Pensjonistforbundet Rogaland

Pensjonistforbundet

Oppskrifter og gode råd og tips noteres ivrig

Entusiastiske kokker 1

Styret i Pensjonistforbundet Vindafjord, med nestleder Sverre Andersen i spissen, startet tidlig etter etablering av foreningen planlegging om et matkurs for eldre. Og med et godt samarbeid med kokk og lærer Geir Rasmussen, kjøkkenet på Ølen VGS og Vindafjord kommune, har dette blitt en stor suksess!

Formålet med kurset er å bringe folk sammen, være sosial og samtidig lære seg å lage god, næringsrik og enkel hverdagsmat. Nå er det helt tilfeldig at det kun er menn som deltar på dette kurset, men vi syns det er skikkelig tøft! Dagen starter med å spise frokost i lag, og deretter lages det middag. Etter middag er det vasking og rydding som står for tur, og alle er med og bidrar. Læreren har tidligere kun hatt kurs for som folk som er vant med å lage mat, men han syns dette var veldig kjekt og givende. Og deltakerne noterer ivrig ned oppskrifter og andre nyttige tips - en lærevillig og positiv gjeng.

Foreningen ser ikke bort i fra at det kan komme lignende kurs i fremtiden, for det har vært veldig inspirerende og kjekt!

Ordfører og politiker interesserte tilhørere på bakerste benk

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1051

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1055

Foreningen er og opptatt av at alle skal ha en verdig alderdom. Og et samarbeid med Vindafjord kommune resulterte i et åpen møte for å bevisstgjøre folk av viktigheten med å gjøre bostedet sitt klar for å møte alderdommen, eller finne seg et mer egnet bosted. Foreningen har også et godt samarbeid med kommunen om tilrettelegging for aldersvennlige bosteder, gangvennlige samfunn og helsespørsmål. I kommunens arealplan er et viktig tema å tilrettelegge for flere leiligheter, og da er det viktig med innspill fra den eldre generasjonen.

På det åpne møtet var også Husbanken invitert for å fortelle om deres virkemidler for å fremme gode bosteder for eldre og noen medlemmer fra styret delte sine erfaringer om å flytte fra enebolig til leilighet. I tillegg belyste kommunen utfordringer de står ovenfor når det gjelder bosetting av eldre og hvilke virkemidler de vil ta i bruk for fremtidsrettede løsninger.

Lokalforeningene våre skaper gode sosiale og faglige treff for medlemmene sine. Og lurer du på hvilke andre fordeler du får ved å være medlem i Pensjonistforbundet, kan du lese mer om dette her: https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem

Pensjonistforbundet Vindafjord er i vinden!

Vi er så stolt over å at vi får på plass enda en ny forening i Rogaland i 2024!🥳Endelig kan vi tilby medlemmene våre et tilbud på Karmøy❤️ Vi håper alle som har anledning, kommer på stiftelsesmøtet på Kopervik kulturhus (Skolegaten 9, 4250 Kopervik).

Møtet er gratis og åpent for alle uansett alder – ingen påmelding nødvendig. Ta gjerne med deg noen du kjenner!

Pensjonistforbundet er landets største interesseorganisasjon for eldre med over 250 000 medlemmer. Vi er partipolitisk uavhengig, og arbeider for å skape best mulig forhold for pensjonister slik at alle skal oppleve et aldersvennlig samfunn. Lokalforeningene våre jobber med eldrepolitiske saker som berører lokalsamfunnet, og er også en viktig sosial møteplass.

Bli med oss på laget du også - dess flere vi er dess sterkere står vi!

Er du ikke medlem - kan du melde deg inn her: [https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

Forslag til tekst annonse - stiftelsesmøte Pensjonistforbundet Karmøy 12

Stiftelsesmøte Pensjonistforbundet Karmøy

Når du trenger langtidsopphold på sykehjem, vil en stor del av inntekten din gå til å betale egenandel.

Dette kan få store konsekvenser for økonomien til dine nærmeste, som for eksempel ektefelle eller samboer som skal bo igjen hjemme, og ha ansvaret for flere utgifter enn man har vært vant til.

Dersom du er enslig, må du vurdere om du skal leie ut boligen din, selge den, eller overføre til eventuelle arvinger. Siden leieinntekter regnes som inntekt, vil utleie føre til at egenandelen til kommunen øker. Kanskje er det da ikke så gunstig å leie ut likevel, men å finne andre løsninger.

[Les mer om beregningsmåte for egenandel og våre økonomitips her.](https://www.pensjonistforbundet.no/betaling-pa-sykehjem)

## Sjekk og planlegg økonomien

Uansett hva din livssituasjon er, er vårt råd å sjekke i god tid i forveien hva en langtidsplass vil bety for økonomien. Da slipper du usikkerhet, og har mulighet til å planlegge best mulig.

Vi i Pensjonistforbundet får mange henvendelser fra fortvilte medlemmer som synes egenandelen er svært høy, og at den i tillegg er komplisert å regne ut. Mange kommuner tilbyr ikke hjelp til å regne ut egenandelen før dagen er der.

[Vi har derfor laget en kalkulator som hjelper deg.](https://www.pensjonistforbundet.no/sykehjemskalkulator)

Vi hjelper deg å regne ut egenandelen for sykehjem

Vi oppfordrer alle som er interesserte til å komme på vårt åpne møte på Røde Kors Huset, Kopervik 31. oktober kl. 1200. Her vil vi fortelle om hva Pensjonistforbundet jobber med og alle fordelene det er med å ha, og være med i, en lokalforening.

Pensjonistforbundet er den største interesseorganisasjonen i Norge som jobber for et inkluderende og aldersvennlig samfunn. Som medlem i Pensjonistforbundet får du også mange gode medlemsfordeler. Disse kan du lese mer om her: https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler

Vi ønsker alle hjertelig velkommen!❤️

Åpent møte for seniorer på Karmøy

Møtet er gratis og åpent for alle – ingen påmelding nødvendig. Ta gjerne med deg noen du kjenner!

Pensjonistforbundet er landets største interesseorganisasjon for eldre med over 250 000 medlemmer. Vi er partipolitisk uavhengig, og arbeider for å skape best mulig forhold for pensjonister slik at alle skal oppleve et aldersvennlig samfunn. Lokalforeningene våre jobber med eldrepolitiske saker som berører lokalsamfunnet, og er også en viktig sosial møteplass.

Bli med oss på laget du også - dess flere vi er dess sterkere står vi!

Er du ikke medlem - kan du melde deg inn her: https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem

Stiftelsesmøte Pensjonistforbundet Vindafjord

Pensjonistforbundet fremmer krav til statsbudsjettet hvert år og inviteres i tillegg av regjeringen til fire budsjettmøter gjennom året, der eldrepolitiske saker står sentralt.

– Vi savner et tydeligere avtrykk av vår tette kontakt med regjeringen, når den presenterer et revidert budsjett. Regjeringen er godt kjent med hvilke tiltak landets eldre har behov for, sier Davidsen.

Et eksempel på dette er frivilligheten, som blant annet er en viktig brikke i regjeringens Bo trygt hjemme-reform.

– Eldre bidrar hvert år med frivillig arbeid anslått til en verdi av 29 milliarder kroner. Vi ønsker at det blir avsatt penger til en bedre organisering av dette arbeidet, sier han.  

## Må følges opp i kommende budsjetter

Davidsen understreker at det nå er høyst nødvendig at regjeringen setter av mer penger til kommunene og sykehusene, der eldre er hyppige brukere av tjenester.

– Jeg vil kalle dette en god start, som vi forventer at blir fulgt opp også i kommende budsjetter, sier han.

Regjeringen vil øke kommunenes frie inntekter med 6,4 milliarder kroner, men det meste av økningen går med til å dekke lovpålagte og automatiske utgiftsøkninger. Derfor er den reelle inntektsøkningen kun omkring 2,5 milliarder kroner. Av dette får fylkeskommunene 200 millioner kroner og kommunene 2,3 milliarder kroner.

## Kunne strukket seg lenger

– Hele 157 kommuner hadde negativt driftsresultat i fjor. Mange kommuner har ikke råd til utføre oppgavene de er pålagt. Derfor mener vi at regjeringen kunne ha strukket seg enda lenger, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet har beregnet at regjeringen kunne brukt 54 milliarder kroner mer uten å bryte handlingsregelen.

Sykehusene styrkes med 2 milliarder kroner i 2024. Målet er å øke kapasiteten og få ned ventetidene. Pensjonistforbundet har lenge hevdet at sykehusenes utfordringer skyldes svak organisering, underfinansiering og urealistiske effektivitetskrav. Det må både mer penger til og en vilje til å finne løsninger gjennom et samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

– Det er nødvendig at sykehusene styrkes og vi håper dette er begynnelsen på et varig løft for spesialisthelsetjenesten, sier Davidsen.

## Bør bruke litt mer oljepenger

Regjeringens anslag til lønnsvekst ligger nå på 5,2 prosent, noe som gir en regulering av løpende pensjoner fra folketrygden på 4,58 prosent på årsbasis, og en økning på 2,76 prosent fra 1. mai.

– Vi mener det bør brukes litt mer oljepenger til rettferdige fordelingstiltak. Det tar vi med oss inn i årets trygdeoppgjør, der vi har en klar forventning om at det tas særlig hensyn til dem med de laveste pensjonene, sier Davidsen.

Trygdeoppgjøret starter 16. mai og avsluttes 23. mai.

## Les mer

*   [Krever økt kjøpekraft i trygdeoppgjøret](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-%C3%B8kt-kj%C3%B8pekraft-i-trygdeoppgj%C3%B8ret)
*   [Skuffende statsbudsjett for landets eldre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skuffende-statsbudsjett-for-landets-eldre)

Savner konkrete tiltak for landets eldre

Kommunene har ulike forutsetninger for å yte tjenester. En ny rapport fra Senter for omsorgsforskning viser at ulike avstander, andel eldre, tilgang på arbeidskraft og inntekter, er blant faktorene som påvirker hvilke tjenester kommunene kan yte og må yte.

For noen eldre innebærer dette at tjenestene de mottar ikke kun er tilpasset deres behov, men også hvilke tjenester kommunene kan tilby.

– Vi kan ikke akseptere at bostedet ditt avgjør hvilke tjenester du kan få. Det må være ditt behov for helse- og omsorgstjenester som avgjør dette, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Kommunene har ulike forutsetninger

Samhandlingsreformen flyttet oppgaver og ansvar fra sykehusene over til den kommunale eldreomsorgen. Men kommunene sliter med å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Og det kommunale inntektssystemet veier ikke fullt opp for store inntektsforskjeller mellom kommunene.

– Vi har i flere år påpekt at kommunene ikke kan pålegges flere oppgaver uten at det følger finansiering med. Det fører til at omfanget og kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene vil variere, sier Davidsen.

## Store forskjeller mellom by og land

Tjenestemottakere i distriktene er generelt noe mer tilfredse med de tjenestene de mottar. Men distriktskommunenes utfordringer er stigende på grunn av en aldrende befolkning, og at unge flytter til sentrale strøk. Mange sliter også med lave inntekter og høye utgifter, samt at helsepersonell ikke ønsker å bo og jobbe der.

I løpet av våren skal regjeringen lansere et nytt inntektssystem for kommunene.

– Vi forventer at det nye inntektssystemet blir mer rettferdig og setter alle kommuner i stand til å yte nødvendige tjenester til sine borgere, sier Davidsen.

## Les rapporten

[Senter for omsorgsforsknings rapport](https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/3126828) er en oppsummering av kunnskap om geografiske forskjeller i norsk eldreomsorg. Den omfatter hele 64 forsknings- og utviklingsarbeider utgitt i perioden 2007–2022.

Store geografiske forskjeller i eldreomsorgen

Pensjonistforbundet Hedmark

Om et par tiår vil det oppstå et alvorlig misforhold mellom antall eldre og tallet på yrkesaktive. Om 5-6 år er det flere eldre enn barn i Norge. Denne samfunnsendringen tvinger fram nye og annerledes løsninger i eldreomsorgen.

Dette var utgangspunktet for foredraget til spesialsykepleier Nils Erling Myhr på fylkesårsmøtet i PF Hedmark. Myhr listet bl.a. opp følgende årsaker til den kommende endringen i samfunnet:

Folk lever lenger, og dermed får den enkelte mange flere leveår med høy alder. Landet har - og vil få - mangel på arbeidskraft. Flere med høy alder vil bety økte individuelle behov. Det blir behov for flere egnede eldreboliger. Det stilles økte forventninger til tjenestene.

Den kommende samfunnsendringen stiller store krav til kommunene, både økonomisk og organisatorisk. - Kommunen må styre pengene dit tjenestene utføres,- så enkelt og så vanskelig er det! hevdet en av delegatene på årsmøtet.

Uansett hvor mye kommunen din greier å planlegge og tilrettelegge er det likevel viktig at den enkelte planlegger sin egen alderdom. Både fordi dette innebærer å være sjef i eget liv, og fordi en enkelte vet mest om egen helse og livssituasjon.

Myhr viste til Pensjonistforbundets aksjonsplan som er laget etter at Regjeringen i 2023 la fram eldrereformen "Bo trygt hjemme". Interesserte kan hente ned denne aksjonsplanen fra forbundets nettside.

Foredraget ble etterfulgt av en lang og engasjert debatt om bl.a. følgende temaer: Velferdsteknologiens muligheter og begrensninger, for dårlig kollektivtilbud i utkantene, for mange deltidsstillinger i kommunene, viktigheten av at den enkelte trener og mosjonerer så langt helsa tillater det, aktivering av eldrerådene, rammene til TT-ordningen, faren for at manglende ressurser til offentlig omsorg fører til økt belastning på pårørende, kan enkelte av dagens oppgaver hos fastlegene utføres av andre slik at mangelen på fastleger kan reduseres, benytte resterende arbeidskraft hos ny-pensjonistene, gjeninnføring av støtteordning til å bygge heiser i eldre boligblokker.

Planlegg din egen alderdom!

I samarbeid med SAFO, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, arrangerer vi 15. april en konferanse om universell utforming og aldersvennlige boliger. Hovedmålgruppen er folkevalgte og ansatte i kommunene, men konferansen blir også streamet, slik at alle interesserte kan følge med!

Her kan du altså få møte eksperter, politikere og praktikere, og være med på å forme fremtidens lokalsamfunn og boliger.

## Pensjonistforbundet vil bidra

Dersom regjeringens Bo trygt hjemme-reform skal fungere etter planen, og bidra til at flere eldre kan bli boende i egne hjem lenger, trengs det mye arbeid og mange endringer i norske kommuner. Pensjonistforbundet vil gjerne bidra med kunnskap og informasjon, i dette arbeidet. Vi samarbeider også med en rekke andre aktører både sentralt og lokalt, blant annet SAFO.  

