Pensjonistforbundet

Det vil ikke komme noen egen engangsbetaling som følge av etterslepet fra 2022. Etterslepet fra 2022 er bakt inn i den prosentvise økningen på 8,54 prosent.

Hadde ikke etterslepet fra i fjor vært medregnet, ville økningen fra 1. mai i år kun vært 6,20 prosent.

Pensjonistforbundet beregnet at etterslepet fra i fjor vil utgjøre om lag 5500 kroner i gjennomsnitt ekstra i årlig pensjon per pensjonist. Vi ønsket på den måten å synliggjøre verdien av etterslepet, men vi ser at det i enkelte medier dessverre har blitt fremstilt som at dette skulle utbetales som en engangs etterbetaling, noe som altså ikke stemmer.

Hvis etterslepet fra i fjor bare hadde blitt utbetalt som en engangsutbetaling ville det vært en dårligere løsning enn med en varig oppjustering av din månedlige pensjon, slik det faktisk blir. Nå får du en varig høyere oppregulering av din pensjon, som gir deg høyere pensjon resten av livet.

## Noen får mindre enn 8,54 prosent vekst

For å unngå flere misforståelser, er det viktig å understreke at ikke alle pensjonister vil få en økning av pensjonen på 8,54 prosent fra 1. mai. Unntaket gjelder pensjonister som har mottatt pensjon i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2023. Det gjelder også pensjonister som har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023. Endring av uttaksgrad betyr for eksempel at man har økt pensjonen fra 50 prosent uttak til 100 prosent uttak.

De som har startet uttaket av pensjon i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023, vil få en regulering på 8,54 prosent for de månedene som har gått siden uttaket startet og frem til 1. mai 2023. Månedene mellom 1. mai 2022 og frem til uttakstidspunktet, vil reguleres i takt med veksten i grunnbeløpet, som er på 6,41 prosent.

En person som for eksempel startet uttaket av pensjon fra 1. januar i år, vil derfor få en oppregulering av pensjonen på 7,12 prosent (6,41 prosent x 8/12 + 8,54 prosent x 4/12) = 7,12 prosent.

Dette gjelder både alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

Misforståelse rundt pensjonsøkning og etterslep

Pensjonen øker med 8,54 prosent fra 1. mai. Økningen gjelder for alderspensjon fra folketrygden, og også offentlig tjenestepensjon. Pensjonistene vil få den første utbetalingen med økt pensjon fra folketrygden 20. juni, da også med etterbetaling for mai måned. 

[**Du kan sjekke hvor mye DIN pensjon øker ved å bruke vår pensjonskalkulator.**](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator-2023)

Uføretrygden øker med 6,41 prosent med virkning fra 1. mai. 

Trygdedrøftingene mellom regjeringen og Pensjonistforbundet og øvrige organisasjoner startet den 15. mai og regjeringen presenterte sitt tilbud den 23. mai. Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget.

– Det er helt nødvendig at kjøpekraften til pensjonistene i år styrkes som følge av trygdeoppgjøret, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

_Du kan se opptak av webinar om trygdeoppgjøret med Jan Davidsen og områdeleder Ragnhild Nestaas Dahl nederst på denne siden._

## Initiativ fra Pensjonistforbundet, SV og Frp

Bakgrunnen for den høye prosentvise økningen, er den høye prisveksten og at pensjonistene fikk for lite utbetalt i fjorårets oppgjør. 

Pensjonsøkningen blir større fordi 0,75-fratrekket er fjernet. 

Initiativet fra Pensjonistforbundet, SV og FrP i 2020 om et anstendighetsløft for pensjonistene, med krav om at underreguleringen med 0,75-fratrekket ble fjernet, gir nå etterlengtede resultater for landets pensjonister. Uten det hadde resultatet blitt et helt annet. 

Pensjon øker i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. 

Tidligere økte pensjon i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. 

Den nye metoden med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten gir en økning i år på 8,54 prosent fra 1. mai 2023. Den gamle metoden med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent ville gitt en økning på 5,61 prosent fra 1. mai 2023. Differansen utgjør 732 kroner per måned, eller 8000 kroner i året for en pensjon på 270.000 kroner.

## Økningen av pensjonen

Det er årsveksten vi bruker når vi sammenligner med prisveksten, som i år er anslått til 5,4 prosent. For alderspensjon er økningen 6,91 prosent på årsbasis. Det betyr at kjøpekraften anslås styrket med 1,4 prosent i år.

I fjor ble imidlertid årsveksten i pensjon 4,12 prosent, mens prisveksten ble 5,8 prosent. Da ble kjøpekraften redusert med 1,6 prosent. Ser man kjøpekraftsutviklingen for 2022 og 2023 samlet, anslås den til -0,2 prosent. Selv med høy vekst i år, har du fremdeles lavere kjøpekraft av din pensjon i 2023 enn i 2021. 

## Grunnbeløpet i folketrygden

Grunnbeløpet i folketrygden (G) er per 1. mai 2022 på 111.477 kroner. Den øker med 6,41 prosent fra 1. mai slik at ny G blir 118.620 kroner.

## Uinnfridde krav

I tillegg til økningen på 8,54 prosent fra 1. mai, krevde Pensjonistforbundet et løft av de lavere pensjoner.

– Jeg er dypt bekymret for situasjonen til dem som lever av lavere pensjoner, sier Jan Davidsen. Den sterke prisveksten rammer de med lave inntekter hardest. Vi mener derfor at de lavere pensjoner bør løftes så de overstiger fattigdomsgrensen på 282.000 kroner (enslige)/ 211.500 (gifte/samboende).

Pensjonistforbundet viser til at pensjonistene i fjorårets oppgjør ble snytt for til sammen 2,2 milliarder kroner. Dette var penger pensjonistene skulle hatt som følge av at regjeringen la til grunn et lønnsvekstanslag som var rekordstore 1,1 prosentpoeng for lavt, som den kun har etterbetalt halvparten av. Pensjonistene har 2,2 milliarder kroner til gode - dette krever vi at pensjonistene får etterbetalt i år, og at det brukes til å løfte de lavere pensjonene.

## Anstendighetsløft

Som følge av alliansen med SV og Frp om et anstendighetsløft for pensjonister, fikk vi også gjennomslag for at trygdeoppgjøret oversendes Stortinget for endelig behandling på vårsesjonen. 

– Vi håper at våre gjenstående krav om full kompensasjon fra 2021, og et løft for dem med lavere pensjoner blir innfridd i behandlingen i komiteen på Stortinget. Vi forutsetter at regjeringen denne gangen gjør opp oppgjøret med SV, og ikke går til Høyre for ikke å gi oss det vi rettmessig har krav på, avslutter Jan Davidsen.

**Se webinaret om resultatet fra trygdeoppgjøret her:**

Så mye øker pensjonen din i år

Mange har oppdaget at skatten har økt i år. Det har skjedd til tross for at regjeringen har lovet lavere skatt for lave og midlere inntekter. [Pensjonistforbundet har reagert sterkt på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skattesjokk-for-pensjonister---stoler-ikke-p%C3%A5-vedums-l%C3%B8fte), og har krevd at regjeringen bruker revidert budsjett til å rette opp i de urimelige skatteøkningene.

Blant annet ville enslige minstepensjonister fått en skatteøkning på om lag 4300 kroner, noe som ville mer enn spist opp økningen av minstepensjon på 4000 kroner fra 1. januar i år.

## Regjeringen tar grep

Nå varsler Finansminister Trygde Slagsvold Vedum at [regjeringen tar grep i revidert budsjett](https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/EQLMR3/budsjettlekkasje-blar-opp-for-pensjonister), som skal legges frem 11. mai.

De vil redusere skatten for alle pensjonister med inntekt under 370.000 kroner, og sikrer samtidig at enslige minstepensjonister vil slippe å betale inntektsskatt.

Til VG sier Vedum at de som har mellom 250.000 og 330.000 kroner i pensjon skal få 4500 kroner i skattelette, og de med pensjon mellom 330.000 og 370.000 kroner også skal få redusert skatt, men et noe mindre beløp.

## Uholdbar situasjon

– Vi er glade for at regjeringen nå tar grep, og retter opp i skjevheten gjennom revidert budsjett, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Våre beregninger viste at de laveste pensjonene ville fått størst skatteskjerpelse i år. Det var en uholdbar situasjon, og det skal sånn sett bare mangle at en endring kommer på plass. Mange har det tøft som følge av økte renter, generell prisstigning, og dyre matvarer. Da kan ikke skattesystemet stramme skruen enda hardere, sier han.

Revidert budsjett legges frem 11. mai. Pensjonistforbundet vil studere endringene av skatten nærmere når budsjettet er lagt frem.

Mindre skatt for pensjonister

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) la denne uken frem sin rapport Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2023. Rapporten avslører at pensjonistene har vært inntektstapere de siste ti årene. I år må pensjonistene bli inntektsvinnere, krever Pensjonistforbundet.

Rapporten tar for seg inntektsutviklingen for ulike yrkesgrupper, pensjonister og trygdede. I perioden 2013-2022 økte pensjonene i gjennomsnitt med 2,4 prosent per år, mens prisene økte i gjennomsnitt med 2,7 prosent. Når prisene stiger mer enn pensjonen, svekkes kjøpekraften. Pensjonistene har dermed tapt 0,3 prosent i kjøpekraft hvert år de siste ti årene, mens lønnstakere har fått en årlig realvekst på 0,4 prosent.

\- Dette viser en pensjonsreform på avveie, sier forbundsleder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

\- Pensjonistene har hatt en elendig inntektsutvikling de siste ti årene - nå må pensjonistene bli inntektsvinnere for å møte den sterke økningen i levekostnadene, sier han.

Legger man sammen etterslepene, samt kompensasjon for årets lønns- og prisvekst, må pensjonistene minst få 7 prosent vekst, krever Davidsen og Pensjonistforbundet.

\- Pensjonister kan ikke be arbeidsgiver om høyere lønn, ta på seg ekstravakter eller påvirke inntekten på annen måte. De er helt avhengige av den årlige oppreguleringen av alderspensjonen fra folketrygden for å få endene til å møtes, sier Jan Davidsen.

## Et viktig trygdeoppgjør

Årets trygdeoppgjør er derfor svært viktig. Vi har den høyeste prisveksten siden 80-tallet, hvor prisen på mat, strøm og drivstoff har skutt i været. Samtidig ser vi med stor uro på økende matkøer, hvor de aller fleste lever på NAV-ytelser. Mange av dagens pensjonister har ikke tjenestepensjon, men lever kun av alderspensjon fra folketrygden. Gjennomsnittlig utbetaling fra folketrygden var 270 000 kroner ved utgangen av 2022, og i underkant av 250 000 kroner i året for kvinner, viser tall fra NAV. Men også pensjonister med offentlig og privat tjenestepensjon kommer dårlig ut.

Pensjonistforbundet vil i år kreve kompensasjon for at det ble brukt en for lav lønnsvekst i beregningen av pensjonsøkningen i 2021, og for lav lønns- og prisvekst i 2022. I trygdeoppgjøret kan det korrigeres for avvik inntil to år tilbake i tid, og det kan derfor fortsatt rettes opp feil i pensjonsreguleringen fra 2021. Avvikene utgjør til sammen 9 milliarder kroner.

\- Det er uholdbart at regjeringen tviholder på en stadig voksende pengesekk, samtidig som folk tappes for kjøpekraft og sliter med å betale regningene sine. Vi forventer at politikerne legger til rette for at pensjonister i Norge skal ha det godt og få en inntektsutvikling som kan sikre økt levestandard og gode, aktive liv. Pensjonistene og de uføretrygdede må få en rettmessig andel av de enorme inntektene som tilfaller staten og Pensjonsfondet. Dette har vi råd til, det handler om politisk vilje, understreker Davidsen.

I år krever vi minst 7 prosent

Den årlige økningen tilsvarer en månedlig økning på 333 kroner. I dag ble det kjent at økningen inkludert etterbetaling fra januar og februar kommer på nav-utbetalingen i mars måned.

Pensjonistforbundet sendte tidligere i år brev til arbeids- og velferdsdirektør Holte og etterlyste fortgang i utbetalingen da det ble forespeilet at utbetalingen først ville komme i april eller mai.

Minstepensjonistene er en gruppe som er overrepresentert på statistikken over personer med vedvarende lavinntekt. Når man har lav inntekt spiller det en rolle om når pengene kommer på konto. 

Økningen medfører at minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister fra 1. januar 2023 er 236.816 kroner. 

I dag kom det tall fra Statistisk Sentralbyrå som viser at prisveksten steg med 7,0 prosent fra januar 2022 til januar 2023. 

– I en tid med svært høy prisvekst, og særlig i vintermåneder når strømregningen er større enn ellers, haster det at minstepensjonistene får utbetalt pengene, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Han er glad for at utbetalingen er fremskjøvet selv om han helst så at pengene ble utbetalt fra januar av.

– Jeg er dypt bekymret for kjøpekraften til dem som lever av lave pensjoner, understreker han. 

