Pensjonistforbundet

**TEKST:** HELENE KLEPPE

For de fleste går heldigvis ferien akkurat som planlagt. Da spiller det liten rolle om reiseforsikringen gjelder i 45, 70 eller 180 dager, eller om maksimal erstatning for et høreapparat er 8000 eller 40 000 kroner.

Det er først når noe skjer at forskjellene blir synlige.

## Sjekk maksimal lengde

Tenk deg et pensjonistpar som drar til Spania 1. november og har returbillett 1. februar. De skal være borte i litt over tre måneder. De har «helårs reiseforsikring», og har derfor ikke tenkt mer på saken. Problemet er at helårs ikke nødvendigvis betyr at en reise kan vare hele året.

Hos flere av de store forsikringsselskapene gjelder den ordinære forsikringen i utgangspunktet i 45 eller 70 dager per reise. Andre tilbyr 90 dager. Skal du være borte lenger enn maks antall reisedøgn, må du kjøpe en utvidelse.

Skal du tilbringe vinteren i Spania, besøke familie i utlandet eller oppfylle drømmen om å overvintre på et langtidscruise i Karibia, er maksimal reiselengde derfor noe av det første som bør sjekkes.

## **Falsk trygghet**

Mange kredittkort har reiseforsikring inkludert, og den kan være et godt supplement. Men denne typen forsikring kan ikke nødvendigvis erstatte en ordinær helårs reiseforsikring.

For det første gjelder kortforsikringen normalt bare dersom en bestemt andel av reisen er betalt med kortet. For det andre kan maksimal reiselengde være kortere. Bank Norwegians reiseforsikring gjelder for eksempel de første 45 dagene av reisen. SAS EuroBonus American Express Premium gjelder i inntil 60 sammenhengende dager. Har du betalt en tremånedersreise med kredittkort, kan du altså oppleve at kortforsikringen utløper mens du fortsatt er på ferie.

## Sjekk aldersgrensen

Og hva dekker forsikringen dersom du blir syk?

Bank Norwegians kortforsikring har en øvre aldersgrense på 75 år for blant annet hjemtransport, avbestilling og ulykkesdekning. Er du over 75 og har betalt reisen på «riktig måte», står du derfor fortsatt uten dekning for nettopp de situasjonene som kan koste aller mest.

Forskjellene mot en ordinær helårs reiseforsikring kan være betydelig. Hos flere av de store selskapene finnes ingen tilsvarende øvre aldersgrense for selve sykdoms- og hjemtransportdekningen, selv om ulykkesdelen kan bli lavere eller falle helt bort ved høyere alder.

I flere av produktene vi har undersøkt dukker det opp begrensninger ved 70 eller 75 år, men hva som endres, varierer. Det viktigste rådet er altså: Sjekk vilkårene dine!

## **Sykehusregningen kan bli høy**

Det er irriterende når bagasjen forsvinner, men de virkelig store regningene på en utenlandsreise kan komme dersom du blir alvorlig syk eller skadet.

Et sykehusopphold kan koste mye. Det samme kan medisinsk transport eller hjemreise i følge med lege eller sykepleier. Svarene på denne type spørsmål sier mer om forsikringens verdi enn hvor mange tusenlapper du får for en forsinket koffert.

SAS Amex Premium har for eksempel reiseforsikring, men erstatter ikke nødvendigvis en ordinær helårs reiseforsikring. I kortets vilkår står det uttrykkelig at medisinsk behandling ved sykdom i utlandet ikke er dekket dersom det ikke er tegnet en tilleggsforsikring.

Dette betyr ikke at reiseforsikringen gjennom kredittkortet nødvendigvis er en dårlig løsning, men du må vurdere hva du trenger for reisen din.

## **Har du kjent sykdom?**

For eldre reisende er kjent sykdom kanskje det vanskeligste området i vilkårene. Det betyr ikke at personer med diabetes, hjertesykdom eller andre kroniske plager automatisk står uten reiseforsikring. Men selskapene skiller mellom akutt og uventet sykdom, og helseproblemer som var kjent eller kunne forventes før reisen.

Et eksempel kan være en person som har hatt stabil hjertesykdom i flere år, uten noen endring i behandlingen. Det er en helt annen situasjon enn en hjertesyk person som nylig har vært innlagt på sykehus, fått nye medisiner og venter på videre undersøkelser.

Blir du akutt syk på reisen, kan spørsmålet om hendelsen var uventet, eller om du kunne forvente forverring allerede før avreise, bli avgjørende for dekningen.