Blant temaene på konferansen 15. april, er:

*   Universell utforming og aldersvennlige boliger
*   Kommunal planlegging for befolkningens behov
*   Målsetninger og konkrete tiltak for universell utforming
*   Undersøkelser og forskning om behov og forventninger
*   Finansiering, spesielt med tanke på Bo trygt hjemme-reformen
*   Husbankens rolle og redskaper
*   Kommunenes redskaper, som startlån, tilvisningsavtaler og tilskudd på det sosiale boligområdet 

## Mer informasjon

[Les mer om konferansen her.](https://www.safo.no/events/event/safo-konferansen-2024/)

Arrangementet er publisert på [Facebook](https://www.facebook.com/events/722228320106543/?acontext=%7B%22event_action_history%22%3A[%7B%22extra_data%22%3A%22%22%2C%22mechanism%22%3A%22unknown%22%2C%22surface%22%3A%22user_timeline%22%7D%2C%7B%22extra_data%22%3A%22%22%2C%22mechanism%22%3A%22events_admin_tool%22%2C%22surface%22%3A%22events_comet_admin_tool%22%7D%2C%7B%22extra_data%22%3A%22%22%2C%22mechanism%22%3A%22surface%22%2C%22surface%22%3A%22create_dialog%22%7D]%2C%22ref_notif_type%22%3Anull%7D), og hvis du klikker på at du er interessert, vil du få oppdateringer og varsler når konferansen nærmer seg. Dette gjelder dersom du ikke har skrudd av Facebook-varsler.

[Les mer om Pensjonistforbundets boligpolitikk.](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)

Vil bidra til mer mer aldersvennlige lokalsamfunn og boliger  

Det er kun tillatt å slå sammen eldrerådet og rådet for personer med funksjonsnedsettelse dersom lokale forhold gjør det nødvendig. Eldrerådet og Pensjonistforbundet lokalt skal involveres før kommunestyret fatter vedtak.

Pensjonistforbundet har nå skrevet et brev med argumenter mot sammenslåing, en oversikt over hva lov, forskrift og veileder sier, og hva eldrerådene og våre lokallag kan gjøre for å hindre sammenslåing.

## Separate råd er hovedregelen

Kommuneloven § 5-12 angir at hovedregelen er at det _skal_ opprettes separate råd for eldre og råd for personer med funksjonsnedsettelse i alle kommuner. Men det følger av forskriften om medvirkningsordninger § 4 at kommunen _kan_ opprette ett felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse «dersom det ut ifra lokale forhold er nødvendig».

–  Dessverre erfarer vi at enkelte kommunestyrer er litt for raske med å definere forhold som nødvendige. Men det er kun når det overhodet ikke er mulig å etablere separate råd i en kommune, at lokale forhold gjør det nødvendig med et felles råd, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Skal høres før sammenslåing

Samme forskrift presiserer at ved et forslag om sammenslåing, så skal eldrerådet og organisasjoner for eldre bli hørt før kommunestyret fatter vedtak om et felles råd. Det betyr at Pensjonistforbundets lokallag skal høres.

– Argumentene for separate råd er langt sterkere enn for sammenslåing. Verken eldre eller personer med funksjonsnedsettelse er tjent med felles råd. De får mindre innflytelse og kan i enkelte saker ha motstridende interesser, sier Davidsen.

## Brev til fylkesforeninger og lokallag

Pensjonistforbundet vil ha separate råd, slik at eldres innflytelse blir størst mulig. Derfor har våre fylkesforeninger og lokallag mottatt et brev som kan hjelpe dem med dette. I brevet er det argumenter mot sammenslåing, en oversikt over hva lov, forskrift og veileder sier, og hva eldrerådene og våre lokallag kan gjøre for å hindre sammenslåing.

Brev om sammenslåing av råd, 24. januar 2024

Brev om sammenslåing av råd.pdf

Vedlegg

Ikke godta sammenslåing av råd!

Det var 8 foreninger i Rogaland som gjennomførte valgmøter i forkant av valgdagen 11. september. Fordelt på fylket var det møter i disse kommunene: Haugesund, Sandnes, Stavanger, Hå, Sola og Tysvær. I Tysvær og Hå kommune hadde foreningene der gått sammen om arrangementet, og Tysvær kunne rapportere om et oppmøte på hele 165 personer. Totalt var det over 550 engasjerte eldre som tok turen for å høre hva politikerne hadde å si om dagens eldrepolitikk i kommunene, og hvordan de i fremtiden vil tilrettelegge for at alle skal få en **GOD** og **VERDIG** alderdom❤️

Foreningene hadde forberedt seg godt, bl.a. med en gjennomgang av partiprogrammene og aktuelle eldrepolitiske saker i kommunen. De fleste partiene stilte med sin 1. eller 2. kandidat, og vi bør også være en prioritet med over 1 million potensielle velgere💪

Vi takker foreningene for innsatsen og sier vel blåst! Vi følger opp kommune politikerne etter valget, og vil være en **tydelig, sterk og synlig** stemme i eldrepolitikken.

Valgmøte Haugesund på Havnaberg frisklivssentral

Paneldebatt Haugesund

Paneldebatt Sandnes 2023 1

Paneldebatt Sola 2023

Stavanger

Valgmøter i Rogaland 2023

Pensjonistforbundet Østfold

Pensjonistforbundet Østfold ønsker at alle som kan, skal bruke sine stemmer ved valget. Og husk det er to valg – valg til fylkesting og kommunestyre.

Hvis du ennå ikke har bestem deg, vil vi minne deg om hva Pensjonistforbundet mener er viktig ved valgene.

Pensjonistforbundet har et handlingsprogram som er utformet med et solidarisk grunnlag, der hensynet til de svakeste alltid skal komme først. Vi vil ha en raus velferdsstat finansiert etter evne, med likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester.

Pensjonistforbundet ønsker at kommunene skal legge til rette for at alle kan bo trygt hjemme lenge som mulig. Ved behov må kommunen bidra til utbedringer av boligen slik at boligen skal være hensiktsmessig for den enkelte. Samtidig må kommunene etablere alternativ boformer for de som har behov for det.

Når noen får et så stort pleiebehov at det ikke er trygt å bo i egen bolig, skal det være mulig å få sykehjemsplass uten ventetid.

Pensjonistforbundet Østfold mener at kommunenes helse- og omsorgstilbud skal drives av kommunene med kommunalt ansatte. Vi er i mot at slike velferdsoppgaver skal settes ut til kommersielle firmaer/ selskaper.

Andre saker som bør vektlegge ved valget:

·      Stabil fastlegeordning

·      Gode matopplevelser på sykehjem og de med omsorgsbehov som bor hjemme

·      Forhindre passivitet og ensomhet - legge til rette for flere møteplasser

·      Godt kulturtilbudet generelt og for eldre spesielt

·      God kollektivtransport og raus TT-ordning

·      Gi kommunens Eldreråd reell påvirkning

Pensjonistforbundet Østfold ønsker deg et godt valg – og husk at det er to valg!

Pensjonistforbundet Østfold

Vårt demokrati fortjener dine stemmer

Mange er bekymret for konsekvensene av at andelen eldre er forventet å øke kraftig i årene fremover. Blant annet har Helsepersonellkommisjonen påstått at Norge ikke kan skaffe nok fagpersonell til å sikre så gode helse- og sosialtjenester som vi har i dag, og samtidig sikre verdiskaping i privat næringsliv. I tillegg er det noen som hevder at tilflytting av eldre til kommunen har negative økonomiske virkninger.

Det er bakgrunnen for at Bjarne Jensen, konsulent i Pensjonistforbundet og professor emeritus i offentlig økonomi, og rådgiver Lars Nestaas i Pensjonistforbundet, har undersøkt sammenhenger mellom eldreandel og kommunenes økonomi, behovet for helse- og omsorgstjenester, og hvor godt og effektivt tjenestene løses.

  

## **Økende andel eldre**

Personer over 67 år utgjorde 16 prosent av Norges befolkning i 2022 og andelen er forventet å stige kontinuerlig i tiårene fremover, til omtrent 30 prosent. Behovet for helse- og omsorgstjenester og personellinnsats i disse sektorene vil derfor vokse kraftig.

\- Dette har vi imidlertid ressursene til å løse, sier Bjarne Jensen. - Tar vi hensyn til at de eldre får flere friske leveår, og at den generelle pensjonsalderen og produktiviteten er forventet å øke, blir ikke dette den store utfordringen i vår økonomi. Det viktige er at vi bygger ut tjenestene i helse- og omsorgssektoren slik at alle får den hjelpen de har behov for, og det har vi ressurser til å løse, mener han.

  

## **Høyere utgifter og inntekter**

Andelen eldre over 67 år i kommunene varierer i dag fra omtrent 10 prosent i kommunen med lavest eldreandel til ca. 30 prosent i den med høyest andel.  Når de ser på sammenhengen mellom eldreandel og kommuneøkonomi, finner de ingen indikasjoner på at kommunene med høyere eldreandel drives dårligere økonomisk enn kommunene med lav andel eldre. Hovedinntektskildene til kommunene er rammetilskudd fra staten, skatt på inntekt og formue, og forskjellige salgs- og leieinntekter (egenbetalinger) for kommunale tjenester.

\- Kommuner med høyere andel eldre har en tendens til å ha høyere utgifter, men samtidig vil de ha høyere inntekter. Netto betyr dette at de gjør det like godt økonomisk som andre kommuner, forklarer Lars Nestaas.

  

## **Kostnadseffektivt**

Når de ser på sammenhengen mellom eldreandel og kostnadseffektivitet, altså hvor mye utgifter en kommune har i forhold til tilbudet av tjenester, finner de noenlunde liknende resultater. – Tallene indikerer at kommuner med høy andel eldre ikke driver mindre effektivt innen pleie- og omsorgssektoren. Når det kommer til samlet effektivitet i kommunene er bildet noe mer tvetydig, men hovedkonklusjonen vår er at andelen eldre ikke har noen betydning for hvor «effektiv» en kommune kan være, sier Nestaas. Når man måler kostnadseffektivitet, ser man på utgifter i forhold til omfanget av tjenester, men sier ikke noe om kvaliteten på tjenestene brukerne mottar.

  

[Artikkelen kan leses i siste utgave av Samfunn og økonomi og på nett her.](https://www.samfunnogokonomi.no/2023/08/eldreandelen-kommuneokonomi-og-behovet-for-helse-og-omsorgstjenester/)

Større andel eldre gir ikke dårligere kommuneøkonomi

**Agder**

30\. august kl. 18 på Kastellet i Mandal, Mandal pensjonistforening

2\. september på Vegårshei forsamlingshus, Vegårshei pensjonistforening

4\. september på Evjeheimen, Evje og Hornnes pensjonistforening

**Akershus**

22\. august - Drøbak Frogn Pensjonistforening. Inger Marie Stokker fra sentralstyret i Pensjonistforbundet deltar

31\. august – valgmøte i regi av Gjerdrum pensjonistforening

**Buskerud**

16\. august kl. 13, Modum kommune, Folkvang, Geithus – Harald O. Normann fra Pensjonistforbundet innleder

21\. august kl. 16, Øvre Eiker kommune, rådhuset i Hokksund – Bjørn Egeli fra sentralstyret i Pensjonistforbundet innleder

24\. august kl. 17 – Kongsberg kommune, Røde Kors-huset i Kongsberg – Lars Tyldum, leder i Kongsberg pensjonistforening innleder

28\. august kl. 18 – Lier kommune, Kulturscenen i Lierbyen

31\. august kl. 12, Drammen og omegn, Kinocity i Drammen – Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet innleder

**Finnmark**

22\. august kl. 17, Alta, BUL-huset. Alta pensjonistforening v/Johanne Sundmann

22\. august, Kirkenes, Samfunnshuset. Kirkenes pensjonistforening v/Nils Edvard Olsen

29.august kl. 14, Karasjok, Samfunnshuset. Karasjok pensjonistforening v/Hagbart Grønmo og Pensjonistforbundet Finnmark v/ Nils-Edvard Olsen

**Hedmark**

29\. august kl. 13, Moelv, Folkets Hus. Pensjonistforbundet Oppland og Pensjonistforbundet Hedmark. Innleder Harald Olimb Norman, Pensjonistforbundet

**Hordaland**

31\. august kl. 18, Skakke Etne storsalen, debatt- og informasjonsmøte v/ Etne pensjonistforening

**Møre og Romsdal**

28\. august kl. 17, Molde Fjordstuer. Pensjonistforbundet Møre og Romsdal. Pensjonistforbundets generalsekretær Arne Halaas er møteleder

**Oppland**

29\. august kl. 13, Moelv, Folkets Hus. Pensjonistforbundet Oppland og Pensjonistforbundet Hedmark. Innleder Harald Olimb Norman, Pensjonistforbundet

22\. august på Hovlitunet. Søndre Land pensjonistforening

**Oslo**

29\. august kl. 12-14, Oslo kongressenter, Folkets hus. Pensjonistforbundet Oslo og Pensjonist- og uføreutvalget i Fagforbundet Oslo inviterer til debattmøte med Oslo-partiene. Åpent for alle. [Les mer her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bli-med-p%C3%A5-valgkampdebatt)

**Rogaland**

17\. august, Kafe Jærbuen. Arr. Nærbø Pensjonistlag og Varhaug Pensjonistlag

22\. august kl. 18 på Havnaberg frisklivsentral\*\*.\*\* Haugesund pensjonistforening. 

22\. august kl. 15 på Austrått Bydelshus. Pensjonistforbundet Sandnes lokalforening

22\. august kl. 18 Stavanger, Folkets Hus. Pensjonistforbundet Stavanger lokalforening

23\. august kl. 18 på Tysværtunet. Tysvær Pensjonistlag og Nedstrand Pensjonistlag

28\. august på Sola kulturhus. Pensjonistforbundet Sola lokalforening

**Sogn og Fjordane**

22\. august kl. 18, Sunnfjord kommune, festsalen i Førdehuset. Førde Pensjonistlag

24\. august kl. 17-19 på Eldresenteret i Høyanger. Høyanger Pensjonistlag, Leikanger Pensjonistlag m.fl.

29\. august kl. 18-20. Pensjonistlaga i Sogndal har invitert alle listetoppane til et valgmøte i Saften på Leikanger med tema: "God eldreomsorg i 2030 - korleis få det til?"

4\. september, Førde - rundebordskonferanse med fylkespolitikere i regi av Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane

**Telemark**

23.8 kl. 18.00 Atrå samfunnshus v/Tinn Pensjonistlag. Alle 7 partier som stiller liste ved årets kommunevalg, er representert med sin fremste listekandidat/ordførerkandidat. Ole Jon Tveito i Radio Rjukan er møteleder - og møtet blir sendt på direkten

5\. september kl. 18, Skien Pensjonistlag, Lie bydelshus

5\. september kl. 18 i Lie bydelshus v/ Skien pensjonistlag. 7 ulike partier deltar. Thor Øistein Eriksen leder debatten og fra Pensjonistforbundet kommer Harald O. Norman

6\. september kl. 15, Nissedal Pensjonistlag, Mila aktivitetssenter

**Troms**

1\. september kl. 11-14, Radisson Blu Hotel, Tromsø. Pensjonistforbundet Troms arrangerer i samarbeid med Fagforbundet Troms åpent folkemøte med tema helse; utfordringer, løsninger og organisering i dagens og fremtidens helsetjeneste

Deltakelse fra Helse Nord, politiske partier og Norsk Sykepleierforbund. Foredrag, innlegg og plenumsdebatt

**Trøndelag**

31\. august har Levanger og Frol Pensjonistlag valgmøte i Festiviteten der alle politiske partier deltar og presenterer sin eldrepolitikk.