## Økt minstepensjon skal ikke gi urimelig nedgang i bostøtten

Økt minstenivå har tidligere medført redusert bostøtte. Regjeringen skriver at for å motvirke dette, vil den endre bostøtteforskriften slik at økning av minste pensjonsnivå ikke gir urimelig reduksjon i bostøtten.

Bostøtten har hatt midlertidige regler i hele 2022, slik at flere enn normalt har kunnet motta bostøtte. Denne ordningen er forlenget frem til sommeren. Hver måned til og med mai vil de som mottar bostøtte få 1500 kroner ekstra utbetalt, i tillegg til 150 kroner per husstandsmedlem. 

– Pensjonistforbundet har i lang tid vært opptatt av at man må se helheten i de offentlige inntektsordningene for å unngå urimelige utslag der økningen av en ytelse medfører reduksjon av en annen, understreker Jan Davidsen.

Han mener at det er viktig at regjeringen tar grep for å sikre at minstepensjonister som også mottar bostøtte, må få slippe å oppleve at denne blir redusert når minstepensjonen øker.

Tilsvarende problematikk gjelder også for de som har en liten offentlig tjenestepensjon i tillegg til minstepensjonen. Når minstepensjonen øker, vil den offentlige tjenestepensjonen reduseres, som følge av samordningsreglene. 

Pensjonistforbundet er glad for at regjeringen tar grep med bostøtteforskriften, men minner om at mange fremdeles vil få avkortet tjenestepensjonen når minstepensjonen øker, og oppfordrer regjeringen til å gi unntak for disse også.

Økt minstepensjon blir utbetalt fra mars

I et brev til arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte, etterlyser Pensjonistforbundet fortgang i utbetaling av økt minstepensjon.

Nav skal utbetale økt minstepensjon for enslige med virkning fra 1. januar 2023. Pensjonistforbundet reagerer nå på at Nav oppgir at utbetalingen først vil komme i april eller mai. 

– Det er ikke godt nok. Minstepensjonistene er en gruppe som er overrepresentert på statistikken over mennesker med vedvarende lavinntekt. Når man har lav inntekt spiller det en rolle om pengene kommer nå, eller om fem måneder, skriver forbundsleder Jan Davidsen i brevet til Nav- direktøren.

Begrunnelsen som oppgis for at det tar så lang tid, er at «_Nav trenger noe tid for å identifisere de personene dette vil gjelde»._

– Når trygdeoppgjøret gjennomføres i slutten av mai, utbetales økt pensjon i juni. Hvorfor skal det ta så mye lenger tid å utbetale den økte minstepensjonen nå, enn hva det gjør i et ordinært trygdeoppgjør, spør Pensjonistforbundet.

## Dyre vintermåneder

Det haster med å få utbetalt disse pengene. Vi er inne i en tid med svært høy prisvekst, og i vintermånedene er strømregningen større enn ellers. I tillegg øker matvareprisene fra 1. februar. 

– Nav kan ikke bruke et system som er så tungvint at det ikke kan gis rask hjelp til personer med lav inntekt. Stortingsflertallets intensjon med å gi økningen fra 1. januar må ha vært å avhjelpe i vintermånedene når kostnadene for de fleste er ekstra høye.

Hvorfor tar det så lang tid å utbetale pengene?

# KRONIKK:

Svært mange minstepensjonister lever med en inntekt under fattigdomsgrensen. Regjeringens løsning nå er å gi dem 333 kroner ekstra i måneden. Det er vel ingen som tror at en tier ekstra om dagen gjør noen særlig forskjell i dagens situasjon?

Regjeringen sørger ikke en gang for at pengene de bevilger faktisk kommer helt frem. Så mange som 30.000 av de drøyt 80.000 enslige minstepensjonistene vil oppleve at de 333 kronene i økt minstepensjon går tapt gjennom en reduksjon av bostøtte eller offentlig tjenestepensjon. I verste fall kan pensjonsøkningen på 333 kroner gjøre at bostøttemottakerne mister strømstøtte på 1500 kroner i måneden. Slike fullstendig urimelige utslag svekker tilliten til NAV, Husbanken, politikere og velferdsstaten generelt.

« I verste fall kan pensjonsøkningen på 333 kroner gjøre at bostøttemottakerne mister strømstøtte på 1500 kroner i måneden»

Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hvorfor vi tåler at det er fattigdom blant landets eldre. Eldre minstepensjonister er i en særlig vanskelig situasjon, siden de færreste kan påvirke sin egen inntektssituasjon ved å jobbe mer. Det store flertallet er over 80 år og de aller fleste er enslige kvinner. Skal de komme seg ut av fattigdom, trenger de hjelp fra fellesskapet.

Statistisk sentralbyrå har beregnet at det vil koste om lag 4 milliarder kroner i året å fjerne fattigdommen blant eldre ved å øke minste pensjonsnivå til over fattigdomsgrensen. Hvor mye er egentlig 4 milliarder kroner? Det er ærlig talt småpenger. Til sammenligning fikk Statens pensjonsfond over 1000 milliarder kroner i merinntekt fra olje og gass i 2022. Ved å bruke 4 av disse 1000 milliardene, vil vi fortsatt ha 996 milliarder kroner igjen. Avkastningen på disse pengene er alene forventet å gi 30 milliarder kroner i økte inntekter hvert år i alle år fremover.

«Hvor mye er egentlig 4 milliarder kroner? Det er ærlig talt småpenger. »

Pensjonsfondet har nå steget til over 12.700 milliarder kroner, og det ser ikke ut til å stoppe der. Inntektene fra olje og gass er forventet å være rekordhøye også neste år. _Bruken_ av pengene i pensjonsfondet er imidlertid rekordlav. Mens handlingsregelen tilsier en bruk på 3 prosent hvert år, legger regjeringen opp til å bruke bare 2,5 prosent i 2023. Selv om man brukte 4 milliarder kroner ekstra fra pensjonsfondet, ville det fremdeles ikke påvirke desimalene - det vil fortsatt være 2,5 prosent av fondets verdi.

Finansminister Vedum har på innpust og utpust advart om at økt pengebruk kan gi økt prisvekst, og økte renter. Men det har blitt avvist av økonomer. [**Rundt regnet vil cirka 30 milliarder i ekstra offentlig forbruk føre til mindre enn 0,1 prosentpoeng økning i prisene på kort sikt, sier Martin Blomhoff Holm, ved Universitet i Oslo til NRK.**](https://www.nrk.no/norge/okonomer-mener-politikerne-bloffer-om-renten-overfor-fattige-1.16201602) Er det en så marginal prisøkning Vedum frykter? En ting er sikkert; Vi har allerede høye priser, og om de stiger med 0,1 prosentpoeng, spiller ingen rolle. Det kan ikke være det som hindrer oss i å gjøre et krafttak for dem som har minst.

Et løft av minstepensjonen over fattigdomsgrensen vil være et historisk grep. Pensjonistforbundet tok sammen med SV og FrP initiativ til et «anstendighetsløft for pensjonister» i 2020. Det innebar blant annet en plan om å løfte minstepensjonen over fattigdomsgrensen. Dessverre deler ikke alle dette ønsket. Utvalget som har evaluert pensjonsreformen leverte tidligere i år sine anbefalinger til justeringer av pensjonssystemet. Til tross for at enslige minstepensjonister er overrepresentert blant fattige grupper, så anbefaler de å _ikke_ gi noe ekstra til minstepensjonistene.

«Et løft av minstepensjonen over fattigdomsgrensen vil være et historisk grep. »

Minstepensjonistene har vært helt avhengige av ekstraordinære økninger over statsbudsjettet siden pensjonsreformen ble innført i 2011. Uten de ekstra økningene ville situasjonen vært enda verre. Når pensjonsutvalget anbefaler at man ikke lenger skal gi noe ekstra til minstepensjonistene, vil de rykke stadig lenger under fattigdomsgrensen. Det er uakseptabelt!

For det er alvor nå. Vi hører om at de med lavest inntekt må velge mellom å betale regninger eller å kjøpe mat. Matkøene stiger. Statistisk sentralbyrå har beregnet at 77 prosent av enslige minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen. Vi er allerede langt over tålegrensen – i verdens rikeste land.

Hvorfor tåler vi at fattigdommen øker i Norge? 

Pensjonistforbundet Østfold

Nok et lederforum er holdt i regi av Pensjonistforbundet Østfold, og det gleder oss å se alle våre engasjerte tillitvalgte!

  

Denne gangen var vi samlet i Råde, i et forsøk på å finne mest mulig midten av Østfold.

Her møttes både tillitsvalgte, styret, lokallagsledere, velferdsteknologiambassadører, engasjerte fra Sarpsborg kommune, vår generalsekretær og prosjektleder innen velferd i pensjonistforbundet møtte oss online.

Det var en engasjert gjeng, og godt oppmøte.

Det ble orientert om Sarpsborg fremgang i bruk av velferdsteknologi, hvor flere ambassadører fikk mulighet til å stille spørsmål - og det ble det, uten tvil et godt engasjement.

Vi gleder oss over å se utviklingen vi har hatt til nå, og håper på enda mer og større vekst i 2023.

317468558_1140051589976392_7250158078127063677_n

317527397_702090404478779_224420780121836082_n

LEDERFORUM

_Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Pensjonisten nr 6-2022._

Når en ektefelle eller samboer dør, har den andre parten ikke tilgang til vedkommendes nettbank. For å unngå økonomisk kaos i tillegg til sjokk og sorg, er det viktig å bli enige om en løsning på forhånd, slik at regningene fortsatt blir betalt.

Dagens strenge personvernregler innebærer at bankene har taushetsplikt også etter at kunder dør.

– Allerede i løpet av et døgn etter at et dødsfall er registrert, blir det tilgang for blant annet banker, forsikringsselskaper og NAV for å få informasjon. Normalt følger NAV og banker opp dette, forklarer advokat Solveig Brorson Olsen i Kolbotn Advokatfellesskap.

Den gjenlevende parten kan be om formuesfullmakt fra skifteretten til å få en oversikt over formue og gjeld, men har ikke disposisjonsrett før skifteattest foreligger.

  

## Dette gjelder ved dødsfall

Mens begge partene er i live, kan ektefeller eller samboere være enige om at de kan representere hverandre i dagliglivets økonomi. I det øyeblikket den ene parten dør, er den muligheten stengt.

– Mange er ikke klar over at de som ektefeller ikke har disposisjonsrett over partnerens kontoer ved dødsfall, selv om de hadde det mens partneren var i live. Kontoene blir sperret inntil skifteattest foreligger. Min erfaring er at mye usikkerhet og fortvilelse rundt økonomi kunne ha vært unngått hvis ektefeller, samboere og andre med felles økonomi hadde en felles oversikt over hvem som er registrert som eier av kontoer i bank, finansinstitusjoner og andre avtaler mens begge parter fremdeles er friske, sier Olsen.

Selv om dere bruker felleskontoer, vil det i realiteten alltid være én som står som eier, mens den andre har disposisjonsrett. Denne retten bortfaller ved dødsfall.

– Mange av våre klienter tror at siden de har felles økonomi, så fortsetter det også etter et dødsfall, men slik er det ikke. Derfor pleier jeg i samtaler hvor det er relevant å spørre hvem av dem som «eier» for eksempel strømregningen.

Hvis denne betales via e-faktura eller avtalegiro fra kontoen til parten som faller fra først, vil det ikke komme noen papirfakturaer i postkassen.

Til slutt kan du risikere at strømmen stenges, eller motta inkassovarsler med påfølgende gebyrer med mer, sier Olsen.

Begrepet «eierskap» til fakturaer og avtaler knyttet til driften av «familien» er for de fleste svært fremmed og tilfeldig fordelt i familien. Uten en komplett oversikt over hvem som betaler hvilke regninger, blir det en håpløs oppgave å få en rask oversikt etter at den ene parten er død.

– Med en oversikt kan den gjenlevende parten kontakte hver enkelt leverandør og be om kopier av fakturaene for å unngå at de går videre til inkasso, sier Olsen.

Det kan ta tid før skifteattest foreligger.

Derfor bør begge parter alltid sørge for å ha en buffer på egen bruks- eller sparekonto, slik at de får betalt forefallende regninger som tidligere ble trukket fra den andres kontoer.

– I spesielle tilfeller kan banken akseptere å dekke konkrete utgifter, men det kan du ikke regne med, opplyser Olsen.


- Hvem er «eier» av viktige bankkontoer og fond.
- Hvem eier kontoen som faste regninger blir betalt/trukket fra.
- Flere kontoer som betjener faste regninger – hvem eier disse kontoene.
- Hvor kommer pengene fra som dekker utgiftene i fellesskapet, og bør det endres på disse interne avtalene.
- Hvem står ansvarlig for låneavtaler – begge partnere eller andre løsninger.
- Fra hvilken bankkonto trekkes avdrag og renter.
- Hvem står som eier av felles bolig.
- Hvem har avtale om leie eller borett.
- Hvem eier kontoen som betjener disse avtalene knyttet til felles bolig.
- Hvem eier abonnementsavtaler knyttet til felles bolig (strømavtaler, Internett, bredbånd/fiber, strømmetjenester, telefoni)
- Hvem eier forsikringer som dekker verdier i fellesskapet (bolig, hytte, innbo, bil, båt, reise)
- Hvem «eier» eller er registrert som ansvarlig for private avtaler/abonnement (trening, medlemskap, parkeringsavtaler)

KILDE: KOLBOTN ADVOKATFELLESSKAP


Hva bør en økonomisk og avtalebasert oversikt inneholde?

