Pensjonistforbundet

Pensjonistforbundet har overlevert den ferske rapporten til regjeringen. Den gir et bredt bilde av norske pensjonisters økonomi og levekår – fra inntekt, kjøpekraft, formue og gjeld til bosituasjon og behovet for helse- og omsorgstjenester.

– Mange pensjonister har god økonomi, men vi må ikke la gjennomsnittstallene skjule dem som har minst. Særlig enslige minstepensjonister har svært lite å rutte med. Samtidig ser vi at forskjellene fra arbeidslivet følger oss inn i pensjonisttilværelsen, sier forbundsleder Erna Ansnes.

Nesten 1,1 millioner mennesker mottar nå alderspensjon fra folketrygden. I juni 2026 var det for første gang flere som mottok alderspensjon enn barn som mottok barnetrygd.

Pensjonisters levekår 2026.pdf

Rapport: Pensjonisters levekår 2026

## **Litt bedre kjøpekraft – men svak utvikling over tid**

Alderspensjonene fra folketrygden økte med 4,69 prosent fra 1. mai. For året som helhet tilsvarer det en vekst på 4,37 prosent. Med en forventet prisvekst på 3,5 prosent ligger det dermed an til en kjøpekraftsforbedring på rundt 0,8 prosent i 2026.

Ser vi over tid, er bildet mindre positivt. De siste ti årene har pensjonistenes inntektsvekst i gjennomsnitt bare vært 0,1 prosentpoeng høyere enn prisveksten. For lønnstakere har tilsvarende forskjell vært 0,7 prosentpoeng.

Utviklingen varierer også mellom ulike pensjonsordninger. Offentlig tjenestepensjon reguleres i hovedsak på samme måte som folketrygden, mens private tjenestepensjoner i større grad påvirkes av avkastning og hvilken ordning den enkelte har.

## **Kvinner kommer dårligere ut**

Forskjellene mellom kvinner og menn er fortsatt store. I juni mottok kvinner i gjennomsnitt 25 421 kroner i alderspensjon fra folketrygden per måned, mot 29 445 kroner for menn – en forskjell på 15,8 prosent.

Kvinner utgjør hele 82,5 prosent av minstepensjonistene. Blant kvinner over 85 år mottar mer enn fire av ti minstepensjon.

Også endringene i gjenlevendetillegget rammer i hovedsak kvinner. Rundt 77 000 personer født mellom 1944 og 1962 mottar et slikt tillegg, som ikke lenger reguleres. Om lag 92 prosent av dem er kvinner.

## **Fortsatt under fattigdomsgrensen**

Minstepensjonen ble økt med 8 000 kroner ekstra i året fra 1. mai 2026. For enslige er satsen nå 301 062 kroner i året for årskull som er fullt omfattet av minstepensjon.

Likevel ligger dette rundt 38 500 kroner under den anslåtte fattigdomsgrensen for en enslig.

I 2024 hadde om lag 71 prosent av aleneboende minstepensjonister en samlet inntekt under fattigdomsgrensen.

– Økningen på 8 000 kroner var viktig, men jobben er ikke ferdig. Vi trenger en videre opptrapping som sikrer at minstepensjonister får en inntekt det er mulig å leve godt og trygt av, sier Ansnes.

Pensjonistforbundets sjeføkonom Sindre Farstad har laget rapporten om pensjonisters levekår, og presenterte den for regjeringen og representanter for pensjonisters og arbeidstakeres organisasjoner.

240926_03_Sindre Farstad

## **Stadig flere eldre har gjeld**

Også gjeldsbildet har endret seg betydelig. Ved utgangen av 2024 hadde 64,9 prosent av personer over 67 år gjeld. I 2009 var andelen 42,3 prosent.

Blant dem som hadde gjeld, var gjelden i gjennomsnitt 614 900 kroner.

Samtidig sitter mange eldre på betydelige verdier, først og fremst gjennom egen bolig. Men høy boligformue betyr ikke nødvendigvis høy inntekt eller god økonomisk handlefrihet i hverdagen.

## **Omsorgstilbudet vokser langt saktere enn behovet**

Rapporten peker også på en utvikling som vil stille store krav til kommunenes helse- og omsorgstjenester.