21\. august har Meråker Pensjonistlag og samarbeidsutvalget i Værnes region valgmøte i Lokstallen på Stjørdal der alle politiske partier er invitert.

19\. august har samarbeidsutvalget for pensjonistforeningene i Indre Fosen kommune stand på Rissamartnan

**Vestfold**

26\. august, Tønsberg og Færder bibliotek. Pensjonistforbundet Tønsberg og samarbeidsutvalget Tønsberg

28\. august kl. 18 på Sliperiet i Larvik. Larvik pensjonistforening og Hedrum pensjonistforening

29\. august, aktivitetssenteret i Horten. Pensjonistforbundet Horten i samarbeid med Borre Pensjonistforbund

Vi setter eldrepolitikk på dagsordenen i valgkampen

Pensjonistforbundet Akershus

Varamedlem i Pensjonistforeningen Arne Sverre Modahl åpnet kvelden med å snakke litt om "Eldreplanen" som omhandler at det er og vil bli et økt antall eldre de kommende årene.

– Det vil bli økt behov for omsorg, og vi må også tenke mer på forebyggende tiltak, sier Modahl.

Modahl snakket til en fullsatt sal med et flertall av pensjonister som hadde tatt turen.

Da politikerne tok plass i panelet foran var det en rekke temaer som ble tatt opp. Der våre lokale politikere var overraskende nok svært enige på flere punkter.

**– Eldrebølgen kommer og vi må være forberedt, åpnet Christian Aschjem (SP).**

## Politisk enighet

Ansatte i helsesektoren og utfordringer med å skaffe nok fagfolk til kommunen ble raskt et tema. Noe alle partiene er enige om er at det må bli flere heltidsstillinger og at vi må jobbe for å få ned ufrivillig deltidsarbeid. Det er en stor utfordring med å skaffe nok ansatte til hjemmetjenesten i kommunen.

Varamedlem i pensjonistforeningen Arne Sverre Modahl. Foto: Madeleine Kristiansen - Vestby Avis

Bilde1

– Vi trenger ikke bare sykepleiere, men også helsefagarbeidere. Vi må også la helsefagarbeiderne komme mer til, sier Åshild Fagerjords (H).

Ordfører Tom Ludvigsen (AP) forteller om hvilke stor kamp det er å få tak i nok sykepleiere og kan meddele at Vestby har fått til en ordning som gjør det litt mer attraktivt å velge Vestby.

**– Noe vi er glade for å ha fått på plass i Vestby er at alle sykepleiere i kommunen får 40 000 kroner i lønnstillegg på årsbasis, sier Ludvigsen.**

## Velferdsteknologi

Flere steder i landet blir nå ulik teknologi prøvd ut for å redusere arbeidsmengden til pleierne.

**– Maskiner reduserer arbeidsmengden så ressursene kan brukes bedre, sier Arjo Van Genderen (V).**

Et av tiltakene som ble fortalt om er en maskin som piper når det er medisintid. Hvis ikke brukeren tar medisinen så blir hjemmetjenesten varslet. Denne er satt i bruk flere steder i landet, blant annet i Sarpsborg.

Det ble dog lagt vekt på at ikke teknologien skal erstatte menneskelig omsorg, men brukes i situasjoner som gjør det lettere for både bruker og personell.

– Ved å bruke teknologi på en god måte så vil vi kunne gi mer hjelp til de som trenger det mest, sier flere seg enige i.

**– Fire av ti over 80 år er ensomme og da kan ikke teknologien være hele løsningen, legger Fagerjords til.**

## God bemanning

Grunnbemanningen i Vestby mener Ludvigsen at er god, men den må brukes på en annen måte. Flere av partiene er enige i at sykepleierne må avlaste, og igjen kommer temaet om å bruke helsefagarbeider og assistenter i større grad.

**– Det er viktig å øke kompetansen på de ansatte og gi de mer ansvar. Du trenger ikke å være sykepleier for å smøre en brødskive, sier Ludvigsen.**

Stig Øverås (SV) er ikke enig i at bemanningen i kommunen er god nok.

–Grunnbemanningen må opp slik at vi har en buffer ved sykdom og ikke må ha inn så mange vikarer på en gang hvis noe skjer, sier Øverås.

Også fysioterapeuter og ergoterapeuter er det mangel på i kommunen da ventelistene er lange.

– Hvis vi får inn flere fysioterapeuter kan det være med på å forebygge behovet for sykepleiere og også få folk fortere tilbake etter skader, sier Kenneth Lien Steen (FRP).

## Bortskjemte

Hvordan vi i kommunen skal forebygge ensomhet var et tema som gikk igjen gjennom samtalen.

**– Vi må satse mer på lokale møteplasser for å oppdage når noen trenger mer støtte i hverdagen. For det er ikke alle som har pårørende som kan si i fra, sier Hilde Merete Feragen (INP)**

– Vi er egentlig ganske så bortskjemte i Vestby da vi har mange tilbud allerede, sier Steen.

Han legger vekt på at vi både har pensjonistforeningen og seniorkontakten, pluss flere ulike tiltak for eldre.

## Demenskor

Til slutt kom temaet som er i vinden for tiden opp. Nemlig om det blir noe demenskor i Vestby.

– Dette er noe vi både prøver og satser på å få til, sier Ludvigsen.

Feragen legger til at demenskoret er like mye for pårørende som for pasienten.

**– Den timen med sangglede er en pause fra alt det vanskelige i hverdagen, sier Feragen.**

Det var svært stille fra salen under hele møte og tydelig at Pensjonistforeningen hadde forberedt gode problemstillinger å ta opp på forhånd.

Til slutt fikk alle politikerne utdelt en gave fra Pensjonistforeningen. En kokebok med tittelen "Kokebok for pensjonister".

Pensjonistene møtte politikerne

Pensjonistforbundet er delvis fornøyd med revidert budsjett, men savner en sterkere sosial profil.

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) inneholdt som forventet en justering av bevilgningene til alderspensjon. Det var godt kjent at anslagene i det opprinnelige budsjettet var altfor lave. Basert på anslagene i revidert budsjett øker pensjonen med 6,9 prosent på årsbasis, som betyr en økning på 8,5 prosent fra 1.mai. Men regjeringen skryter på seg en satsing som egentlig kun er en rettmessig kompensasjon for prisstigningen fra i fjor.

Det samme er tilfelle for regjeringens omtale av skattelette for pensjonister. Også her blir pensjonistene kompensert for en feil i statsbudsjettet for 2023, som medførte at minstepensjonister måtte betale skatt og at mange alderspensjonister måtte betale mer skatt.

## Tilfreds med opprydding

Regjeringen foreslår endringer i skattereglene for pensjonister med lave pensjoner. Det skal blant annet sikre at enslige minstepensjonister, uten annen inntekt enn alderspensjonen fra folketrygden, ikke må betale inntektsskatt.

Pensjonistforbundet hadde i forkant krevd en justering av skattesystemet. Vi er tilfredse med at regjeringen rydder opp i dette, da det opprinnelige skattesystemet for 2023 ville gitt økt skatt for de laveste pensjonene. 

– Det er på høy tid at pensjonistene får et oppgjør som øker deres kjøpekraft. Vi er inne i en tid hvor prisene øker kraftig, og pensjonistene har mange år bak seg med svært dårlig utvikling av pensjonen. Vi savner et løft for de med de laveste pensjonene og vil fremme dette som krav i trygdeoppgjøret, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Kravene overleveres regjeringen mandag 15. mai.

## Forsiktig satsing på flere omsorgsplasser

Pensjonistforbundet mener det er bra at investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser tilføres ytterligere 200 millioner kroner i 2023. Det kan i beste fall gi 1000 flere plasser. Regjeringen ønsket opprinnelig at tilskuddet ikke skulle tilføres midler i 2023, men med påtrykk fra Pensjonistforbundet fikk SV tilskuddet på plass igjen i budsjettforhandlingene.

– Det er stor mangel på sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser. Derfor setter vi pris på at regjeringen har snudd og tilfører tilskuddsordningen mer penger. Vi er positive til Bo trygt hjemme-reformen og liknende tiltak i senere år, men vi må ta innover oss at med flere eldre, så blir det behov for flere sykehjems- og omsorgsplasser, sier Davidsen.

## Mer til spesialisthelsetjenesten

Sykehusene tilføres 6,2 ekstra milliarder kroner, men 3,7 av disse er for å dekke økt prisstigning og økte lånerammer. Den reelle økningen er derfor 2,5 milliarder kroner.

Pensjonistforbundet har etterlyst en styrking av spesialisthelsetjenesten og støtter derfor denne varige budsjettøkningen, men skulle gjerne sett at den var større, gitt utfordringene sykehusene har.

## Kommunene får litt mer

Pensjonistforbundet har etterlyst en styrking av kommuneøkonomien. Oppgavene kommunene er tildelt har økt mer enn finansieringen av dem. I det siste året har dette forholdet blitt verre på grunn av pris- og kostnadsvekst.

Kommunene får i 2023 en ekstraordinær kostnadsvekst på hele 6,9 milliarder kroner. Samtidig har skatteinntektene økt med 4,3 milliarder kroner. Kommunene mangler derfor 2,6 milliarder kroner, som de nå får kompensert av regjeringen.

Samtidig legges det til ytterligere 600 millioner kroner. Samlet sett er derfor kommunesektoren litt styrket sammenliknet med statsbudsjettet for 2023.

– Regjeringen skal ha ros for raskt å ha dekket kommunenes økte kostnader. At det i tillegg bevilges 600 millioner kroner er et lite skritt i riktig retning, men med de uverdige forholdene i eldreomsorgen i mange kommuner, er dette altfor lite. Kommunene har fortsatt ikke fått kompensert for pris- og kostnadsveksten i fjor, så deres handlingsrom er ikke utvidet, sier Davidsen.

## Flere blir kompensert for kostnadsvekst

En fellesnevner for RNB er at mange som tilføres mer egentlig kun får kompensert for økte kostnader. Ett eksempel er frivilligsentralene, som får 23,2 millioner kroner mer enn i statsbudsjettet for 2023, men der økningen kun er et «tilskudd som tilsvarer en prisjustert videreføring av tilskuddsnivået for 2022.». Flere eksempler finnes.

## Bostøtteordninger videreføres

I forbindelse med de høye strømprisene vinteren 2021 – 2022 ble det vedtatt ekstrautbetalinger til bostøttemottakerne i vintersesongen, samt midlertidige endringer i bostøtteregelverket som sikret at flere husstander var aktuelle for ordningen. Begge disse ordningene videreføres ut året, slik at omtrent 22.000 husstander fortsatt får støtte.

Regjeringen foreslår ekstra utbetalinger for oktober, november og desember 2023. Dette utbetales i november og desember 2023 og januar 2024. Ekstrautbetalingen for oktober blir på 1000 kroner, mens den blir på 1500 kroner for november og desember.

I tillegg vil mottakerne motta 150 kroner per hustandsmedlem ut over det første i alle disse månedene.  

## Strømstøtteordningen forlenges ut 2024

Regjeringen foreslår at strømstøtten forlenges ut 2024. Fra september 2023 skal den baseres på spotpriser time for time istedenfor månedssnitt. Forslaget innebærer at du får strømstøtte for hver time spotprisene på strøm i ditt område overstiger 70 øre per kilowattime.

Fra juni i år vil strømstøtten dekke 90 prosent av kostnadene over 70 øre per kilowattime. En husholdning vil fortsatt få strømstøtte på forbruk på opptil 5000 kwt per måned. 

## Hva med Bo trygt hjemme-reformen?

Pensjonistforbundet savner mer omtale av og konkrete tiltak i RNB som kan underbygge Bo trygt hjemme-reformens. Det står imidlertid lite om den og det er ingen økonomiske tiltak, utover 30 millioner kroner til en utvidelse av KS’ Tørn-prosjekt.

Det står ingenting om eksempelvis Husbankens virkemiddelapparat i reformen, utover at vedtaket om å avvikle heistilskuddet dessverre fortsatt gjelder.

Dette gjør at vi lurer på om det blir en reform uten finansiering.

## Noen av sakene vi savner i RNB

*   En videre satsing mot digitalt utenforskap
*   Midler til å bekjempe ensomhet blant eldre
*   En forhandlingspott i trygdeoppgjøret til andre forhold enn pensjon
*   Tiltak for pårørende
*   Billigere tannhelsetjenester for eldre
*   En forbedring av uføres pensjonsvilkår
*   Gjeninnføring av etterlattepensjon
*   Mer til tiltak mot vold og overgrep mot eldre
*   Økt satsing på kvinnehelse
*   At aldersdiskriminerende tiltak som finansieringsordningen for ressurskrevende brukere og rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ikke bestemmes av aldersgrenser, men av reelle behov.

Vi savner en sterkere sosial profil i revidert nasjonalbudsjett

Pensjonistforbundet er fornøyd med at reguleringsregimet vi bidro til å få på plass i 2021, der pensjonene reguleres med gjennomsnitt av pris og lønn, viser seg å fungere.

I en tid med sterk prisstigning, får dermed også pensjonistene en nødvendig regulering av sine inntekter.

– Tallene som er lagt fram fra regjeringen i dag samsvarer med våre beregninger, og gir også pensjonistene en rettmessig kompensasjon for prisstigningen fra i fjor, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Etterslep fra 2021

Med anslagene i revidert budsjett blir pensjonsøkningen 6,91 prosent på årsbasis, med en økning av din pensjon på 8,54 prosent fra 1. mai.

– Utover dette vil vi i trygdeoppgjøret blant annet kreve kompensasjon for et etterslep på 2,2 milliarder kroner som stammer fra 2021, sier forbundslederen.

– Vi savner tiltak rettet mot de laveste og midlere pensjonene. LO fikk berettiget skryt for styrket lavtlønnsprofil på lønnsoppgjøret, og vi kommer til å kreve tilsvarende i vårt oppgjør. Alle våre krav vil bli fremmet i møte med regjeringen mandag 15. mai, som er datoen trygdeoppgjøret starter.

## Retter opp skattetabbe

Mange pensjonister har merket at skatten har økt i år. Det har skjedd til tross for at regjeringen lovet lavere skatt for lave og midlere inntekter. 

Blant annet ville enslige minstepensjonister fått en skatteøkning på om lag 4300 kroner. [Pensjonistforbundet har reagert sterkt på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skattesjokk-for-pensjonister---stoler-ikke-p%C3%A5-vedums-l%C3%B8fte), og mente at regjeringen måtte bruke revidert budsjett til å rette opp i de urimelige skatteøkningene.

– Vi er tilfredse med at regjeringen retter opp tabben fra det opprinnelige statsbudsjettet, og justerer satsene i skattesystemet slik at minstepensjonen fremdeles er skattefri. Men vi minner om at dette ikke er en reell skattelette, men et nødvendig grep for å rette opp skjevhetene i skattesystemet, understreker Davidsen.

Pensjonsøkning som forventet

**VIKTIG MED HANDLEKRAFT TIL BESTE FOR KOMMUNENS ELDRE OG OMSORGSTRENGENDE**

De eldre og deres pårørende ønsker at politikerne tar tak, løfter i flokk og finner gode løsninger. NRK Brennpunkts søkelys på eldreomsorgen avdekket ille og uverdige forhold. Det vi ikke må gjøre nå er å generalisere helse- og omsorg utfra Brennpunkts avsløringer. Vi bør lytte og lære av alle som opplever ypperlig service, enestående stå på vilje fra ansatte og ros fra pasienter som får god pleie og behandling i Nordre Follo. Men også til de som opplever det motsatte.