FAKTA:

## Dette gjelder ved alvorlig sykdom

Når klienter har laget en oversikt som omfatter avtaler som de anser som viktige i den daglige driften, anbefaler Kolbotn Advokatkontor at de avklarer om begge ektefeller har bankkontoer hvor de står som «eier» og hvor det er tilstrekkelige likvide midler til å betale løpende utgifter i minst to-tre måneder.

Det er nyttig også hvis den ene parten i et ekteskap blir alvorlig syk og ikke er i stand til å gi den andre fullmakter.

– Hvis det er perioder knyttet til sykdom, kan det løses ved allerede i dag å gi hverandre disposisjonsrett og deling til relevante bankkontoer, i tillegg til at det er faste overføringer fra andre bankkontoer for å dekke fellesutgiftene, forklarer hun.

I disse dager er det en stor omstilling hos bankene om at du i tillegg til disposisjonsrett må ta stilling til mer omfattende fullmakt som kalles deling av konto for den som har disposisjonssrett.

  

## Nyttig med framtidsfullmakt

For mange kommer det som en ubehagelig overraskelse hvor mye som må ordnes opp i når de mister sin partner eller ved plutselig sykdom. Uten en oversikt og avtale på forhånd kan problemene bli ekstra store.

– Det er lite samkjøring mellom offentlige registre, slik at man plutselig sitter med en lang liste med oppgaver, sier advokat Christin Ruud Ulfsryggen i Kolbotn Advokatfellesskap.

Også ved alvorlig sykdom, som hjerneslag, demens eller ulykker, kan ektefeller og andre få økonomiske utfordringer.

– Derfor kan det være nyttig å lage en framtidsfullmakt mens begge fremdeles er friske, sier hun.

[LES OGSÅ: Åtte ting du må vite om fremtidsfullmakt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/åtte-ting-du-må-vite-om-fremtidsfullmakt)

Vergemålsloven definerer en framtidsfullmakt slik:

«En framtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innenfor de områdene som omfattes av fullmakten».

– Utgangspunktet i det daglige er at ektefeller/partnere registrert med hjemmel i ekteskapsloven, har regler om at de kan representere hverandre i dagliglivets drift og forsørgelse. For samboere kan denne gjensidigheten være regulert som egen privat fullmakt, men gir ikke samme sikkerhet som for ektefeller. Uansett grunnlag for økonomisk fellesskap, dukker det opp utfordringer når en av partene ikke lenger kan bidra i det praktiske fellesskapet på grunn av sykdom eller plutselig død.

Disse problemene kan unngås ved at man på forhånd sikrer disposisjonsrett til relevante bankkontoer ved opprettelse av framtidsfullmakt, opplyser Olsen.

  

## Når «finansministeren» dør

I mange forhold er det ofte den ene parten som er «finansminister», mens den andre tar seg av andre oppgaver for familien.

– Det kan fungere utmerket mens begge er friske, men kan altså føre til store problemer når «finansministeren» blir alvorlig syk eller dør, sier Olsen.

Når «finansministeren» faller fra, kan den andre parten risikere å havne i økonomisk uføre. Derfor er det så viktig å være føre var.

– Mange tenker kanskje at det å sette opp en økonomisk oversikt eller framtidsfullmakt er en ubehagelig påminnelse om kommende sykdom og død. Ved dødsfall er det imidlertid ikke et spørsmål om hvis dette vil komme til nytte, men når, understreker Ulfsryggen.

– Jeg opplever ofte at mine klienter føler seg mye lettere til sinns når de går herfra i trygg forvissning om at de har fått kontroll på en framtidig usikkerhet, tilføyer Olsen.

Banker og offentlige etater har nå gått sammen om å etablere «Altinn Dødsbo», hvor etterlatte skal kunne få oversikt over hvilke økonomiske avtaler avdøde hadde. Tjenesten skal etter planen være klar i 2023. Inntil da gjelder dagens regler.

Sørg for smarte avtaler

Uten folketrygden og det kommunale inntektssystemet vi har i Norge, ville landet sett helt annerledes ut og det ville vært svært vanskelig for eldre å fortsette å bo og leve godt i Distrikts-Norge, mener Steinar Barstad i Senter for omsorgsforskning. 

Barstad har tidligere blant annet jobbet 20 år i Helse- og omsorgsdepartementet med planlegging av kommunale helse- og omsorgstjenester. Som pensjonist er han knyttet til Senter for omsorgsforskning ved NTNU i Gjøvik og fungerer som konsulent for Pensjonistforbundet.  

## To forutsetninger

– Det er kanskje ikke så mange som tenker over det i det daglige, men det er to forutsetninger som er innebygd i det norske velferdssamfunnet og som er av grunnleggende betydning for den eldre befolkning og bosettingen i Norge: Det ene er selvfølgelig folketrygden og de ordninger befolkningen har gjennom NAV, som skal gi inntektssikring, økonomisk uavhengighet og trygghet for den enkelte, uavhengig av hvor vi bor.  

Det andre er at vi har et kommunalt inntektssystem som omfordeler, slik at kommuner med mange gamle får mer og kommuner med en ung befolkning får mindre. Det gjør det økonomisk mulig for mindre distriktskommuner å ha forsvarlige tjenestetilbud i eldreomsorg og helse- og sosialtjenester, sier Barstad.  

Men selv om økonomi er viktig, er det minst like viktig å få tilgang på helse- og sosialpersonell, og skape gode fagmiljøer som rekrutterer.  

– Min erfaring er at mange mindre kommuner klarer dette minst like godt som store bykommuner. Likevel tror jeg dette blir av de store utfordringene i årene som kommer, sier han.  

## Trenger mer arbeidskraft

For ikke lenge siden leverte Norman-utvalget sin utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene. De så på utfordringene knyttet til både befolkningsnedgang, aldring og spredt bosetting, og gjorde en ganske interessant observasjon:

**Mens staten bekymret seg for aldringen, bekymret kommunene seg mest for befolkningsnedgangen.** 

Distriktskommunene beskrev konsekvensene av aldringen som store, men håndterbare. De var mer opptatt av å tiltrekke seg nye innbyggere i arbeidsfør alder, både for å rekruttere helse- og sosialpersonell og sikre nyskaping og arbeidskraft.  

– Jeg tror målet for bygdekommunene framover ikke bør være befolkningsvekst i seg selv, men å bruke ressursene på å skape et godt samfunn med gode tjenester for de menneskene som bor der. Da vil kanskje folk i storsamfunnet også se at det er mulig å bo og leve godt andre steder enn i rådyre blokkleiligheter i bysentra. Før var det jo bygdene som forsynte byene med nye innbyggere. Nå er fødselstallene i bygdene små og det er behov for å snu flyttestrømmen, forklarer Barstad.  

## Å bli gammel på bygda

«Et godt sted å bli gammel» er tittelen på en rapport fra Nordlandsforskning.

Den konkluderer med at små distriktskommuner fortsatt er gode steder for aldring og alderdom, i sterk kontrast til de mer dystre bildene som ofte preger beskrivelsene av bygdekommuner med en aldrende befolkning.  

Rapporten peker også på tre tiltak som de undersøkte kommunene og innbyggerne anser som viktige å forbedre:

**Et godt transporttilbud, bedre organisering av frivillig innsats og satsing på kollektive boformer og alternative omsorgsløsninger.** 

– For mange er det viktig å ha en relasjon til nærmeste by eller regionsenter, og kunne bevege seg mellom bygda og byen. På den måten kan de kanskje få det beste av to verdener. Slik er det jo også med byfolk som trekker til bygda i helger, ferier og urolige tider.  Begynner vi å telle med alle som har hytter og fritidshus i distriktene, er det slett ikke sikkert at folketallet er så lavt som statistikkene forteller, mener Barstad.

Omsorgsforskeren bor selv på bygda og har tenkt å bli gammel der.

_Denne artikkelen var opprinnelig publisert i Pensjonisten nr 4 - 2022._

[_Medlemmer av Pensjonistforbundet kan lese bladet digitalt (PDF) her._](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)

- Folketrygden og kommunenes inntektssystem er viktigst

Etter krav fra Pensjonistforbundet vedtok Stortinget i juni i år at pensjonen skulle øke med 5,36 prosent, med virkning fra 1. mai. Dette skjedde etter at regjeringen hadde tilbudt pensjonistene 4,99 prosent økning.

Selv om dette ble vedtatt i juni med virkning fra mai, har pensjonistene frem til nå kun fått økningen som regjeringen foreslo. Altså har 0,37 prosent av økningen manglet på pensjonsutbetalingene i 6-7 måneder. Dette tilsvarer rundt 600 kroner totalt med tilbakevirkende kraft til 1. mai.

  

## Ville ta «litt tid»

Senest 30. september opplyste daværende arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at [det ville ta tid før pengene kom](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/hvor-blir-det-av-pensjons%C3%B8kningen), fordi Nav først måtte avklare om utregningen skulle gjøres maskinelt eller manuelt.

Nå har endeling regjeringen gått ut med at om lag 1 million saker kan regnes ut maskinelt og at pengene disse pensjonistene har ventet på, kommer i desember. Fremdeles er det likevel rundt 5000 saker som må regnes ut manuelt, og disse er ventet utbetalt i februar 2022.

  

## Overgangsordning

Det endrede trygdeoppgjøret betyr rundt 1000 kroner mer i årlig pensjon og en etterbetaling fra mai-november på om lag 600 kroner for den enkelte pensjonist. Alle som har pensjon over minstenivå får også en økning i årlig pensjon. Stortinget bevilget 650 millioner på årets budsjett til denne økningen.

Den særskilte omreguleringen for 2021 som gjennomføres i dag er et resultat av at 2021 er et overgangsår mellom de gamle reglene og de nye reglene, [opplyser Regjeringen i en pressemelding](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endret-trygdeoppgjor-2021/id2888724/). 

Omreguleringen er et resultat av at Pensjonistforbundet fikk gjennomslag for kravet om en noe høyere regulering av pensjonene enn det regjeringen Solberg opprinnelig ville gi. Stortingsflertallet støttet Pensjonistforbundet, og det ble dermed vedtatt en høyere økning. Vi er glade for at pengene nå endelig blir utbetalt. 

For framtidige pensjonsutbetalinger vil reguleringen være snittet av lønns- og prisvekst.

Endelig kommer pengene

1\. november 2021 var det for første gang én million personer som mottok alderspensjon fra Nav. På ti år har antallet økt med drøyt 40 prosent, og hver sjette nordmann er nå alderspensjonist.

**\- Gratulerer til alle som har vært med gjennom et langt liv og lagt til rette for et samfunn hvor vi nå altså er blitt en million pensjonister, sier forbundsleder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen.**

 \- I fellesskap, gjennom arbeidet vårt på fritiden, sosiale lag, arbeidsplassen vår og politiske partier, har vi skapt dette unike samfunnet, legger han til.

Stadig flere av alderspensjonistene er i jobb. I 2021 var over 100.000 alderspensjonister i arbeid. Dette er en dobling på ti år.

## Bli med oss på veien

\- Nå er den store jobben å skape trygge levekår for alle oss som er blant den millionen. Trygghet for økonomi, trygghet for helse, ikke minst en tannhelsereform, kunnskap når det gjelder digitalisering - oppgavene står i kø, sier forbundslederen.

**\- Men det vi trenger aller mest, er at du melder deg inn og er med oss på veien, slik at denne millionen vi nå er blitt, virkelig skal få det gode liv, avslutter Davidsen.**

Ikke medlem allerede?

[**Du melder deg inn i Pensjonistforbundet her.**](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

Oppgavene står i kø

Mandag deltok Pensjonistforbundet ved forbundsleder Jan Davidsen i Finanskomiteens åpne høring i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2022.

Her tok Davidsen opp fire saker: For lite penger til pensjon i 2022, høye strømpriser, økte tilskudd til kommunene og skatteinngang for å dekke utgifter.

Spørsmål fra stortingspolitikerne til Pensjonistforbundet gjaldt utbetalinger fra NAV, som lar vente på seg. Dette spørsmålet var det Lise Christoffersen (Ap) som stilte. Du kan se og høre Jan Davidsens innledning, spørsmål og svar i videoen her.

Vårt skriftlige innspill til komiteen laster du ned (PDF) nederst i denne artikkelen.

## For lite penger avsatt til regulering av pensjon i 2022

Pensjonistforbundet krever at pensjon under utbetaling skal reguleres om lag på linje med lønnsveksten, og at trygdeoppgjøret skal forhandles om mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen. Forhandlingsresultatet skal behandles av Stortinget, som dermed har det endelig ordet.

Det er vedtatt at pensjon under utbetaling skal reguleres i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2022. Vi reagerer på hvordan Solberg-regjeringen har tenkt å korrigere for avvik som stammer fra 2021 når pensjonene skal oppreguleres i 2022.

