten ikke skal erstatte det offentlige ansvaret.

–  Vi kan spille en viktig rolle gjennom møteplasser, besøksvenner, aktiviteter, digital hjelp og praktisk støtte i hverdagen. Men frivillig innsats kan aldri erstatte nødvendige helse- og omsorgstjenester.

## **Må bygge broer mellom generasjonene**

Partnerskapet må også bygge broer mellom generasjonene. Mange eldre kan bidra med erfaring, tid og kompetanse, samtidig som altfor mange unge står utenfor arbeid og fellesskap. Eldre kan være mentorer og støttespillere for yngre, men unge må også få en reell vei inn i arbeidslivet. Skal vi få flere hender i helse- og omsorgstjenestene, må ungdom få muligheten til å bli en del av arbeidsstokken.

Davidsen løftet også fram pårørende, digital mestring og transport. Pårørende trenger bedre støtte, avlastning og rettigheter. Digital mestring er en forutsetning for å delta i samfunnet og bo trygt hjemme, og eldre må få opplæring og støtte i møte med digitale tjenester. Samtidig hjelper gode møteplasser lite hvis folk ikke kommer seg dit. Derfor må transport og tilgjengelighet på plass dersom eldre faktisk skal kunne delta.

## **Aktivitetstilskuddet må videreføres**  

Pensjonistforbundet bidrar allerede med aktivitet og fellesskap over hele landet. Våre over 700 lokalforeninger kjenner behovene lokalt og kobler mennesker til møteplasser, frivillighet og fellesskap. De 10 millionene som ble øremerket Pensjonistforbundet, har utløst [133 000 aktivitetstreff i 200 kommuner.](https://www.pensjonistforbundet.no/aktivitetstiltak-for-eldre)

– Dette viser at midlene virker. Men skal dette bli varig aktivitet, trengs det forutsigbare driftsmidler. Det må være mulig å planlegge aktivitet over flere år, ikke bare gjennomføre enkeltstående arrangementer, sa Davidsen.

Eldrekraften krever forutsigbare rammer

## God hørselsomsorg hinder utenforskap

Vi blir flere eldre, og flere vil oppleve aldersbetinget hørselstap. Når hørselen svikter, kan veien til utenforskap bli kort.

– God hørselsomsorg er avgjørende for at eldre skal kunne delta i familien, i arbeidslivet, i frivilligheten og i lokalsamfunnet. Et høreapparat kan være forskjellen på å være med og å falle utenfor, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## **Kortere ventetid hjelper ikke hvis folk blir stående i nye køer**

Regjeringen vil redusere ventetiden for å få høreapparat og har satt et mål om en høreapparatgaranti der ingen skal måtte vente mer enn fire måneder på hørselsutredning, utprøving og tildeling. 

Det er et viktig mål. Samtidig må garantien også sikre at folk får den oppfølgingen de trenger for å ta høreapparatet i bruk og få det til å fungere i hverdagen.

– Et høreapparat er ikke noe man bare får utdelt. Mange trenger hjelp til å lære seg å bruke høreapparatet, få det justert og få løst små problemer underveis. Hvis oppfølgingen uteblir, hjelper det lite at ventetiden til første time blir kortere, sier Davidsen.

En av utfordringene er at unødvendige flaskehalser gjør at mange må vente lenger enn nødvendig. Pensjonistforbundet har fått høre fra medlemmer som raskt har fått bekreftet behovet for høreapparat, men som likevel må vente lenge før de faktisk får det tilpasset.

– Forleden ble vi gjort kjent med en slik sak. Tiden fra henvisning til utredning var rundt åtte uker, altså godt innenfor målet om en høreapparatgaranti. Da medlemmet var ferdig utredet og behovet for høreapparat var bekreftet, kom likevel beskjeden om å komme tilbake om seks måneder for tilpassing.

Årsaken var at NAV først måtte godkjenne søknaden.

– Det er frustrerende for den enkelte. Når behovet for høreapparat allerede er bekreftet, skal man ikke måtte vente i en ekstra kø. Da risikerer vi at høreapparatgarantien ikke blir oppfylt i praksis, sier Davidsen.

NAVs godkjenning bør automatiseres for førstegangsbrukere og for dem som kommer inn etter seksårsregelen for vurdering av nytt høreapparat. Når de fleste søknader uansett blir godkjent, er det unødvendig at eldre må vente i månedsvis på en administrativ behandling.

– Skal høreapparatgarantien fungere, må hele behandlingsløpet henge sammen: utredning, tildeling, tilpassing og oppfølging. Ingen skal miste muligheten til å delta fordi høreapparat eller oppfølging lar vente på seg, sier Davidsen.

Når hørselen svikter, må hjelpen komme raskere

– Dette er et forslag som særlig rammer dem som har minst mulighet til å stå lenge i arbeid. Mange har gått av tidlig fordi helsen ikke tillater noe annet, eller fordi de har hatt yrker med stor fysisk belastning. Da er det urimelig å straffe dem med høyere skatt, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## **Kan miste et viktig skattefradrag** 

Pensjonsskattefradraget kan etter dagens regler utgjøre opptil 39 100 kroner i året. Dersom aldersgrensen heves til 67 år, vil personer mellom 62 og 67 år som mottar pensjon kunne miste hele eller deler av dette fradraget. 

