Pensjonistforbundet

Stadig flere av Pensjonistforbundets medlemmer opplever den lange ventetiden som uheldig og problematisk. Dette blir derfor en viktig sak forbundet vil jobbe med i 2025. 

## 52 ukers ventetid

Flere steder i Norge er det altfor lang ventetid for hjelp med hørselen. I Ullensvang kommune er det nå hele 52 uker å vente. 

Pensjonistforbundet i Odda og Tyssedal tok sammen med eldrerådet kontakt med helseminister Jan Christian Vestre (Ap), og utfordret ham til å gjøre noe med problemet. 

– 52 uker er altfor lenge. God hørsel er avgjørende for å kunne fungere sosialt. Forskning viser at hørselstap som ikke blir behandlet, kan føre til demens, skriver de i brevet til Vestre. 

Allerede i 2017 startet arbeidet med å få til et lokalt tilbud ved sykehuset i Odda. Så langt har lite skjedd. Årsaken skal være mangel på audiografer og økonomi. 

## Mange gir opp

– Etter vår oppfatning er det mangel på vilje. «Markedet» i Indre Hardanger og deler av Kvinnherad er stort nok. Reisen tur/retur Haugesund er svært lang for mange av oss eldre. Dette medfører at mange gir opp og lar heller «humla suse», sier Gunvor Riim Opedal, leder i Pensjonistforbundet Odda Tyssedal til Hardanger Folkeblad. 

Nå ber de altså helseministeren ta grep, og viser til rapporten «[Utredning av tilbud til hørselshemmede](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utredning-av-tilbud-til-horselshemmede)» presentert av Helsedirektoratet i 2020. Rapporten presenterte flere forslag til løsninger, som for eksempel ambulerende audiografer og lokalmedisinske sentre. 

## Ventetidsløftet

– Rapporten ligger sannsynligvis godt gjemt i en skuff. Ventetida fra 2020 til 2024 har i hvert fall blitt vesentlig lenger. Tiltakene som ble foreslått har enten ikke fungert, eller de er ikke gjort noe med, påpeker Pensjonistforbundet og eldrerådet i sitt brev. 

Helse- og omsorgsdepartementet har svart skriftlig på henvendelsen, takket for innspillene, og lovet å ta dem med i det videre arbeid med [Ventetidsløftet](https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/innsikt/ventetidsloftet/id3044263/) som regjeringen lanserte våren 2024. Målet til regjeringen er å få til en tydelig nedgang i ventetidene ved norske sykehus allerede i 2025.

Brev til helseminster Jan Christian Vestre (Ap)

Brev til helseministeren.pdf

Ventetidsløftet - Ventetiden for å få utredning og behandling for hørselstap.pdf

Vedlegg

Altfor lang ventetid for hørselshjelp 

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

Kontakt oss

– Å arbeide med gyllenlær er krevende, men fascinerende, sier Ellen Nikolaysen. Hjemme hos henne i Holmestrand finnes håndpregede lærstykker i hopetall. De fleste er forgyllet med sølv- og bladgull, malt med farger i mønstre, ornamentikk og motiver. Her er vakre bilder. Flere har historiske referanser, for eksempel Maria med Jesusbarnet og Hellige Olav på tokt, men også alver, nisser, blomsterkranser og andre.

## Gir ro i sjelen

I flere år har Ellen Nikolaysen drevet med den i dag sjeldne og eksklusive håndverkskunsten.  

– Jeg har alltid vært aktiv. Ved siden av musikk- og teaterkarrieren har jeg bestandig likt å holde på med fingrene, det være seg håndarbeid, krydderbinding, hagearbeid, fiske og friluftsliv. For mange år siden tok jeg sågar agronomutdannelse med plan om å kjøpe småbruk og drifte dette, og samtidig gi opplæring i sang, gyllenlærarbeid og annet. Helsen og pleie og omsorg av syke foreldre satte en stopper for det. På et vis er kreativiteten den røde tråden i livet mitt, som har gitt seg utslag i ulike retninger. Musikk og sang har fulgt meg siden barndommen, og senere ble musikkteater og show fokus langt inn i voksenlivet. Helt til helsen satte en stopper. Siden sommeren 2022, da jeg for åttende år på rad medvirket i sommermusikalen «Den Gode Hensikt» i Svelvik, har jeg for det meste drevet med håndarbeid hjemmefra. Gyllenlær er nærmest en lidenskap som gir ro i sjelen, sier hun.

## Eksklusivt håndverk

Å fremstille gyllenlær er tidkrevende, men også i utgangspunktet forholdsvis kostbart, forteller Ellen. Teknikken i dag har etter hvert blitt erstattet med materialer som er enklere å fremstille. Læret som benytters, som er vegetabilsk garvet, er av kalv, geit eller sau. Selv benytter hun kalveskinn, som blir preparert, håndpreget og belagt med ekte bladgull og senere malt.

– Når mønsteret er klart, metter jeg det med politur med venetiansk terpentin, og påfører gullgrunn før gullet påføres, forteller hun.

Til slutt påføres gullferniss, deretter maling og dekorering med oljefarger og et strøk med spesiallakk. Innimellom legges det inn tørketider; fra noen timer til flere uker, forklarer hun. Gyllenær er et komplekst tema som krever spesialkunnskap. Selv ble hun fascinert av kunsthåndverket for mange år siden da hun var på en auksjon, og kom i snakk med en dame som holdt kurs.

– Jeg bestemte meg for å ta et grunnkurs. Siden har jeg drevet med dette litt til og fra. Når jeg først går i gang med et arbeid, kreves en rekke forberedelser, blant annet innkjøp av materialer. Å lage gyllenlær er blitt beskrevet som et av de mest eksklusive håndverk som finnes. Det tar tid og krever nøyaktighet, men også fingerferdighet, forklarer Ellen. 

## Lange tradisjoner

Det hun lager, blir som oftest gitt som gaver til familie og venner, men det hender folk kontakter henne for bestillinger, spesielt i forbindelse med gaver til den som har alt og som setter pris på noe særegent og vakkert. I eldre tider ville ikke gyllenlærutøvere gi opplærings til andre enn sine aller nærmeste slektninger, helst i nedadstigende linje. Slik ser man imidlertid ikke lenger på det i Norges Gyllenlærlaug, som har som formål å ta vare på og utvikle håndverket i Norge, og gjennom samlinger og publikasjoner dra nytte av andres kompetanse og erfaringer.

– Selv har jeg hatt god nytte av kontakt med ildsjeler som arrangerer grunn- og videregående kurs. Disse har betydd mye for å fremme håndverksstandens interesse og anseelse, forteller Ellen, som stort sett har utviklet sin teknikk på basis av selvstudier. På Akademiet i Rauland kan man også gå grunnkurs i fremstillingen av gyllenlær, både for nybegynnere og viderekommende.

Håndpreget kalveskinn dekorert med bladgull og oljefarger, og preparert etter alle kunstens regler. Her et historisk motiv av Olav den hellige.

gyllenlær001

## Dette er gyllenlær

Gyllenlær er en håndverkskunst som kom til Spania på 1300-tallet med maurerne. Fra byen Cordoba spredte håndverkskunsten seg over store deler av Europa. På begynnelsen av 1500-tallet ble det laget også i Italia, og fra midten av 1500-tallet ble det fremstilt gyllenlær i Paris for Katarina av Medici. Mellom 1600 og 1750 nådde gyllenlærfremstillingen sitt høydepunkt, og det ble hovedsakelig brukt i interiørdekorasjon, til møbeltrekk og tapeter, men også til billeddekorasjoner. Deretter gikk gyllenlær av moten. På begynnelsen av 1900-tallet ble tradisjonen tatt opp igjen, men uten noen varig utbredelse. I dag er gyllenlær å regne som et utdøende håndverk. Norges Gyllenlærlaug ble stiftet i 1992 og arbeider for å opprettholde faget og kunnskapen som hører til. (Kilde: snl.no) 

  

## Ellen Nikolaysen

**Alder**: 70 år. Fra Oslo og bosatt i Holmestrand.

**Sivil**: Skilt, er mor til to voksne barn, Christer og Lene, samt har to barnebarn.

**Bakgrunn**: En av våre mest profilerte sangartister på 1970- og 80-tallet.

*   Representerte Norge i den internasjonale finalen i MGP i 1973 og 1974, og har utgitt en rekke soloalbum.
*   Gjorde comeback på begynnelsen av 1990-tallet i hovedrollen som Mrs. Lovett i musikalen Sweeney Todd på Det Norske teateret.
*   På 1990-tallet ble hun i større grad skuespiller, og medvirket i en rekke musikaler og show, blant annet med store roller som Polly Peachum i Tolvskillingsoperaen (av B. Brecht og K. Weil), rollen som Nancy i Oliver og har spilt med i revyen Dizzie og Damene.
*   Har også medvirket i flere historiske spel og sommermusikaler.

Ny skaperglede for Ellen Nikolaysen 

Harry ble valgt inn i Pensjonistforbundets ledelse som fast medlem i forbundsstyrets arbeidsutvalg fra 2005-2007. Deretter ble han valgt til forbundsleder fra 2007-2009. I takketalen 6. juni 2007, sa han blant annet at av alle saker som skulle prioriteres under hans ledelse, ville han sette minstepensjonen øverst.

Harry var forbundets øverste tillitsvalgte i en viktig periode, og han ledet organisasjonen med en stødig og inspirerende hånd. Han var kjent for alltid å være konstruktiv.

Harry var også handlingens og resultatets mann. I hans periode som forbundsleder ble minstepensjonen løftet opp til 2 G i Norge. Dette er det største økonomiske løftet minstepensjonistene har hatt her til lands.

Harry Jørgensen var født 29. mars 1937, og var 87 år gammel da han døde 1. januar i år.

Vi takker Harry Jørgensen for hans viktige engasjement og innsats og lyser fred over hans minne.

Minneord for Harry Jørgensen

Vi møter henne på Gålå Høgfjellshotell med utsikt over Gålåvannet. «Gud er mine døde venner», siterer hun Jon Fosse, og ser mot den usedvanlig vakre himmelen. Hun tenker ikke minst på ektemannen gjennom over 30 år, jazzmusikeren Jon Christensen, som døde for snart fem år siden.

Men livet går videre. Hun har det godt, bor i et gammelt hus på Sagene i Oslo sammen med datteren Emilie og hennes familie, og hun har kjæreste.

## Var skeptisk

Da Ellen ble spurt om å bli kunstnerisk leder for kulturfestivalen Peer Gynt, fordi Iren Reppen ga seg, var hun ikke umiddelbart sikker på om det var det hun ville.

– Jeg hadde jo spilt her, ligget og dødd i solnedgangen mange ganger som Mor Åse i tre sesonger. Jeg var skeptisk da jeg ble spurt, men datteren min, Kjersti, sa «Selvfølgelig skal du det!» Og sånn ble det. Jeg liker utfordringer, og fikk i oppdrag å løfte ambisjonsnivået. Kjetil Trædal Thorsen og Snøhetta bidro til å utvikle scenografien for oss og Marit Moum Aune. Det er jeg stolt av, sier hun fornøyd.

Å være kunstnerisk leder for kulturfestivalen Peer Gynt er som å være teatersjef, og i tillegg ha det øverste kunstneriske ansvaret for de andre arrangementene under festivalen. Peer Gynt på Gålå har vokst fra å være en teateroppsetning til noe mye mer.

## Sterke inntrykk

Ellen synes det er sterkt å tenke på at 2300 mennesker så forestillingen hver kveld.

– Når man sitter sånn, begynner hjertene å slå i takt, sier hun og smiler.

Det var mye som gjorde sterkt inntrykk på Ellen Horn ved den siste oppsetningen.

– Mads Ousdals Peer Gynt, den reisen han gjorde gjennom forstillingen, Ane Dahl Torp som Mor Åse, hun var ny dette året. Og musikken! Kapellmester Kjetil Bjerkestrand er fantastisk, musikkens edleste altmuligmann. Vi tok dessuten noen nye grep denne gang. Det var så flott når fiolinisten Catharina Chen kom dansende ut på scenen sammen med de frivillige!

Og nettopp de frivillige er viktige for kulturfestivalen. Berit Tangvik, som Pensjonisten laget et eget intervju med, er en av dem.

– Mange av de frivillige har vært med lenge, og betyr mye. Da Berit Tangvik fylte 80, ble hun feiret på Asker Museum, og Dennis Storhøi og jeg skulle lese Bukkerittet under festen. Han ble forhindret, så da ble barnebarnet mitt, Bobo, Kjerstis sønn, med i stedet, forteller hun.

## Den viktige kunsten

Ellen Horn blir ikke akkurat arbeidsledig selv om hun nå har gitt seg som kunstnerisk leder for Peer Gynt. Hun er aktuell i komiserien «Neste sommer» på TVNorge, og håper å spille inn enda en sesong sommeren 2025. I tillegg er hun styreleder for Kulturhistorisk Museum. Hun har jo opp gjennom årene hatt mange tunge verv i norsk kulturliv, til og med som minister, men nå er det kanskje på tide å finne på noe nytt?

– Jeg vil gjerne bli influenser, sier hun med et stort smil. Jeg vil få Nationaltheatret på fote igjen! Det er viktig for meg. Jeg var ansatt der i nesten 40 år. Der ble jeg ansatt som skuespiller, og der ble jeg sjef for første gang. Når jeg går forbi der, gråter jeg på grunn av forfallet, sier hun.

Hun er opptatt av kunstens plass i samfunnet.

– Det er krevende tider vi lever i, og jeg mener kultur, dype emosjonelle opplevelser, er helsebringende. Det er fint med trening og tran altså, men vi trenger også å trene følelsesapparatet, slår hun fast.

## Ny ledelse

Regissør Erik Ulfsby overtar som kunstnerisk leder for Peer Gynt, og Ellens datter, Kjersti Horn, overtar etter ham som teatersjef ved Det Norske Teatret. En spennende nyhet som dukket opp nylig, er at fjorårets oppsetning, som også vil bli satt opp i 2025, er ønsket som grunnlag for en internasjonal spillefilm, med premiere i 2028, det året Ibsens 200-årsdag skal feires.

Det er vel ett av flere bevis på at Ellen Horn har svart godt på oppgaven hun fikk om å løfte ambisjonsnivået.

– Det er fint med trening og tran, men vi trenger også å trene følelsesapparatet, sier Ellen Horn. 

_13A0926

Takker for seg, men blir ikke arbeidsledig

– Jeg trodde aldri jeg skulle klare det. Da jeg sto med sertifikatet i hånden, var ikke tårene langt unna, og jeg glemmer aldri min første kjøretur alene, forteller Grethe Agnes Aadahl.

Pensjonistens journalister har tatt turen til Rakkestad. «Langt utpå landet», som Grethe beskriver det. Her bor hun sammen med sin mann. Tre døtre, svigersønner og barnebarn bor i nærheten.

– Jeg har alltid bodd på Rakkestad, og det var ingen hjemme som hadde bil. Det var cirka 3,5 kilometer hver vei til nærmeste busstopp. Her gikk søsknene mine og jeg hver dag vi skulle til og fra skolen, sier Grethe. Moren handlet på nærbutikken, og Grethe tror ikke foreldrene noen gang tenkte på bil og sertifikat.

– Søsknene mine tok lappen i voksen alder, men ventet ikke så lenge som meg, sier Grethe og ler. Da hun fikk sitt første barn som 19-åring, savnet hun heller ikke bil. Hun bodde nemlig like ved en bussholdeplass.

## Ville være selvstendig

Selv om Grethe var vant til å reise kollektivt, satte hun veldig pris på mannens sertifikat. Ekteparet har i 51 år hatt campingvogn på en plass tre kvarters kjøring fra der de bor. Der har familien feriert i alle år, og der samles de fortsatt.

– For barna våre var det en selvfølge å ta lappen da de ble gamle nok, sier Grethe. Det samme gjelder også for barnebarna. For noen år siden ble Grethes mann syk. Helseproblemene utviklet seg, og de siste fem årene har han hatt kjøreforbud.

– Vi passet på å spørre ungene om å få sitte på når vi visste de skulle for eksempel på butikken, men det var ille å være så avhengig av andre, sier Grethe. Både døtre og svigersønner var veldig hjelpsomme, men Grethe ville helst være selvstendig.

## Trivdes bak rattet

Barna maste derfor på mamma om å ta sertifikat, nå som pappa ikke kunne kjøre lenger. Grethe sa hun kunne prøve å lære å kjøre mopedbil. Etter noen kjøretimer mente imidlertid kjørelæreren at Grethe burde satse på vanlig bil, og da ble det sånn. Grethe ble overrasket over hvor godt hun trivdes bak rattet. Teorien føltes litt vanskelig, men hun klarte den på tredje forsøk.

– Jeg var nervøs 12. mai 2023, da jeg skulle kjøre opp. Kjørelæreren var med, og både hun og sensor var så rolige at det smittet over på meg. Da jeg fikk beskjed om at jeg hadde stått, kunne jeg nesten ikke tro det. Den dagen kjørte Grethe selv og hentet mannen, og siden har hun kjørt nesten hver eneste dag.

##  Familien er stolt

Det hjalp veldig at både mann og barn heiet på Grethe. Barna kom med blomster, tydelig stolte over at mamma på 70 år endelig hadde tatt lappen. Hverdagen endret seg til det positive da Grethe og mannen igjen kunne komme seg rundt på egenhånd.

– Jeg synes det er gøy å kjøre, særlig i mer trafikkerte strøk. Da koser jeg meg. Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke tok sertifikat før. Da hadde jeg fått gleden av å kjøre mye lenger. Men det viktigste er at jeg nå har fått uavhengigheten min tilbake.

Grethe oppmuntrer andre godt voksne, friske mennesker til å sette seg bak rattet. Hun har selv god helse, og har sitt nåværende sertifikat til hun blir 80 år.

– Håper helsa holder, så jeg kan kjøre bil resten av livet, sier Grethe, som nå nyter å farte rundt i sin Volvo XC 60.

Med sertifikatet i hånden har Grethe fått tilbake uavhengigheten. Hun liker å være selvstendig, og tok førerkortet etter at mannen fikk kjøreforbud på grunn av helseutfordringer.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Altfor lang ventetid for hørselshjelp

52 ukers ventetid

Mange gir opp

Ventetidsløftet

Vedlegg

Andre nyheter

Besøksadresse

Postadresse