Pensjon under utbetaling ble i 2021 oppregulert i takt med en anslått lønnsvekst på 2,4 prosent. Nasjonalbudsjettet 2022 viser nå en lønnsvekst i 2021 på 2,8 prosent. Vi krever at det i 2022 fullt ut skal korrigeres for avviket mellom anslått lønnsvekst på 2,4 prosent og faktisk lønnsvekst, som nå er forventet å bli 2,8 prosent. Regjeringen-Solberg har lagt til grunn en pensjonsregulering som kun tar hensyn til halvparten av avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst for 2021.

Med anslagene fra Nasjonalbudsjettet 2022 vil gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2022 være på **2,15 prosent**. I tillegg kommer avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021 på 0,4 prosent:

**Regjeringen Solbergs metode for å regulere pensjon i 2022:**

Anslått lønnsvekst på 3 prosent for 2022 tillegges avviket på 0,4 prosentpoeng mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021. 3 prosent + 0,4 prosent = 3,4 prosent. _Deretter_ beregnes gjennomsnittet av lønns- og prisveksten: _(3,4 prosent + 1,3 prosent) / 2 =_ **_2,35 prosent._**

Denne metoden halverer avviket fra 2021 på 0,4 prosentpoeng.

**Pensjonistforbundet krever at avviket gis full korrigering:**

Med en anslått lønnsvekst på 3 prosent og anslått prisvekst på 1,3 prosent i 2022, blir gjennomsnittet av lønns- og prisveksten 2,15 prosent. _Deretter_ tillegges avviket fra lønnsveksten fra i fjor på 0,4 prosentpoeng slik at dette utbetales i sin helhet: _2,15 prosent + 0,4 prosent =_ **_2,55 prosent._**

_For å være helt korrekt skal det gjøres slik, (1+2,15 %) x (1+0,4%) -1 = 2,56 %_

Tilsvarende problemstilling ble tema i trygdeoppgjøret i fjor. Da endte det med at et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, FrP, SV og Rødt støttet Pensjonistforbundets krav, og overkjørte Solberg-regjeringens forsøk på å snyte pensjonistene for deler av avviket fra 2020.

  

##  Avgifter på høye strømpriser

Avgiftene må reduseres mer enn i budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen. Forslaget i budsjettet utgjør en reduksjon på kun 300 kroner i året for en gjennomsnittlig husholdning.

**Vi risikerer at strømprisene i vinter vil ligge på det mangedobbelte av normalt nivå. Under slike omstendigheter bør ikke staten kreve ekstra avgift på toppen av de allerede svært høye prisene.**

I perioder med svært høye strømpriser bør det være midlertidige unntak for elavgift og merverdiavgift på strøm inntil et gjennomsnittlig forbruk per husholdning.

Høye strømpriser rammer spesielt dem med dårlig råd, slik som minstepensjonister og bostøttemottakere. Bostøttemottakere må få særskilt kompensasjon. 

  

## Økt rammetilskudd til kommuner

Rammetilskuddene til kommunene bør styrkes. Vi merker oss at daværende KS-leder, Bjørn Arild Gram, som nå er ny kommunalminister, uttrykte et betydelig rom for forbedring av kommuneøkonomien da Solberg-regjeringens budsjettforslag ble fremlagt. Som representanter for mer enn 250 000 eldre, vil vi rette særlig oppmerksomhet mot hvordan svak kommuneøkonomi går utover de svakeste eldre.

**Statsbudsjettet setter ikke kommunene i stand til å møte det voksende antall eldre med behov for helse- og omsorgstjenester.**

Når andelen eldre øker må det bygges, det må utdannes og rekrutteres helse- og sosialarbeidere - og kommunene må gis økonomisk handlekraft til å utvide kapasiteten og sikre forsvarlige tjenester til sine eldre.

  

## De som har mest, kan betale mer skatt

Det må betales nok skatt for å finansiere fellesskapsgodene. Samtidig er det ønskelig at de økonomiske forskjellene reduseres.

Vi går mot Solberg-regjeringens forslag om å senke verdsettelsen av aksjer fra 55 til 50 prosent.

**Vi mener verdsettelsen av aksjer bør økes, og at provenyeffekten bør brukes på andre formål med mer sosial profil.**

Last ned Pensjonistforbundets skriftlige innspill til Finanskomiteen:

Innspill til Finanskomiteen - Statsbudsjettet 2022.pdf

Vedlegg

Etterlyste penger fra Nav i Finanskomiteen

[**Årets trygdeoppgjør** var en stor seier for pensjonistene](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/full-seier-i-trygdeoppgj%C3%B8ret). Pensjonistforbundet krevde at pensjonen skulle øke med 5,36 prosent fra mai, mens regjeringen nektet å tilby noe mer enn 4,99 prosent. Stortingsflertallet tok deretter grep og sikret at pensjonistene likevel fikk 0,37 prosent ekstra økning slik Pensjonistforbundet krevde.

**Men, hvor blir det av de ekstra pensjonskronene?**

Vedtaket ble gjort i juni, men pensjonistene har ennå ikke sett snurten av ekstraøkningen som Stortinget vedtok at de skulle få. Ekstraøkningen sørget for at pensjonistene fikk full kompensasjon for at de fikk for liten pensjonsøkning året før. Pensjonistene har krav på en økning på 5,36 prosent med virkning fra mai 2021, men foreløpig har kun pensjonen blitt økt med 4,99 prosent.

**Nå mottar Pensjonistforbundet mange henvendelser** fra pensjonister som etterspør «den siste biten» av trygdeoppgjøret.

**I debatten om Stortingsvedtaket** informerte Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om at Nav tidligst kunne omregne pensjonene i november i år. Pensjonistforbundet har henvendt seg til ministeren og spurt om når vi kan forvente at pensjonene vil omreguleres. 1. juli fikk vi svar om at han ikke kunne si noe mer konkret enn at «dette vil nok kunne ta noe tid».

**Nå har departementet sendt ut på høring** om Nav skal utvikle en maskinell jobb som skal gjøre omregningen, eller om omregningen skal gjøres manuelt. Nav har selv anbefalt å gjøre jobben maskinelt, som også er billigst. Vi må anta at Nav nå må vente på høringsrunden før de kan begynne på omregningen.

**Pensjonistforbundet reagerer på denne unødvendige forsinkelsen,** og mener at pensjonistene nå må få de pengene de har krav på.

Hvor blir det av pensjonsøkningen?

# **KRONIKK:**

_Vi vet at mange eldre sparer på strømmen når prisene går opp. Når kulda kommer, kan det være livsfarlig. Nå må strømregningene kuttes før det går ut over liv og helse._

_Innetemperaturen skal ikke synke mange gradene, før det kan få fatale følger for gamle mennesker. Eldre får råd om å ha en innetemperatur på minst 20 grader. Kun to graders nedkjøling av kroppstemperaturen kan være nok til at de ikke klarer å ta vare på seg selv._

«Rekordhøye strømpriser går hardt utover vanlige folks lommebok og det er derfor urimelig at staten skal kreve inn høye avgifter på strøm nå»

_Dersom det rødgrønne flertallet mener alvor når de sier at det nå er vanlige folks tur, er det første de må gjøre å redusere strømregningene. Rekordhøye strømpriser går hardt utover vanlige folks lommebok og det er derfor urimelig at staten skal kreve inn høye avgifter på strøm nå._

_Pensjonistforbundet mener det bør innføres avgiftsfritak for strøm opp til et gjennomsnittlig forbruk per husholdning. Det kan gjøres ved å kutte elavgiften og merverdiavgiften på strøm når prisene er høye. De nordligste fylkene, Nordland, Troms og Finnmark, er unntatt disse avgiftene allerede. I tillegg bør det gis tilskudd til bostøttemottakere for å kompensere for strømregningen, slik det også tidligere har blitt gjort i perioder med høye strømpriser._

_Det går mot kaldere tider og strømprisene kan nå nye rekordnivåer. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) ukentlige rapport er vi inne i en periode med lave nivåer i vannmagasinene, noe som gjør strømmen dyr. Samtidig skal den nye utenlandskabelen North Sea Link åpne mot Storbritannia 1. oktober, noe som kan øke strømprisene i Sør-Norge ytterligere._

«Vi må unngå å sette folk i en situasjon der de må velge å fryse»

_Strøm er et nødvendighetsgode alle er avhengige av og må ha tilgang på, ikke minst i kalde Norge. Vi må unngå å sette folk i en situasjon der de må velge å fryse. Økte strømpriser rammer alle, men spesielt mennesker med lav inntekt. Kostnadene til strøm rammer derfor sosialt skjevt, ved at strømregningen utgjør en større del av budsjettet for lavinntektsgrupper enn for dem med høy inntekt._

_Det betyr at det er pensjonister, trygdede og andre lavinntektsgrupper som betaler forholdsmessig mest av sin inntekt til statskassen i form av elavgift og moms på strømforbruk. Dette er stikk i strid med prinsippet om rettferdig byrdefordeling. Å fjerne avgifter på strømforbruk vil lette regningen for alle, men særlig for dem som trenger det mest. Og viktigst av alt – det kan forhindre alvorlige helseskader og i verste fall dødsfall når temperaturen synker._

Strømregningen må kuttes nå!

Regjeringen har foreslått innstramminger i regelverket for hvor høy inntekt man kan ha før uføretrygden skal reduseres. Forslagene er sendt ut på høring.

Pensjonistforbundet mener at uføre i jobb bør kunne beholde mer av inntekten, ikke mindre. 

  

## Staten kan spare opptil 310 millioner kroner

Etter dagens regelverk kan uføretrygdede ha en inntekt på inntil 0,4 G (ca. 42.500 kroner i året) uten at uføretrygden skal reduseres.

I forslagene som er sendt på høring foreslår regjeringen _halv reduksjon av uføretrygden\* (se forklaring i siste avsnitt)_ fra første krone i inntekt, eventuelt med et fribeløp på kun 0,1 G.

Forslagene vil gi redusert uføretrygd til uføre som har en lav tilleggsinntekt i dag (under 0,8 G), mens de med en høyere inntekt kan komme noe bedre ut.

Arbeids- og sosialdepartementet anslår at forslagene vil redusere statens utgifter med mellom 0 og 310 millioner kroner i året, avhengig av hvilken avkortningsmodell som velges.

  

## Foreslår å heller utvide fribeløpet

Pensjonistforbundet mener at regjeringens forslag er i strid med målet om å stimulere flere uføre til å prøve seg i arbeid.

Regelverket blir mer komplisert, og vi frykter at færre vil jobbe når uføretrygden skal avkortes allerede ved svært lave inntekter.

De som prøver seg i jobb risikerer å få krav om å betale tilbake for mye utbetalt uføretrygd senere.

**Pensjonistforbundet har i vårt høringssvar bedt om at man heller utvider dagens fribeløp fra 0,4 til 1 G, slik regelverket var frem til 2015.**

Det vil gi bedre insentiver til å arbeide noe mer ved siden av uføretrygden enn med dagens regler. 

  

## Hjelpemidler i arbeidslivet

Det er i dag et inntektskrav for at uføre kan få rett til hjelpemidler i arbeidslivet. Det er først når inntekten overstiger 0,4 G at man kan få rett til slike hjelpemidler.

Vi mener at inntektskravet bør fjernes. Det kan være at hjelpemidlene er nødvendige for å prøve seg i arbeid, og da bør ikke retten til slike hjelpemidler først gjelde etter at man har nådd et visst inntektsnivå.

  

**_\*Halv reduksjon av uføretrygd:_**

_Man har en inntekt før uførhet og en inntekt etter uførhet. Litt forenklet vil man som 100 % ufør motta en uføretrygd på 66 % av inntekten man hadde før man ble ufør. Så dersom man tjente 500.000 kroner før man ble ufør, så vil man få en uføretrygd på 500.000 kr x 66 % = 330.000 kroner._

_Hvis inntekt ved siden av uføretrygden skulle gitt_ **_hel reduksjon_** _av uføretrygden, så ville en inntekt på 10.000 kroner en måned gitt:_

_10.000 kroner x 66% = 6600 kroner i redusert uføretrygd._

**_Halv reduksjon_** _blir da halvparten av dette, det vil si en reduksjon på 3300 kroner hvis inntekten ved siden av trygden er på 10.000 kroner._

Uføre i jobb bør beholde mer av inntekten

Enslige minstepensjonister fikk i mai etterbetalt 4000 kroner som følge av at den årlige satsen for deres pensjon ble økt fra mai 2020. En kjærkommen økning for de som har minst penger å rutte med, men nå viser det seg at etterbetalingen gjør at mange som er avhengige av bostøtte, mister støtten.

## Bostøtten blir berørt

I statsbudsjettet for 2019 ble det også vedtatt at minste pensjonsnivå, særskilt sats for enslige, skulle økes med 4000 kroner fra 1. september 2019. Da ble det imidlertid vedtatt samtidig at bostøtteregelverket skulle tilpasses, slik at økningen ikke medførte redusert bostøtte for de berørte pensjonistene.

