KRONIKK:

Svært mange minstepensjonister lever med en inntekt under fattigdomsgrensen. Regjeringens løsning nå er å gi dem 333 kroner ekstra i måneden. Det er vel ingen som tror at en tier ekstra om dagen gjør noen særlig forskjell i dagens situasjon?

Regjeringen sørger ikke en gang for at pengene de bevilger faktisk kommer helt frem. Så mange som 30.000 av de drøyt 80.000 enslige minstepensjonistene vil oppleve at de 333 kronene i økt minstepensjon går tapt gjennom en reduksjon av bostøtte eller offentlig tjenestepensjon. I verste fall kan pensjonsøkningen på 333 kroner gjøre at bostøttemottakerne mister strømstøtte på 1500 kroner i måneden. Slike fullstendig urimelige utslag svekker tilliten til NAV, Husbanken, politikere og velferdsstaten generelt.

« I verste fall kan pensjonsøkningen på 333 kroner gjøre at bostøttemottakerne mister strømstøtte på 1500 kroner i måneden»

Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hvorfor vi tåler at det er fattigdom blant landets eldre. Eldre minstepensjonister er i en særlig vanskelig situasjon, siden de færreste kan påvirke sin egen inntektssituasjon ved å jobbe mer. Det store flertallet er over 80 år og de aller fleste er enslige kvinner. Skal de komme seg ut av fattigdom, trenger de hjelp fra fellesskapet.

Statistisk sentralbyrå har beregnet at det vil koste om lag 4 milliarder kroner i året å fjerne fattigdommen blant eldre ved å øke minste pensjonsnivå til over fattigdomsgrensen. Hvor mye er egentlig 4 milliarder kroner? Det er ærlig talt småpenger. Til sammenligning fikk Statens pensjonsfond over 1000 milliarder kroner i merinntekt fra olje og gass i 2022. Ved å bruke 4 av disse 1000 milliardene, vil vi fortsatt ha 996 milliarder kroner igjen. Avkastningen på disse pengene er alene forventet å gi 30 milliarder kroner i økte inntekter hvert år i alle år fremover.

«Hvor mye er egentlig 4 milliarder kroner? Det er ærlig talt småpenger. »

Pensjonsfondet har nå steget til over 12.700 milliarder kroner, og det ser ikke ut til å stoppe der. Inntektene fra olje og gass er forventet å være rekordhøye også neste år. Bruken av pengene i pensjonsfondet er imidlertid rekordlav. Mens handlingsregelen tilsier en bruk på 3 prosent hvert år, legger regjeringen opp til å bruke bare 2,5 prosent i 2023. Selv om man brukte 4 milliarder kroner ekstra fra pensjonsfondet, ville det fremdeles ikke påvirke desimalene - det vil fortsatt være 2,5 prosent av fondets verdi.

Finansminister Vedum har på innpust og utpust advart om at økt pengebruk kan gi økt prisvekst, og økte renter. Men det har blitt avvist av økonomer. Rundt regnet vil cirka 30 milliarder i ekstra offentlig forbruk føre til mindre enn 0,1 prosentpoeng økning i prisene på kort sikt, sier Martin Blomhoff Holm, ved Universitet i Oslo til NRK. Er det en så marginal prisøkning Vedum frykter? En ting er sikkert; Vi har allerede høye priser, og om de stiger med 0,1 prosentpoeng, spiller ingen rolle. Det kan ikke være det som hindrer oss i å gjøre et krafttak for dem som har minst.

Et løft av minstepensjonen over fattigdomsgrensen vil være et historisk grep. Pensjonistforbundet tok sammen med SV og FrP initiativ til et «anstendighetsløft for pensjonister» i 2020. Det innebar blant annet en plan om å løfte minstepensjonen over fattigdomsgrensen. Dessverre deler ikke alle dette ønsket. Utvalget som har evaluert pensjonsreformen leverte tidligere i år sine anbefalinger til justeringer av pensjonssystemet. Til tross for at enslige minstepensjonister er overrepresentert blant fattige grupper, så anbefaler de å ikke gi noe ekstra til minstepensjonistene.

«Et løft av minstepensjonen over fattigdomsgrensen vil være et historisk grep. »

Minstepensjonistene har vært helt avhengige av ekstraordinære økninger over statsbudsjettet siden pensjonsreformen ble innført i 2011. Uten de ekstra økningene ville situasjonen vært enda verre. Når pensjonsutvalget anbefaler at man ikke lenger skal gi noe ekstra til minstepensjonistene, vil de rykke stadig lenger under fattigdomsgrensen. Det er uakseptabelt!

For det er alvor nå. Vi hører om at de med lavest inntekt må velge mellom å betale regninger eller å kjøpe mat. Matkøene stiger. Statistisk sentralbyrå har beregnet at 77 prosent av enslige minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen. Vi er allerede langt over tålegrensen – i verdens rikeste land.