Fra 2021 til 2026 økte antallet personer over 80 år med 21 prosent. I samme periode økte antallet tilgjengelige institusjonsplasser med litt over én prosent.

Og veksten fortsetter. Fram mot 2036 ventes antallet personer over 80 år å øke med ytterligere 47 prosent – tilsvarende rundt 133 000 mennesker.

De aller fleste eldre bor hjemme. Ved utgangen av 2025 bodde likevel 12,3 prosent av alle over 80 år enten på institusjon med langtidsopphold eller i kommunal pleie- og omsorgsbolig.

– Skal vi lykkes med å skape et aldersvennlig samfunn, må kommunene ha økonomi og kapasitet til å gi gode tjenester. Vi trenger både flere aldersvennlige boliger, sterkere forebygging og rehabilitering, gode hjemmetjenester og tilstrekkelig kapasitet når behovet for heldøgns omsorg oppstår, sier Ansnes.

## **Eldre er ikke én gruppe**

Rapporten viser først og fremst hvor viktig det er å se forskjellene mellom landets pensjonister.

Noen har god økonomi, betydelig formue og mange friske år. Andre lever med svært lave inntekter og større behov for helse- og omsorgstjenester. Enslige og minstepensjonister er blant dem som er mest økonomisk utsatt, og kvinner er sterkt overrepresentert i begge grupper.

– Vi snakker om mennesker fra 60-årene til over 100 år, med svært forskjellige liv, ressurser og behov. Eldre er ikke én gruppe. Det må også politikken ta høyde for, sier Erna Ansnes.

Ny rapport: Store forskjeller i pensjonisters levekår

Tilskuddet kan dekke intil 25 prosent av kostnadene, med maksimalt 75 000 kroner per bolig. Tiltakene må samlet koste minst 40 000 kroner. Søkere med lavest inntekt skal prioriteres dersom det ikke er nok penger til alle.

Du kan søke dersom minst en person i husstanden er 62 år eller eldre. Ordningen gjelder både eide og leide helårsboliger. Leietakere må ha samtykke fra utleier.

I år er det satt av 89 millioner kroner til ordningen, og det blir kun en søknadsrunde. Søknadsfristen er 30. oktober. 

– Mange ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, men da må boligen fungere også når behovene endrer seg. Vi oppfordrer alle som har behov for å tilpasse boligen, til å undersøke om de kan få tilskudd, sier forbundsleder Erna Ansnes.

## Dette kan du få støtte til

Tilskuddet skal bidra til varige tilpasninger som gjør boligen enklere og tryggere å bo i. Det kan for eksempel være trinnfri adkomst, tilpasning av bad, bredere døråpninger eller fjerning av terskler.

Ordningen gjelder ikke generell oppussing eller modernisering.

## **Slik søker du**

Før du søker, må du innhente et spesifisert pristilbud eller kostnadsoverslag fra en håndverker. Arbeidet må utføres av et lovlig etablert og registrert firma.

Du søker gjennom Husbankens digitale søknadsløsning og legger ved nødvendig dokumentasjon. Du kan også søke på papir dersom du ikke har mulighet til å søke digitalt.

**Vent med å sette i gang arbeidet til Husbanken har behandlet søknaden og gitt tilsagn om tilskudd.**

Tilskuddet utbetales først etter at arbeidet er gjennomført og betalt. Du må derfor kunne finansiere hele kostnaden fram til pengene blir utbetalt.

Siden søknadsfristen er 30. oktober, er det er lurt å begynne å innhente pristilbud så raskt som mulig.

[Les mer om Husbankens vilkår og søk tilskudd.](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.husbanken.no%2Fperson%2Ftilskudd-til-oppgradering-av-bolig%2F&data=05%7C02%7C%7C3f0c80e7097a426ecb7708df17b78007%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C639255749031712973%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=rxSN3OFV%2BQy7SV5Z076UK98K1n155xf7Ggov8iI1yrY%3D&reserved=0)

## **Et viktig første steg**

Pensjonistforbundet har lenge arbeidet for ordninger som gjør det mulig for flere eldre å bo trygt hjemme. Vi har blant annet levert [høringsinnspill om det nye tilskuddet](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fassets.ctfassets.net%2Fnqmec82k7bwk%2F1kn7WszKg6upkewJTicklY%2F33eeacb82e9169ab5b077dfbccf2a929%2F358cfcde-4d35-4288-9b5b-49c21da5f2fb.pdf&data=05%7C02%7C%7C3f0c80e7097a426ecb7708df17b78007%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C639255749031735940%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=jNYtcppMSdBh8ALNnILvfW0Aw5WP%2B%2B5NOL3diDzubFE%3D&reserved=0).