**Skjermingsvedtaket gjaldt kun i det året, og dessverre er det ikke vedtatt noen tilsvarende tilpasning av bostøtten denne gangen.**

Dette advarte Pensjonistforbundet mot ved økningen av minstepensjoner i 2019, og på det tidspunktet ble vi hørt. Pensjonistforbundet har også i år har påpekt at en økning reelt sett vil bli spist opp av bortfall av bostøtterettigheten.

## 7637 avslag fra Husbanken

Mange enslige minstepensjonister mister nå bostøtten sin i mai, fordi denne etterbetalingen av minstepensjon gjør at de tjener for mye til å kvalifisere for å motta bostøtte. Dette rammer de som har minst i utgangspunktet.

I både april og mai mottok Husbanken nesten 13.000 søknader om bostøtte fra folk over 67 år. I april fikk kun 641 av disse søkerne avslag, mens det i mai ble gitt 7637 avslag.

Gjennomsnittsinntekten hos søkerne i denne aldersgruppen økte fra 17.182 kroner til 20.049 kroner fra april til mai, trolig på grunn av etterbetalingen fra mai 2020.

## Taper nesten halvparten

Tall fra Husbanken viser også at gjennomsnittlig utbetalt bostøtte for folk over 67 år i april og mai var henholdsvis 1838 kroner og 1867 kroner.

Når minstepensjonistene får 4000 kroner ett sted, men mister litt over 1800 kroner et annet sted, sitter denne gruppen med pensjonister igjen med bare litt over halvparten av etterbetalingen de hadde fortjent.

Husbankens totale utgifter for aldersgruppen over 67 gikk som følge av dette ned fra 22,7 millioner kroner i april til 10 millioner kroner i mai.

## Uforutsigbar økonomi

– I regjeringens egne beregninger er økningene i pensjoner i 2021 forventet å gi en innsparing i bostøtteutgifter i 2021 på om lag 5 millioner kroner, opplyser Margrethe Gaassand, Pensjonistforbundets rådgiver for bolig og tilgjengelighet.

I tillegg til dette kommer en reduksjon i bostøtteutbetalingene for mai måned alene på 12 millioner, til sammen 17 millioner som gjør at en andel av minstepensjonistene ikke får ta del i de økonomiske løftene.

– Dette bidrar til uforutsigbarhet for de med sårbar økonomi. Det er svært urimelig at minstepensjonistene mister hele eller deler av sin bostøtte, sier Gaassand.

## Svingende inntekter

Bostøtten baserer seg på månedlige inntekter, ikke årlig inntekt. Da regelverket for noen år siden ble endret fra årsberegning til månedsberegning, handlet det i stor grad om at bostøtteberegninger gjort på årsbasis førte til store etterbetalingskrav til brukerne av ordningen.

Selv om mange har svingende inntekter fra måned til måned, er det mer hensiktsmessig at bostøtten bortfaller en måned av gangen fremfor gjennom hele året. Begge måter å beregne kan virke uforutsigbare, men store tilbakebetalingskrav kan være svært tyngende på en privatøkonomi som ligger på grensen til å «komme seg ut» av en bostøtteavhengighet.

## Hva skjer fremover?

Årlige etteroppgjør betyr at bostøtten blir basert på total årsinntekt likevel.

**Spørsmålet fremover blir hva som skjer med bostøtten hver måned når minstepensjonen har økt med om lag 333 kroner mer per måned (4000 kr / 12 måneder)?**

Og minstepensjonen for enslige skal øke med ytterligere 417 kroner per måned fra juli 2021 (5000 kroner ekstra i året / 12 måneder). 

Vil bostøtten da nok en gang reduseres, slik at disse minstepensjonistene i realiteten ikke får den inntektsøkningen de fortjener?

## Ordningen må gjennomgås

Pensjonistforbundet mener at det er svært kritisk og uheldig at etterbetalt pensjon og økning i minstepensjoner fører til bortfall av bostøtterettighet for pensjonister med svært lave inntekter.

– Det er ingen hemmelighet at bostøtten er en ordning som har mange fallgruver og som på mange måte ikke lenger tjener sitt formål om å bidra til en høvelig bosituasjon for folk med lave inntekter og høye boutgifter. Det er stort behov for gjennomgang av ordningen, sier Gaassand.

## Bostøttealliansen

Pensjonistforbundet er medlem av Bostøttealliansen, 22 organisasjoner som sammen arbeider for å styrke bostøtteordningen for de som trenger den mest. I 2020 fikk Bostøttealliansen gjort en utredning av bostøtten, og med god hjelp fra Menon Economics har vi fått belyst det vi mener er de største problemene med bostøtteordningen slik den er utformet i dag.

Pensjonistforbundet har gjennom en årrekke, både gjennom Bostøttealliansen og alene, arbeidet for å få en skikkelig gjennomgang av bostøtteordningen, noe vi har fått gehør for.

## Støtteordningen utredes

Akkurat nå arbeider en ekspertgruppe med en utredning av bostøtten, og deres arbeid skal legges frem i februar 2022.

Bostøttealliansen har overlevert sine innspill til utvalget, som blant annet handler om at bostøttens inntekts- og utgiftstak er for lave.

I tillegg er ordningen urettferdig innrettet for uføre som ble uføre etter uførereformen.

Til sist at bostøtten kan, slik den er utformet nå, ha en innlåsningseffekt som kan føre til at noen unngår arbeid i frykt for at en liten inntektsøkning kan føre til et stort bostøttebortfall.

Vel så viktig er det at en ny bostøtteordning må være tydelig og lett å forstå for de som bruker ordningen.

Minstepensjonister taper halve pensjonsøkningen

Onsdag 19. mai ble trygdeoppgjøret lagt frem, og [endelig ble det en positiv opplevelse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/endelig-et-godt-trygdeoppgj%C3%B8r) for landets pensjonister.

Pensjonistforbundets seniorrådgiver Sindre Farstad har sett på hva årets oppgjør betyr for ulike grupper trygdemottakere, og her kan du lese om hvordan din pensjon påvirkes av endringene.

Vi har også laget [en pensjonskalkulator du kan prøve](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator).

## Trygdeoppgjøret for deg

Alderspensjonen øker med 4,99 prosent med virkning fra 1. mai. På årsbasis gir dette en vekst i alderspensjonen på 3,58 prosent i 2021.

Din nye oppjusterte pensjonsutbetaling fra folketrygden blir utbetalt av NAV 18. juni, og da mottar du samtidig etterbetaling for det du skulle fått ekstra i mai måned. 

**• Alderspensjon øker med 4,99 prosent fra 1. mai**

**• Minstepensjon øker med 4,80 prosent fra 1. mai**

Ordinær alderspensjon øker med 4,99 prosent, og minstepensjon øker med 4,80 prosent med virkning fra 1. mai 2021. På årsbasis gir dette ordinær alderspensjon en årsvekst på 3,58 prosent, mens minstepensjon øker med 3,52 prosent.

**Offentlig tjenestepensjon og AFP fra offentlig sektor øker med samme prosent som økningen av alderspensjon fra folketrygden, det vil si 4,99 prosent med virkning fra 1. mai 2021.**

Enslige minstepensjonister får en ekstra økning på 5000 kroner fra 1. juli 2021, noe som gir denne gruppen pensjonister en samlet årsvekst på 5,38 prosent i 2021.

## Økning fra 1. mai - hva betyr det?

Det oppgis to ulike tall på hva din pensjon øker med. Både hva pensjonen øker med på årsbasis, og hva økningen er fra 1. mai. Det er økningen fra 1. mai du merker når pensjonsutbetalingen din øker, og du får en ny oppjustert pensjon.

Du kan beregne din nye pensjon på følgende måte. Ta pensjonen du hadde i april 2021 før skatt, og gange det opp med 1 pluss veksten fra 1. mai for å finne ditt nye pensjonsbeløp. 

**_Eksempel:_** _20.000 kroner per måned i april 2021 og 4,99 prosent vekst fra 1. mai blir: 20.000 kr x 1,0499 = 20.998 kroner fra 1. mai._

En pensjon som var 20.000 kroner i måneden, før skatt, i april 2021, øker med 998 kroner til 20.998 kroner i måneden med virkning fra 1. mai 2021. 

Økningen fra 1. mai gjelder bare de resterende 8 månedene av året, og det gjør at årsveksten som regel blir noe lavere enn veksten fra 1. mai. Det er årsveksten vi sammenligner med lønnsveksten og prisveksten. Dersom årsveksten i pensjon er høyere enn prisveksten, så får man økt kjøpekraft. I år er årsveksten i pensjon 3,58 prosent, mens prisene er forventet å øke med 2,8 prosent. Det gir økt kjøpekraft med om lag 0,8 prosent i år. 

## Grunnbeløpet og vekst i uføretrygden

Grunnbeløpet (G) øker fra 101.351 kroner til 106.399 kroner, en økning på 4,98 prosent fra 1. mai. Alderspensjon under opptjening og uføretrygd øker i takt med veksten i G, og øker dermed også med 4,98 prosent. 

• Uføretrygd øker med 4,98 prosent fra 1. mai 2021. 

På årsbasis er veksten i grunnbeløpet, uføretrygd og pensjon under opptjening, 3,8 prosent. Dette kommer av en anslått lønnsvekst på 2,4 prosent for 2021, og i tillegg 1,4 prosentpoeng ekstra for et avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2020.

I trygdeoppgjøret i fjor ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 1,7 prosent, mens faktisk lønnsvekst i ettertid er beregnet til 3,1 prosent.  

## Nye satser for minstepensjon 

**Satsene for minste pensjonsnivå** (minstepensjon) og garantipensjon for alderspensjonister øker med 4,80 prosent, fra 1. mai. På årsbasis er veksten beregnet til 3,52 prosent.

• **Lav sats,** som gjelder minstepensjonister med ektefelle som mottar pensjon, øker fra 158.621 kroner til 166.242 kroner.  

• **Ordinær sats,** som gjelder når ektefelle mottar uføretrygd eller har inntekt over 2 G, øker fra 183.587 kroner til 192.408 kroner. 

• **Høy sats,** som gjelder når ektefellen har inntekt under 2 G, øker fra 193.188 kroner til 202.470 kroner. 

• **Sats for enslige minstepensjonister,** øker fra 208.690 kroner til 218.717 kroner.  

• **Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år,** øker fra 300.704 kroner til 315.152 kroner. 

## Nye minstesatser for uføretrygdede

**Minste årlige sats** for uføretrygdede øker med 4,98 prosent fra 1. mai. På årsbasis er veksten 3,83 prosent. For uføre er minstesatsene ulike om du er enslig eller bor sammen med ektefelle eller samboer. 

• Hvis du bor sammen med ektefelle eller samboer, er ny minstesats 342.590 kroner (2,28 G). 

• Er du enslig, er den årlige ytelsen 263.870 kroner (2,48 G). 

• Er du definert som «ung ufør» er satsen 283.021 kroner (2,66 G) om du bor sammen med ektefelle eller samboer, og 309.621 kroner (2,91 G) om du er enslig.  

## Endelig behandling i Stortinget

Trygdeoppgjøret skal til endelig behandling i Stortinget, hvor et flertall bestående av SV, FrP, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har varslet sin støtte til Pensjonistforbundets krav om en noe større økning enn det som er oppgitt her.

**Det betyr at Stortinget kan overkjøre regjeringens økning på 4,99 prosent i løpende pensjon, og at vi får en økning på 5,36 prosent i stedet fra 1. mai, noe som betyr en årsvekst på 3,83 prosent.**

Vi avventer den endelige behandlingen i Stortinget, men det betyr altså at pensjonene kan øke noe mer enn det som er oppgitt her.

## Se video

I denne videoen fra Nav, ser du hvordan din pensjonsutbetaling endrer seg etter trygdeoppgjøret:

Dette betyr årets trygdeoppgjør for deg

Denne innstillingen fra kontroll og konstitusjonskomiteen ble enstemmig vedtatt på Stortinget kl. 15.21 i går, 18. mai:

_«Stortinget ber regjeringen om snarest mulig å opprette et eget, selvstendig NAV-ombud og avklare en mulig samlokalisering med et av de andre ombudene for å dra nytte av felles faglige og administrative ressurser.»_

## Veien videre

Det er selvsagt fortsatt et stykke vei å gå før ombudet blir en realitet. Det kan fort ta halvannet år før ombudet er i virksomhet, fordi det kan måtte lages forslag til lov og mandat og forskrift, og alt dette skal også på høring og senere vedtas.

Pensjonistforbundet må fremover følge med og uttale oss ved alle korsveier, slik at ombudet blir slik vi helst ønsker det.

## En seier

Det viktigste akkurat nå, er at vi kan innkassere en seier. Et av våre krav til statsbudsjettet for 2021 (skrevet høsten 2019) var nettopp et NAV-ombud. 

Det skal riktignok sies at vi ikke var alene om å mene dette, og det er foreslått i ulike former av flere partier på Stortinget. Saken fikk jo ekstra aktualitet og drivkraft gjennom «NAV-skandalen» høsten 2019, der trygdemottakere hadde blitt fengslet på galt grunnlag.

Seier for Pensjonistforbundet

Pensjonistforbundet har fått gjennomslag for økt pensjon til enslige minstepensjonister.