– Levealdersjusteringen gjør allerede at den årlige pensjonen blir lavere for dem som ikke kan kompensere ved å jobbe lenger. Når disse i tillegg risikerer høyere skatt, blir økonomien enda trangere, sier Davidsen. 

Han understreker at Pensjonistforbundet støtter tiltak som gjør det enklere for dem som ønsker og kan stå lenger i arbeid. 

– Men vi må ikke forveksle økonomiske insentiver med faktisk mulighet til å arbeide. For mange er det ikke et reelt alternativ å fortsette i jobb. Da blir dette i praksis bare et kutt i inntekten. 

## **Skattelettelser veier ikke opp** 

Kommisjonen foreslår samtidig et høyere personfradrag. Pensjonistforbundet mener dette på langt nær kompenserer for tapet av pensjonsskattefradraget. 

– Et økt personfradrag på 10 000 kroner gir en skattelettelse på opptil 2 200 kroner i året. Det er svært lite sammenlignet med et mulig tap på opptil 39 100 kroner gjennom redusert pensjonsskattefradrag, sier Pensjonistforbundets sjeføkonom Sindre Farstad. 

## **Økt skatt på bolig og hytte** 

Pensjonistforbundet er også bekymret for flere av de øvrige forslagene fra Skattekommisjonen. 

Kommisjonen foreslår blant annet å fjerne verdsettelsesrabatten på primærbolig og å innføre mer «treffsikker» verdsetting av fritidsboliger. Det kan føre til høyere formuesverdier og økt formuesskatt for mange eldre. 

– Mange pensjonister har spart opp verdier gjennom et langt liv. Formuen er ofte bundet opp i bolig og hytte, ikke i løpende inntekt. Derfor må skattesystemet ta større hensyn til betalingsevne enn det disse forslagene legger opp til, sier Farstad. 

Han peker på at enkelte kan få betydelige skatteøkninger dersom dagens regler endres. 

– For en enslig pensjonist med vanlig pensjonsinntekt, men høy boligverdi, kan dette bli svært krevende økonomisk. 

Kommisjonens flertall foreslår også å innføre gevinstskatt ved salg av fritidsbolig. 

– På sikt kan dette gjøre det dyrere å bytte hytte. Man må betale skatt av gevinsten på hytta som selges, samtidig som en ny hytte må kjøpes til full markedspris, sier Farstad. 

## **Vil svekke pensjonistenes økonomi** 

Vi mener den samlede effekten av forslagene kan bli negativ for mange pensjonister. 

– Sett under ett vil disse forslagene mest sannsynlig svekke pensjonistenes økonomi. Det er i hovedsak arbeidstakere som får skattelettelser, mens mange pensjonister risikerer økt skatt og høyere avgifter, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

Han understreker at konsekvensene vil variere, og at det fortsatt er stor usikkerhet om hvilke forslag som eventuelt blir fulgt opp politisk. 

– Vi mener en framtidig skattereform ikke kan innebære ytterligere innstramminger for pensjonistene. Pensjonister har som regel betydelig lavere inntekt enn da de var i arbeid, og er allerede omfattet av en pensjonsreform som strammer inn over tid. Det må også tas hensyn til når nye skatteregler vurderes.

Skatteforslag kan ramme tidligpensjonister 

Pensjonisten

Bli med i din lokalforening, som tilbyr ulike aktiviteter og fellesskap!

Lokale aktiviteter

Vi har gode rabatter på ulike kulturtilbud. Kryss av for det tilbudet du er interessert i, så får du et anslag på hvor mye du sparer. Husk at jo flere ganger du benytter fordelen, jo mer kan du spare. 

Kultur

Vi jobber for å gi eldre en tydelig stemme i samfunnet, og sørge for at politikerne ikke glemmer dine rettigheter og behov.
[Bli medlem i dag!](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag) 

Bli medlem

Pensjonistforbundet er landets største interesseorganisasjon for eldre og uføre, med 250 000 medlemmer.
Vi setter dagsorden for alle politiske saker som angår landets eldre og uføre, og er en landsomfattende, livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon. Det er ingen nedre aldersgrense for å melde seg inn.

250 000 medlemmer

Du kan spare mye ved å bruke våre medlemsfordeler. [Her finner du hele oversikten.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler)

Se alle medlemsfordeler

Bli med i Pensjonistforbundet

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Din økonomi - knapp

Helse og trygghet - knapp

Pårørendes rettigheter

Pårørende - knapp

Aldersvennlig samfunn

Et aldersvennlig samfunn - knapp

Din bolig - knapp

Råd og tips

Vi jobber for deg!

Vi har over 700 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Lise Fjeldstad (86) er en av mange som gratulerer Pensjonistforbundet med 75-årsjubileet i år. Siden 1951 har vi vært en sterk stemme for eldre i Norge. Se alle hilsningene og gjennomslagene. 

Les mer

Bilde forside modul pensjon

75 år med gjennomslag

Finn lokalforening - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

Da Shikha Chandra kom til Norge, fikk hun kultursjokk. Siden har hun villet skape forståelse. Gjennom dans og musikk har hun brakt folk sammen og selv blitt innlemmet i det norske samfunnet.

Vi jobber for deg!

75 år med gjennomslag

Livet som pensjonist

Vil skape samhold og forståelse

Medlemsfordeler

Aktuelt

Nytt tilskudd til aldersvennlige boliger

Eldrekraften krever forutsigbare rammer

Når hørselen svikter, må hjelpen komme raskere

Besøksadresse

Postadresse