– Vi ønsker tilskuddet velkommen. Det er et viktig første steg i en større satsing for at flere skal kunne bo trygt hjemme. En egnet bolig gir større trygghet og kan gjøre det mulig å klare seg selv lenger. Det kan også utsette behovet for mer omfattende helse- og omsorgstjenester, sier Ansnes.

Det trengs bedre muligheter både til å tilpasse eksisterende boliger, og flere gode boligalternativer for dem som ikke lenger kan eller ønsker å bli boende.

## **Må følges av gode låneordninger**

Selv om det nye tilskuddet er en hjelp, vil mange vil fortsatt ha problemer med å finansiere tilpasningene.

– For mange vil 75 000 kroner være god hjelp, men resten av tiltaket må fortsatt finansieres. Tilskuddet må derfor følges av rimelige og gode låneordninger som faktisk er tilgjengelige for eldre som ikke har nok oppsparte midler. Ellers risikerer vi at de som trenger hjelpen mest, ikke har råd til å bruke ordningen, sier Ansnes.

Vi har tatt dette opp i høringsinnspillet om Husbankens låneordninger. Lån og tilskudd må virke godt sammen, slik at eldre med ulike økonomiske forutsetninger kan få gjennomført nødvendige tilpasninger.

I høringsinnspillet om tilskuddet har vi også påpekt at ordningen kan være vanskeligere å bruke for leietakere. Det trengs god veiledning om samtykke fra utleier, langsiktige leieavtaler og hvem som skal betale for tilpasningene.

Erfaringene med nyordningen må følges nøye: Hvem søker, hvem får støtte, og når ordningen fram til eldre med svak økonomi? Ordningen må justeres dersom den ikke treffer godt nok.

## **Heistilskudd bør gjeninnføres**

Tirsdag 15. september møtte Ansnes helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran om den nye ordningen.

Hun tok også opp situasjonen for eldre som bor i blokker uten heis. Å tilpasse selve leiligheten er ikke nok dersom trapper gjør det vanskelig å komme seg ut og inn.

Vi mener derfor at et eget heistilskudd gjennom Husbanken bør gjeninnføres.

– Mange eldre bor i boliger de både ønsker og kan fortsette å bo i, men manglende heis kan bli avgjørende. Et heistilskudd kan gjøre hele boligblokker mer tilgjengelige og gi mange flere mulighet til å bo trygt hjemme, sier Ansnes.

Nå kan du søke om tilskudd til å tilpasse boligen 

Innovasjons- og samskapingsutvalget har sett på hvordan kommunene kan møte økende behov for velferdstjenester når tilgangen på arbeidskraft blir knappere. I [NOU 2026:6 «Den nye velferdskommunen»](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fno%2Fdokumenter%2Fnou-2026-6%2Fid3162501%2F%3Fch%3D2&data=05%7C02%7C%7Cceef21e223c04032f82908df14954801%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C639252303536307934%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=LRKxpADNzC2qRS%2FzrOfNiw%2BaFSgvqK%2Fv0KdqMZECsbQ%3D&reserved=0) foreslår utvalget å samle stat, kommuner og andre aktører om et samfunnsoppdrag for framtidas velferd. 

Utvalget foreslår et program som skal hjelpe kommunene å utvikle og ta i bruk nye løsninger, med 2 milliarder kroner årlig som startpunkt og opptrapping til 1 prosent av kommunenes samlede inntekter.

I tillegg foreslås et nasjonalt skaleringsfond på 1 milliard kroner årlig i ti år, slik at løsninger som virker, kan tas i bruk i flere kommuner. 

## Ber om en plan 

Pensjonistforbundet støtter utvalgets forslag om et samfunnsoppdrag for framtidas velferd.

Som en del av oppfølgingen ber vi regjeringen om en nasjonal Bo trygt hjemme-plan. Den må samle innsatsen for egnede boliger, forebygging og gode helse- og omsorgstjenester, med tydelige mål og langsiktig finansiering. 