Nå kommer resultatet: Enslige minstepensjonister skal motta 4000 kroner i etterbetaling fra 2020 sammen med pensjonsutbetalingen fra NAV som kommer 12. mai. 

## Ikke alle får hele beløpet

Minstepensjonen for enslige skal øke med 4000 kroner med virkning fra 1. mai 2020, det vil si ett år tilbake i tid. Det er denne økningen som etterbetales nå.

Det er rundt 100.000 enslige minstepensjonister i Norge, og omtrent en tredel mottar offentlig tjenestepensjon i tillegg til minstepensjonen fra folketrygden.

Pensjonistforbundet har krevd at alle minstepensjonister må få hele økningen, uten at andre pensjonsytelser reduseres. 

## Tjenestepensjon kan bli redusert

Dessverre har det ikke vært flertall på Stortinget for å endre regelverket som gjør at den offentlige tjenestepensjonen reduseres når minstepensjonen øker. 

Dermed får de med offentlig tjenestepensjon noe mindre, og i verste fall får de samlet sett det samme som før. 

Grunnen til det er at den offentlige tjenestepensjonen samordnes med minstepensjonen fra folketrygden, slik at pensjonene samlet sett gir deg et visst pensjonsnivå. 

Når minstepensjonen fra folketrygden øker, vil du derfor oppleve at tjenestepensjonen fra for eksempel Statens pensjonskasse eller KLP blir noe redusert.

Samlet sett vil du uansett få enten mer i pensjon eller like mye som før. 

## Utbetalingen kan komme 12. mai

Den økte minstepensjonen skal egentlig utbetales 12. mai, men dersom du også mottar offentlig tjenestepensjon vil utbetalingen komme noe senere, da Statens pensjonskasse eller KLP må beregne riktig samordnet pensjon først. 

Du vil motta et brev fra pensjonsleverandøren med mer informasjon om dette. 

## 5000 kroner ekstra fra 1. juli 2021

Den årlige satsen for minstepensjon for enslige skal også øke med 5000 kroner fra 1. juli 2021.

Det gir en ekstra økning på 417 kroner per måned, og kommer første gang med månedsutbetalingen fra NAV 20. juli. Også her gjelder samordningsreglene for minstepensjonister som samtidig mottar offentlig tjenestepensjon. 

De vil ikke få full uttelling for hele økningen, siden tjenestepensjonen kan reduseres når minstepensjonen fra folketrygden øker. 

## Mer pensjon til alle

Det er ikke bare enslige minstepensjonister som får økt pensjon. Alle pensjonister skal få oppregulert sin pensjon hvert år i forbindelse med trygdeoppgjøret.

Trygdeoppgjøret kalles gjerne pensjonistenes lønnsoppgjør, og skal i år være ferdig 20. mai. Først da vet vi hvor mye pensjonene øker med i år.

Pensjonsøkningen etter trygdeoppgjøret skal gis med virkning fra 1. mai, men din nye pensjon utbetales først fra NAV 20. juni, da med etterbetaling for det som ble for lite utbetalt i mai måned. 

**_NB!_** _Ved etterbetaling av pensjon for tidligere år trekkes det som regel 32 % skatt, uavhengig av hvor mye skatt man egentlig skal betale. Hvis dette gjør at du betaler for mye skatt til sammen i år, vil du få penger igjen på skatteoppgjøret neste år. (kilde:_ [_Skatteetaten.no_](https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekort/om-skattekortet/skatt-pa-etterbetalinger-av-pensjon-og-ytelser-fra-nav/)_)_

Nå kommer pengene

Trygdeoppgjøret nærmer seg, hvor årets pensjonsøkning bestemmes. Pensjonistforbundet mener at departementets beregningsmetode for pensjonsutbetaling vil gi lavere vekst enn Stortingsflertallet forutsatte da de besluttet en bedre pensjonsregulering i år.

Siden 2011 har pensjonene blitt oppregulert med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 prosent.

**I 2021 er det vedtatt at pensjonene skal øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten.**

I tillegg er det vedtatt at pensjonistene skal få en særskilt kompensasjon for det dårlige trygdeoppgjøret i 2020.

## Stikk i strid med stortingsvedtak

Til tross for at pensjonsreguleringen er bestemt gjennom folketrygdloven, så foreslår departementet å ikke endre denne delen av folketrygdloven nå.

De foreslår heller å endre _forskriften om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden_ på en slik måte at det fastsettes en «særskilt lønnsvekst» i 2021 som gir et resultat der «lønnsvekst fratrukket 0,75-prosent» gir en økning i tråd med endringene som er vedtatt.

**Departementet presenterer en beregningsmetode som vi mener strider mot Stortingets vedtak, og som gir en lavere pensjonsregulering enn vi forventer.**

I vårt høringssvar kritiserer vi derfor departementets beregningsmetode og presenterer vårt syn på hvordan pensjonene skal oppreguleres i 2021, på en måte som er i henhold til de vedtak som er fattet av flertallet på Stortinget.

## Full korrigering

Pensjonistforbundets beregninger gir en vekst i ordinær pensjon under utbetaling på 6,53 prosent fra 1. mai 2021 (med de anslagene på lønns- og prisvekst for 2021 som presenteres i høringsnotatet).

Departementets beregningsmetode gir til sammenligning en vekst på 4,83 prosent fra 1. mai 2021.

Vi kjemper for at pensjonistene skal få en pensjonsregulering i 2021 som er i tråd med de vedtakene som er fattet, og med full korrigering for at det ble lagt til grunn en for lav lønnsvekst i trygdeoppgjøret i 2020.

**Her er regnestykket som viser forskjellen:**

*   En gjennomsnittspensjon på 250.000 kroner per år vil øke til 266.325 kroner fra 1. mai 2021 med Pensjonistforbundets metode.
*   Med departementets foreslåtte metode vil pensjonen øke til 262.075 kroner fra 1. mai 2021.
*   Differansen utgjør 4250 kroner i årlig pensjon.

## Gjenstår å se hva som skjer

Selve trygdeoppgjøret skal gjennomføres 20. mai, så først da vet vi endelig fasit på hva pensjonsreguleringen blir i år.

Pensjonistforbundet har levert skriftlig høringssvar til departementet, [du kan laste ned en kopi i vår oversikt over innsendte høringssvar](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

- Beregningsmetoden strider mot stortingsvedtak

Vi går en spesiell vår i møte når det gjelder reguleringen av pensjon. Flere endringer av pensjonsreguleringen er vedtatt. Her er Pensjonistforbundets forventninger til trygdeoppgjøret i 2021:

## Kom mai, du skjønne milde

Trygdeoppgjøret gjennomføres som regel mot slutten av mai. Trygdeoppgjøret er møter mellom Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene (se siste avsnitt) hvor krav legges frem og drøftes med regjeringen representert ved arbeids- og sosialministeren. 

I trygdeoppgjøret fastsettes det hvor mye pensjonen skal oppreguleres fra 1. mai. Normalt mottar du din første oppjusterte pensjonsutbetaling fra NAV i juni, med etterbetaling fra 1. mai.

I tillegg har Stortinget nylig vedtatt at det i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene skal kunne forhandles om andre spørsmål av betydning for pensjonistene.

  

## Ny reguleringsmetode

Det blir et spesielt trygdeoppgjør i 2021 siden en ny reguleringsmetode skal innføres. 

Tidligere har pensjonsutbetalingene økt i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. I 2021 skal pensjonen øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten – dog med en begrensning om at pensjonene ikke skal øke mer enn lønnsveksten. 

Denne begrensningen vil kun være relevant dersom prisveksten blir høyere enn lønnsveksten.

  

## Et år med solid vekst

Vi har forventninger til at 2021 blir et godt år, med en solid økning av pensjonene. 

Det er etterlengtet etter mange år på rad med svak utvikling. Nøyaktig hva resultatet blir, er det imidlertid for tidlig å beregne, da det er flere faktorer som ikke er klare. Vi vet ennå ikke hvilken lønnsvekst arbeidstakerne vil forhandle seg frem til i år, og anslagene på prisveksten for 2021 vil også kunne endre seg frem til trygdeoppgjøret gjennomføres i mai.

Noe vet vi imidlertid allerede. 

I trygdeoppgjøret i 2020 ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 1,7 prosent da pensjonsøkningen ble beregnet. I ettertid har Statistisk Sentralbyrå beregnet at lønnsveksten i 2020 ble hele 3,1 prosent. Differansen på 1,4 prosentpoeng skal i henhold til regelverket legges til pensjonsøkningen i trygdeoppgjøret i inneværende år. Dette vil styrke veksten i årets trygdeoppgjør.

I tillegg har Stortinget bestemt at det i forbindelse med trygdeoppgjøret i 2021 skal legges inn en kompensasjon for det dårlige trygdeoppgjøret i 2020. Kompensasjonen skal tilsvare differansen mellom hva pensjonen ble oppregulert med i fjor, og hva en regulering lik det faktiske gjennomsnittet av lønns- og prisveksten ville gitt.

  

## Fasit kommer i mai

I fjor var oppreguleringen av ordinær alderspensjon 1,24 prosent på årsbasis, mens minstepensjon økte med 1,4 prosent. Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten var 2,2 prosent (lønnsveksten var 3,1 prosent og prisveksten 1,3 prosent). 

Differansen mellom reguleringen som ble gitt, og gjennomsnittet av lønns- og prisveksten skal altså gis som en ekstra kompensasjon i årets trygdeoppgjør.

Summen av ny reguleringsmetode, korrigering for avviket i lønnsveksten fra 2020, og i tillegg kompensasjonen for fjorårets dårlige trygdeoppgjør vil forhåpentligvis gi den beste pensjonsøkningen på mange år. Men nøyaktig fasit er først klart når trygdeoppgjøret er gjennomført mot slutten av mai.

  

## Deltagere i trygdeoppgjøret

_I trygdeoppgjøret deltar følgende organisasjoner: Pensjonistforbundet, LO, YS, Unio, Akademikerne, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP), Senior Norge, Forvarets seniorforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)._

Pensjonsøkning i 2021 – hva forventer vi?

Et av Pensjonistforbundets krav til statsbudsjettet for 2022 er bedre rettigheter for arbeidstakere over 67 år.

I dag er den generelle aldersgrensen i arbeidsmiljøloven 72 år, og det oppfordres til at arbeidstakere må stå lenger i jobb. I tillegg innebærer pensjonsreformen at hvert årskull må jobbe litt lenger enn det forrige for å kompensere for «levealdersjusteringen» av pensjonen.

## Begrensede rettigheter

Til tross for at flere jobber lenger har ikke rettighetene som arbeidstaker fulgt etter. I dag kan man ikke få dagpenger etter 67 år. Det har rammet mange det seneste året, siden flere arbeidstakere har blitt permittert som følge av pandemien.

Ansatte over 67 år har også svakere rettigheter når det gjelder sykepenger. Mellom 67 år og 70 år har man en begrenset rett til sykepenger, for en kortere periode enn for yngre arbeidstakere. Etter fylte 70 år har man ikke krav på sykepenger fra folketrygden.

## Opp i Stortinget

Pensjonistforbundet mener reglene bør endres slik at eldre arbeidstakere får styrket sine rettigheter ved sykdom og permittering. FrP har nå fremmet [et forslag om å sikre rett til dagpenger og sykepenger](https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2020-2021/dok8-202021-104s/) frem til fylte 72 år.

Saken behandles i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, hvor fristen for levering av innstilling er satt til 23. mars. Endelig behandling og votering er forventet 8. april.

Bedre rettigheter for ansatte over 67 år - nå!

_Opprinnelig publisert 14. mars 2019 – av Harald Olimb Norman_

**Tjenestepensjonen reduseres faktisk måned for måned desto lenger man er i arbeid. Det hele er stikk i strid med arbeidslinjen, og gir økonomiske insentiver til å slutte i jobb når man er litt over 67 år.**

Dessverre er ikke regelverket så lett å forstå, og mange oppdager dette først etter at de har jobbet «for lenge» og pensjonen er livsvarig redusert. Et representantforslag fra Senterpartiet på Stortinget er fremmet for å sikre en lovendring som gjør at offentlig ansatte får beholde pensjonen selv om de jobber etter 67 år. [Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget leverte 5. mars sin innstilling til forslaget.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2018-2019/inns-201819-187l/) Da forslaget ble endelig behandlet av Stortinget 13. mars, fikk det opprinnelige forslaget fra Senterpartiet kun 14 stemmer (12 SP, 1 Rødt, 1 FrP), mens 86 stemte imot. 

Tenk at sjefen spør om du kan jobbe overtid en ettermiddag. Du sier ja, bretter opp ermene og jobber i vei. Godt fornøyd med å ha gjort en ekstra innsats avslutter du jobben 3-4 timer senere. Når lønnsslippen kommer ser du et trekk i lønnen som følge av at du har jobbet overtid. Her må det være noe galt, tenker du, og tar kontakt med lønnskontoret. Nei da, ingen ting er galt. Det stemmer at din lønn er redusert. Du må jo ha skjønt at en lovendring i 2011 har gjort at du får mindre betalt desto mer overtid du arbeider.