## Be om forhåndsvurdering

Hvis du er usikker på om dine helseplager kan falle utenfor vilkårene, bør du kontakte forsikringsselskapet for en avklaring. Flere forsikringsselskaper tilbyr medisinsk forhåndsvurdering før reisen. Det kan være spesielt aktuelt dersom du nylig har vært innlagt, har fått endret medisinering eller venter på en utredning eller behandling.

Hvis helsetilstanden din har endret seg etter at du bestilte reisen, bør du ikke bare anta at forsikringen gjelder som før. Sjekk! En telefon eller skriftlig avklaring med forsikringsselskapet før avreise er langt enklere enn å ta diskusjonen fra en sykeseng i utlandet.

## **Sjekk avbestillingsvilkår**

Kjøper du dyre cruise, rundreiser og lengre opphold, er avbestillingsdekningen spesielt viktig. Hvis den ene i reisefølget blir alvorlig syk noen dager før avreise, kan faktisk hele eller deler av beløpet gå tapt.

Ordinære helårs reiseforsikringer kan ha svært høy eller ubegrenset avbestillingsdekning, mens kredittkortforsikringer gjerne har en bestemt maksimal erstatning per person eller per reise.

Det betyr at et kort godt kan dekke avbestilling, men ikke nødvendigvis hele kostnaden.

For en helgetur til København betyr det lite. For et kostbart cruise til 100 000 kroner kan forskjellen bli titusenvis av kroner.

Sjekk alltid maksimal avbestillingssum på forsikringen før du betaler store, ikke-refunderbare beløp.

## **Er høreapparatet dekket?**

Bagasjevilkårene er også verdt å lese grundigere enn mange gjør. Forsikringen kan godt ha en høy samlet sum for reisegods, men samtidig en mye lavere grense for en enkelt gjenstand. Formuleringen «reisegods er dekket» forteller ikke nødvendigvis hvor stor erstatning du faktisk får.

I forsikringene vi har undersøkt varierer enkeltgjenstandsgrensene betydelig. Noen ordinære helårsprodukter ligger rundt 40 000 kroner, mens enkelte kortforsikringer har mye lavere grenser.

Har du for eksempel en personlig gjenstand til 25 000 kroner og forsikringen har en enkeltgjenstandsgrense på 8000 kroner, kan du måtte ta størstedelen av tapet selv. For høreapparat og andre kostbare hjelpemidler bør du derfor kontrollere om de er dekket og hvilken beløpsgrense som gjelder. Det samme gjelder kontanter. Tap av kontanter dekkes gjerne, men beløpsgrensene er ofte lave. Det er verdt å vite før du bestemmer hva du vil pakke i kofferten.

## **Europeisk helsetrygdkort**

Ved reiser i EU/EØS, Sveits og Storbritannia, bør du også ha Europeisk helsetrygdkort. Kortet gir rett til nødvendig behandling i det offentlige helsevesenet på samme vilkår som innbyggerne i landet du besøker. Men det erstatter ikke en vanlig reiseforsikring. Du må betale de samme egenandelene som lokalbefolkningen, og i mange land får du ikke dekket alle utgifter til helsetjenester fullt ut fra det offentlige. Helsetrygdkortet dekker heller ikke hjemtransport dersom du blir alvorlig syk eller skadet.

For en pensjonist som tilbringer flere måneder i Spania, er denne kombinasjonen bra: Bruk europeisk helsetrygdkort for rettigheter i det offentlige helsevesenet, og ha en reiseforsikring for blant annet hjemtransport og øvrige utgifter.

## **Ulike reiser, ulike behov**

Det finnes ikke én reiseforsikring som er riktig for alle eldre. En sprek pensjonist som skal en uke til Danmark, har andre behov enn et par med kjente helseutfordringer som skal tilbringe tre måneder i Thailand. En person med nylig endret hjertemedisin har andre spørsmål å stille enn en som har vært frisk i årevis. Og et par som har betalt 120 000 kroner for et cruise bør undersøke beløpsgrensene nøyere enn noen som skal dra med RyanAir til London.

Det viktigste er ikke nødvendigvis å lete etter den ene forsikringen som på papiret har flest dekninger. Se i stedet på reisen du skal ta: Hvor lenge skal du være borte? Hva har reisen kostet? Hvordan er helsen akkurat nå? Hvem reiser sammen? Og hvor kan du risikere store økonomiske smeller om noe skjærer seg?