**Stoppskilt i kommunene**

Kommunene har over tid fått stadig flere oppgaver og større ansvar for nye grupper med komplekse diagnoser og funksjonstap, uten at det har fulgt nok penger med. Dette mener vi går på bekostning av tjenestene til våre eldre.

**67-årsgrensen må fjernes**

Vi mener også at den statlige toppfinansieringen til kommunene for særlig ressurskrevende brukere også må gjelde for de som er over 67 år. Eldre over 67år har samme behov for behandling, bistand og omsorg. De har samme behov for en toppfinansiering av sitt tjenestetilbud som yngre med funksjonsnedsettelser og sykdom. Flere heldøgns omsorgs plasser.

Samarbeidsutvalget i Nordre Follo er glad for at det er vedtatt “Bo trygt hjemme” reform som betyr at eldre skal kunne bo lenger i eget hjem, men dette vil bety at det bør bli en stor utbygging av de døgn baserte hjemmetjenestene. Vissheten om at du kan få de tjenestene du har behov i vår kommune når du trenger det er en forutsetning for en verdig eldreomsorg.

**Styrket rettssikkerhet for sykehjemsbeboere**

Dersom man bor hjemme eller i omsorgsbolig får man et skriftlig vedtak om innholdet i tjenestetilbudet. Flytter du på sykehjem så faller vedtakene bort. Her bør man se på hvilke vedtak som ikke bør falle bort. Man er i en av de mest sårbare omstillingene i livet og har aller størst behov for helse- og omsorgstjenester.

**Pårørende må få anstendig vilkår**

Pårørende er en viktig aktør på omsorgsfeltet i kommunen vår. Dersom de kommunale helse- og omsorgstjenestene i kommunen svekkes, rammes ikke bare våre eldre og de som har behov for omsorg, men også de pårørende. De pårørende påføres helsemessige problemer, de kan få for lite avlastning og de kan også få økonomiske utfordringer. Derfor må det av de ansvarlige statsråder lages en pårørende politikk for dem som tar på seg store omsorgsoppgaver. Det kan være bedre permisjonsregler og kompetanse ordninger som gjør det mulig å kombinere yrkesaktivitet og omsorg.

Til slutt vil vi nevne at det er viktig å handle nå! 2023 er starten på et tiår der utfordringene i pleie- og omsorgssektoren også i vår kommune vil nå nye høyder. Antall personer som er 80 år eller eldre vil øke med nesten 50 % i landet vårt fram mot 2030. Alle bør få den hjelpen de trenger når de trenger det. Det er også viktig at eldre skal få hjelp til å mestre sin egen hverdag og være trygge på at Nordre Follo kommune har tilbud om omsorgsboliger og sykehjemsplasser når man trenger det.

Med hilsen Samarbeidsutvalget i Nordre Follo

Fra venstre Dag Johanson fra Oppegård, Randi Aga fra Kolbotn og Liv Karin Dahle fra Ski   Foto: privat

Kari Myhre fra Oppegård og leder Anne-Grethe Eriksen, Kolbotn.  60+ Langhus var dessverre ikke tilstede da bilde ble tatt.  Foto:  Privat

Uttalelse fra Samarbeidsutvalget i Nordre Follo

 _Forslag A) Verdige helse- og sosialtjenester_

Pensjonistforbundet Østfold vil takke NRK for at programmene Brennpunkt har avslørt virkelige alvorlige forhold i eldreomsorgen. Forhold som er hjerteskjærende og fullstendige uakseptable i vårt velferdssamfunn.

Et hvert tilfelle som er i nærheten av de avslørte, er et sykdomstegn for eldreomsorgen. Det viser at det haster med å ruste opp helse- og omsorgssektoren for å sikre de eldre med omsorgsbehov verdighet, trygghet og kvalitet.

Selv om avsløringene har vært en vekker, må vi ikke la brennpunktavsløringene gi oss det inntrykk at all omsorg er i krise. Vi vet at i de fleste kommuner er det en god omsorg som det kan bygges videre på for å møte framtidens omsorgsbehov.

For å møte morgendagens helse- omsorgsbehov er det helt nødvendig med mer penger til sykehusene og kommunene. Men det er ikke nok å bare bevilge mer penger. Det må bli et bedre samarbeid mellom profesjoner, et bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene, økt kompetanse, flere heltidsstillinger og større bemanning. Videre må det hele tiden søkes etter bedre struktur og organisering som gir tryggere og bedre omsorg.

I en ny struktur må det ses på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der sykepleiere kan overta oppgaver legen gjør i dag, og helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører.

Pensjonistforbundet Østfold vil gjerne være med på å utvikle de gode løsningene som sikrer eldre et verdig og trygt liv gjennom alderdommens faser.

Pensjonistforbundet Østfold vil i kommende årsmøteperiode sette søkelyset på kommunenes helse og omsorgstjenester. Videre vil vi sette søkelyset på samarbeidet mellom sykehus og kommunene.

Samtidig som Pensjonistforbundet Østfold skal ha fokus på en verdig helse- og omsorgstjenester for eldre, oppfordrer vi alle kommunene ved eldrerådene om å sette både dagens og framtidens eldreomsorg i egen kommune på dagsorden. Framtidens helse- og omsorgstjenester må formes nå.

Pensjonistforbundet Østfold

Verdige helse- og sosialtjenester

I all hovedsak fokuserte debattleder John Granly fra Eidsvoll/Pf Akershus på at politikerne måtte svare på helse- og omsorgsarbeidet for perioden 2023-27. Dermed ble det mye og detaljert debatt partiene imellom om flere rene sykehjemsplasser, og at omsorgsleiligheter ikke vil dekke hele helse- og omsorgsbehovet. Selv om omsorgsleilighetene kan være bemannet helt eller delvis hele døgnet, med faglig støtte fra kommunale hjemmetjenester, vil de ikke være tilstrekkelig for pleieomsorg.

**ALLE FÅR HJELP**

Ordfører Hanne Opdan (Ap) var konsekvent og tydelig på at alle både eldre og andre hjelpetrengende i Nordre Follo skal få hjelpen de har behov for. Hun henviste til at selv om enkelte sykehjemsplasser av gammel opprinnelse var byttet ut med flere omsorgsboliger, så skal det bygges nye sykehjemsplasser de kommende fire årene.

Høyres Cecilie Dahl-Jørgensen Pind viste til at hennes parti hadde gått inn for flere sykehjemsplasser inneværende periode, men at Ap hadde valgt annerledes – så langt.

Ordvekslingen mellom de to store partiene i kommunen tyder nå på at det kan bli enklere å finne flertall.

**OPPTATTE AV ELDRE**

Adrian Pracon (SV) vektla at kommunen generelt må styrke eldreomsorgen i forhold til økt antall over 80 år blant innbyggerne. Ett viktig poeng Pracon hadde var at par må få mulighet til å bo sammen ut livet, selv om bare én av dem vil trenge hjelp. – I den kommunale planleggingen av tilbud må vi motvirke ensomhet, sa han blant annet.

Solidariteten for Marina Heyerdahl (MDG) ble spredt fra eldreomsorg til barn, natur og miljø. Ellers var hun opptatt av smarte løsninger for å løse kommunens økonomiske utfordringer nå og i framtida.

\- Også de eldre må få leve meningsfylte liv, lød det fra flere politikere som viste god kunnskap om utfordringene på helse- og omsorgssektoren, og ikke minst kultursektoren når det gjelder tilbud til eldre.

**BEST FOR DE ELDRE**

Pensjonistpartiet støtter alle gode forslag for å gjøre Nordre Follo kommune til en av de beste kommunene for eldre i landet, erklærte Arild Jahren. Jahren viste til at det fortsatt framover vil være et stort behov for hoder og hender i omsorgsarbeidet i kommunen, og at man derfor må jobbe aktivt for å få ned det store sykefraværet på ca. ti prosent hvert år. Han ville kjempe for et større og bedre Ski sykehus med bl.a. tilbud om dialyse og palliativ pleie i Follo.

  

**FLERE GODE MØTEPLASSER**

KrFs Tore Storehaug pekte på at Nordre Follo kommune er en sammenslått kommune – betydelig større og med mange store utfordringer. Bevaring av grønne områder for alle innbyggeres trivsel, inkludert eldre, og etablering av flere gode møteplasser, lå han på hjertet. Han sa et bestemt nei til flere blokker i Kolbotn, men fremmet samtidig krav om dobling av antall sykehjemsplasser.

Sps Paal Sjøvall understreket at eldre er ei viktig gruppe for satsinger kommunalt i KS-området over hele landet, og at Nordre Follo må ta disse utfordringene. -Eldre og syke skal være trygge her hos oss, sa han.

Frps Knut Tønnes Steenersen var opptatt av den berømte jernbanesaken i Follo, og mente statlige myndigheter burde tatt grep – samt at kommunen burde sagt klart fra f eks om universell utforming av togene og stasjonen. Her tenkte han mest på eldre og funksjonshemmede, men tok også for seg det forsamlingen interesserte seg minst like mye for: Sykehjemssituasjonen!

**EN MULIGHETSGRUPPE**

\-Eldre er en mulighetsgruppe! Den erklæringen ga Venstres Nesanet Hailemariam og viste til at eldre er en stor ressurs som må få omsorg og respekt. Hun mente også at eldre må få bo bedre, lenger og trygt hjemme, at de får frihet og muligheter i et moderne samfunn. -Livskvalitet for våre eldre, er svært viktig, la hun til.

I oppsummeringen om de viktigste virkemidlene for å løse helse- og omsorgsoppgaver, mente flere av politikerne at det må til en ny organisering av tjenestene.

\-Eldreomsorg skal og må være en offentlig oppgave, der nærmiljøet, kommunen, tar ansvar, var tydelig konsensus.

**SPØRRERUNDE**

I debatt- og spørrerunden med salen ble det tatt opp en rekke saker. Ett av dem var Knut Magne Ellingsen som ba om en forklaring på at kommunen ikke har teleslynger/hørselutstyr i sine lokaler – ikke engang i Kolben der valgdebatten ble holdt.

\-Beklager, men nå er det notert, kvitterte ordfører Hanne Opdan (H). De andre åtte politikerne nikket til det.

Uansett fikk man inntrykk av at kommunevalget i Nordre Follo blir både jevnt og spennende – som så mange andre steder.

Kolbotn pensjonistforening fikk stor takk og applaus for initiativet til den store debatten.

Follo-politikerne møtte pensjonistene

Tirsdag 28.03.23 var det nærmest en fullsatt sal på Quality hotell Grålum.

Det var flott underholdning av kultur fra kulturnettverket og interessante innholdsrike innslag fra flere foredragsholdere.

Vi startet dagen med flott kulturinnslag, som dere kan se i bildet over. Der avsluttet de med en flott sang fra forestillingen om Yngve, som vi mange av oss var heldig å fikk delta på i høst, med gode tilbakemeldinger fra samtlige deltakere.

337747744_2035713170096287_8760618140220258458_n

Vi var heldige å få et innslag om samspillet mellom sykehus og kommunenes omsorgstjenester av en engasjert samhandlingssjef; Odd Petter Nilsen. Det var veldig interessant og lærerikt for mange.

337759297_181040984754616_2920674706172679555_n

Vi var like heldig med  den engasjerte representanten fra forbundet sentralt; Inger-Marie Stokker. Det settes stor pris på å få overrukket slik viktig informasjon om forbundet sentralt, på en så engasjert og interessant måte. Flere hadde ordet til saken, og det ble gitt gode svar på det aktuelle. Takk for det!

337690973_3743081515923316_6544827759357574919_n

Fylkesleder ble oppnevnt også som dirigent ved dette årsmøtet, og tok den rollen på en veldig god og humoristisk måte ved å gi ordet videre - som en utvalgt dirigent ellers ville gjort.

337731556_746265133712378_6007054912175800261_n

337699625_1050169295943647_6985421572455251162_n

Vi var heldig å fikk besøk også i år av Tom B. Johansen, som så fint orienterte oss om samarbeidet mellom fagforbundet og pensjonistforbundet og hensikten om å stå sammen. Han informerte oss også om mulighetene til å sammen kunne søke om midler til samarbeidsprosjekter, noe vår fylkesleder også viste tydelig interesse for. Det enes om å invitere til et samarbeidsmøte så raskt som mulig, og vi vil takke for mulighetene dette vil gi oss.

337784459_173112445629947_6958790332735726179_n

Det var også, etter vedtektene lagt frem forslag til styremedlemmer fra valgkomiteen ved deres leder Signe Øye. I tillegg skulle det også gis forslag til delegater ved landsmøtet 2023. Valgkomiteen har som tidligere gjort en fantastisk jobb, og gleder oss over å se hvordan neste årsmøteperiode vil jobbe og hva vi vil jobbe med.

På tampen av møtet ble det også tildelt en liten utfordring, og resultatet vil dukke opp på vår facebookside like over påske.

Det ble overrekkelser av blomster, både til de gode innslagene på vår store dag, og til styremedlemmer som har gjort en fantastisk jobb til nå og de som har ytet litt ekstra for å få årsmøtet til å bli så vellykket som det gjorde, til dere alle ønsker vi igjen å si; tusen takk!

Nå går vi en ny og spennende årsmøteperiode i møte, og gleder oss over alle våre planer for å få gjennomført så mye som mulig av alt det vi ønsker.

  

Takk for et fint møte,

Pensjonistforbundet Østfold.

337662331_461409816159379_2585086168713040316_n

337686040_3299549650296704_8758176845600316657_n

337696262_1080805673309076_2570135182509733732_n

337739543_1536696736822523_4971700354596969336_n

337770442_6034973323254873_7595564269451563573_n

337796369_228312596514915_8736319950029341369_n

337771273_534693112152043_7554595036695339040_n

Årsmøtet 2023

Vi fikk en tydelig anbefaling da vi tok kontakt med forbundet, om hvor vi kunne besøke et godt og velfungerende seniorsenter da etterspørselen vokser ved dette tema.

Det er flere engasjerte medlemmer i Østfold, som brenner for slike muligheter - og som så gjerne ønsker å se på mulighetene.

Dermed var valget enkelt for neste utflukt, vi tar en tur til Kongsvinger og besøker deres Seniorsenter, med mange gode muligheter og fortsatt i vekst.

Her ble vi tatt imot at både leder for selve Seniorsenteret, og leder for Pensjonistforbundet Kongsvinger, fantastisk hyggelig var det.

Videre fikk vi også møte på Kongsvingers egen Seniorkoordinator, Kirsti Skjæran, med mange gode orienteringer om senteret og prosjektet generelt.

  

Vi fikk god omvisning, orienteringer om alt fra oppstart, til ønsket utvikling. Vi fikk se "labben", med flere demonstrasjoner av tilrettelagte "verktøy" og utrolig god bevertning. Vi er kjempe fornøyde med besøket, og håper det kan inspirere oss til å jobbe frem slik ordning også her i Østfold.