Jeg tror de fleste er enige i at det er urimelig å få mindre lønn hvis man jobber overtid. Men med offentlig tjenestepensjon er det faktisk slik. Det er dessverre heller ikke bare snakk om noen timer overtid, men det kan være mange år med ekstra arbeid. Pensjonsutbetalingen man får når man endelig slutter å jobbe kan være langt lavere enn om man hadde gitt seg tidligere. Jobber man om lag 5 år utover fylte 67 år, kan hele tjenestepensjonen man har brukt minst 30 år på å tjene opp være borte vekk.

Flertallet bestående av Høyre, FrP, Venstre, KrF og AP støtter ikke forslaget om å rette opp i dette. De er tilsynelatende fornøyd med et pensjonssystem som straffer arbeidstakere som yter en ekstra innsats, og foretrekker dagens regelverk til tross for at det bidrar til å redusere antallet eldre arbeidstakere i offentlig sektor. Perspektivmeldingen understreker viktigheten av at flere står lenger i arbeid, men når dette skal omgjøres til praktisk politikk, har regjeringspartiene tilsynelatende glemt dette.

I innstillingen fra Arbeids- og sosialklomiteen heter det at «hvorvidt det hersker en urett i dagens lovverk», å baseres på om samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen er i tråd med det «man med rimelighet kunne forvente etter at samordningsreglene ble tilpasset ny fleksibel folketrygd fra 2011». Hvem sin rimelighet er det her snakk om? Mener de virkelig at pensjonistene som er rammet av dette, med rimelighet burde forstå at samlet pensjon blir mindre desto lenger man står i arbeid, etter at samordningsreglene ble tilpasset fleksibel folketrygd i 2011!?

Dette er jo greske begreper for de aller fleste. Selv erfarne jurister og pensjonseksperter må ha tunga rett i munnen når det gjelder samordningsreglene. Det ble sendt et tydelig signal om hvorvidt dagens regelverk er rimelig på den muntlige høringen i denne saken. Samtlige arbeidstakerorganisasjoner, Pensjonistforbundet og LOP forklarte at dagens regelverk er urimelig, og at mange pensjonister har tapt pensjon uten å være klar over det før det har vært for sent.

«Flertallet mener det fremgår klart av Prop. 107 L (2009–2010) at samlet pensjon for denne aldersgruppen ikke vil øke ved utsatt uttak etter at en har kompensert for den fulle effekten av levealdersjusteringen.» Her misforstår flertallet representantforslaget. Det er ikke snakk om at samlet pensjon skal øke ved å arbeide lenger. Det er snakk om å stoppe dagens system der samlet pensjon reduseres. Representantforslaget innebar at man skulle beholde opptjent pensjon.

Med full opptjening i folketrygden får man ikke noe mer pensjon samlet sett om man tar den ut fra 72 år enn fra 62 år. Det blir bare høyere årlig utbetaling fra 72 år, siden man har færre år igjen å fordele pensjonsutbetalingen på. Siden folketrygden ikke øker ved utsatt uttak, mens tjenestepensjonen reduseres ved utsatt uttak, så betyr det faktisk at samlet pensjon går ned desto lenger man er i arbeid. Det kan ikke flertallet i komiteen unngå å se. Det er riktig at slik er bruttoprinsippet og slik er loven i dag. Men det er samtidig et helt urimelig regelverk, og det er nettopp derfor loven bør endres.

Urimelig å tape pensjon på å jobbe lenger!

_Opprinnelig publisert 07. mars 2019 – av Margrethe Gaassand_

  

  

\- Håpet er at vi som en allianse sammen skal fremme et felles mål om å løfte bostøtteordningen!

  

Med disse ordene ønsket generalsekretær Harald Olimb Norman fra Pensjonistforbundet velkommen. Stemningen i forsamlingen var optimistisk, til tross for at bekymringen for bostøtteordningens forfall lå til grunn.

  

Mange ønsket initiativet velkommen, og representanter for de uføre, rus- og psykiatriorganisasjoner, de funksjonshemmedes og utviklingshemmedes organisasjoner, og representanter fra boligorganisasjonene var til stede. Til tross for et stort mangfold og en rekke ulike problemstillinger er det en ting alle er enige om: lave inntekter må ikke stå i veien for at folk kan ha en god bosituasjon.

  

## Et folkekrav

  

Mange tok ordet både for å samles under en felles fane, men også for å løfte frem ulike sider ved bostøtteordningen som i dag er problematiske.

  

\- Når det er så mange som stiller opp på et initiativ som dette, gir det ikke rom for tvil om at det er et nødvendig arbeid vi setter i gang her. Vi representerer alle marginaliserte grupper med lave inntekter og en sårbar økonomi, sier Norman.

  

## Statistikk til besvær

  

Under møtet presenterte Andreas Fjelltoft fra Husbanken statistikk og trender fra de siste års bostøtteutbetalinger. På den positive siden har bostøtteordningen blitt bedre de seneste årene som følge av oppdaterte tekniske løsninger og enklere søknadsprosesser, og færre personer enn tidligere får tilbakebetalingskrav. Samtidig er det bekymringsfullt at mange har falt ut av ordningen etter nye reguleringer. Det ble også påpekt at om lag 80 prosent av de som mottar bostøtte i dag har utgifter over det taket som er satt, noe som viser at utgiftstakene i regelverket ikke står i forhold til de reelle boutgiftene i dagens marked.

  

## Hva skjer videre?

  

Det skal settes ned et arbeidsutvalg som skal samle kunnskap om utfordringer knyttet til bostøtten, og det skal arbeides med å finne løsninger som kan legge til rette for en god og forutsigbar bostøtte for dem som trenger det. Dette utvalget vil ha en bred representasjon og målet er å legge frem en felles plattform for alliansen innen sommeren.

Allierte for bostøtten

_Opprinnelig publisert 24. juni 2020 – av Anders Rasch_

  

Disse spørsmålene fikk vi nylig inn på [Pensjonistforbundets Facebook-side](https://www.facebook.com/pensjonistforbundet/):

  

_«Hvorfor får ikke pensjonister feriepenger?»_

  

_«Hvorfor får vi ikke to skattefrie måneder i året?»_

  

Pensjonistforbundets seniorrådgiver Sindre Farstad svarer:

\- I utgangspunktet får ikke arbeidstakere lønn når de tar ferie. Feriepenger er noe man tjener opp året før man tar ut ferie, og pengene brukes dermed til å dekke perioden hvor man tar ut ferie og ikke mottar lønn.

  

Pensjonister mottar pensjon hele året, og trenger derfor ikke feriepenger for å dekke en periode hvor de ikke mottar pensjon.

  

Ellers er det også ulike skatteregler for pensjons- og lønnsmottakere.

Pensjonister har normalt skattetrekk i juni. Lønnsmottakere har trekkfri utbetaling av feriepenger i juni.

  

\- Jeg vil imidlertid anta at mens arbeidstakere i hovedsak tar ferien i sommermånedene så er det av hensyn til dette at feriepengene er trekkfrie. For pensjonister er kanskje ikke ferieturene i like stor grad knyttet opp til samme tidspunkt som for arbeidstakere, men er kanskje mer spredd utover året. Men egentlig virker det litt unødvendig å ha ulike regler for pensjonister og arbeidstakere. Man kunne like gjerne hatt trekkfritt i juni og halvt trekk i desember for pensjonister også. Jeg tror ikke det hadde vært særlig problematisk, men da ville man måtte bli trukket litt ekstra i skatt de andre månedene, dersom myndighetene skal trekke inn like mye i samlet skatt, sier Farstad.

  

## Trekkfritt i desember

Pensjonister har imidlertid trekkfritt i desember, mens lønnsmottakere har halvt skattetrekk.

\- Grunnen til at det er helt trekkfritt for pensjonister i desember og ikke halvt trekk, er nok fordi enkelte pensjonister med lave pensjoner betaler relativt lite i skatt. For dem ville halvt skattetrekk dermed ikke utgjort så mye mer per måned. Jeg mistenker at det er årsaken til at man har valgt å ikke trekke noe i desember, i stedet for halvt trekk for pensjonister.

\- Jeg antar at dette er logikken som ligger til grunn, men som sagt har jeg ikke funnet noen gode begrunnelser. Man kan naturligvis være uenig i logikken.

  

## Forskjell på trekkfritt og skattefritt

\- Jeg vil påpeke at trekkfritt ikke er det samme som skattefritt. Når pensjonen er trekkfri i desember så betyr det at den totale skatten man skal betale fordeles på de øvrige 11 månedene i året.

  

For arbeidstakere som har trekkfritt i juni og halvt trekk i desember så fordeles dermed skattetrekket på de øvrige 10,5 månedene. Det betyr at man trekkes mer i skatt i de øvrige månedene enn man ellers ville gjort om skattetrekket hadde vært likt i alle månedene.

Dersom pensjonsinntekter, eksempelvis, skulle fått trekkfri utbetaling i juni så måtte skattetrekket dermed øke noe i de øvrige månedene for å kompensere for det.

Dette betyr trygdeoppgjoret for deg iStock-1200283579

Sindre Farstad

Derfor får ikke pensjonister feriepenger

_Opprinnelig publisert 26. august 2020 – av Trond H. Nedrebø_

  

Har du tanker for hva som skal skje i livet ditt hvis du ikke lenger er i stand til å ta egne beslutninger? En fremtidsfullmakt kan bli din forsikring. 

  

Solveig Brorson Olsen i Kolbotn Advokatfellesskap SA har mange års erfaring med konkrete fremtidsfullmakter og har holdt en rekke foredrag i flere lokallag i Pensjonistforbundet. Som medlem i Pensjonistforbundet får du også rabatt på tjenester hos Kolbotn Advokatfellesskap AS.

  

– Når vi informerer om fremtidsfullmakter, starter en bevisstgjøring. Alle er opptatt av at egne ønsker for fremtiden blir slik de har tenkt det i dag, sier Solveig Brorson Olsen.

  

Her er svar på spørsmål som går igjen når de informerer:

  

## 1\. Hva er en fremtidsfullmakt?

På et tidspunkt i livet har mange skaffet seg penger på konto eller fond, bolig, bil som eies eller leies eller andre verdier som trenger din «signatur» for å kunne brukes eller selges. Dersom du oppretter en fremtidsfullmakt mens du ennå er helt klar, har du forsikret deg om at dine interesser blir ivaretatt den dagen du eventuelt ikke klarer dette selv.

  

## 2\. Må du ha legeerklæring?

Vanligvis ikke. Det er ikke normalt med en bevitnelse av at du «er ved dine fulle fem» ved opprettelse av fullmakten. Du må derimot stille med vitner. 

  

## 3\. Hva er vitnenes ansvar?

Vitnene skal se at du signerer fremtidsfullmakten og gå god for at du «er ved dine fulle fem» og forstår konsekvensen og innholdet i fremtidsfullmakten. De skal være garantien for at dokumentet ikke opprettes ved tvang av noe slag. 

  

## 4\. Hvem kan bli fullmektig?

Ektefeller og samboere kan være hverandres fullmektiger, alternativt barn eller barnebarn. 

Aleneboende kan ha nære venner eller familie som fullmektig. Alle som ønskes som fullmektig, må være over 18 år og selv «være ved sine fulle fem» når fremtidsfullmakten skal settes i kraft (stadfestes) av fylkesmannen.

  

## 5\. Kan man bruke fremtidsfullmakter fra internett?

Disse er et greit utgangspunkt for å tenke gjennom hva du har behov for å regulere i din fremtidsfullmakt. De fleste har et oppsett som ivaretar vergemålslovens formelle krav for at fremtidsfullmakten skal være gyldig opprettet og gi grunnleggende fullmakter som dekkes ved vanlig vergemål. Noen «standardfullmakter» anbefaler også noen oppgaver som er mer omfattende enn det en vanlig verge kan gjøre

  

## 6\. Hva skjer hvis fremtidsfullmakten påstås å være ugyldig?

– Hvis vitnene tok feil og fullmakten har bestemmelser i strid med interessene til noen som ikke er fullmektiger, kan det reises klagesak hos fylkesmannen. Hvis konklusjonen er at fremtidsfullmakten er ugyldig, oppnevnes det normalt ordinært vergemål etter vergemålslovens regler.

  

## 7\. Hva er typisk innhold i en fremtidsfullmakt?

Navnet på fullmektigen og hvem som skal være fullmektig for deg, alle med fødselsnummer. Informasjon om hva som skal til for at fullmakten skal tre i kraft – lovens formelle krav, hvilke oppgaver fullmektigen skal ha ansvar for, personlige forhold, økonomiske forhold knyttet til det du eier, økonomiske forhold knyttet til skattemelding, betaling av utgifter, kjøp av tjenester og daglige utgifter. 

  

Dessuten må det til en generell disposisjonsfullmakt til banken slik at fullmektigen kan betale dine utgifter via nettbank og forvalte finansielle instrumenter som står i ditt navn.

  

## 8\. Når starter jobben som fullmektig?

Ditt egentlige arbeid som fullmektig starter når fylkesmannen konkluderer med at vilkårene er oppfylt for å sette fullmakten i kraft.