**Denne artikkelen står også på trykk i Pensjonisten nr. 7/26.**

Reiseforsikring: Sjekk dette før du drar

Vi har ingen å miste, uansett alder. Kunnskap om hva som øker risikoen, og hvordan vi kan oppdage og følge opp selvmordstanker, er viktig for å forebygge selvmord blant eldre. 

## **Fakta om selvmord blant eldre**  

I 2025 tok [676 personer](https://www.fhi.no/nyheter/2026/tall-pa-selvmord-i-norge-i-2025/) sitt eget liv i Norge, noe færre enn i 2023 og 2024. Selv om antallet gikk ned sammenlignet med de foregående årene, har det samlet sett vært en svak økning de siste femten årene.  

Flest selvmord forekommer blant personer mellom 30 og 69 år, mens økningen de siste årene har vært størst blant personer over 70 år. Av dem som døde i selvmord i 2025, var 76 prosent menn. Det er overvekt av menn i alle aldersgrupper. 

Det finnes trolig mørketall for selvmord, noe som betyr at det reelle antallet kan være høyere enn det som registreres.

Mørketallene antas å være størst blant eldre over 65 år, fordi dødsfall i denne aldersgruppen ikke alltid blir registrert som selvmord, selv når det er mistanke om at personen har tatt sitt eget liv. 

## **Hva kan øke risikoen?**  

Årsakene til selvmord er sammensatte, og det finnes sjelden én enkelt forklaring. Hos eldre kan tap av partner og nære venner, ensomhet, fysisk sykdom og svekket funksjon bidra til økt sårbarhet. For noen kan overgangen fra å klare seg selv til å være avhengig av hjelp oppleves som særlig vanskelig. Når flere belastninger kommer samtidig, kan det føre til håpløshet og en opplevelse av at livet har mistet mening. 

Depresjon, rusmiddelproblemer og tidligere selvmordsforsøk er også viktige risikofaktorer. Hos eldre menn kan psykiske plager være vanskelige å fange opp, blant annet fordi noen synes det er vanskelig å fortelle om hvordan de har det. Det kan bidra til at behovet for hjelp ikke blir oppdaget. 

## **Ta psykiske plager på alvor** 

Å bli eldre kan innebære tap og store endringer, men depresjon og vedvarende håpløshet skal ikke avfeies som en del av alderdommen. Eldre trenger å bli møtt med samme oppmerksomhet på psykisk helse som yngre. Det kan være behandling for psykiske plager, støtte etter tap av en nær person eller hjelp til å opprettholde kontakt med andre. Derfor trenger helse- og omsorgspersonell kunnskap om hvordan selvmord hos eldre kan forebygges. 

Å legge til rette for sosial kontakt og deltakelse er også en del av arbeidet for god psykisk helse. Pensjonistforbundets lokalforeninger bidrar med aktiviteter og møteplasser der folk kan bli kjent og ta del i et fellesskap. 

– God psykisk helse handler også om å ha tilhørighet, meningsfulle aktiviteter og mennesker rundt seg. Derfor er møteplasser, frivillighet og muligheten til å delta så viktig, også når livet endrer seg. Men fellesskap kan ikke erstatte helsehjelp. Eldre som strever psykisk, må bli tatt på alvor og få hjelp når de trenger det, sier Pensjonistforbundets forbundsleder, Erna Ansnes. 

Hun mener eldres psykiske helse får altfor lite oppmerksomhet, og presiserer at eldre har samme rett til psykisk helsehjelp som alle andre. 

## **Er du bekymret for noen?** 

Det kan være vanskelig å vite hva man skal si eller gjøre når man er bekymret for noen. En god start er å ta kontakt og spørre hvordan personen har det. Hvis personen virker håpløs, trekker seg unna eller sier at livet ikke er verdt å leve, kan du [spørre direkte](https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/selvmordstanker-og-selvmord/er-du-bekymret-for-noen?trk=public_post_comment-text&utm) om vedkommende har tanker om å ta sitt eget liv. Det å spørre øker ikke selvmordsfaren, men kan gjøre det lettere å fortelle om det som er vanskelig. Ta deg tid til å lytte, ta svaret på alvor og hjelp personen med å kontakte fastlegen eller annet helsepersonell. 

Er du bekymret for at noen har selvmordstanker, kan du kontakte fastlegen eller legevakten for råd. Du trenger ikke være sikker på hvor alvorlig situasjonen er før du ber om hjelp. 

*   Ved akutt fare for selvmord: Ring 113 og bli hos personen til hjelpen kommer. 
*   Hvis hjelpen ikke kan vente til fastlegen er tilgjengelig: Ring legevakten på 116 117. 
*   Når situasjonen ikke er akutt: Hjelp personen med å kontakte fastlegen. Kommunens psykiske helsetjeneste kan også gi råd og oppfølging. Hvis personen mottar hjemmetjenester, kan du dele bekymringen med dem. 

## **Trenger du noen å snakke med?**  

Da kan du ta kontakt med noen av disse lavterskeltilbudene:  

*   [Mental Helse Hjelpetelefonen](https://mentalhelse.no/fa-hjelp/hjelpetelefonen/): Ring 116 123. 
*   [Kirkens SOS Krisetelefon](https://www.kirkens-sos.no/telefon): Ring 22 40 00 40. 
*   Akutt selvmordsfare? Ring 113 når det er akutt og står om liv.

Flere eldre tar selvmord 

Regjeringen er avhengig av støtte fra Senterpartiet, SV, Rødt og MDG for å få vedtatt statsbudsjettet. Nå har partiene mulighet til å gjøre en forskjell.

## Må stå på for de eldre

– Vi forventer at samarbeidspartiene står på for eldre og dem med minst å rutte med, slik at statsbudsjettet får en mer eldrevennlig og sosial profil, sier forbundsleder Erna Ansnes.

Pensjonistforbundet støtter flere av forslagene i partienes alternative budsjetter. Blant de viktigste er bedre kommuneøkonomi, flere heldøgns omsorgsplasser, mer til minstepensjonistene, fjerning av samordningsfella og fortsatt postombæring.

## Alvoret må gjenspeiles

– Nå må gode forslag gi konkrete resultater. Det handler om økonomisk trygghet, en verdig eldreomsorg og muligheten til å leve gode liv som eldre. Disse temaene snakkes det mye om, både fra regjeringen og samarbeidspartiene. Vi forventer derfor at alvoret gjenspeiles i det endelige statsbudsjettet, sier Ansnes.

– Må sikre et mer eldrevennlig statsbudsjett

Helsereformutvalget la 2. november fram rapporten [_Én helsetjeneste_](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2026-12/id3190350/), med forslag til store endringer i hvordan helse- og omsorgstjenestene skal organiseres. Dette skal være en del av grunnlaget for regjeringens nye helsereform, som helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har som mål å gjennomføre i løpet av denne stortingsperioden.

## Mer helhetlig oppfølging

Vi mener det er både positivt og nødvendig å se på hvordan helsetjenestene kan fungere bedre sammen.

– Det viktigste er at pasientene får den hjelpen de trenger når de har behov for det. Eldre skal oppleve trygghet, kvalitet og sammenheng i behandlingen, uansett om hjelpen kommer fra fastlegen, kommunen eller sykehuset, sier Erna Ansnes, leder i Pensjonistforbundet.

Flere eldre, knapphet på helsepersonell og økt antall pasienter med sammensatte behov gjør det nødvendig å finne bedre løsninger og samhandle mer på tvers, sier Ansnes.

– Pasienter som trenger hjelp fra flere nivåer i helsetjenesten, må få en mer helhetlig oppfølging, også i overgangene mellom tjenestene.

## Skritt i riktig retning

Utvalget foreslår blant annet at kommuner og sykehus skal samarbeide tettere om pasienter med store og sammensatte behov. Målet er at flere skal få god behandling og oppfølging nærmere der de bor. Det foreslås også egne team med blant annet lege og sykepleier, som skal følge opp pasienter med omfattende behov tettere.

Vi mener dette kan være et viktig skritt i riktig retning. – Ingen skal måtte være sin egen koordinator i møte med helsetjenesten. Når eldre trenger hjelp fra flere steder, må tjenestene snakke sammen og ta ansvar for at pasienten får et helhetlig tilbud, sier Ansnes.

## **Pasienter og pårørende først**

For oss er det avgjørende at reformen gir eldre tryggere og mer tilgjengelige tjenester. Dette må følges av god kvalitet, riktig kompetanse og oppfølging når behovet er der.

Bedre digitale løsninger kan gjøre det enklere for fastlegen, kommunen og sykehuset å dele nødvendige helseopplysninger og samordne oppfølgingen. Det kan gi tryggere overganger og redusere behovet for at pasienter og pårørende må formidle den samme informasjonen flere ganger.

Samtidig må digitale løsninger ikke bli et hinder for å få hjelp. Personer med lav digital kompetanse må ha tilgjengelige alternativer og mulighet for fysisk kontakt når det er behov for det. Pårørende må få støtte og avlastning. Det er tjenestene som må sørge for at hjelpen henger sammen, slik at pårørende slipper å være bindeleddet mellom fastlege, kommuner og sykehus, sier Ansnes.

## **Hindre at pasienter blir kasteballer**

Utvalget foreslår en nærhelsereform, der kommuner og sykehus planlegger, organiserer og yter tjenester i fellesskap. Målet er mer sammenhengende hjelp nærmere der folk bor. Mer nærhet til helsetjenestene og økt faglig kompetanse ute i kommunene, vil kunne bidra til bedre helsetjenester til mange eldre.

Nærhelsetjenestene skal særlig rette seg mot pasienter med store og sammensatte behov. Samarbeidet kan blant annet omfatte døgnplasser og oppfølging fra spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus. Det foreslås også at kommunene får plikt til å etablere tverrfaglige team med kommunalt ansatt fastlege, sykepleier og annet personell for pasienter med omfattende behov. Teamene skal gi tettere og mer oppsøkende oppfølging.

## **Skal vurdere forslagene**

Helsereformutvalget foreslår også endringer i lovverk, ansvar og styring av helsetjenestene. Blant annet foreslås en felles helse- og omsorgstjenestelov og endringer i organiseringen av legevakttjenesten.

Vi støtter ambisjonen om bedre og mer sammenhengende helsetjenester, og vil nå gå grundig gjennom forslagene før vi tar stilling til hvordan målene best kan nås. Vi skal gjennomgå rapporten på 472 sider og gi sine innspill i en høringsuttalelse innen fristen 2. februar neste år.

– En vellykket helsereform må merkes i hverdagen. Eldre må få hjelp når de trenger det, møte helsepersonell med riktig kompetanse og slippe å bli kasteballer mellom ulike tjenester. Det er dette vi vil måle forslagene opp mot, sier Ansnes.

Les mer: [**Helsereformutvalgets rapport «Én helsetjeneste»**](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2026-12/id3190350/)

Vil endre helsetjenesten: – Viktig skritt i riktig retning

Pensjonisten

Bli med i din lokalforening, som tilbyr ulike aktiviteter og fellesskap!

Lokale aktiviteter

Vi har gode rabatter på ulike kulturtilbud. Kryss av for det tilbudet du er interessert i, så får du et anslag på hvor mye du sparer. Husk at jo flere ganger du benytter fordelen, jo mer kan du spare. 

Kultur

Vi jobber for å gi eldre en tydelig stemme i samfunnet, og sørge for at politikerne ikke glemmer dine rettigheter og behov.
[Bli medlem i dag!](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag) 

Bli medlem

Pensjonistforbundet er landets største interesseorganisasjon for eldre og uføre, med 240 000 medlemmer.
Vi setter dagsorden for alle politiske saker som angår landets eldre og uføre, og er en landsomfattende, livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon. Det er ingen nedre aldersgrense for å melde seg inn.

240 000 medlemmer

Du kan spare mye ved å bruke våre medlemsfordeler. [Her finner du hele oversikten.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler)

Se alle medlemsfordeler

Bli med i Pensjonistforbundet

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Din økonomi - knapp

Helse og trygghet - knapp

Pårørendes rettigheter

Pårørende - knapp

Tilgjengelig og trygt

Tilgjengelighet - knapp

Din bolig - knapp

Råd og tips

Vi jobber for deg!

Vi har over 700 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Ja, jeg ønsker å motta informasjon og gode tilbud fra tredjepartsleverandører.

Yrkestrafikkforbundet

Fagforbundet

Postens Pensjonistforbund

APF av Norges Bank

Kystverkets Pensjonistforbund

Mesta

Norsk Fysioterapiforbund

Statens Vegvesen

Lise Fjeldstad (86) er en av mange som gratulerer Pensjonistforbundet med 75-årsjubileet i år. Siden 1951 har vi vært en sterk stemme for eldre i Norge. Se alle hilsningene og gjennomslagene. 

Les mer

Bilde forside modul pensjon

75 år med gjennomslag

Finn lokalforening - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

Tre av fire mener eldre har for liten innflytelse på politiske beslutninger som angår dem, viser ELdrepanelets nyeste undersøkelse. Er det et demokratisk problem? Vi tok debatten i Moss kulturhus 27. oktober.

Vi jobber for deg!

75 år med gjennomslag

Livet som pensjonist

Eldrepanelet: Hvem får være med og bestemme?

Medlemsfordeler

Aktuelt

Reiseforsikring: Sjekk dette før du drar

Flere eldre tar selvmord

– Må sikre et mer eldrevennlig statsbudsjett

Besøksadresse

Postadresse