  

Under kan dere se et lite bildedryss fra dagen;

333240563_650229586863934_1887143604522281184_n

333062933_1205625573393009_8870667231779705944_n

333078807_510502257963624_1583285781500201570_n

333047903_1245058026123186_51093660826752512_n

333047903_140903488903312_8029333237321571306_n

Lederforum Mars

_Dette er en uttalelse fra pensjonistforeningene i Kolbotn, Ski og Oppegård, med fellesbenevnelsen Samarbeidsutvalget i Nordre Follo._

De avsløringene som er kommet i NRKs Brennpunkt om eldreomsorgen er en virkelighet vi ikke vil ha. Samarbeidsutvalget i Nordre Follo kan ikke godta at eldreomsorgen i et av verdens rikeste land, beste demokrati og mest åpne samfunn har fått leve i skjul bak lukkede dører som følge av mangel på tydelig ledelse, ressurser og kompetanse.

### Må unngå klasseskille

Vi må også iverksette tiltak slik at det ikke blir utviklet et klasseskille i samfunnet vedrørende norsk omsorg. Det må ikke bli slik at de mest bemidlede kan kjøpe seg til omsorgstjenester, mens de øvrige må stille seg helsekøer og finne seg i nedprioriteringer. Utfordringene innen pleie- og omsorgssektoren vil tårne seg opp enda mer de kommende årene. Prognosene viser at det vil være 50 prosent flere personer over 80 år i Norge i 2030 enn det er i dag. Det vil også bli flere demens pasienter. Forutsetningen for en verdig eldreomsorg i Nordre Follo kommune er at de som trenger omsorgstjenester kan stole på at de får det når de trenger det.

Det er kommet frem historier i den lokale pressen som setter dype inntrykk og som må tas på alvor. Selv om det er trange tider i kommunen må man være sikker på at de som trenger helse- og omsorgstjenester blir tatt vare og får det de har krav på når behovet melder seg. Vi har også fått med oss flere solskinnshistorier for de finnes i vår kommunene. Og de som jobber i omsorgstjenestene gjør en fantastisk innsats ut fra de rammene de har.

### Kravliste

**Samarbeidsutvalget i Nordre Follo kommune krever derfor:**

*   En kraftig utbygging av døgn baserte hjemmetjenester
*   Nok sykehjemsplasser til å ta imot de som trenger det
*   Styrke rettssikkerhet og økt kvalitet for sykehjemsbeboere
*   Bedre rettigheter for pårørende

Med hilsen leder i Samarbeidsutvalget i Nordre Follo og leder i Kolbotn Pensjonistforening, Anne-Grethe Eriksen, leder i Oppegård Pensjonistforening, Kari Myre og leder i Ski Pensjonistforening, Liv Karin Dahle.

Denne artikkelen ble først publisert i Østlandets blad og Oppegård Avis.

[– En virkelighet vi ikke vil ha (oavis.no)](https://www.oavis.no/eldreomsorg/en-virkelighet-vi-ikke-vil-ha/748880)

[Mening, Debatt | Avsløringene som er kommet i NRKs Brennpunkt om eldreomsorgen er en virkelighet vi ikke vil ha (oblad.no)](https://www.oblad.no/avsloringene-som-er-kommet-i-nrks-brennpunkt-om-eldreomsorgen-er-en-virkelighet-vi-ikke-vil-ha/o/5-68-1288307)

En virkelighet vi ikke vil ha

Pensjonistforbundet er glad for den grundige gjennomgangen Helsepersonellkommisjonen nå har gjort og ser fram til den videre oppfølgingen i form av konkrete tiltak.

Utfordringene i helse- og omsorgstjenestene har vært kjent i årtier og har resultert i stadig nye stortingsmeldinger, rapporter og utredninger, uten at vi kan se at grepene som er gjort har satt oss i stand til å møte de store demografiske endringene vi nå står overfor.

– Kommisjonens rapport gir nå en ny mulighet til å finne gode løsninger. Det arbeidet vil vi gjerne ta del i, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Ressursspørsmål

– Vi kjenner oss igjen i store deler av utvalgets virkelighetsbeskrivelse, og slutter oss til flere av tiltakene som foreslås. Ikke minst når det påpekes at de kommunale omsorgstjenestene må få en høyere andel av personellet fremover. Mye kan også gjøres gjennom bedre organisering, å prioritere bedre og arbeide smartere. Men vi må samtidig erkjenne at dette også er et ressursspørsmål. Helse- og omsorgssektoren må tilføres mer penger for å øke kvaliteten på tjenestene og kunne rekruttere og beholde ansatte, sier Davidsen.

– Det er en selvfølge at det må jobbes smart og effektivt. Men i helse- og omsorgstjenestene er det helt nødvendig med flere ansatte for å oppnå kvalitet, trygghet og verdighet for pasientene. Vi må aldri gå på akkord med det, særlig for de sykeste og mest sårbare, understreker Davidsen.

## Økte forskjeller mellom folk

Pensjonistforbundet frykter at konsekvensen av å ikke ruste opp den offentlige helse- og omsorgssektoren gjennom å ansette nok helse- og sosialpersonell og bevilge nok penger, er økende forskjeller mellom innbyggere som har råd til å kjøpe seg nødvendige tjenester og innbyggere som ikke har det.

For behovene vil være der selv om politikerne skulle bestemme seg for at sektoren ikke skal vokse nok for å møte dem.

– Vi vil kunne se økt fremvekst av private løsninger der lommeboka avgjør hvilken helsehjelp du får, advarer Davidsen.

## Uutnyttet arbeidskraft

Kommisjonen anbefaler videre at man ser på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der tanken er at sykepleieren kan overta oppgaver legen gjør i dag, og at helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører. Dette støtter Pensjonistforbundet opp om som en god løsning.

Det er tilgjengelig arbeidskraft både i og utenfor helsesektoren. Oppgaver som ikke behøver å utføres av faglærte, kan utføres av andre.

I tillegg bør de som arbeider ufrivillig deltid få tilbud om å arbeide mer. Det er en uutnyttet arbeidskraftreserve ved at mange som ønsker å arbeide mer, ikke får tilbud om heltidsstillinger eller høyere stillingsbrøker.

**– Vårt krav vil fortsatt være å ruste opp helsesektoren slik at den evner å levere tjenester som sikrer pasientene trygghet, verdighet og kvalitet, i møte med at vi blir flere eldre. Det skal fortsatt være slik i Norge at vi har samme tilgang til helse- og omsorgstjenester, uavhengig av størrelsen på lommeboka, avslutter Jan Davidsen.**

- Mer penger og flere hender må til

Jan Erik Fossmark jobber som fagleder på kompetansesentret for demens i Stavanger, og har som oppgave å gi veiledning, kurs og bidra med spesialkompetanse innen demens til alle virksomheter i Stavanger kommune. Han var også med og startet en av de første avdelingene for yngre personer med demens.

Han fortalte om tidlige tegn på demens, hvordan demens kan forebygges og ikke minst, hvordan en kan hjelpe en person med demens til å leve et så godt liv som mulig.

Nasjonalt senter for aldring og helse, Helsedirektoratet og Nasjonalforeningen for folkehelsen har laget en veiviser som skal gjøre det enklere for helse- og omsorgstjenestene å gi gode tjenester til personer med demens og deres pårørende. Denne kan du gå inn på ved å klikke på linken her: [https://veiviserdemens.aldringoghelse.no/](https://veiviserdemens.aldringoghelse.no/)

Les mer ved å gå inn på referat fra møtet her⬇️

FLT seniorgruppa møte januar 2023.pdf

Medlemsmøte Flts Seniorklubb Avd. 22, Rogaland

**UTTALELSE FRA PENSJONISTFORBUNDET AKERSHUS**

Etter avsløringene i NRKs Brennpunkt tar vi alle innover oss en virkelighet ingen vil ha! Eldreomsorgen i et av verdens rikeste land, beste demokratier og mest åpne samfunn har fått leve i skjul bak lukkede dører som følge av mangel på tydelig ledelse, ressurser og kompetanse.

Det faktum at Kirkens SOS stadig får henvendelser fra mange eldre om at de ønsker å dø framfor å leve i et vakuum av manglende eller dårlig omsorg, trakassering og i verste fall fysisk vold i nære relasjoner – viser at Norge får negativ omtale over hele verden. Omsorgen for mennesker har til nå vært vårt varemerke!

Pensjonistforbundet Akershus ber alle sine 46 lokalforeninger med 13 .000 medlemmer om å kreve ALLE kort på bordet i sine kommuner. Ingen omsorg for medmennesker kan slippe unna vårt krav om en grundig gjennomgang – uansett alder for de som trenger hjelp og omsorg.

Pensjonistforbundet Akershus tar fullstendig avstand fra at det skal legges opp til et klasseskille i norsk omsorg, ett nivå for de rikeste som kan planlegge og kjøpe seg det aller beste, og ett nivå der alle vi andre skal ta til takke med nedlatenhet, nedprioritering og psykiske eller fysiske overgrep i en omsorg politikere har lovet skal skinne!

Gjennom eldrerådene i kommunene må pensjonistforeningene øve innflytelse NÅ – før det er for seint! De politiske partienes ledere på alle plan må tas i øra – denne situasjonen i omsorgen vi er lovet gjennom generasjoner **MÅ OPPHØRE STRAKS!**

  

John Granly, - _styremedlem og leder i Helseutvalget_ Pensjonistforbundet Akershus

En virkelighet vi ikke vil ha!

4200 eldre har svart på en undersøkelse av norske pensjonisters interesser, ønsker og behov, som Pensjonistforbundet har gjort i samarbeid med VilMer. VilMer er et firma som siden 2017 har utviklet en rekke løsninger for personsentrert omsorg for beboere på sykehjem og institusjoner. 

## En meningsfylt alderdom

Pensjonistforbundet og VilMer jobber begge for å skape en så god alderdom som mulig, fylt av flere gode øyeblikk. Men hva er egentlig en god alderdom?

Vi spurte en representativ gruppe pensjonister om hva som er viktig for dem i hverdagen, hvilke interesser de ønsker å dyrke og hvordan de ser på kommunale tilbud. Vi spurte også hva som vil være viktig hvis de får omsorgsbehov i fremtiden, hvorvidt de ønsker å bidra selv – eller motta bidrag, og hva slags type behov hjemmeboende eldre har.

Svarene vi fikk var tydelige: Mange eldre ønsker å videreutvikle seg og bidra, både som frivillige og i arbeidslivet.

## Jakten på den gode hverdagen

Hva er egentlig en god hverdag som pensjonist? Hva er det som gjør at dagene og ukene blir gode for folk flest? På delt førsteplass kommer det å ha sosialt samvær med familie og venner, og det å holde seg i fysisk god form.

**_Spørsmål: Hva er viktigst for deg å drive med i hverdagen?_**

*   23% Holde meg i fysisk form
*   23% Sosialt samvær med familie og venner
*   15% Være ute i naturen eller hagen
*   10% Oppleve kultur og underholdning
*   9% Spennende utflukter og opplevelser
*   20% Annet

## Møteplasser for frivilligheten

Ut fra undersøkelsen kan man anslå at en halv million pensjonister ønsker å fortsette å være til nytte for samfunnet, og hjelpe andre. 

Pensjonistforbundet vil bidra til å opprette gode møteplasser hvor eldre kan være aktive og sosiale, og hvor frivilligheten kan organiseres slik at de eldre får brukt ressursene sine slik de ønsker. Dette vil vi gjøre i samarbeid med kommuner, våre frivillige og andre organisasjoner.

_Her kan du laste ned rapporten «En god hverdag» fra undersøkelsen utført av VilMer og Pensjonistforbundet:_

Rapport - En god hverdag.pdf

Pensjonister vil fortsette å bidra aktivt i samfunnet

Krisen i eldreomsorgen har skapt stortingsmeldinger, rapporter og utredninger, uten at grepene som er gjort har gitt våre eldre det løftet de fortjener i omsorgstjenestene. 

I likhet med mange andre, er forbundsleder Jan Davidsen opprørt etter å ha sett [NRK Brennpunkt sin første episode](https://www.nrk.no/video/MDDP11000123) i serien om eldreomsorg i Norge, «Omsorg bak lukkede dører».

**– Det er trist og provoserende, og vi blir lei oss på vegne av de eldre som opplever dette, sier Jan Davidsen.**

I Brennpunkt-episoden møter tv-seerne blant andre [Lilly (90), som ikke får den hjelpen hun trenger til å få i seg mat og medisiner](https://www.nrk.no/dokumentar/xl/underernaerte-lilly-_90_-gikk-hele-dager-uten-a-fa-mat-av-hjemmetjenesten-1.16211305).

  

## Flere 80- og 90-åringer

Utfordringene innen pleie- og omsorgssektoren vil tårne seg opp enda mer de kommende årene, for fra nå av vil de eldste eldre øke kraftig i antall. Det vil være 50 prosent flere personer over 80 år i Norge i 2030 enn det er i dag, og tre ganger så mange innen 2060. 

– Dette er en situasjon som er varslet lang tid i forveien. Man har sett det komme og visst at det ville koste. De økte kostnadene kommer uansett om de eldre skal fortsette å bo i egen bolig, eller flytte til omsorgsbolig eller sykehjem, sier forbundslederen.

  

## Det skal være trygt å bo hjemme

Pensjonistforbundet støtter intensjonen i Bo trygt hjemme-reformen, om at eldre skal bo lenger i eget hjem. Forbundet påpeker imidlertid at dette vil kreve en kraftig utbygging av de døgnbaserte hjemmetjenestene. 

**– Forutsetningen for en verdig eldreomsorg er at de som trenger omsorgstjenester kan stole på at de får det de trenger - når de trenger det, uten utsettelse. Dessverre opplever mange at de ikke kan være trygge på det i dag, sier Davidsen.**

Du bor ikke trygt hjemme hvis du egentlig har behov for mer omfattende og spesialiserte tjenester på sykehus eller sykehjem enn det hjemmetjenestene kan tilby. 

  

## Flere demenspasienter

I dag er det cirka 101.000 personer som lever med demens i Norge. Dette tallet er ventet å øke til 235.000 de neste 27 årene. 

– De fleste med demens vil ha behov for helse- og omsorgstjenester i en eller annen form. Derfor haster det med å gjøre noe for å sikre en verdig eldreomsorg for alle, sier Jan Davidsen.

  

# Pensjonistforbundet krever:

*    **En kraftig utbygging av døgnbaserte hjemmetjenester**
*   **Nok sykehjemsplasser til å ta imot de som trenger det**
*   **Styrket rettsikkerhet og økt kvalitet for sykehjemsbeboere**
*   **Bedre rettigheter for pårørende**

En varslet krise

Skal vi sikre gode velferdstjenester, er utformingen av inntektssystemet og kriteriene i inntektssystemet helt avgjørende.

Inntektssystemutvalget, som hadde som oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, leverte sin utredning høsten 2022. Her foreslår de endringer både i forhold til hvordan skatteinntektene og statens rammetilskudd til kommunene skal fordeles. Pensjonistforbundet har avgitt høringsinnspill som du kan lese i sin helhet under.

## Vil gå utover de minste kommunene

Anslag på fordelingsvirkninger av utvalgets forslag viser at kommunene med befolkning under 15.000 vil komme dårligst ut, mens kommunene med befolking over 50.000 vil komme best ut.

– De samlede effektene av forslagene er mest negative for de mindre kommunene. Det er samtidig kommuner med en høy andel eldre blant sine innbyggere. Dette vil gjøre det vanskeligere for disse kommunene å opprettholde gode helse - og omsorgstjenester, sier Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at de eldre aldersgruppene må veie tyngre når man fordeler midler til kommunene.

– Andelen eldre innbyggere, og spesielt andelen i de aller eldste aldersgruppene, har økt mye de senere årene, og vil øke videre fremover. Derfor mener vi at disse kriteriene må få økt vekt i tildelingen av inntekter, både i forhold til nåværende nivå og det nivået utvalget foreslår, fortsetter Jan Davidsen.

## De aller eldste vektes ned

Utvalget konkluderer med at andelen innbyggere over 90 år ikke lenger har noen betydning for behovet for kommunale helsetjenester, noe Pensjonistforbundet finner overraskende.

Pensjonistforbundet er også negative til at kriteriet «enslige husholdninger over 67 år» er foreslått å få langt lavere vekt sammenlignet med det kriteriet det erstatter «ikke- gifte over 67 år».

Det er imidlertid positivt at aldersgruppen 67-89 år skal vekte noe tyngre ved tildelingen av midler. 

## Toppfinansieringen må fortsette som før

Utvalget har også vurdert systemet med statlig toppfinansiering av ressurskrevende tjenester til personer med spesielle behov.

De foreslår å delvis innlemme det øremerkede tilskuddet i rammetilskuddet kombinert med en omlegging av toppfinansieringsordning der man i større grad ser på kommunens utgifter i sin helhet i stedet for enkeltpersoner i ordningen.

Antall personer med behov for slike tilskudd kan variere mye fra kommune til kommune.

**Pensjonistforbundet er negativ til utvalgets forslag og mener at toppfinansieringen skal fortsette som et øremerket tilskudd utenfor inntektssystemet.**

Muligheten kommunene har til å få dette øremerkede tilskuddet gjelder ikke for personer over 67 år.

– Aldersgrensen på 67 år må fjernes slik at tjenestetilbudet til eldre med størst helse- og omsorgsbehov blir toppfinansiert fra statens side på samme måte som tjenestetilbudet til personer under 67 år, avslutter Jan Davidsen.

Små kommuner taper

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) inviterte pensjonistorganisasjonene til det andre drøftingsmøtet om saker av betydning for pensjonister i statsbudsjettet 2024. Det forrige møtet fant sted 8. september.

Statsråden innledet med å advare om stramme tider, og oppfordret organisasjonene til å ha realistiske forventninger til gjennomslag i budsjettet.

\- Men, vi i regjeringen er opptatt av at vi vil ha pensjonistene med på å utforme eldrepolitikken og derfor er innspill fra dere veldig viktig, både på budsjettet og på saker som regjeringen jobber med, sa Persen.

## Større forskjeller

Jan Davidsen understreket at det er økonomi til å ta bedre vare på de som har minst.

\- Vi er ikke enig i at det er stramme tider når vi ser på statens inntekter. Det økonomiske spillerommet er der, for å gjennomføre grep som hadde gitt mer sosial utjevning. Det som bekymrer oss mest, er at vi over flere år har sett en utvikling mot større forskjeller der stadig flere mennesker faller imellom. Mye av dette kan det gjøres noe med, både når det gjelder regulering av pensjon, og når det gjelder fordelingen over statsbudsjettet.

## 17 krav

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene fremmet 17 krav til statsbudsjettet 2024, med hjemmel i avtalen om drøftinger mellom regjeringen og pensjonistenes organisasjoner. 

Forhandlingsretten er hovedkrav nummer én.

\- Vi ser et behov for å ha en forhandlingsrett blant annet fordi forventningen fra denne regjeringen og fra sivilsamfunnet, er at eldre skal delta gjennom frivillig arbeid for å bidra til løsninger. Pensjonister jobber allerede i dag for cirka 27 milliarder kroner årlig. Da er det slik, at for å finne de rette tiltakene og grepene i forhold til fordeling, er denne prosessen viktig.

**Dette er kravene vi har fremsatt:**

Krav 1: Forhandlingsrett på løpende pensjoner fra folketrygden i trygdeoppgjøret

Krav 2: Økt minstepensjon - Et krafttak for dem som har minst

Krav 3: Viderefør etterlattepensjon for alderspensjonister i folketrygden

Krav 4: Uføres alderspensjon må forbedres

Krav 5: En årlig sum til forhandling om andre saker som er viktige for eldres velferd

Krav 6: Kommuneøkonomien må styrkes

Krav 7: Styrke de økonomiske virkemidler for at eldre skal kunne bo trygt hjemme

Krav 8: Styrke bostøtten for å gi bedre hjelp til dem i en vanskelig økonomisk boligsituasjon

Krav 9: Fjerne aldersgrensen for finansieringsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester

Krav 10: Styrket kapasitet i spesialisthelsetjenesten

Krav 11: Styrke pårørendepolitikken, samt bedre vilkår for å kombinere arbeid og omsorg

Krav 12: Tannhelse må bli en del av egenandelsordningen

Krav 13: Digital opplæring av eldre - digitale verktøy og velferdsteknologi

Krav 14: Eldrerådsopplæring over hele landet

Krav 15: Øremerking og dobling av midlene til Den kulturelle spaserstokken

Krav 16: Midler til bekymringstelefonen og økonomitelefonen for eldre

Krav 17: 20 millioner kroner til TryggEst og vern av sårbare voksne

  

Videre fremdrift er to gjenværende møter som er berammet til 6. april og 5. juni 2023.

  

## SAKO-samarbeidet

Pensjonistforbundet og andre landsomfattende pensjonistorganisasjoner samarbeider i det såkalte SAKO-utvalget. Pensjonistforbundet har sekretariatsfunksjonen for dette samarbeidet. Det er enighet mellom våre organisasjoner om kravene. 

I SAKO-samarbeidet deltar Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet og LO-Stats pensjonistutvalg.

  

_Oversendelsesbrevet til statsråden med kravene kan du laste ned og lese i sin helhet her:_

Pensjonistforbundet og SAKOs krav til budsjettet2024.pdf

Her er våre krav til statsbudsjettet for 2024

**\- Jeg håper dette er en reform som skal gjøre det, som navnet tilsier, trygt å bo hjemme, sier forbundsleder Jan Davidsen.**

\- Dette dreier seg i første rekke om hvordan du kan innrette hjemmet ditt, eventuelt bytte bolig, sånn at du får et hjem det er trygt å være i. Det andre er at det ytre miljøet er trygt, for eksempel at du har tilgang på tjenester og hjelp innenfor en akseptabel rekkevidde og at du kan føle deg trygg med de naboene du har, sier Davidsen, og legger til:

\- Så er det jo selvfølgelig viktig at denne reformen ikke kommer i stedet for en satsning på sykehjem.

Ved å utsette fornyelse og utbygging av sykehjem og omsorgsboliger, skaper det en alvorlig situasjon for eldreomsorgen, som Pensjonistforbundet vil advare sterkt mot.

**Bo trygt hjemme-reformen må legge til rette for at eldreomsorgen og boligpolitikken ses i sammenheng og spiller på lag.**

  

## Sammenheng med eldreomsorg

Boligene våre må ikke sees isolert fra omverden. Helhetlig planlegging er nøkkelen til gode og aldersvennlige samfunn. Areal-planlegging i kommunene må ta høyde for at eldre trenger tilgang til butikker, kafeer, bibliotek, samfunnshus og kollektivtilbud. Nye boliger for eldre må ligge i nærhet av sentrale servicetilbud, enten det er privatboliger, leieboliger, omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjenester eller sykehjem.

\- Vi forutsetter at kommunene tar i bruk eldrerådene, og at våre ildsjeler rundt om i landet engasjerer seg for å utforme denne politikken, sier forbundslederen, og legger til:

**\- Det er utrolig viktig at vi i Pensjonistforbundet kommer oss på banen lokalt og leverer, ikke bare krever. Toget går nå. Lokale tillitsvalgte må se på sitt nærmiljø og få en oversikt over hva som foregår der. Gjerne bruke seg selv som eksempel, og stille spørsmålet «kan jeg bo her resten av mitt liv, og hvis ikke - hva gjør jeg da?».**

Davidsen oppfordrer til å sette ned arbeidsgrupper i foreningene, som kan jobbe med ulike temaer lokalt.

## Øremerkede midler

\- Det er ulike sider her. Det ene er selve boligen, det andre er kommunal arealplanlegging, sikring av tjenestetilbud, utfordringer for innbyggerne med digitalisering og kommunikasjon med kommunen. Og så er det hvordan kommunen organiserer alt dette, slik at man får en sømløs overgang fra og med den dagen man begynner å få behov for tilrettelegging.

Kommunene får stadig flere og mer krevende oppgaver, uten tilsvarende finansiering. Kommuneøkonomien må bli vesentlig bedre for å opprettholde og øke velferden.

Skal Bo trygt hjemme-reformen ha den ønskede virkning, må det følge med tilstrekkelige midler øremerket for å implementere reformen i kommunene. Eldreomsorgen må styrkes både for hjemmeboende eldre, eldre på institusjon og for pårørende.

## Ny boligpolitikk

\- Vi trenger en helt ny boligpolitikk. Hvis målene skal nås, må vi ha en ny satsning på å bygge tilpassede boliger. Det må finansieres på et vis. Egenkapital i gammel bolig holder sjelden til å kjøpe en ny leilighet tilpasset alderdommen, sier Davidsen.

Det er behov for en mer aktiv boligpolitikk for at flest mulig kan bo hjemme så lenge som mulig. Nåværende boligmasse, særlig i distriktene, er ikke tilstrekkelig tilrettelagt. En ny reform, der det settes av tilstrekkelig ressurser, kan være med på å løse noen av de store boligutfordringene vi står overfor.

For at eldre skal kunne bo hjemme i egen bolig og klare seg selv, er det svært viktig å styrke satsingen på velferdsteknologi. Pensjonistforbundets erfaringer tilsier at det er mange eldre som ikke kjenner til de muligheter som velferdsteknologi gir.

## Frivillighetens bidrag

\- En annen sak, er hvordan frivilligheten nyttiggjøres. Det er også en viktig del av dette. Frivilligheten må være frivillig, ikke en erstatning for kommunal kompetanse, sier Pensjonistforbundets leder.

Eldres bidrag til frivilligheten anslås til en verdi av 29 milliarder kroner per år viser en rapport fra NyAnalyse AS, Verdien av aktive seniorer (2021). Pensjonistene utgjorde mer enn 15.000 årsverk i formelt frivillig arbeid og mer enn 36.000 årsverk i uformelt frivillig arbeid. Med høyere levealder og flere og friskere eldre, kan vi forvente økt frivillig innsats av eldre i framtiden.

Økt deltakelse fra eldre forutsetter at eldres medvirkning, innflytelse og representasjon må styrkes samtidig som aldersdiskriminering bekjempes. Medbestemmelse innebærer at eldre får mulighet til å påvirke beslutninger som har innvirkning på eget liv.

Det må legges til rette for god brukerinvolvering. Det er avgjørende at helsepersonell, brukere og pårørende jobber mot felles mål og har en god samhandling i tjenestene til pasienten/brukeren. Dette må formaliseres og følges opp gjennom kontinuerlige evalueringer.

## Stimuleringsordninger

De statlige virkemidlene på boligområdet er i hovedsak innrettet mot bygging av nye boliger. I tillegg trenger vi gode stimuleringsordninger for å bygge om og utbedre eksisterende boliger og adkomsten til dem. Heistilskuddet i Husbanken er et viktig eksempel. I budsjettet for 2023 er det foreslått å avvikle tilskuddet som vil bety at alt arbeid med å gjøre eldre lavblokker mer tilgjengelig for eldre og funksjonshemmede stopper opp.

Foreløpig følger det ingen penger med Bo trygt hjemme-reformen.

**\- Reformen skal lanseres til våren, da kommer den til å tilrive seg initiativet i kommunevalgkampen, for debatten om eldreomsorgen kommer til å komme for full maskin. Da vil tiltak konkretiseres som kommer inn i budsjettet for 2024, og heistilskuddene skyter igjen i været med 100 prosent.**

Forbundsleder Jan Davidsen lover at Pensjonistforbundet skal følge nøye med på arbeidet med reformen, og vi har allerede levert et skriftlig innspill på 9 sider til Helse- og omsorgsdepartementet. Det kan du laste ned under:

Pensjonistforbundets innspill til Bo trygt hjemme-reformen.pdf

- Toget går nå

Høringsuttalelsen de nå har sendt inn er utarbeidet av Toppenhaugs Venner, i tett samarbeid med Samarbeidsutvalget for pensjonistforeningene i Nordre Follo.

**– Til sammen representerer vi omtrent 1500 av kommunens innbyggere, poengterer Anne-Grethe Eriksen, leder for Samarbeidsutvalget for pensjonistforeningene i Nordre Follo.**

Høringsuttalelsen er også sendt Eldrerådet med oppfordring om å behandle saken på nytt og å slutte seg til dette innspillet. Foto: Vivi Rian

mobplan3

[Parkering, Bil | Fikk hakeslepp: – Tiltakene er eldrefiendtlige (oblad.no)](https://www.oblad.no/fikk-hakeslepp-tiltakene-er-eldrefiendtlige/s/5-68-1228199)

Nordre Follo: Tiltakene er eldrefiendtlige

Regjeringen har i lenger tid varslet et stramt budsjett. Det var derfor ikke uventet at budsjettforslaget som ble lagt frem i dag, torsdag 6. oktober, inneholdt få saker til å glede seg over.

Nødvendigheter som strøm, mat og drivstoff har steget voldsomt i pris, nettopp derfor hadde Pensjonistforbundet forventet at budsjettet tok innover seg pensjonisters forverrede levekår.  

– Vi er inne i en dyrtid som rammer de med lave pensjoner hardt. Derfor er vi skuffet over at regjeringen ikke prioriterer eldre med lave pensjoner i statsbudsjettet for 2023, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Sykehjem

Pensjonistforbundet reagerer sterkt på at det ikke settes av midler til Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger. Ordningen legges ikke ned, men i statsbudsjettet foreslås det å ikke prioritere egne stimuleringsmidler til formålet i 2023.

– Det er behov for både å pusse opp nåværende og bygge flere sykehjemsplasser. Dette forstår vi rett og slett ikke. Mener regjeringen at behovet er opphørt? Eller tror den at behovet blir mindre fremover pga. Bo trygt hjemme reformen? Vi etterlyser en begrunnelse for dette forslaget, sier Davidsen.

Han er også oppgitt over at Eldreombudet legges ned i 2023. Regjeringen argumenterer med at Eldreombudets funksjon delvis dekkes av pasient- og brukerombudene i fylkene.

– Argumentet holder ikke. Eldreombudet er et nasjonalt ombud for alle eldre, mens pasient- og brukerombudene er lokale tilbud for mottakere av helse- og sosialtjenester. Driften av eldreombudet koster kun om lag 10 millioner kroner i året. Det fremstår derfor som smålig å legge det ned, sier Davidsen.

## Fastlegeordningen styrkes

Det er foreslått flere saker som Pensjonistforbundet har etterlyst.

Den viktigste er en styrking av fastlegeordningen med 690 millioner kroner. 480 millioner brukes til å styrke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år. 200 millioner kroner skal sikre ALIS-ordningen (Allmennleger i spesialisering). Og 10 millioner kroner skal brukes til infrastruktur for forskning på allmennmedisin.

Pasientens alder, kjønn og helsestatus får heretter betydning for det faste tilskuddet legen får for å ha pasientansvaret. Det medfører at fastlegene kan ha kortere lister og få mer tid til de pasientene som trenger dem mest. Davidsen mener dette er en god start og håper regjeringen følger den opp.

– 235.000 personer er uten fastlege i dag. Arbeidsmengden for hver enkelt lege er for høy og yngre leger ønsker derfor ikke å bli fastlege. Å øke basistilskuddet er derfor bare en del av løsningen. I tillegg må det tas strukturelle grep, for eksempel flere hjemler i hver kommune og mulighet for kommunal ansettelse, sier Davidsen. 

## 5 millioner kroner mer til Eldrerådsopplæring

Pensjonistforbundet fikk i 2022 gjennomslag for at opplæring av eldrerådene er et offentlig ansvar. Da fikk Senteret for et aldersvennlig Norge ansvar for å utvikle eldrerådsopplæring i samarbeid med Pensjonistforbundet og KS.

I 2023 får Senteret 5 mill. kroner for å styrke opplæring av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene.

## TryggEST styrkes med 3 millioner kroner 

Pensjonistforbundet har kjempet for å styrke TryggEST. Det er en modell som er utviklet for å hjelpe kommuner til å ivareta voksne innbyggere som i liten, eller ingen grad, er i stand til å beskytte seg selv.

Det kan for eksempel være personer med fysisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse, høy alder, demens, somatiske sykdommer, psykiske helsevansker, rusproblemer eller langvarig sykdom.

I 2022 ble det bevilget 10,2 mill. kroner. I 2023 styrkes denne bevilgningen med ytterligere 3 millioner kroner.

## Webinar om statsbudsjettet

Klokken 15.30 torsdag oppsummerte forbundsleder Jan Davidsen og områdeleder Ragnhild Nestaas Dahl hva vi fant i budsjettet.

Du ser webinaret i opptak her:

Eldre er usynlige i statsbudsjettet 2023

**Landsstyret i Pensjonistforbundet forventer at regjeringen og Stortinget finner en løsning på fastlegekrisen.** 

Mangelen på fastleger er økende og det er nå hele 235.000 nordmenn som ikke har fastlege. I gjennomsnitt har hver fastlege rundt 1100 pasienter på sin liste, noe som tilsier at det mangler 200-250 fastleger i Norge.

At ikke alle har tilgang på fastlege skaper problemer for den enkelte, men det fører også til et todelt helsevesen. De med god råd kan kjøpe private tjenester, men de som ikke har råd, eller bor i distrikter uten private tilbud, har ikke de samme mulighetene. Dette rammer svært mange eldre.

Det må settes inn effektive tiltak - og det haster! Både stat og kommune må gjøre sitt, slik at det blir mer attraktivt å bli fastlege.

**Pensjonistforbundet foreslår:**

1.  Antall leger utdannet i Norge må økes. Halvparten av nye leger utdannes i utlandet. Der blir de i stor grad lært opp til å bli sykehusleger.
2.  Nyutdannede leger må raskt kunne starte legespesialisering og det må bli flere utdanningsstillinger innen spesialisering i allmennmedisin.
3.  Flere fastleger bør få tilbud om å bli ansatt i kommunene.
4.  Basistilskuddet må økes, slik at legene kan ha færre pasienter på listene og dermed få en mindre belastende arbeidshverdag.
5.  Legenes oppgaver må avbyråkratiseres, blant annet gjennom redusert attestskriving.
6.  I samråd og samarbeid med fastlegen, bør annet helsepersonell som helsesekretærer, helsefagarbeidere o.l. i større grad kunne avlaste med egnede arbeidsoppgaver.

Det var enighet på Stortinget om fastlegereformen. Nå bør det bli en enighet om å løse fastlegekrisen.

# Pensjonistforbundet er bekymra for konsekvensane av lærarstreiken

**Landsstyret i Pensjonistforbundet ser med aukande uro på dei konsekvensane lærarstreiken får for stadig fleire barn og unge. I ei fråsegn ber dei KS ta ansvar og bidra til å finne ei løysing:**

"Landsstyret i Pensjonistforbundet ser med aukande uro på dei konsekvensane lærarstreiken får for våre barn og unge. Lærarar med godkjend lærarutdanning er nødvendig for å ivareta ein god skule for alle elevar.

Det er alvorleg når barn og unges utdanningstilbod vert svekt og elevane ikkje får den utdanninga dei har krav på. Det er alvorleg om vi mister fleire lærarar og om rekrutteringa til yrket vert stadig dårlegare.

Framtidas skule og elevane treng gode og motiverte lærarar. Som arbeidsgjevar må KS ta ansvar, bygge tillit og bidra til å skape løysing i ein fastlåst sitiuasjon."

Det haster å finne en løsning på fastlegekrisen

Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane

Første opplag på 15000 eksemplar er klar for utsending til fylkeslaget. Desse er tenkt fordelt slik:

\-10 eksemplar til alle lokal- og fylkeslag.

\-20 eksemplar til EIT eldresenter i kvar kommune. Dette er ein fortusetning for støtta frå Stiftlesen Dam.

Vi reknar med at bøkene kjem fram til fylkeskontoret slik at vi kan fordele dei under Haustkonferansen.

Neste opplag av songboka kjem i nettbutikken og kan etterkvart bestillast der. Pris for esker med 20 bøker er kr. 1185 med frakt.

Vedlagt finn de historia om songboka.

Bokas historie.docx

Ny songbok

Uttalelse om fastlegeordningen fra Akershus PF.pdf

Uttalelse fra Pensjonistforbundet Akershus - fastlegeordningen

For å få en forsmak på hvordan framtidssamfunnet vårt vil bli, dro vi til øykommunen Vega i Nordland. Vega har nemlig ganske nøyaktig den alderssammensetningen i befolkningen, som demografiforskere mener at Norge vil ha i 2050. 

Svaret vi fant, var at det egentlig går ganske bra: Vega lever godt opp til ordførerens slagord – «Her skal det være godt å bo, vokse opp og bli gammel». 

## Framtidens utfordringer

De viktige administrative funksjonene på Vega er samlet i det lille tettstedet Gladstad, som ligger ganske midt på øya, omgitt av jordbrukslandskap. Her er det rådhus, kirke, barne- og ungdomsskole, barnehage, pleie- og omsorgssenter, treningssenter med fysioterapi, kino, bygdemuseum, bensinstasjon og butikk.  

I møterommet i rådhusets andreetasje møter vi ordfører André Møller (54) fra Arbeiderpartiet, sammen med Vega Pensjonistforenings leder Einar Moen (80) og sekretær Liv Laksholm (70).

Vega Pensjonistforening har 61 medlemmer. F.v. Vega-ordfører André Møller (Ap), Vega Pensjonistforenings leder Einar Moen og kasserer Liv Laksholm. (Foto: Tore Fjeld)

2022_03_17_2940

Da Møller kom inn i kommunestyret i 1999, var Einar Moen ordfører for Høyre. 

Ordfører Møller har nærmest gjort det til sin livsoppgave å utvikle Vega-samfunnet til å møte framtidens utfordringer. Han mener at det viktigste kriteriet for at Vega-samfunnet skal være et godt sted å bo, er at det er aktivitet også i de månedene det ikke er turistsesong.  

– Hvis turistene skal ha noe å besøke, må det være folk som bor på Vega hele året, påpeker han.  

## Et godt sted å vokse opp, bo og bli gammel

Og foreløpig lykkes Vega kommune godt med å opprettholde et godt velferdstilbud til kommunens innbyggere, fra vugge til grav.  

De siste årene har Vega kommune investert cirka 350 millioner kroner i alt fra nye og bedre offentlige bygg, veier, møteplasser, turveier (som Vegatrappa), verdensarvsenter, ny fiskerihavn, kaier og tilrettelagte bolig- og hyttetomter ved havet, klar til bygging.  

– Det er en langsiktig strategi. Og selv om vi har investert mye, har vi god kommuneøkonomi, sier ordføreren. Så alt i alt mener Møller at han har sine ord i behold: Vega er et godt sted å vokse opp, bo og bli gammel.  

## Generasjonsskifte

Han ser imidlertid noen skjær i sjøen de må gå klar av dersom samfunnet fortsatt skal være levedyktig.

– Det er veldig trygt og godt å bo på Vega, alle kjenner alle. Når vi treffer eldre folk på butikken, så spør de alltid, «hvem er du datter til?», sier Andreas Bergåker (15),  Ada Eidem (13) og Sylva Grønbeck (14). (Foto: Tore Fjeld)

2022_03_17_2850 x

– I de nærmeste årene kommer det til å skje et generasjonsskifte blant kommunalt ansatte. Veldig mange vil gå av med pensjon, omtrent samtidig. Den store utfordringen i årene som kommer, er derfor mangel på folk som kan besette ledige stillinger i de kommunale tjenestene. Vi trenger lærere, sykepleiere, barnehagelærere og andre yrkesgrupper som er helt vesentlige for å tilby et godt tilbud til kommunens innbyggere.  

_– Hvordan kan dette løses?_ 

– Gjennom massiv arbeidsinnvandring. Alle kommunene rundt oss sliter jo med det samme, sier ordføreren.  

## Eldre er en viktig ressurs

Pensjonistforeningens leder, Einar Moen, påpeker at den frivillige sektoren på Vega også spiller en stor rolle. Kommunen har cirka 60 lag og foreninger, hvorav idrettslaget er størst. De fleste på øya er med i en eller flere foreninger, for eksempel har Pensjonistforeningen 61 medlemmer.  

– Selv om du blir eldre, så kan du ikke sette deg i godstolen og bare motta offentlige tjenester. Eldre er en svært viktig ressurs i lokalsamfunnet. Jeg ser for meg at vi i framtiden vil vi ha ulike ordninger der eldre hjelper eldre. Hva med for eksempel at eldre er støttekontakter for andre eldre, foreslår Moen.

## Trygt sted å bo

Pensjonistforbundets sekretær, Liv Laksholm (70), er også leder i kvinne- og familieforeningen, som sørger for å forære hjemmestrikkede sokker til alle kommunens nyfødte.

– Da må vi holde oversikt, sier hun. 

Og nettopp oversikt, samhold og trygghet er det vegværingene vi snakker med, trekker fram når de skal beskrive hvordan det er å bo på Vega. «Det er trygt her», sier alle vi spør – fra ungdomsskoleelever til sykehjemsbeboere.

-  Folk på Vega er glad i hverandre og bryr seg om hverandre, sier bibliotekar  Vigdis Hansen (55).  (Foto: Tore Fjeld)

2022_03_17_1358

– Hvis det er mørkt i et hus to dager på rad, vil noen banke på for å finne ut hva som er årsaken. Du kan naturligvis si at det er å blande seg i folks privatliv, men det handler jo om omsorg. Folk på Vega er glad i hverandre og bryr seg om hverandre, sier Vigdis Hansen (55), som er bibliotekar på det kombinerte skole- og folkebiblioteket.  

## Føder for få barn

Den store trusselen for små kommuner som Vega er ikke nødvendigvis at de blir flere eldre, men at det blir færre yngre. Og med fødselsunderskudd må de forsøke å få flere til å flytte dit, eller flytte «hjem» etter endt utdanning.  

I 2021 ble det født ni vegværinger, mens 18 døde. Det betyr at innbyggertallet går sakte, men sikkert nedover, i Vega som i nabokommunene på Helgelandskysten. I 1950 var det cirka 2600 innbyggere i øykommunen, mens det i dag er i underkant av 1200.  

– Inn- og utflytting er omtrent i balanse. Det er fødselsunderskudd som gjør at folketallet går ned, sier ordfører André Møller. 

[**LES OGSÅ:**](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/folketrygden-og-kommunenes-inntektssystem-er-viktigst)

[«Mange mindre kommuner klarer dette minst like godt som store bykommuner»](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/folketrygden-og-kommunenes-inntektssystem-er-viktigst)

## Varm lunsj fra sykehjemmet

En av kommunens ganske nylig innflyttede innbyggere er Anita Trøite (62), rektor på Vega barne- og ungdomsskole.

– Jeg ble utrolig godt tatt imot. Da jeg gikk på butikken første gang, tok dama bak kassa meg i hånda og ønsket meg velkommen til Vega, forteller tilflyttet rektor Anita Trøite. (Foto: Tore Fjeld)

2022_03_17_1344

De 120 elevene hennes får hver dag spise gratis varm lunsj, som er tilberedt av kjøkkenet på Vega pleie- og omsorgssenter.  

– Vi var den første kommunen i Norge som begynte å servere varmt skolemåltid, forteller rektoren.  

Dagens lunsj er laks med poteter og salat, som ungdomsskoleelevene får servert i skolekantina. Ingen går ut av skolegården for å kjøpe hamburger og brus, slik det er vanlig på større steder med kjøpesenter vegg i vegg med skolen.  

## Ingen farlig trafikk

På Verdensarvsenteret møter vi sju av de sist fødte vegværingene, som samles hver torsdag sammen med mødrene sine. Noen av mødrene er innflyttere, noen er tilbakeflyttere, og noen har bodd på Vega hele livet.

2022_03_17_2922

– Det beste med å bo her er at jeg kan slippe ungene ut på gata uten at det er farlig, sier trebarnsmoren Vilde Stixrud (32), som kom flyttende «hjem» for tre år siden, etter å ha bodd mange år i Stavanger.

Med på lasset fulgte ektemannen, som fikk jobb i havbruksnæringen på øya. Selv dagpendler hun med hurtigbåten til jobben i Brønnøysund.  

– Det vi ser, er at de som flytter til Vega, gjerne er rundt 30 år, har funnet partner og gjerne også fått barn. Det viktigste er at vi har en interessant jobb å tilby, og at det er jobb til begge to. Alt det andre fikser de selv, sier ordfører André Møller.  

Andre argumenter som får unge til å flytte til Vega, er muligheten til å kunne være mer ute i naturen. Og de vil gjerne ha en bolig helt i fjæresteinene – ikke i et byggefelt langt på land.

2022_03_17_1481

2022_03_17_2934 x

2022_03_17_2962 x

2022_03_17_1457 x

2022_03_17_2968 x

2022_03_17_1480 x

## Nye måter å leve av havet på

Spørsmålet er bare hvor de nye, attraktive arbeidsplassene skal komme. Ordføreren mener næringsutvikling innenfor havbruk er veien å gå for Vega, som det har vært for andre kystkommuner.  

– Folk her ute har alltid levd av det havet kan gi, i tillegg til landbruk. Men fiskerinæringen har forandret seg. Den tradisjonelle sjarkfiskeren finnes nesten ikke lenger, sier Møller.

For noen år siden var de fleste på Vega enten fiskere eller bønder. På 1950-tallet var det 357 gårdsbruk.

– I dag er det 29 som produserer melk. Det samme har skjedd med fiskerinæringen. For 20 år siden var det 110 registrerte fiskere, nå er det fem fartøykvoter, og 10-15 personer som lever helt eller delvis av fiske, sier Møller.

## Fra flatbygder til regnværsøy

På Vega pleie- og omsorgssenter møter vi Valdis Røhne Floa (83), som flyttet fra flatbygda Løten på Hedmarken i 1961, for å gå på lærerskolen på Nesna. Der møtte hun han som skulle bli mannen hennes.  

– Han hadde en gård han skulle overta, så hvis jeg skulle gifte meg med ham, måtte jeg flytte til Vega, forteller hun.

– Folk er veldig åpne her på Vega, det var lett å bli kjent. Så jeg har hatt det bra her. Det eneste som var uvant i starten, er at det regner så mye, i Løten regner det nesten aldri, sier Valdis Røhne Floa. (Foto: Tore Fjeld) 

2022_03_17_1436

For noen år siden ble hun enke, og de siste årene har hun bodd på pleie- og omsorgssenteret. Her får hun god forpleining av ansatte som har tid til å sitte ned og ta en prat, og hjemmelaget mat hver dag.  

Avdelingssykepleier Berit Wika (51) er født og oppvokst på Vega. Hun bodde noen år sørpå, i Eidsvoll. Men hun lengtet hjem.  

– Det er noe med det miljøet som er her på Vega, og nettverket med hele familien. Og så er det så trygt å bo her, sier hun.  

_– Hva tror du er nøkkelen til å få flere til å bli boende på Vega?_ 

– Ta vare på de som bor her. Det tror jeg er det viktigste, sier Berit, som definitivt tar sin del av ansvaret ved å ta vare på 28 av kommunens eldste innbyggere.

Hvordan vil det bli å leve i Norge i 2050?

Uten folketrygden og det kommunale inntektssystemet vi har i Norge, ville landet sett helt annerledes ut og det ville vært svært vanskelig for eldre å fortsette å bo og leve godt i Distrikts-Norge, mener Steinar Barstad i Senter for omsorgsforskning. 

Barstad har tidligere blant annet jobbet 20 år i Helse- og omsorgsdepartementet med planlegging av kommunale helse- og omsorgstjenester. Som pensjonist er han knyttet til Senter for omsorgsforskning ved NTNU i Gjøvik og fungerer som konsulent for Pensjonistforbundet.  

## To forutsetninger

– Det er kanskje ikke så mange som tenker over det i det daglige, men det er to forutsetninger som er innebygd i det norske velferdssamfunnet og som er av grunnleggende betydning for den eldre befolkning og bosettingen i Norge: Det ene er selvfølgelig folketrygden og de ordninger befolkningen har gjennom NAV, som skal gi inntektssikring, økonomisk uavhengighet og trygghet for den enkelte, uavhengig av hvor vi bor.  

Det andre er at vi har et kommunalt inntektssystem som omfordeler, slik at kommuner med mange gamle får mer og kommuner med en ung befolkning får mindre. Det gjør det økonomisk mulig for mindre distriktskommuner å ha forsvarlige tjenestetilbud i eldreomsorg og helse- og sosialtjenester, sier Barstad.  

Men selv om økonomi er viktig, er det minst like viktig å få tilgang på helse- og sosialpersonell, og skape gode fagmiljøer som rekrutterer.  

– Min erfaring er at mange mindre kommuner klarer dette minst like godt som store bykommuner. Likevel tror jeg dette blir av de store utfordringene i årene som kommer, sier han.  

## Trenger mer arbeidskraft

For ikke lenge siden leverte Norman-utvalget sin utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene. De så på utfordringene knyttet til både befolkningsnedgang, aldring og spredt bosetting, og gjorde en ganske interessant observasjon:

**Mens staten bekymret seg for aldringen, bekymret kommunene seg mest for befolkningsnedgangen.** 

Distriktskommunene beskrev konsekvensene av aldringen som store, men håndterbare. De var mer opptatt av å tiltrekke seg nye innbyggere i arbeidsfør alder, både for å rekruttere helse- og sosialpersonell og sikre nyskaping og arbeidskraft.  

– Jeg tror målet for bygdekommunene framover ikke bør være befolkningsvekst i seg selv, men å bruke ressursene på å skape et godt samfunn med gode tjenester for de menneskene som bor der. Da vil kanskje folk i storsamfunnet også se at det er mulig å bo og leve godt andre steder enn i rådyre blokkleiligheter i bysentra. Før var det jo bygdene som forsynte byene med nye innbyggere. Nå er fødselstallene i bygdene små og det er behov for å snu flyttestrømmen, forklarer Barstad.  

## Å bli gammel på bygda

«Et godt sted å bli gammel» er tittelen på en rapport fra Nordlandsforskning.

Den konkluderer med at små distriktskommuner fortsatt er gode steder for aldring og alderdom, i sterk kontrast til de mer dystre bildene som ofte preger beskrivelsene av bygdekommuner med en aldrende befolkning.  

Rapporten peker også på tre tiltak som de undersøkte kommunene og innbyggerne anser som viktige å forbedre:

**Et godt transporttilbud, bedre organisering av frivillig innsats og satsing på kollektive boformer og alternative omsorgsløsninger.** 

– For mange er det viktig å ha en relasjon til nærmeste by eller regionsenter, og kunne bevege seg mellom bygda og byen. På den måten kan de kanskje få det beste av to verdener. Slik er det jo også med byfolk som trekker til bygda i helger, ferier og urolige tider.  Begynner vi å telle med alle som har hytter og fritidshus i distriktene, er det slett ikke sikkert at folketallet er så lavt som statistikkene forteller, mener Barstad.

Omsorgsforskeren bor selv på bygda og har tenkt å bli gammel der.

_Denne artikkelen var opprinnelig publisert i Pensjonisten nr 4 - 2022._

[_Medlemmer av Pensjonistforbundet kan lese bladet digitalt (PDF) her._](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)

- Folketrygden og kommunenes inntektssystem er viktigst

Samarbeidsutvalget er et rådgivende utvalg som tar opp de sakene som lokalforeningene eller samarbeidsutvalget selv mener det er aktuelt å ta opp. Leder i utvalget, Kari Firveld fra Frogner PF, har sammen med resten av Samarbeidsutvalget, oppnådd sine ambisjoner om Alliansebygging opp mot både kommunen og Eldrerådet.

Det er nylig gjennomført et møte hvor Kari Firveld og Anny Lunde fra Fet PF møtte på vegne av Samarbeidsutvalget. Åtte representanter fra Lillestrøm kommune, avdeling Helse og mestring med direktør Bjørg Torill Madsen i spissen, samt eldrerådets leder Bente Torgersen, har uttrykt entusiasme for samarbeidsutvalgets arbeid. Det er også avtalt nye møter!

Pilotprosjektet er nylig evaluert og utvalgets veileder fra Pensjonistforbundet, Inger-Marie Stokker berømmer innsatsen!

Inger-Marie Stokker   Foto: Pensjonistforbundet

stokker

Samarbeidsutvalget Lillestrøm   - en suksess

– Dette blir fantastisk! Frivillighetens år gir oss muligheten til å vise fram bredden i vårt arbeid. Vi er opptatt av at mennesker i alle aldre skal kunne leve gode liv, hele livet. Sykkelturen 2022, fra nord til sør i landet vårt, forener aktivitet og frivillighet på en glimrende måte, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Han skal på vegne av Pensjonistforbundet sykle i mål når Sykkelturen 2022 ankommer Arendal 15. august, nesten tre måneder etter startskuddet på Nordkapp 21. mai. På Nordkapp er det lagt opp til et bredt og storstilt åpningsprogram. 

## Pensjonistforbundets sykkel

Pensjonistforbundet og medlemsmagasinet Pensjonisten trår til med egen sykkel i Sykkelturen 2022.

**Sykkelen skal brukes av Pensjonistforbundets medlemmer i lag og foreninger på de 72 etappene og 1632 kilometerne som skal sykles.**

Hver etappe er delt opp i deletapper, nærmere 300 totalt, på kryss og tvers i alle nåværende fylker i landet. Underveis er det lagt inn flere transportetapper.

– Selve målet med Sykkelturen 2022 er å vise frem frivilligheten, med søkelys på å skape gode, inkluderende lokalsamfunn. Alle i Norge inviteres til å delta langs sykkelruta. Enten ved å sykle selv, eller heie langs sykkelruta. I tillegg skjer det mange gøye aktiviteter du kan være med på uten sykkel, i alle fylker, forteller prosjektleder, Jorunn Sagen Olsen.

## Hjemmeside

På [Sykkelturen 2022 sin hjemmeside](https://sykkelturen2022.no)  ligger ruta gjennom fylkene.

**Man kan klikke på sitt fylke for ytterligere informasjon. Her ligger datoer, start og mål for de ulike etappene i fylket, antall kilometer og antall deletapper.** 

– Klikker man seg videre på den enkelte etappen i fylket får man ytterligere informasjon om deletapper, hva som skjer langs ruta og andre hendelser. Oversikten oppdateres fortløpende så det kan være greit å klikke seg inn med jevne mellomrom, stadig nye ting kommer til, opplyser prosjektleder Grethe Fladmark, som er Pensjonistforbundets representant i styringsgruppen for prosjektet.

## Stort engasjement

Engasjementet er stort i det nasjonale nettverket for sykkelturen. Alle frivillige og ansatte i frivilligsentraler, frivillige organisasjoner, kommuner og næringsliv er invitert til å bidra i dette første nasjonale samskapingsprosjektet. Den kjente syklisten Dag Otto Lauritzen fra Grimstad er dessuten en av flere stolte ambassadører. 

Sykkelturen 2022 engasjerer også over landegrensene. Den danske organisasjonen Cycling Without Age (CWA) engasjerte seg tidlig i prosjektet, og har i det foregående året jobbet i nasjonale arbeidsgrupper for gjennomføring og organisering av sykkelturen.

\- Sykkelturen 2022 er et ambisiøst prosjekt, som takket være alle de frivillige som gjør en kjempeinnsats, lar seg gjennomføre, sier ambassadør Louise Bang Jespersen ved den danske ambassaden i Oslo. Hun gleder seg stort til å delta, blant annet på den første etappen mellom Nordkapp og Honningsvåg 21. mai.

Sykkeltur fra Nordkapp til Arendal

En fersk rapport NyAnalyse har utarbeidet på oppdrag fra Senteret for et aldersvennlig Norge, viser at norske pensjonisters frivillige innsats er verdt 29 milliarder kroner for samfunnet hvert år.

Rapporten er en oppdatering av utredningen som ble gjennomført for Statens seniorråd i 2016/2017, og bygger på nye datakilder for befolkningsframskrivinger, årsverk, verdibidrag og lønnskostnader.

Pensjonistene leverte på ett år 15.500 årsverk knyttet til lag, organisasjoner og frivilligsentraler, mens de la ned 36.200 årsverk på uformelt, frivillig engasjement.

  

## Håper innsatsen krones

– Vi skal være stolte av den frivilliginnsats som pensjonister bidrar med til felleskapet. Jeg håper virkelig storting og regjering biter seg merke i den formidable innsatsen og «kroner» dette med å gi alderspensjonister det har rettmessig krav på i trygdeoppgjøret til våren, sier generalsekretær Harald Olimb Noman i den kommentar til rapporten.

Formell frivillig innsats involverer aktivitet som er tilrettelagt gjennom formelle kanaler som organisasjoner, frivillighetssentraler, lag og lignende.

**Denne timebruken utgjorde totalt i overkant av 26 millioner timer i 2019, eller omtrent 15.500 årsverk.**

Uformell frivillig innsats omhandler aktiviteter som skjer direkte, uten en organisasjon eller tilsvarende formell kanal som tilrettelegger. Uformell frivillig aktivitet innebærer deriblant regelmessig hjelp til personer utenfor egen husholdning som eksempelvis venner, naboer eller bekjente.

**Her anslås at den totale timebruken befinner seg på ca. 61,5 millioner timer i 2019. Dette tilsvarer om lag 36.200 årsverk.**

  

## Økning på 6000 årsverk på tre år

I «Frivillighetsbarometeret 2015» kommer det frem at det ble gjennomført mest frivillig arbeid fra personer over 60 år. 17 prosent av seniorene deltok i formelt frivillig arbeid mellom 5 og 10 timer hver måned. Videre deltok 14 prosent i formell frivillig aktivitet over 10 timer hver måned.

Tallene fra 2019 utgjør 6000 flere årsverk og et hopp på nærmere 4 milliarder kroner sammenlignet med tallene fra 2016, som NyAnalyse den gang utarbeidet for Statens seniorråd. Den nye rapporten baserer seg på tall fra 2019 på grunn av begrensningene som følge av pandemien i 2020 og 2021.

  

## Fortsetter å øke også i fremtiden

I årene som kommer vil vi ifølge SSB få et gradvis aldrende samfunn, der befolkningsandelen på 60 år og eldre stiger sammenlignet med andelen på 0 til 59 år. Den eldste aldersgruppen forventes å stige til ca. 1,4 millioner mennesker (13 prosent) frem til 2025, og deretter til om lag 1,7 millioner personer (26 prosent) i 2035. Ti år senere, i 2045, forventer SSB i sitt middelalternativ at andelen personer over 60 år vil stige med 51 prosent sammenlignet med 2019, og dermed utgjøre over 1,8 millioner personer.

Beregningene fra NyAnalyse viser at bidraget fra pensjonistene vil øke kraftig de neste årene. Det samlede verdibidraget kan nesten dobles, og dermed utgjøre ca. 54 milliarder kroner i 2035. 

  

## Sparer samfunnet for milliarder

− Vi må legge vekk tanken om at flere eldre kun byr på utfordringer og økte kostnader, eller at eldre i hovedsak er mottakere av frivillig innsats. Flere aktive eldre betyr muligheter, og at de bruker så store deler av tiden sin på frivillighet sparer samfunnet for milliarder, [understreker Wenche Halsen i Senteret for et aldersvennlig Norge](https://www.aldersvennlig.no/2022/02/22/ny-rapport-pensjonistenes-innsats-er-verdt-milliarder/).

Også kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) ser verdiene i innsatsen til pensjonistene.

– Pensjonistene er en fantastisk verdifull ressurs i frivilligheten rundt omkring i hele landet. Deres innsats er et sentralt bidrag til å skape møteplasser, inkludering og deltakelse i små og store lokalsamfunn. Det fine med frivilligheten er at den gir noe både til de som utfører den, de som oppsøker frivillige tilbud, og ikke minst til storsamfunnet, sier Trettebergstuen.

  

## Frivillighet

Frivillig arbeid defineres som **_«ikke-obligatorisk arbeid, som en person bruker på å utføre en eller flere aktiviteter – enten gjennom en organisasjon eller direkte overfor andre utenfor egen husholdning – uten å ta betalt»._**

• Formell frivillig innsats omhandler aktiviteter som er som skjer gjennom formelle organisasjoner, lag eller liknende.

• Uformell frivillig innsats omhandler aktiviteter som personer deltar direkte i uten en formell organisasjon som bindeledd mellom aktiviteten og personen som utfører den.

Uformell omsorg er omsorg til ektefelle/samboer eller nære slektninger, og inngår ikke i uformell frivillig innsats.

Nyheter

Module title

Pensjonistforbundet Vindafjord er i vinden!

Stiftelsesmøte Pensjonistforbundet Karmøy

Vi hjelper deg å regne ut egenandelen for sykehjem

Besøksadresse

Postadresse