– Vi vet at det blir mange flere eldre. Da må vi planlegge og investere før behovene oppstår. En nasjonal satsing må gi kommunene mulighet til å bygge opp boliger, tjenester og fagmiljøer som folk trenger, sier forbundsleder Erna Ansnes. 

## **Boliger som gjør hverdagen enklere** 

Trapper, små bad og manglende heis kan gjøre det vanskelig å klare seg hjemme. Pensjonistforbundet vil styrke mulighetene til å tilpasse egen bolig og få bygd flere boliger som egner seg for eldre. 

Vi ber om et eget investeringstilskudd til trygghetsboliger og andre mellomformer, med en egen ramme. Vi vil også gjeninnføre og styrke heistilskuddet og tilskuddet til kommunale utleieboliger. 

Satsingen må nå eldre med lav inntekt og liten eller ingen boligformue. Det trengs flere tilgjengelige leieboliger med husleier som kan håndteres på lave trygdeinntekter. Økonomien skal ikke avgjøre om du kan bo trygt. 

– En egnet bolig kan gi større selvstendighet og utsette behovet for omfattende tjenester. Slike investeringer kan også bidra til bedre bruk av helsepersonell, sier Ansnes. 

## **Forebygging og nok omsorgsplasser** 

Et godt liv hjemme handler også om å kunne komme seg ut, møte andre og delta. Vi vil styrke møteplasser, aktivitetstilbud og transport. Eldre må selv få innflytelse når tilbudene utvikles. 

Vi støtter forslagene om å styrke frivilligsentralene og gi pårørende bedre støtte og rettigheter. Pårørende må få avlastning, og frivilligheten trenger forutsigbare rammer. Ansvaret for nødvendige helse- og omsorgstjenester må fortsatt ligge hos det offentlige. 

Samtidig ber vi om 1 900 netto nye heldøgns omsorgsplasser hvert år fram mot 2035. Det krever et styrket investeringstilskudd og at kommunene har økonomi til å bemanne og drive tilbudene. Sentrale kompetanse- og kvalitetskrav må opprettholdes. 

– Flere skal kunne bo godt hjemme lenger. Når behovet for mer hjelp melder seg, må det være nok omsorgsplasser og ansatte med riktig kompetanse. Folk skal være trygge på at hjelpen finnes, sier Ansnes. 

[Les hele høringsinnspillet til NOU 2026:6 «Den nye velferdskommunen».](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter)

Krever nasjonal plan for at flere kan bo trygt hjemme 

Storebrand har klaget på vedtaket, og saken ligger fortsatt til behandling i Finanstilsynsklagenemnda.

– Dette er en viktig sak for Pensjonistforbundet. Det handler selvfølgelig om pengene kundene har blitt trukket, men også om tilliten til pensjonssystemet. Fripoliser er kompliserte produkter, og kundene må kunne stole på at selskapene følger regelverket og ikke tar gebyrer de ikke har lov til å ta, sier forbundsleder Erna Ansnes.

## **Avdekket gebyret i 2022**

Det var tilbake i 2022 at Pensjonistforbundet oppdaget at Storebrand tok et særskilt gebyr fra kunder med fripoliser. Gebyret utgjorde 1 prosent årlig av den delen av kundenes overskudd som var satt av som tilleggsavsetninger.

Storebrand hadde tatt gebyret helt siden 2013. Pensjonistforbundet anslo i 2023 at det samlede beløpet kunne være på om lag en halv milliard kroner.

Pensjonistforbundet tok saken opp med Finansdepartementet, som ba Finanstilsynet vurdere den. Finanstilsynet slo fast at gebyret var i strid med regelverket.

Fripoliser er ferdigbetalte pensjonsavtaler. Kostnader til forvaltning og administrasjon skal være dekket når fripolisen utstedes. Finanstilsynet konkluderte derfor med at Storebrand ikke kunne trekke et ekstra gebyr fra avkastningen som er penger som tilhører kundene.

I desember 2023 påla Finanstilsynet Storebrand å avvikle gebyret. Storebrand klaget på vedtaket.

Da tilleggsavsetningene ble erstattet av bufferfond fra 2024, varslet Storebrand at selskapet ville innføre et nytt gebyr på 0,5 prosent av bufferfondet. Også dette gebyret mente Finanstilsynet var i strid med regelverket, og Storebrand ble pålagt å avvikle det.

## **Fortsatt ikke avgjort**

Klagesaken er nå til behandling i Finanstilsynsklagenemnda. Det har gått flere år siden Pensjonistforbundet først varslet myndighetene om gebyret, uten at saken har fått sin endelige avklaring. Finanstilsynsklagenemnda har varslet muntlige forhandlinger i saken i slutten av oktober.

– Det er nå flere år siden vi varslet myndighetene, og kundene har ennå ikke fått pengene tilbake. Pensjonistforbundet forventer at saken får en avklaring, og vårt krav er klart: Hele beløpet som Storebrand ulovlig har trukket fra kundenes pensjoner må tilbakebetales til de berørte kundene, med renter, sier Ansnes.

## **Prioritert av landsmøtet**

På Pensjonistforbundets landsmøte i august ble saken løftet fram som en prioritert sak. Landsmøtet krever at Storebrand betaler tilbake hele beløpet til de berørte fripolisekundene, med renter.

– Det må få konsekvenser når et finansselskap tar penger fra kundene i strid med loven, heter det i landsmøteuttalelsen.

## **Kundene har få alternativer**

Saken kommer i tillegg til Pensjonistforbundets arbeid for bedre vilkår for fripolisekundene. Mange har over lang tid fått svært svak regulering av pensjonen, samtidig som det i praksis ikke finnes noe marked for å flytte fripoliser mellom pensjonsleverandører.

– Fripolisekundene kan ikke fritt bytte leverandør dersom de er misfornøyde med selskapet. Derfor har selskapene et særlig ansvar, og myndighetene må sørge for vanntette regler som ivaretar kundenes rettigheter og pensjoner. Vi kommer til å følge denne saken til Storebrand har gjort opp for seg, sier Ansnes.

Krever over en halv milliard tilbake til fripolisekundene

Pensjonisten

Bli med i din lokalforening, som tilbyr ulike aktiviteter og fellesskap!

Lokale aktiviteter

Vi har gode rabatter på ulike kulturtilbud. Kryss av for det tilbudet du er interessert i, så får du et anslag på hvor mye du sparer. Husk at jo flere ganger du benytter fordelen, jo mer kan du spare. 

Kultur

Vi jobber for å gi eldre en tydelig stemme i samfunnet, og sørge for at politikerne ikke glemmer dine rettigheter og behov.
[Bli medlem i dag!](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag) 

Bli medlem

Pensjonistforbundet er landets største interesseorganisasjon for eldre og uføre, med 240 000 medlemmer.
Vi setter dagsorden for alle politiske saker som angår landets eldre og uføre, og er en landsomfattende, livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon. Det er ingen nedre aldersgrense for å melde seg inn.

240 000 medlemmer

Du kan spare mye ved å bruke våre medlemsfordeler. [Her finner du hele oversikten.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler)

Se alle medlemsfordeler

Bli med i Pensjonistforbundet

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Din økonomi - knapp

Helse og trygghet - knapp

Pårørendes rettigheter

Pårørende - knapp

Gangvennlige lokalsamfunn

Gangvennlig - knapp

Din bolig - knapp

Råd og tips

Vi jobber for deg!

Vi har over 700 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Lise Fjeldstad (86) er en av mange som gratulerer Pensjonistforbundet med 75-årsjubileet i år. Siden 1951 har vi vært en sterk stemme for eldre i Norge. Se alle hilsningene og gjennomslagene. 

Les mer

Bilde forside modul pensjon

75 år med gjennomslag

Finn lokalforening - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

Erna Ansnes er valgt til ny forbundsleder i Pensjonistforbundet. Hun ønsker særlig å løfte kampen for sterkere kommuneøkonomi, bedre eldreomsorg og et mer aldersvennlig samfunn.

Vi jobber for deg!

75 år med gjennomslag

Livet som pensjonist

Erna Ansnes er ny forbundsleder

Medlemsfordeler

Aktuelt

Ny rapport: Store forskjeller i pensjonisters levekår

Nå kan du søke om tilskudd til å tilpasse boligen

Krever nasjonal plan for at flere kan bo trygt hjemme

Besøksadresse

Postadresse