  

Det er ikke regulert hva som skjer fra og med signering av en fremtidsfullmakt og frem til den eventuelt kreves satt i kraft av fylkesmannen i ditt fylke. Fullmektigen har et «ansvar» for å følge med på hvordan du har det, for eventuelt å fange opp adferd som viser at det er på tide å få en legesjekk.

Åtte ting du må vite om fremtidsfullmakt

_Opprinnelig publisert 24. mars 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

I denne særskilte situasjonen, med et stort antall permitteringer, er vi bekymret for de økonomiske konsekvensene for ansatte over 67 år, da retten til dagpenger faller bort når man fyller 67 år. Vi ber om at retten til dagpenger må utvides til å også gjelde ansatte over 67 år. 

  

Pensjonistforbundet viser til at arbeidstakere over 70 år ikke har rett til sykepenger hverken fra arbeidsgiver eller NAV. Vi er bekymret for konsekvensene denne regelen kan ha i disse tider. Det kan gjøre at enkelte ansatte i denne aldersgruppen vil gå på jobb lengre enn hva som er forsvarlig, for å unngå å tape inntekt. En slik avgjørelse vil dessverre kunne bidra til å spre smitten ytterligere.

Vi mener dette er aldersdiskriminering, der arbeidstakere over 67 og 70 år presses til å gå over på alderspensjon ved permittering eller sykdom. 

  

**Du kan lese brevet fra Pensjonistforbundet til Arbeids- og sosialdepartementet under:**

Brev til Arbeids- og sosialkomiteen og Arbeids- og sosialdepartementet

brev-til-arbeids-og-sosialdepartementet-og-arbeids-og-sosialkomiteenpdf.pdf

Ber om utvidede rettigheter til arbeidstakere over 67 år

_Opprinnelig publisert 17. september 2019 – av Sindre Farstad og Ragnhild N. Dahl_

  

Det første forslaget rammer alderspensjonister som forsørger ektefelle eller har barn under 18 år. Regjeringen foreslår å fjerne dagens ektefelletillegg og barnetillegg.

\- Dette forslaget rammer barn hvor forsørgeren allerede har en lavere inntekt som alderspensjonist. Vi frykter at forslaget kan lede til økt barnefattigdom, sier leder av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

  

## Usosialt forslag

Det andre forslaget er å redusere folketrygdens alderspensjon til uføre.

Regjeringen foreslår at skjermingsordningen som ble innført for uføre med pensjonsreformen, ikke skal videreføres for årskullene født i 1954 og senere.

  

Skjermingsordningen er ment å sikre at uføre ikke rammes fullt ut av levealdersjusteringen av alderspensjonen, siden de ikke har mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe lengre, slik arbeidsføre har.

  

For 1951-kullet var det gjennomsnittlige årlige skjermingstillegget på 4600 kroner.

Et av Pensjonistforbundets krav i trygdedrøftingene i mai var at de uføre fortsatt måtte skjermes mot levealdersjusteringen ved overgangen til alderspensjon. Pensjonistforbundet reagerer sterkt på at regjeringen nå vil kutte i alderspensjonen til uføre.

  

**\- Velferdssystemet skal gi en forsikring mot at økonomien blir vesentlig forverret for dem som ikke har helse til å stå i arbeid. Dette forslaget er usosialt og rammer uføre som allerede er i en dårlig økonomisk situasjon, sier Davidsen.**

###   

## Øker forskjellene

Regjeringen anslår at de skal spare i gjennomsnitt 32 millioner i året frem til 2056 ved å kutte ektefelletillegg og barnetillegg.

  

I «statsbudsjett-sammenheng» er dette beskjedne beløp, men for den enkelte pensjonist kan det utgjøre en vesentlig forskjell. For personer som forsørger både ektefelle og barn utgjør tillegget i gjennomsnitt 6700 kroner per måned.

  

Når regjeringen vil kutte i inntekten til forsørgere og uføre med lav inntekt, bidrar de til å øke de økonomiske forskjellene og rammer dem som har minst. 

  

**\- At regjeringen ønsker å gjennomføre slike kutt for sårbare grupper, samtidig som oljefondet nærmer seg 10 000 milliarder kroner, er uforståelig, avslutter Davidsen.**

[Høring – alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--alderspensjon-til-tidligere-mottakere-av-uforetrygd/id2669129/)

[Høring – forslag til utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon i folketrygden](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--forslag-til-utfasing-av-forsorgingstillegg-til-alderspensjon-i-folketrygden/id2669126/)

Regjeringen varsler kutt i pensjonen for sårbare grupper

_Opprinnelig publisert 03. september 2020 – av Sindre Farstad_

  

**Årets trygdeoppgjør innebærer at alderspensjonen øker med 0,74 prosent med virkning fra 1. mai.** 

På årsbasis gir trygdeoppgjøret en vekst i alderspensjonen med 1,25 prosent. Din nye oppjusterte pensjonsutbetaling fra folketrygden blir utbetalt første gang 20. oktober, og da mottar du samtidig etterbetaling for månedene fra mai til og med september.

  

Grunnbeløpet (G) øker fra 99.858 kroner til 101.351 kroner, en økning på 1,5 prosent fra 1. mai. Alderspensjon under opptjening og uføretrygd reguleres med veksten i G, og øker dermed også med 1,5 prosent.

På årsbasis er veksten i grunnbeløpet, uføretrygd og pensjon under opptjening 2,01 prosent. Dette kommer av en anslått lønnsvekst på 1,7 prosent for 2020, og i tillegg 0,3 prosentpoeng ekstra for et avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2019. I trygdeoppgjøret i fjor ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,2 prosent, mens faktisk lønnsvekst i ettertid er beregnet til 3,5 prosent.

## **ALDERSPENSJON OG MINSTEPENSJON**

Alderspensjon under utbetaling øker med 0,74 prosent fra mai. (Øker med 1,5 prosent som deretter fratrekkes 0,75 prosent).

En pensjon som var 20.000 kroner i måneden før skatt i april 2020, øker dermed med 148 kroner til 20.148 kroner i måneden med virkning fra mai 2020.

**Den nye pensjonen beregnes slik:**

20.000 kr x (1 + 1,5 %) = 20.300 kr

20.300 kr x 0,75 % = 152 kr

20.300 kr – 152 kr = 20.148 kr

På årsbasis er veksten i alderspensjon 1,25 prosent. Prisveksten for 2020 er anslått å bli 1,4 prosent, og med dette utfallet vil kjøpekraften svekkes med 0,15 prosent i 2020.

Vi vet ikke med sikkerhet hva prisveksten faktisk blir i 2020 før året er over. Kjøpekraften kan svekkes eller bedres, avhengig av hvor mye prisene stiger i resten av året.

**Satsene for minste pensjonsnivå** (minstepensjon) og garantipensjon for alderspensjonister øker med 0,92 prosent, fra 1. mai. På årsbasis er veksten beregnet til 1,41 prosent.

**Lav sats,** som gjelder minstepensjonister med ektefelle som mottar pensjon, øker fra 157.171 kroner til 158.621 kroner, med virkning fra 1. mai 2020.

**Ordinær sats,** som gjelder når ektefelle mottar uføretrygd eller har inntekt over 2 G, øker fra 181.908 kroner til 183.587 kroner.

**Høy sats,** som gjelder når ektefellen har inntekt under 2 G, øker fra 191.422 kroner til 193.188 kroner.

**Sats for enslige minstepensjonister,** øker fra 202.818 kroner til 204.690 kroner. 

**Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år**, øker fra 297.955 kroner til 300.704 kroner.

**Minste årlige sats** for uføretrygdede øker med 1,5 prosent fra 1. mai. På årsbasis øker satsene med 2,01 prosent.

  

For uføre er minstesatsene ulike om du er enslig eller bor sammen med ektefelle eller samboer.

\-Hvis du bor sammen med ektefelle eller samboer, er ny minstesats 231.080 kroner (2,28 G).

  

\-Er du enslig, er den årlige ytelsen 251.350 kroner (2,48 G).

  

\-Er du definert som «ung ufør» er satsen 269.594 kroner (2,66 G) om du bor sammen med ektefelle eller samboer, og 294.931 kroner (2,91 G) om du er enslig.

Dette betyr trygdeoppgjøret for deg

_Opprinnelig publisert 10. januar 2019 – av Sindre Farstad_

  

Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at prisene steg med 2,7 prosent i 2018. Samtidig ble pensjonene fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon oppregulert med kun 1,9 prosent. Resultatet er at pensjonistenes kjøpekraft ble svekket med 0,8 prosent.

  

## Hva betyr dette for deg?

Dersom du hadde en pensjon på 250 000 kroner i 2017, så vokste pensjonen din med 1,9 prosent til 254 750 kroner i 2018. Pensjonsutbetalingen økte altså med 4750 kroner. I samme periode steg imidlertid prisene med 2,7 prosent, tilsvarende 6750 kroner. Kjøpekraften ble dermed redusert med 2000 kroner i 2018. Dersom du skulle hatt råd til å kjøpe like mye varer og tjenester i 2018 som i 2017 så måtte pensjonen ha vært 2000 kroner høyere.

  

(Eksempelet ser isolert på pensjonsreguleringen fra trygdeoppgjøret, og prisveksten målt ved konsumprisindeksen. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle endringer i skatt, eller andre tillegg til pensjonen.)

  

## Nedgang for fjerde år på rad

Vi går inn mot et trygdeoppgjør i 2019 vel vitende om at 2018 ble det fjerde året på rad hvor pensjonene ble regulert lavere enn prisveksten. Dette er nok et bevis på at dagens reguleringsmetode med en lavere vekst for pensjonistene enn lønnsmottakerne slår feil ut. Alderspensjon fra folketrygden, AFP og offentlig tjenestepensjon reguleres i tråd med den gjennomsnittlige lønnsveksten, minus 0,75 prosent.

  

I trygdeoppgjøret 2018 ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst på 2,8 prosent. Etter en justering av et avvik på -0,1 prosentpoeng fra 2017, samt fratrekket på 0,75 prosent, ble pensjonene økt med kun 1,9 prosent. Lønnsmottakere fikk i gjennomsnitt en liten oppgang i kjøpekraften på 0,1 prosent, mens pensjonistene fikk en reduksjon på 0,8 prosent.

  

Enda verre er situasjonen for pensjonister som får pensjonsutbetaling fra fripoliser. Fripolisene har kun økt helt marginalt de seneste årene, og kjøpekraften reduseres om lag i takt med prisveksten hvert år.

  

## Blir det bedre i 2019?

SSB anslår i sine prognoser fra desember 2018 at lønnsveksten i 2019 vil bli 3,2 prosent, og de forventer en prisvekst på 1,8 prosent. Dersom disse prognosene slår til vil pensjonsveksten i 2019 bli 2,4 prosent på årsbasis, med 2,3 prosent økning fra 1. mai. Det vil bety en bedring i kjøpekraften på 0,6 prosent, som i så fall vil være første gang siden 2014 at pensjonene øker mer enn prisveksten. Det er imidlertid 0,1 prosentpoeng lavere enn hva man ville fått dersom det ble gitt et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten.

  

Det er viktig å påpeke at utviklingen i 2019 er usikker og at dette kun er prognoser. Det endelige resultatet for 2019 vet vi ikke før året er over. Pensjonsreguleringen i 2019 kan også påvirkes av etterslep fra 2018, siden det skal korrigeres for eventuelle avvik mellom anslått og beregnet lønnsvekst i 2018. Disse eventuelle avvikene får vi først svaret på når Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger fram sin rapport i slutten av februar.

  

Fripolisene har som nevnt knapt vært oppregulert de seneste årene. Finansdepartementet har 10. januar 2019 bedt Finanstilsynet om å utarbeide lovendringsforslag for fripolisene som skal være "klart til kundenes fordel" i et forsøk på å gjøre noe med problemet. Et endringsforslag skal være ferdig innen utgangen av juni 2019, og det vil deretter sendes ut på høring. Eventuelle endringer skal etter planen gjøres gjeldende fra 2020.

Prisene økte mer enn pensjonene
for fjerde år på rad

_Opprinnelig publisert 25. juli 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

NAV endret på et tidspunkt i april/ mai 2019 teksten på pensjonsslippen fra "pensjon" til "stønad". Pensjonistforbundet tok dette opp med statsråd Anniken Hauglie i Arbeids- og sosialdepartementet i forbindelse med trygdeoppgjøret i april. Etter samtalen med statsråden ble pensjonsslippen for juni måned endret til "NAV økonomi pensjon". Men på utbetalingen i juli står det igjen "NAV økonomi stønad".

  

Pensjonistforbundet ba derfor igjen statsråden om å ta dette opp med NAV, slik at ordlyden blir korrekt. Grunnen til at Pensjonistforbundet og mange pensjonister har reagert er at folketrygdens ytelser til alderspensjon ikke er en stønad, men en opparbeidet rettighet. Da Pensjonistforbundet la ut saken på Facebook, kom det raskt flere hundre kommentarer, der reaksjonen var unison: Dette finner vi oss ikke i, vi mottar ikke stønad!

  

\- Dette er prinsipielt viktig - vi er fornøyd med at statsråden er enig med oss og at NAV retter opp feilen, sier generalsekretær Harald O. Norman.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter