Pensjonistforbundet Rogaland

Pensjonistforbundet

**Møtet ble åpnet av Bjørn Eirik Marcusson fra fylkesstyret i Pensjonistforbundet Rogaland, som introduserte dagens program. Han kom også med en oppfordring til publikummet om at de som ikke var medlem i Pensjonistforbundet meldte seg inn - og at alle tok med seg en vervebrosjyre. Så fulgte et humoristisk innslag av Rolf Schreiner, han traff godt på publikum som trakk godt på smilebåndet😁**

**Hovedtema for møtet var Bo trygt hjemme reformen – hva ligger i den og hvilken påvirkning har den enkelte? Her var vi så heldig å få tak i tidligere generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald O. Norman, til å holde foredrag.**

**Salen fylte seg opp tidlig, og ble etter hvert stappfull😍Det er tydelig at dette er et tema som opptar mange, og Harald er en veldig kunnskapsrik foredragsholder som har en unik evne til å formidle budskap på en måte som engasjerer publikum. Publikum fikk anledning til å stille spørsmål, og det var mye engasjement blant deltakerne. En av hovedkonklusjonene var at det er viktig med en bevisstgjøring hos oss alle, på hvordan vi skal bo når vi blir eldre.**

**Vi takker alle for oppmøte!**

Publikum Stavanger

Rolf Schreiner underholdt publikum med morsomme anekdoter

Rolf Schreiner

Møteleder Bjørn Eirik Marcusson og Harald O. Norman

Bjørn E og Harald Stavanger

Kanon kveld på Folkets Hus!

Han er skuffet, men også bekymret over regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

## Under fattigdomsgrensen

– Vi har gitt regjeringen en rapport om pensjonistenes levekår. Den viser blant annet at pensjonistenes kjøpekraft har sunket de siste ti årene og at minstepensjonistene, der kvinner er i flertall, har en inntekt som ligger under EUs fattigdomsgrense. Det er vanskelig å fatte at regjeringen synes det er greit, sier han, og håper at stortingsflertallet vil prioritere dette når budsjettet skal behandles før jul.  

Den siste tiden har vi hørt om kommuner som sliter med store underskudd, som må kutte i viktige tjenester og som ber Stortinget om hjelp til å få innbyggerne til å forvente mindre av dem. Forrige uke lanserte Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) en rapport som viser at 1 av 4 kjenner til uverdig behandling i eldreomsorgen. Hele 48 prosent har liten tro på at eldreomsorgen vil være i stand til å ivareta dem på en god måte om de får behov for hjelp når de blir gamle. 

## Er bekymret

 – Et tankevekkende bakteppe for et statsbudsjett uten en tilstrekkelig styrking av kommunenes økonomi, sier Davidsen. Statens rolle i Bo trygt hjemme-reformen er å støtte kommuner og privatpersoner med råd og finansiering. Kommunenes rolle er å iverksette forebyggende tiltak og å yte omsorgstjenester til privatpersoner. Reformen krever en betydelig og koordinert innsats, fra både staten og kommunene, for å lykkes, sier Davidsen.  

– Det er lite som tyder på at kommunene blir i stand til å følge opp Bo trygt hjemme-reformen med dette budsjettet. Våre lokalforeninger og medlemmer melder sine bekymringer til oss: Hvordan skal en million eldre være trygge på å kunne bo i en egnet bolig og få nødvendig hjelp når de trenger det? 

Davidsen har heller ingen tro på at kommunene blir i stand til hverken å bygge eller drifte de 1500 nye omsorgsplassene regjeringen legger opp til som et spleiselag mellom stat og kommune.

– For å kunne spleise, må det være penger i kassen, sier han.  

## Positive funn 

*   Pensjonistforbundet har krevd en økning i bevilgningene til **sykehusene** på 5 milliarder kroner. Regjeringen foreslår nå 5,5 milliarder kroner, altså 500 millioner kroner mer. – Vi er glade for at regjeringen kommer oss i møte og håper dette er et varsel om ytterligere påplussinger til sykehusene fremover. Behandlingskøene er for lange og mer penger må til, sier Davidsen.  
*   Pensjonistforbundet er fornøyd med at regjeringen viderefører bevilgningen til Senteret for et aldersvennlig Norge, slik at det kan tilby **eldrerådsopplæring** også i 2025.  
*   Det er positivt at regjeringen reduserer momsen på den kommunale vann- og avløpsavgiften fra 25 til 15 prosent. – De økte avgiftene på vann og avløp rammer usosialt. For pensjonister og andre med lavere inntekter, har avgiftene økt langt mer enn inntektene, sier Davidsen.  
*   Regjeringen foreslår å etablere et **voksenvaksinasjonsprogram**, som skal sikre et tilbud om vaksinering mot flere sykdommer for voksne og personer i risikogrupper. Pensjonistforbundet mener forslaget er bra. For å få god effekt av et voksenvaksinasjonsprogram, må flest mulig av målgruppen vaksineres. Da mener vi at vaksinene må være gratis. Revaksinasjon mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio bør tas med flere års mellomrom (opptil 10 år), så kostnaden vil være begrenset. Pensjonistforbundet mener også at det må legges en plan for å innføre vaksine mot helvetesild. 
*   Pensjonistforbundet har krevd økt tilskudd til **TryggEst**, som skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Regjeringen foreslår at tilskuddet øker med 3 millioner kroner, til 10,5 millioner kroner.

Bekymret over regjeringens prioriteringer 

Pensjonistforbundet Hedmark

Debattleder Harald Olimb Norman åpnet med å utfordre politikerne: "Med likt prosenttillegg øker forskjellene mellom rike og fattige når pensjonene fastsettes! Når dere hevder å jobbe MOT ulikheter i samfunnet, hvorfor i all verden tviholder dere på prosentene?"

Panelet: Med små forskjeller sa deltakerne seg enig i at dette er urettferdig. Høyres Anna Molberg mente skattelettelser kunne kompensere noe, men ble minnet om at senking av skatteprosenten generelt gir lite utslag for de som har lite fra før. Ingen av partiene kunne love en radikal omlegging av dagens beregningssystem.

Neste utfordring fra Olimb Norman var: "Dersom dere mener at tennene er en del av helsa vår, hvorfor omfatter ikke ordningen med egenandeler også tannhelsa?"

Panelet: Et begrunnet krav, men veldig dyrt. Arnfinn Uthus (Sp) pekte på at det er innført tiltak i tannhelse for de som bor i institusjoner eller har hjemmebaserte tjenester, og innen rusmiljøet. Men tilføyde at også øvrige eldre burde komme inn på egenandelsordning i tannpleien. Alexander Ramse Olsen (FrP) mente at egenandeler innen tannpleie er et spørsmål om verdighet i eldreomsorgen og må innføres.

Kommuneøkonomi: "For lite penger i forhold til oppgavene. Hva gjør vi med det?"

Panelet: Flere i panelet krevde mer penger inn i eldreomsorgen. Men med begrenset kapitaltilgang må vi også se annerledes på bruken av ressurser. For eksempel må faglærte få bruke arbeidstiden på det de primært er utdannet til, mens ufaglærte kan steke vafler, lese avisa for, eller gå en tur med. Anna Molberg (H) mente at det ikke er tilgang på penger det står på, men tilgangen på arbeidskraft. Det er DER vi må sette inn arbeidet i tida framover, sa Molberg. Alexander Ramse Olsen (FrP) minnet om juridiske utfordringer når ufaglærte settes i arbeid og det skjer ulykker i arbeidssituasjonen. Amund Røhr (SV) minnet om at utgangspunktet i eldreomsorgen må være å spørre de eldre om HVA de først og fremst ønsker og trenger før kommunen vedtar hvilke tjenester som skal gis.

Olimb Norman rundet av debatten med å minne om at Pensjonistforbundet er aktiv i forhold til velferdsteknologiske hjelpemidler, velferdsteknologer og økt datakompetanse. Norman avsluttet med å peke på den enorme forskjellen blant kommunene i Norge. Fra de som må ta opp lån for å kunne utbetale lønninger, til kommuner som tjener stort på kraftproduksjon eller har gode skattegrunnlag i befolkningen, her med et sidespark til rikfolk som "flykter" til Sveits.

Panelet takket for innspill og forslag som de lovet å ta med inn i arbeidet med partiprogrammene. Leder Jan Tyriberget takket Olimb Norman og politikerne for engasjert og underholdene debatt.

Paneldebatt med høy temperatur

Pensjonistforbundet Østfold

Alderspensjonister får alltid lavere vekst enn lønnsmottakere, samtidig som de med lav alderspensjon og uføretrygd alltid får mindre i oppgjørene enn dem med høy trygd.

I forhandlingene mellom partene i arbeidslivet er det ikke uvanlig at de med lavest lønn får et lavlønnstillegg. Da dette ikke skjer i trygdeoppgjøret, må lavlønnstillegget til minstepensjonister komme gjennom bevilgning over statsbudsjettet. Dette har skjedd i noen år, sist i 2023 da enslige minstepensjonister fikk kr. 4000,- i tillegg.

Da statsbudsjettet for 2024 ble vedtatt, var det ikke tatt inn et ekstra «lavtrygdtillegg».

Pensjonistforbundet Østfold vil henstille stortingets representanter om å bevilge et kronebeløp til personer med lavest trygd gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.  

Pensjonistforbundet Østfold

Bjørn Eriksen

leder

Minstepensjonister må tilgodeses i revidert

## Hvordan har man kommet frem til at pensjon skal øke med 4,58 prosent i år?

Det er bestemt av flertallet på Stortinget at pensjon fra folketrygden skal få en årlig vekst i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det skal også korrigeres for differansen mellom hvilken lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn da fjorårets trygdeoppgjør ble gjennomført, og hva den faktiske lønns- og prisveksten ble i fjor.

I år legges det til grunn en lønnsvekst på 5,2 prosent, og en prisvekst på 3,9 prosent. Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten blir 4,55 prosent. I tillegg korrigeres det for et lite avvik fra i fjor på 0,03 prosentpoeng. Det betyr at din årlige pensjon i 2024 skal være 4,58 prosent høyere enn i 2023.

## Hvordan kan en økning på 2,76 prosent fra mai gi en årsvekst på 4,58 prosent?

I fjor økte pensjonen din med 8,54 prosent fra mai. Det betyr at de første fire månedene av 2024 hadde du allerede 8,54 prosent mer enn samme periode i fjor. Fra mai i år øker pensjonen din med 2,76 prosent. Det høres kanskje lavt ut, men når du ser på hele året, bidrar det til at pensjonen din i år blir 4,58 prosent høyere enn i fjor.

**Her er et eksempel:**

La oss si at pensjonen din var 25 000 kroner per måned i januar i fjor. Fra mai i fjor økte den til 27 135 kroner, som er en økning på 8,54 prosent. Totalt for fjoråret ble det 317 080 kroner. I år fortsetter du med 27 135 kroner per måned, før pensjonen fra mai øker med 2,76 prosent, til 27 884 kroner. Totalen for i år blir 331 612 kroner, som er 4,58 prosent mer enn i fjor. Så selv om økningen fra mai er kun 2,76 prosent, så er den samlede pensjonen du får 4,58 prosent høyere i 2024 enn i 2023.

Se eksemplet for pensjonsvekst fra 2023 til 2024.

Pensjonsvekst skjema.jpg

Eksempel

## Taper vi i år på den høye økningen i fjor?

Flere av våre medlemmer har reagert på at fjorårets pensjonsøkning «blandes» inn i årets trygdeoppgjør. Dette handler om noe som kalles «overheng». Overheng er rett og slett hvor mye høyere lønnen eller pensjonen er ved slutten av et år sammenlignet med gjennomsnittet gjennom året. Når pensjonen økes med virkning fra mai hvert år, vil pensjonen du har ved utgangen av et år være høyere enn den gjennomsnittlige pensjonen du mottok i løpet av alle månedene i året.

Når det ble gitt en stor økning i pensjonen i 2023, med 8,54 prosent fra 1. mai, gir det et relativt stort overheng inn i dette året. Det gjør at pensjonen er 8,54 prosent høyere de fire første månedene av dette året sammenlignet med samme periode i fjor.

Hvis det ikke var tatt hensyn til overhenget fra i fjor, ville årets vekst i pensjonen blitt langt høyere enn gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Også i lønnsoppgjørene tas det hensyn til overhenget fra fjoråret.

Pensjonene skal øke hvert år i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I 2023 var denne veksten 6,91 prosent, men økningen i fjor fra mai var hele 8,54 prosent for å nå denne veksten. Så i fjor var økningen fra mai høyere enn den årlige veksten pensjonen skulle ha i 2023.

I år er økningen fra 1. mai bare 2,76 prosent, så overhenget til neste år blir mindre enn i år.

## Hvorfor er det ikke forhandlet frem et bedre resultat?

Det er dessverre ingen reelle forhandlinger om hvor mye pensjonene skal øke med. Pensjonsøkningen skal vært år følge gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av et flertall på Stortinget. Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige i «pensjonsforliket» om at prinsippet om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst skal ligge til grunn også fremover.

Vi mener Stortinget bør kunne finansiere ekstra løft for pensjonistene over statsbudsjettet i tillegg til den årlige reguleringen. Ved å gi ekstra kronetillegg kan trygdeoppgjørene få en bedre sosial profil.

## Hvor mye av økningen går bort til skatt?

Skattenivået i 2024 er for de fleste pensjonister videreført på om lag samme nivå som i 2023. Det vil si at dersom din pensjon har økt i takt med den årlige veksten på 4,58 prosent, så bør skatteprosenten være om lag uendret fra i fjor. Pensjonistforbundet har imidlertid reagert på at skatten har økt for pensjonister, mens den har blitt redusert for lønnstakere siden dagens regjering tok over i 2021. Vi har i [årets trygdeoppgjør krav om lavere skatt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-kravene-i-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r) for pensjonister.

## Hvorfor settes bostøtten ned omtrent samtidig som pensjonen øker?

Fra desember 2021 til mars 2024 var det et midlertidig regelverk på grunn av høye strømpriser, med lavere egenandel og høyere inntektsgrenser, noe som ga flere bostøtte. Fra april 2024 gjelder de vanlige satsene igjen, med høyere egenandel og lavere inntektsgrenser. Det har ført til avslag eller redusert bostøtte for mange. [Pensjonistforbundet har reagert på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tte-for-eldre-i-fritt-fall--vi-krever-handling), og mener regjeringen burde videreført de høyere satsene.

## Nyttige veier videre

*   [Pensjonskalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)
*   [Uføretrygdkalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)
*   [Dette bør du vite om pensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Spørsmål og svar om trygdeoppgjøret 2024

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

## Prognosen

Prognosen for årets økning av alderspensjonen fra folketrygden er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Prognosen er:

*   **2,83 prosent økt pensjon fra 1. mai 2024.**
*   **Dette gir en årlig pensjon som er 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023.**

«Pensjonistforbundets mål er at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. »

## Eksempel på pensjonsøkning

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig pensjon på 20 000 kroner i april 2024, så vil den øke med 2,83 prosent, til 20 566 kroner, fra 1. mai 2024. NAV utbetaler økt pensjon 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 566 kroner per måned, som er 6 792 kroner mer i årlig pensjon.

[Se vår pensjonskalkulator for å gjøre beregninger på din pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)

## Hvordan beregnes pensjonsøkningen?

Din samlede pensjon i 2024 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal dermed sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Vår prognose anslår gjennomsnittet av lønns- og prisveksten til 4,63 prosent i 2024.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 5,2 prosent og prisvekst på 4,0 prosent i 2024 (SSB, 15. mars 2024).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønns- og prisvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 14. mai.
*   I vår prognose inngår også avvik mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2023, og den faktiske lønns- og prisveksten som SSB har beregnet etter at 2023 var over. For 2023 er det et negativt avvik på 0,05 prosentpoeng på lønnsveksten, og et positivt avvik på 0,1 prosentpoeng på prisveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2024.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes et relativt stort «overheng» fra i fjor. Pensjonene økte med 8,54 prosent fra 1. mai 2023. Pensjonen din er dermed 8,54 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2024, sammenlignet med januar til og med april i 2023. For at samlet pensjon skal bli 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023 må pensjonen øke med 2,83 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai:

Kari har en årlig pensjon på 300 000 kroner i januar 2023. Den økte med 8,54 prosent til 325 620 kroner fra mai 2023.

*   Karis totale pensjon i 2023 var 317 080 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 325 620 kr x 8 måneder/12 = 317 080 kroner_
*   I 2024 er Karis pensjon 325 620 kroner fra januar til og med april. Den øker med 2,83 prosent til 334 835 kroner fra 1. mai.
*   Karis totale pensjon i 2024 blir 331 763 kroner. _325 620 kr x 4 måneder/12 + 334 835 kr x 8 måneder/12 = 331 763 kroner._
*   **Karis pensjon i 2024 er 4,63 prosent høyere enn i 2023:** (331 763 kroner - 317 080 kroner)/317 080 = 4,63 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir pensjonsøkningen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om pensjonsøkningen. Det følger av lov og forskrift at pensjon under utbetaling skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Etter enigheten om pensjonsforliket i februar 2024, slo Stortingsflertallet fast at dette reguleringsprinsippet skal ligge til grunn også i årene fremover.

Regjeringen vil i år presentere resultatet av trygdeoppgjøret 23. mai, og deretter skal saken behandles i Stortinget. Stortingsflertallet har dermed en mulighet til å gripe inn dersom de er uenige i regjeringens forslag til pensjonsøkning.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om vårt arbeid med pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Får alle pensjonister økt pensjon med samme prosent?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2024 vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2024 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2024, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai 2024. Dette skyldes en lovendring som får effekt fra 2024.

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2024

*   **22\. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avgir rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024._ Her publiseres blant annet lønnsveksten for 2023, samt anslag for forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i 2024. 
*   **8\. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **14\. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16\. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **23\. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for hvor mye pensjonen øker i 2024 

Nye beregninger fra Statens pensjonskasse (jfr. svar på spørsmål fra Senterpartiet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet) viser at ansatte i aldersgruppene født fra 1944-1953, har fått lavere og lavere tjenestepensjon dess lengre de arbeider etter normal pensjonsalder; 67 år pluss levealdersjustering.

Hvis de sluttet ved normal pensjonsalder, får de utbetalt pensjon i henhold til bruttogarantien på 66 prosent av sluttlønn slik prinsippet har vært siden 1917. Men etter pensjonsreformen i 2011 ble systemet slik at om en fortsetter i offentlig stilling etter 67+, får en lavere og lavere tjenestepensjon dess lenger en arbeider i offentlig stilling.

## Ville blitt ansett som underslag

Ifølge beregningene fra Statens pensjonskasse  taper en ansatt med normallønn i statlig tjeneste ca. 44 000 kroner i årlig pensjon om en arbeider til 70 år, og 120 000 om en arbeider til 73 år. Relativt sett blir tapet større dess lavere lønn en har. Dette har ført til at mange har fått et  pensjonsnivå på 50 prosent av sluttlønn eller lavere etter å ha arbeidet i offentlig tjeneste i 30-50 år. 

I alle disse årene har de betalt og spart til å en pensjon i samsvar med den bruttogarantien de har i sine arbeidsavtaler. Dersom private bedrifter hadde tilegnet seg tilsvarende pensjonsmidler, ville det bli ansett som underslag og vært en sak for økokrim.

## Sluttet for å unngå tap

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har tidligere ikke belyst disse virkningene i sine saksframlegg til Stortinget. Tidligere har de benektet at pensjonsreformen har disse virkningene, og også uttalt at systemet for de offentlig ansatte var i henhold til avtaler med organisasjonene for de offentlige ansatte i 2009. Det er dokumentert at dette ikke er riktig.

Det er nå også dokumentert at dette har ført til at offentlige ansatte som kunne og ønsket å arbeide lengre i sine stillinger enn normal pensjonsalder, har sluttet for å unngå store pensjonstap. Pensjonsreformen i 2011 har ført til redusert arbeidsinnsats fra seniorer i offentlig sektor. Det har ført til tap av arbeidsinnsats fra mange tusen offentlige ansatte bl.a. i helsesektoren og undervisningssektoren.

## Fellen videreføres

Det ligger nå også an til at "samordningsfellen" blir videreført for aldersgruppene født fra 1954 til 1962 riktignok i en gradvis mildere form. Det vil føre til ytterligere tap i arbeidsinnsats fra offentlige ansatte.

Stortinget har nettopp inngått et pensjonsforlik hvor hovedpoenget er at alle som kan, skal arbeide lengre. Pensjonistforbundet viser også til vår statsministers uttalelse om pensjon til Arbeiderpartiets landsmøte i mai 2023:

_Da vi innførte pensjonsreformen i 2011, var også det for å styrke arbeidslinja_**_._** _Vi har gått fra å straffe folk som står lengre i jobb til å belønne dem som jobber lengre enn de må. Helt nødvendig for å sørge for at vi har folk nok i jobb. Og helt nødvendig for å sikre fremtiden til pensjonssystemet._

## Styrker arbeidslinja 

På denne bakgrunn anmoder Pensjonistforbundet  innstendig om at Stortinget nå opphever den uhensiktsmessige og inkonsekvente samordningfella både for dem som er rammet og for å unngå at offentlig ansatte i framtiden straffes med lavere og lavere pensjon dersom de arbeider ut over normal pensjonsalder.

I tillegg til at dette opphever en åpenbar urimelighet overfor dem som er rammet, styrker det arbeidslinja. 

## Les mer

[Samordningsfella - hva er det?](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen)

Fjern samordningsfella!

I Norge er det ca. 133.000 minstepensjonister og majoriteten av disse er kvinner. Noen av årsakene til dette er at kvinner fortsatt dominerer i lavtlønnsyrkene, og mange kvinner får ikke fulltidsstillinger, selv om de ønsker det. De som har minst, vil fortsette å tape så lenge pensjonene kun reguleres med en prosentsats. Pensjonistforbundet har snakket med flere av disse kvinnene, og stiller spørsmålet: er gamle damer verdt noe?

Anne Ragnhild Korsvold Saglien er 65 år og har jobbet hardt som bonde hele sitt liv. Nå går hun en tilværelse som minstepensjonist i møte.

– Det å være bonde er et fint liv, du produserer mat til folk og er til nytte for samfunnet. Men, du blir minstepensjonist og det kommer ikke til å bli så greit, sier Anne Ragnhild Korsvold Saglien (65).

__Summen du får som norsk minstepensjonist ligger under EUs fattigdomsgrense.__ 

– 257.040 kroner i året er det man får som enslig minstepensjonist, eller 21.420 per måned. EUs fattigdomsgrense er i dag satt til 281.950 kroner per år for en som bor alene. Norske minstepensjonister får altså mindre enn det som er EUs fattigdomsgrense, konstaterer Anne Ragnhild.

Nå blir heller ikke den såkalte «enkepensjonen» oppjustert årlig lenger, men fryses. Dette tillegget går i all hovedsak til aleneboende enker, og inngår som en del av deres ordinære alderspensjon fra folketrygden. Med de nye reglene reduseres enkers kjøpekraft år for år, resten av deres liv. 

Pensjonistforbundet mener dette er verken rimelig eller rettferdig! Vi krever derfor at satsene for minste pensjonsnivå trappes opp, og at «enkepensjonen» oppreguleres på linje med alderspensjonen.

[Som medlem i Pensjonistforbundet får du en organisasjon som hver dag jobber for dine rettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

_(Artikkelen fortsetter under videoen.)_

Pensjonistforbundet krever også å få tilbake forhandlingsretten på pensjon fra folketrygden, for å få muligheten til å løfte alle grupper med lav pensjon - både minstepensjonister og de mange som ligger like over minste pensjonsnivå. 

## Alle er like mye verdt

– Selv om en har valgt et yrke som gir lav pensjon, eller har vært husmor en stor del av livet, så betyr ikke det at en har vært mindre nyttig i samfunnet enn de som får høyere pensjon, sier Anne Ragnhild, og legger til: – De har også betalt sin skatt og vært med på å hjelpe de som har trengt økonomisk hjelp. Alle er like mye verdt og har fortjent en god og verdig pensjonstid. 

## Støtter Pensjonistforbundets krav 

– Jeg støtter Pensjonistforbundet sitt krav om høyere minstepensjon og forhandlingsrett, for rettferdighetens skyld. Jeg støtter at de som har jobbet mange og lange arbeidsdager for samfunnets beste, blir verdsatt for det, enten en har vært butikkansatt, renholder, søppelkjører, småbruker eller husmor, avslutter Anne Ragnhild. 

**Gjør som Anne Ragnhild - støtt Pensjonistforbundet i kampen for økt minstepensjon. Bli medlem i dag - fordi gamle damer også er verdt noe!**

[Som medlem i Pensjonistforbundet støtter du en organisasjon som jobber for en trygg pensjonstilværelse for alle. Bli medlem i dag!](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

Er gamle damer verdt noe?

– Vi mener forliket totalt overser dagens minstepensjonisters behov. Derfor vil også fremtidige minstepensjonister komme dårlig ut. Det er, og må fortsatt være, mulig for Stortinget å øke minsteytelsene når det er behov for det. Enslige minstepensjonister lever i dag under fattigdomsgrensen, og fikk ingenting ekstra i statsbudsjettet for 2024. Derfor forventer vi en vesentlig økning allerede i revidert budsjett i år, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Bredere forlik

Pensjonistforbundet hadde ønsket seg et bredere forlik, der også Rødt og Fremskrittspartiets synspunkter var tatt hensyn til. Det ville gitt forliket høyere legitimitet og ivaretatt de med de laveste pensjonene på en bedre måte. I stedet valgte flertallet å følge pensjonsutvalgets innstilling. Det innebærer at minstepensjonen for fremtidige pensjonister skal følge lønnsveksten under opptjening, men underreguleres under utbetaling, ved å økes med et snitt av lønns- og prisvekst.

– Pensjonistforbundet ønsker at minsteytelsene i pensjonssystemet skal oppreguleres i takt med lønnsveksten, både under opptjening og under utbetaling, samt at det skal være mulig for Stortinget å øke nivåene ved behov. Dette er særlig viktig for kvinner, som har lavere opptjening og derfor lavere pensjoner enn menn, understreker Davidsen.

Pensjonistforbundet er imidlertid tilfreds med at det er funnet plass til en såkalt sliterordning i folketrygden, samt at uføre skjermes noe mer for levealdersjusteringen.

## 67-årsgrensen bør beholdes

Pensjonistforbundet mener at 67-årsgrensen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon i folketrygden bør beholdes. Når det nå legges opp til å øke de øvre aldersgrensene i arbeidslivet, må også sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger tilpasses den nye situasjonen. Allerede i dag er det lov til å jobbe til man er 70 eller 72 år, men retten til sykepenger er likevel begrenset etter 67 år og fraværende etter 70 år, og retten til dagpenger opphører ved 67 år.

## Etterlattepensjon

Pensjonsforliket omfatter ingen gode ordninger for etterlatte. NAVs etterlattepensjon (gjenlevendetillegg) er tidligere vedtatt å fases ut, slik at ingen født etter 1963 har rett til den. For alle født i 1944 og senere, blir etterlattepensjonen fra og med i år ikke oppregulert, men stå stille på samme nivå som nå, livet ut. Det er om lag 120 000 personer som mottar etterlattepensjon og 95 prosent av disse er kvinner.

– Ved kun å knytte pensjon til individuelle rettigheter, overser man at pensjonsnivået i et parforhold kan være svært forskjellig. Mange kvinner har liten opptjening, og blir satt i en vanskelig situasjon når ektefellen faller fra. Å gjeninnføre en etterlatteordning i folketrygden, er nødvendig for å gi disse økonomisk trygghet og en verdig alderdom, sier Jan Davidsen.

Pensjonsforliket: – Ikke godt nok for dem med de laveste pensjonene

– Vi ber regjeringen om å følge opp tiltakene SV foreslår for landets eldre og uføre, slik at statsbudsjettet kan få en mer sosial profil, sier Davidsen. 

SV går inn i budsjettforhandlingene med regjeringen med sitt eget forslag til statsbudsjett for 2024. I forslaget er det flere saker Pensjonistforbundet støtter. Blant annet vil SV øke minstepensjonen for enslige med 4000 kroner, sette av 1,1 milliarder kroner til billigere tannhelse for de yngste og eldste, øke minstesatsen for uføretrygdede med 7500 kroner, og skjerme uføre helt mot effekten av levealdersjusteringen.

## Minstepensjonister må få mer

– Vi er glade for at SV prioriterer eldre og uføre i sitt alternative budsjett, i tråd med flere av våre krav. Minstepensjonister og uføre rammes hardt i dyrtiden vi er inne med sterkt økende levekostnader, og må få mer. Billigere tannhelse for de eldste er et viktig tiltak som Pensjonistforbundet har kjempet lenge for. Nå er det opp til regjeringen om de vil bli med på et budsjett med mer velferd, sier Davidsen.

Ber regjeringen følge opp SVs forslag til statsbudsjett 

Det var 8 foreninger i Rogaland som gjennomførte valgmøter i forkant av valgdagen 11. september. Fordelt på fylket var det møter i disse kommunene: Haugesund, Sandnes, Stavanger, Hå, Sola og Tysvær. I Tysvær og Hå kommune hadde foreningene der gått sammen om arrangementet, og Tysvær kunne rapportere om et oppmøte på hele 165 personer. Totalt var det over 550 engasjerte eldre som tok turen for å høre hva politikerne hadde å si om dagens eldrepolitikk i kommunene, og hvordan de i fremtiden vil tilrettelegge for at alle skal få en **GOD** og **VERDIG** alderdom❤️

Foreningene hadde forberedt seg godt, bl.a. med en gjennomgang av partiprogrammene og aktuelle eldrepolitiske saker i kommunen. De fleste partiene stilte med sin 1. eller 2. kandidat, og vi bør også være en prioritet med over 1 million potensielle velgere💪

Vi takker foreningene for innsatsen og sier vel blåst! Vi følger opp kommune politikerne etter valget, og vil være en **tydelig, sterk og synlig** stemme i eldrepolitikken.

Valgmøte Haugesund på Havnaberg frisklivssentral

Paneldebatt Haugesund

Paneldebatt Sandnes 2023 1

Paneldebatt Sola 2023

Stavanger

Valgmøter i Rogaland 2023

Innstillingen gir et innblikk i de ulike partienes syn på årets oppgjør. Det er ikke flertall for å gjøre noen endringer av selve pensjonsreguleringen, men det ble fremmet åtte ulike mindretallsforslag. Vi er glade for å se at flere partier støtter viktige saker som Pensjonistforbundet kjemper for, blant annet forhandlingsrett, økt minstepensjon, kompensasjon for avviket på 2,2 milliarder kroner, og en skjerming av levealdersjusteringen for uføre ved overgangen til alderspensjon.

Det viktigste i innstillingen er en uttalelse fra komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som _vil understreke at folketrygdens ytelser skal sikre folks økonomiske trygghet. Flertallet mener derfor det vil være riktig å øke de laveste ytelsene og andre ordninger for de som har minst._

Dette er i tråd med Pensjonistforbundets mål om å gi et ekstra løft til dem som har minst. Vi forventer at flertallspartiene følger opp ordene med handling.

FrP, Rødt og SV støtter Pensjonistforbundets krav om å kompensere pensjonistene 2,2 milliarder kroner som følge av at det ble brukt for lav lønnsvekst i 2021-oppgjøret, men dessverre er det ikke nok for å få flertall på Stortinget.

Følgende forslag ble fremmet av mindretall:

## Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

**Forslag 1:** Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2024 gjennomføre Stortingets vedtak om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene skal kunne forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene, samt utrede hva reell forhandlingsrett skal innebære utover dette.

## Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

**Forslag 2:** Stortinget ber regjeringen opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen gjennomføres i statsbudsjettet for 2024 med en økning på 7500 kroner.

## Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt

**Forslag 3:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en opptrappingsplan for minsteytelsene i folketrygden opp til fattigdomsgrensen.

**Forslag 4:** Stortinget ber regjeringen vurdere om uføretrygdede og andre relevante grupper bør få regulert sine ytelser med prisveksten eller snittet av pris- og lønnsvekst i år med reallønnsnedgang.

## Forslag fra Fremskrittspartiet og Rødt

**Forslag 5:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om 2,2 milliarder kroner til pensjonistene i saldert budsjett for 2023 eller statsbudsjett for 2024 som skal dekke avviket på anslått og faktisk lønnsvekst i 2021, og at pengene skal gå til å heve de laveste pensjonene etter drøftinger med pensjonistenes organisasjoner.

## Forslag fra Sosialistisk Venstreparti

**Forslag 6:** Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget senest innen utgangen av 2023 med forslag til en sliterordning som sikrer en anstendig pensjon til de som ikke har mulighet til å stå lenger i arbeid og hvor uføre gis opptjening til 67 år i ny opptjeningsmodell.

## Forslag fra Rødt

**Forslag 7:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke minsteytelsene i folketrygden med 12.000 kroner i statsbudsjettet for 2024.

**Forslag 8:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å gjeninnføre skjermingstillegget for alderspensjonister for årskullene 1954 til 1962 i statsbudsjettet for 2024.

Årets oppgjør behandlet i Stortingskomiteen

Pensjonistforbundet overleverte mandag sine krav til trygdeoppgjøret 2023. Neste møte i trygdeoppgjøret er tirsdag 23. mai.

– Vi er inne i en krevende tid med høy prisvekst og økende fattigdomsproblematikk. Rekordhøye prisøkninger på mat, strøm og drivstoff gjør det helt nødvendig med en høy økning av pensjon og trygd. Samtidig må vi gi et ekstra løft til dem som er særlig utsatt og har lav pensjon og trygd, og ikke har andre muligheter for å forbedre sin inntekt, sier lederen av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. 

På vegne av Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO presenterte han fem ulike krav som regjeringen må ta stilling til:

## Økning av pensjonene

De samarbeidende organisasjonene krever at alderspensjon under utbetaling oppreguleres med 8,54 prosent. Her ser du hvordan vi kommer frem til det tallet:

Vårt primære mål er at reguleringen av løpende pensjon og uføretrygd skal være om lag lik lønnsveksten. Pensjonistforbundet ble i 2020 i samarbeid med SV og FrP enige om at pensjonsreguleringen skulle følge gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, i stedet for lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent. Det har vist seg å gi et bedre resultat for pensjonistene i 2021 og 2022, enn hva den gamle reguleringsmetoden ville gitt, og det vil også gi et betydelig bedre resultat i 2023.

**I beregningen av gjennomsnittet av lønns- og prisveksten skal det korrigeres for avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst siste to år, samt avvik mellom anslått og faktisk prisvekst forrige år.**

Regjeringens anslag for lønnsvekst og prisvekst i inneværende år, er henholdsvis 5,25 og 5,4 prosent. Anslått lønnsvekst for 2022 var 3,7 prosent, men faktisk lønnsvekst var 4,3 prosent. Anslått prisvekst for 2022 var 3,4 prosent, mens faktisk prisvekst var 5,8 prosent.

Den korrigerte lønnsveksten for 2023 er dermed 5,88 prosent, og prisveksten er 7,93 prosent. Gjennomsnittet av korrigert lønns- og prisvekst blir da 6,91 prosent.

**For å oppnå en årsvekst i 2023 på 6,91 prosent, må alderspensjon under utbetaling derfor oppreguleres med 8,54 prosent med virkning fra 1. mai 2023.**

## Forhandlingsrett

De samarbeidende organisasjonene vil at reguleringen av løpende pensjon og uføretrygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Det er et viktig demokratisk prinsipp at landets om lag 1,4 millioner pensjonister og uføretrygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

## Løft av de laveste pensjonene

Vi krever at satsene for minste pensjonsnivå løftes over EUs fattigdomsgrense. Dette er nødvendig for å utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Fattigdomsgrensen anslås per 1. mai 2023 til 282.035 kroner for enslige, og 211.501 kroner for samboende. Samtidig anslås minste alderspensjonsnivå til 256.424 kroner for enslige, og 187.351 kroner for samboende med lav sats, per 1. mai 2023.

Det vil si 25.611 kroner under fattigdomsgrensen for enslige, og 24.150 kroner for samboende.

Når minstepensjonen og minsteytelsen for uføre øker, er det viktig at det ikke gir reduksjon av andre ytelser. Vi ber om at det tas hensyn slik at bostøttemottakere ikke får lavere bostøtte når minstepensjonen øker.

Det er også viktig at fribeløpet for skatt på alderspensjon øker i tråd med økningen av pensjonen i trygdeoppgjøret slik at man opprettholder prinsippet om at minstepensjonen er unntatt skatt.

## Uføres alderspensjon må skjermes

Etter Folketrygdloven skal alderspensjonen til uføretrygdede som er født mellom 1944-1953 skjermes mot virkningen av levealdersjusteringen. Uføre har ikke muligheten til å velge å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lengre i jobb. Organisasjonene krever at også kullene født i 1954 og senere, blir skjermet mot levealdersjusteringen ved overgangen fra uføretrygd til alderspensjon.

## Pensjonistene må kompenseres for etterslep

Vi viser til fjorårets trygdeoppgjør hvor regjeringen oppregulerte pensjoner under utbetaling på en måte som halverte effekten av avviket mellom den anslåtte og faktiske lønnsveksten fra 2021. Resultatet ble en innsparing på 2,2 milliarder kroner. Disse pengene krever vi etterbetalt i år, og foreslår at de øremerkes et løft av de laveste pensjonene, i tråd med vårt foregående krav.

Alle som har en pensjon under fattigdomsgrensen må gis et løft.

SAKO består av: Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund.

SAFO består av: Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Foreningen Norges Døvblinde

Sammen representerer vi 290 000 medlemmer, og leverer med dette krav til trygdeoppgjøret 2023.

De samarbeidende organisasjonene

SAKO og SAFO

Pensjonistforbundet og SAFOs felles krav til trygdeoppgjøret 2023.pdf

Vedlegg

Derfor krever vi 8,54 prosent

Pensjonistforbundet er delvis fornøyd med revidert budsjett, men savner en sterkere sosial profil.

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) inneholdt som forventet en justering av bevilgningene til alderspensjon. Det var godt kjent at anslagene i det opprinnelige budsjettet var altfor lave. Basert på anslagene i revidert budsjett øker pensjonen med 6,9 prosent på årsbasis, som betyr en økning på 8,5 prosent fra 1.mai. Men regjeringen skryter på seg en satsing som egentlig kun er en rettmessig kompensasjon for prisstigningen fra i fjor.

Det samme er tilfelle for regjeringens omtale av skattelette for pensjonister. Også her blir pensjonistene kompensert for en feil i statsbudsjettet for 2023, som medførte at minstepensjonister måtte betale skatt og at mange alderspensjonister måtte betale mer skatt.

## Tilfreds med opprydding

Regjeringen foreslår endringer i skattereglene for pensjonister med lave pensjoner. Det skal blant annet sikre at enslige minstepensjonister, uten annen inntekt enn alderspensjonen fra folketrygden, ikke må betale inntektsskatt.

Pensjonistforbundet hadde i forkant krevd en justering av skattesystemet. Vi er tilfredse med at regjeringen rydder opp i dette, da det opprinnelige skattesystemet for 2023 ville gitt økt skatt for de laveste pensjonene. 

– Det er på høy tid at pensjonistene får et oppgjør som øker deres kjøpekraft. Vi er inne i en tid hvor prisene øker kraftig, og pensjonistene har mange år bak seg med svært dårlig utvikling av pensjonen. Vi savner et løft for de med de laveste pensjonene og vil fremme dette som krav i trygdeoppgjøret, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Kravene overleveres regjeringen mandag 15. mai.

## Forsiktig satsing på flere omsorgsplasser

Pensjonistforbundet mener det er bra at investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser tilføres ytterligere 200 millioner kroner i 2023. Det kan i beste fall gi 1000 flere plasser. Regjeringen ønsket opprinnelig at tilskuddet ikke skulle tilføres midler i 2023, men med påtrykk fra Pensjonistforbundet fikk SV tilskuddet på plass igjen i budsjettforhandlingene.

– Det er stor mangel på sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser. Derfor setter vi pris på at regjeringen har snudd og tilfører tilskuddsordningen mer penger. Vi er positive til Bo trygt hjemme-reformen og liknende tiltak i senere år, men vi må ta innover oss at med flere eldre, så blir det behov for flere sykehjems- og omsorgsplasser, sier Davidsen.

## Mer til spesialisthelsetjenesten

Sykehusene tilføres 6,2 ekstra milliarder kroner, men 3,7 av disse er for å dekke økt prisstigning og økte lånerammer. Den reelle økningen er derfor 2,5 milliarder kroner.

Pensjonistforbundet har etterlyst en styrking av spesialisthelsetjenesten og støtter derfor denne varige budsjettøkningen, men skulle gjerne sett at den var større, gitt utfordringene sykehusene har.

## Kommunene får litt mer

Pensjonistforbundet har etterlyst en styrking av kommuneøkonomien. Oppgavene kommunene er tildelt har økt mer enn finansieringen av dem. I det siste året har dette forholdet blitt verre på grunn av pris- og kostnadsvekst.

Kommunene får i 2023 en ekstraordinær kostnadsvekst på hele 6,9 milliarder kroner. Samtidig har skatteinntektene økt med 4,3 milliarder kroner. Kommunene mangler derfor 2,6 milliarder kroner, som de nå får kompensert av regjeringen.

Samtidig legges det til ytterligere 600 millioner kroner. Samlet sett er derfor kommunesektoren litt styrket sammenliknet med statsbudsjettet for 2023.

– Regjeringen skal ha ros for raskt å ha dekket kommunenes økte kostnader. At det i tillegg bevilges 600 millioner kroner er et lite skritt i riktig retning, men med de uverdige forholdene i eldreomsorgen i mange kommuner, er dette altfor lite. Kommunene har fortsatt ikke fått kompensert for pris- og kostnadsveksten i fjor, så deres handlingsrom er ikke utvidet, sier Davidsen.

## Flere blir kompensert for kostnadsvekst

En fellesnevner for RNB er at mange som tilføres mer egentlig kun får kompensert for økte kostnader. Ett eksempel er frivilligsentralene, som får 23,2 millioner kroner mer enn i statsbudsjettet for 2023, men der økningen kun er et «tilskudd som tilsvarer en prisjustert videreføring av tilskuddsnivået for 2022.». Flere eksempler finnes.

## Bostøtteordninger videreføres

I forbindelse med de høye strømprisene vinteren 2021 – 2022 ble det vedtatt ekstrautbetalinger til bostøttemottakerne i vintersesongen, samt midlertidige endringer i bostøtteregelverket som sikret at flere husstander var aktuelle for ordningen. Begge disse ordningene videreføres ut året, slik at omtrent 22.000 husstander fortsatt får støtte.

Regjeringen foreslår ekstra utbetalinger for oktober, november og desember 2023. Dette utbetales i november og desember 2023 og januar 2024. Ekstrautbetalingen for oktober blir på 1000 kroner, mens den blir på 1500 kroner for november og desember.

I tillegg vil mottakerne motta 150 kroner per hustandsmedlem ut over det første i alle disse månedene.  

## Strømstøtteordningen forlenges ut 2024

Regjeringen foreslår at strømstøtten forlenges ut 2024. Fra september 2023 skal den baseres på spotpriser time for time istedenfor månedssnitt. Forslaget innebærer at du får strømstøtte for hver time spotprisene på strøm i ditt område overstiger 70 øre per kilowattime.

Fra juni i år vil strømstøtten dekke 90 prosent av kostnadene over 70 øre per kilowattime. En husholdning vil fortsatt få strømstøtte på forbruk på opptil 5000 kwt per måned. 

## Hva med Bo trygt hjemme-reformen?

Pensjonistforbundet savner mer omtale av og konkrete tiltak i RNB som kan underbygge Bo trygt hjemme-reformens. Det står imidlertid lite om den og det er ingen økonomiske tiltak, utover 30 millioner kroner til en utvidelse av KS’ Tørn-prosjekt.

Det står ingenting om eksempelvis Husbankens virkemiddelapparat i reformen, utover at vedtaket om å avvikle heistilskuddet dessverre fortsatt gjelder.

Dette gjør at vi lurer på om det blir en reform uten finansiering.

## Noen av sakene vi savner i RNB

*   En videre satsing mot digitalt utenforskap
*   Midler til å bekjempe ensomhet blant eldre
*   En forhandlingspott i trygdeoppgjøret til andre forhold enn pensjon
*   Tiltak for pårørende
*   Billigere tannhelsetjenester for eldre
*   En forbedring av uføres pensjonsvilkår
*   Gjeninnføring av etterlattepensjon
*   Mer til tiltak mot vold og overgrep mot eldre
*   Økt satsing på kvinnehelse
*   At aldersdiskriminerende tiltak som finansieringsordningen for ressurskrevende brukere og rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ikke bestemmes av aldersgrenser, men av reelle behov.

Vi savner en sterkere sosial profil i revidert nasjonalbudsjett

Pensjonistforbundet er fornøyd med at reguleringsregimet vi bidro til å få på plass i 2021, der pensjonene reguleres med gjennomsnitt av pris og lønn, viser seg å fungere.

I en tid med sterk prisstigning, får dermed også pensjonistene en nødvendig regulering av sine inntekter.

– Tallene som er lagt fram fra regjeringen i dag samsvarer med våre beregninger, og gir også pensjonistene en rettmessig kompensasjon for prisstigningen fra i fjor, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Etterslep fra 2021

Med anslagene i revidert budsjett blir pensjonsøkningen 6,91 prosent på årsbasis, med en økning av din pensjon på 8,54 prosent fra 1. mai.

– Utover dette vil vi i trygdeoppgjøret blant annet kreve kompensasjon for et etterslep på 2,2 milliarder kroner som stammer fra 2021, sier forbundslederen.

– Vi savner tiltak rettet mot de laveste og midlere pensjonene. LO fikk berettiget skryt for styrket lavtlønnsprofil på lønnsoppgjøret, og vi kommer til å kreve tilsvarende i vårt oppgjør. Alle våre krav vil bli fremmet i møte med regjeringen mandag 15. mai, som er datoen trygdeoppgjøret starter.

## Retter opp skattetabbe

Mange pensjonister har merket at skatten har økt i år. Det har skjedd til tross for at regjeringen lovet lavere skatt for lave og midlere inntekter. 

Blant annet ville enslige minstepensjonister fått en skatteøkning på om lag 4300 kroner. [Pensjonistforbundet har reagert sterkt på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skattesjokk-for-pensjonister---stoler-ikke-p%C3%A5-vedums-l%C3%B8fte), og mente at regjeringen måtte bruke revidert budsjett til å rette opp i de urimelige skatteøkningene.

– Vi er tilfredse med at regjeringen retter opp tabben fra det opprinnelige statsbudsjettet, og justerer satsene i skattesystemet slik at minstepensjonen fremdeles er skattefri. Men vi minner om at dette ikke er en reell skattelette, men et nødvendig grep for å rette opp skjevhetene i skattesystemet, understreker Davidsen.

Pensjonsøkning som forventet

Vi vet ennå ikke nøyaktig hvor høy økningen av pensjon blir i år. Men det er grunn til å være positiv. Årets pensjonsøkning kan bli den høyeste på lang tid. Samtidig er det viktig å understreke at det er helt nødvendig med en høy pensjonsøkning for å motvirke den høye prisveksten vi har hatt den siste tiden.

Selve økningen av pensjon og trygd fastsettes i trygdeoppgjøret, som avsluttes 23. mai i år. Den første utbetalingen med økt pensjon kommer i juni, og inkluderer også etterbetaling for mai måned. Det er fordi pensjonene fra folketrygden hvert år skal oppreguleres med virkning fra 1. mai.

Tidligere økte pensjonen i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Slik er det ikke lenger. Pensjonistforbundet samarbeidet med SV og FrP om flere forslag til forbedringer for pensjonistene i 2020, og et av forslagene, som senere ble vedtatt av Stortinget, var at pensjon skulle øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Denne endringen har gitt en bedre pensjonsøkning både i 2021 og 2022 enn den gamle metoden, og det vil også gi et langt bedre resultat i år.

«Pensjonistforbundet ønsker primært at pensjonsøkningene skal bestemmes med bakgrunn i forhandlinger, men så at vi trengte strakstiltak et stortingsflertall kunne samles om. »

Pensjonistforbundet ønsker primært at pensjonsøkningene skal bestemmes med bakgrunn i forhandlinger, men så at vi trengte strakstiltak et stortingsflertall kunne samles om.

[Derfor støttet vi forslaget om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/historisk-forslag-om-pensjonsforlik), samtidig som vi opprettholder vårt primærkrav om forhandlingsrett. Det angrer vi ikke på nå.

I beregningen av pensjonsøkningen skal det brukes anslag på lønnsveksten og prisveksten som hentes fra revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen legger frem 11. mai i år.

Vi forventer at regjeringen anslår en lønnsvekst som er den samme eller svært nær resultatet av lønnsoppgjøret, som ble en ramme på 5,2 prosent.

«﻿Hvilken prisvekst regjeringen forventer i år, er noe mer usikkert, men antagelig rundt 5,0 prosent.»

 Hvilken prisvekst regjeringen forventer i år, er noe mer usikkert, men antagelig rundt 5,0 prosent. I tillegg skal det legges til differansen mellom den _forventede_ lønns- og prisveksten som ble benyttet i fjorårets trygdeoppgjør, og hva den _faktiske_ lønns- og prisveksten viste seg å bli i fjor.

Både lønnsveksten og prisveksten ble i fjor høyere enn hva som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i fjor.

Prisveksten var forventet å bli 3,4 prosent i fjor, men [den faktiske prisveksten ble hele 5,8 prosent](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/staten-skylder-deg-penger-for-2022). Lønnsveksten var forventet å bli 3,7 prosent, men ble 4,3 prosent. Korrigeringen for dette vil gjøre at pensjonsøkningen i år blir 1,5 prosentpoeng høyere enn den ellers ville blitt.

« Årets trygdeoppgjør blir svært spennende. Det er på høy tid at pensjonistene blir inntektsvinnere. »

Pensjonistforbundet vil i årets trygdeoppgjør kreve ytterligere 2,2 milliarder kroner ekstra til pensjonistene i [kompensasjon for at det i fjorårets trygdeoppgjør bare ble gitt halv kompensasjon](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonistene-sakker-akterut) for avviket mellom forventet og faktisk lønnsvekst fra 2021.

Her burde pensjonistene fått full kompensasjon allerede i fjor, men ble avspist med kun halvparten. Dette kravet har vi allerede varslet regjeringen om i formøtet til trygdeoppgjøret, mens øvrige krav vil fremmes når selve trygdeoppgjøret starter i mai.

 Årets trygdeoppgjør blir svært spennende. Det er på høy tid at pensjonistene blir inntektsvinnere.

Hva betyr lønnsoppgjøret for pensjonen din?

_FORSLAG D) RETTFERDIG PENSJON_

Pensjonistforbundet Østfold vil ha et rettferdig pensjonssystem som i framtiden løfter inntekten til minstepensjonister og som sørger for hederlig regulering av inntekten for landets 1 009 700 alderspensjonister.

Når Regjeringen og Stortinget skal behandle pensjonsutvalgets innstilling, mener Pensjonistforbundet Østfold at det er et grunnleggende krav at løpende pensjon og trygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme som er lik lønnsveksten.

  

Våre hovedkrav:

Regulering av pensjon                                                                                              

Etter pensjonsreformen i 2011 har pensjonistene fått en årlig underregulering av pensjonen på 0,75 prosent, frem til 2021. Pensjonistene har fått en svakere utvikling enn lønnstakere, og har i disse årene opplevd flere år med tapt kjøpekraft. I 2021 ble reguleringsregimet midlertidig endret til en regulering lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten. Fra 2022 ble reguleringsregimet endret igjen, ved at pensjonene skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, uten noen begrensning om å ikke overstige lønnsveksten.

Pensjonsutvalget foreslår å endre reguleringen av minsteytelsene under opptjening til å følge lønnsveksten, men at alle pensjoner under utbetaling skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Pensjonistforbundet Østfold krever at løpende pensjon og trygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Det er et viktig demokratisk prinsipp at landets 1,4 millioner pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Vi krever at inntektene til alderspensjonistene og trygdede skal ha et anstendig nivå og en rettferdig innretning. Forhandlingsrett vil være et virkemiddel for å få til dette.

  

Minsteytelse                                                                                                                     

Dagens pensjonssystem har en åpenbar svakhet ved at minsteytelsene underreguleres. Ikke bare underreguleres minstepensjonen under utbetaling, men selve minstesatsene øker mindre enn lønnsveksten. Minsteytelsene blir dermed stadig lavere sammenlignet med gjennomsnittlig lønnsnivå. Over flere år vokser avstanden betydelig.

Pensjonistforbundet har flere ganger påpekt at dette ikke er bærekraftig, og er glad for at Pensjonsutvalget også har innsett dette. Utvalget har foreslått at minsteytelsene skal reguleres i takt med lønnsveksten, noe som stopper det økende gapet mellom minsteytelsene og lønnsnivået. Utvalget har imidlertid foreslått at minsteytelsene fremdeles skal underreguleres i utbetalingsfasen. Vi mener at utvalgets forslag ikke er godt nok.

Minstepensjonistene i Norge har i dag ytelser som ligger under «EUs fattigdomsgrense» som anslås i 2022 til å være kr. 259 600 kroner for enslige, og 194 650 kroner for samboende.

Utvalget foreslår at minsteytelsene i Norge ikke skal øke utover dagens nivå, og det innebærer at minsteytelsene vil sementeres på et lavt nivå. I tillegg foreslås minsteytelsen underregulert de årene man er pensjonist, slik at avstanden opp til fattigdomsgrensen bare vil øke desto eldre man blir.

Når Stortinget og Regjeringen skal behandle pensjonsutvalgets innstilling, ber Pensjonistforbundet Østfold om at minste pensjonsnivå skal øke opp til EU60-nivå og at det blir en oppgjørsform som sørger for hederlig regulering av inntekten for landets 1 009 700 alderspensjonister.

  

Etterlattepensjon                                                                                          

Pensjonistforbundet Østfold er sterkt imot avviklingen av etterlatte ytelsene til alderspensjonister i folketrygden, samt den manglende reguleringen for dem som mottar slike ytelser. Vi mener gjenlevendetillegget burde vært tilpasset og videreført i ny alderspensjon fra folketrygden. Det er i alle hovedsak kvinner som mottar gjenlevendetillegg og avviklingen vil på sikt øke kjønnsforskjellene ved at kvinner får enda lavere gjennomsnittlig alderspensjon enn menn.

Vi ber om at dagens rettigheter til etterlatte alderspensjonister videreføres i reglene om ny alderspensjon fra folketrygden.

Pensjonistforbundet Østfold

RETTFERDIG PENSJON

Pensjonistforbundet Finnmark

Vadsø pensjonistforening holdt åpent møte på Vadsø Scandic hotell onsdag 12. april 2023. Det var vel 40 som møtte for å høre på tidligere generalsekretær i Pensjonistforbundet Harald O. Norman.

Harald O. Norman sammen med leder i Vadsø pensjonistforening Helge Ovanger

20230412_180059

Tema for foredraget han var «Vi eldre er kjemperessurs». Vi eldre er ikke belastning for den norske stat, vi har «betalt inn» vår pensjon gjennom folketrygden da vi var yrkesaktive. Og vi bidrar flere titalls milliarder gjennom frivillig arbeid.

Vi må få utbetalt vår rettmessige pensjon, derfor jobber Pensjonistforbundet aktivt for å få forhandlingsretten tilbake.

20230412_182753

Seniorstrøm.

Pensjonistforbundet har samarbeidsavtale med Ishavskraft som innebærer medlemsrabatt på strøm for våre medlemmer. Ishavskraft orienterte om strømavtalen med Ishavskraft. Infobrosjyre vedlagt

Ishavskraft.pdf

Åpen møte

Finansministeren og statsministeren lover at det samlede skattetrykket ikke skal øke i neste års budsjett.

– Dette løftet har pensjonistene liten grunn til å stole på, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Pensjonistene fikk økt skatt i fjor og vil få økt skatt i år, på tross av regjeringens løfte om lavere skatt for alle med vanlige inntekter.

Pensjonistforbundets beregninger viser blant annet at enslige minstepensjonister må betale 4283 kroner i inntektsskatt i 2023, noe som bryter med prinsippet om at minstepensjonister ikke skal betale inntektsskatt.

– Nå må regjeringen rydde opp og bruke revidert budsjett til å rette opp de urimelige skatteutslagene, krever Davidsen.

## Brøt løfte om redusert skatt

I fjor lovet regjeringen at skattesystemet skulle virke mer omfordelende. Personer med inntekter under 750.000 kroner skulle få redusert skatt. Pensjonistforbundet har beregnet at regjeringen brøt løftet for pensjonistene. Mens skattesystemet forbedret kjøpekraften for arbeidstakerne med en inntekt inntil 600.000 kroner, fikk pensjonistene økt eller uendret skatt i 2022.

Skattesystemet virker tvert imot innstrammende for alle med pensjon under 600.000 kroner. En pensjon på 300.000 kroner fikk en skatteøkning på 0,3 prosentpoeng i fjor og vil få en skatteøkning på 0,9 prosentpoeng i år. Til sammenligning får lønnstakere med inntekter under 600.000 kroner lavere skatt.

En lønnstaker med 300.000 kroner i inntekt kan forvente 0,2 prosent i realvekst før skatt, mens etter skatt øker realveksten til 0,9 prosent. For lønnstakere virker altså omfordelingen gjennom skattesystemet som forventet, mens for pensjonister er alt snudd på hodet.

## Bommer på prisveksten

Årsaken til det urimelige utslaget for pensjonister er at regjeringen legger opp til en prisvekst på 2,8 prosent i årets statsbudsjett, mens ferske prognoser indikerer en prisvekst på nærmere 5 prosent. Regjeringens lave anslag rammer ikke bare bevilgningene til sykehus, politi, skoler, og andre viktige tjenester - det påvirker også skattesystemet.

Pensjonsveksten følger gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Når regjeringen bruker for lave anslag, blir følgefeilen at skattesatser, fradrag og beløpsgrenser blir oppjustert for lavt. Normale pensjoner skulle i utgangspunktet få bedret kjøpekraften som følge av lettelser i skatten, men resultatet i år viser det stikk motsatte.

De laveste pensjonene får den kraftigste skatteskjerpelsen som følge av at skattesystemet ikke er justert i tråd med oppdaterte anslag på lønns- og prisvekst.

## Skatt på minstepensjon

– Vi er inne i en tid hvor det er svært vanskelig å få endene til å møtes for alle med lav inntekt. Svært mange minstepensjonister lever med vedvarende lav inntekt, uten egne muligheter for å forbedre sin inntektssituasjon. De er fullstendig avhengige av at Stortinget tar grep dersom de skal løftes ut av fattigdom. Etter budsjettforhandlingene ble det enighet om å gi 4000 kroner ekstra i året for å avhjelpe den vanskelige situasjonen. Nå viser det seg at skatteregningen spiser opp dette og mer til. Skattesystemet rammer alle pensjonister, og det er helt uakseptabelt at regjeringen innfører skatt på minstepensjon. Vi forventer at regjeringen retter opp i dette, sier Jan Davidsen.

Skattesjokk for pensjonister – stoler ikke på Vedums løfte

Den årlige økningen tilsvarer en månedlig økning på 333 kroner. I dag ble det kjent at økningen inkludert etterbetaling fra januar og februar kommer på nav-utbetalingen i mars måned.

Pensjonistforbundet sendte tidligere i år brev til arbeids- og velferdsdirektør Holte og etterlyste fortgang i utbetalingen da det ble forespeilet at utbetalingen først ville komme i april eller mai.

Minstepensjonistene er en gruppe som er overrepresentert på statistikken over personer med vedvarende lavinntekt. Når man har lav inntekt spiller det en rolle om når pengene kommer på konto. 

Økningen medfører at minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister fra 1. januar 2023 er 236.816 kroner. 

I dag kom det tall fra Statistisk Sentralbyrå som viser at prisveksten steg med 7,0 prosent fra januar 2022 til januar 2023. 

– I en tid med svært høy prisvekst, og særlig i vintermåneder når strømregningen er større enn ellers, haster det at minstepensjonistene får utbetalt pengene, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Han er glad for at utbetalingen er fremskjøvet selv om han helst så at pengene ble utbetalt fra januar av.

– Jeg er dypt bekymret for kjøpekraften til dem som lever av lave pensjoner, understreker han. 

## Økt minstepensjon skal ikke gi urimelig nedgang i bostøtten

Økt minstenivå har tidligere medført redusert bostøtte. Regjeringen skriver at for å motvirke dette, vil den endre bostøtteforskriften slik at økning av minste pensjonsnivå ikke gir urimelig reduksjon i bostøtten.

Bostøtten har hatt midlertidige regler i hele 2022, slik at flere enn normalt har kunnet motta bostøtte. Denne ordningen er forlenget frem til sommeren. Hver måned til og med mai vil de som mottar bostøtte få 1500 kroner ekstra utbetalt, i tillegg til 150 kroner per husstandsmedlem. 

– Pensjonistforbundet har i lang tid vært opptatt av at man må se helheten i de offentlige inntektsordningene for å unngå urimelige utslag der økningen av en ytelse medfører reduksjon av en annen, understreker Jan Davidsen.

Han mener at det er viktig at regjeringen tar grep for å sikre at minstepensjonister som også mottar bostøtte, må få slippe å oppleve at denne blir redusert når minstepensjonen øker.

Tilsvarende problematikk gjelder også for de som har en liten offentlig tjenestepensjon i tillegg til minstepensjonen. Når minstepensjonen øker, vil den offentlige tjenestepensjonen reduseres, som følge av samordningsreglene. 

Pensjonistforbundet er glad for at regjeringen tar grep med bostøtteforskriften, men minner om at mange fremdeles vil få avkortet tjenestepensjonen når minstepensjonen øker, og oppfordrer regjeringen til å gi unntak for disse også.

Økt minstepensjon blir utbetalt fra mars

Dagens pensjonssystem har en åpenbar svakhet ved at minsteytelsene underreguleres. Ikke bare underreguleres minstepensjonen under utbetaling, men selve minstesatsene øker mindre enn lønnsveksten. Minsteytelsene blir dermed stadig lavere sammenlignet med gjennomsnittlig lønnsnivå. Over flere år vokser avstanden betydelig.

Pensjonistforbundet har flere ganger påpekt at dette ikke er bærekraftig, og er glad for at Pensjonsutvalget også har innsett dette. Utvalget har foreslått at minsteytelsene skal reguleres i takt med lønnsveksten, noe som stopper det økende gapet mellom minsteytelsene og lønnsnivået. Utvalget har imidlertid foreslått at minsteytelsene fremdeles skal underreguleres i utbetalingsfasen. Vi mener at utvalgets forslag ikke er godt nok.

Minstepensjonistene i Norge har i dag ytelser som ligger under «EUs fattigdomsgrense» som anslås i 2022 til å være kr. 259 600 kroner for enslige, og 194 650 kroner for samboende.

Utvalget foreslår at minsteytelsene i Norge ikke skal øke utover dagens nivå, og det innebærer at minsteytelsene vil sementeres på et lavt nivå. I tillegg foreslås minsteytelsen underregulert de årene man er pensjonist, slik at avstanden opp til fattigdomsgrensen bare vil øke desto eldre man blir.

Når Stortinget og Regjeringen skal behandle Pensjonsutvalgets innstilling, ber Pensjonistforbundet Østfold om at minste pensjonsnivå skal øke opp til EU60-nivå og at det blir en oppgjørsform som sørger for hederlig regulering av inntekten for landets 1 009 700 alderspensjonister.

Pensjonistforbundet Østfold mener at det er et grunnleggende krav, at løpende pensjon og trygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme som er lik lønnsveksten.

  

Pensjonistforbundet Østfold

**_Bjørn Eriksen_**

Leder

Pensjonsutvalget foreslår å sementere minsteytelsene på et lavt nivå

I et brev til arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte, etterlyser Pensjonistforbundet fortgang i utbetaling av økt minstepensjon.

Nav skal utbetale økt minstepensjon for enslige med virkning fra 1. januar 2023. Pensjonistforbundet reagerer nå på at Nav oppgir at utbetalingen først vil komme i april eller mai. 

– Det er ikke godt nok. Minstepensjonistene er en gruppe som er overrepresentert på statistikken over mennesker med vedvarende lavinntekt. Når man har lav inntekt spiller det en rolle om pengene kommer nå, eller om fem måneder, skriver forbundsleder Jan Davidsen i brevet til Nav- direktøren.

Begrunnelsen som oppgis for at det tar så lang tid, er at «_Nav trenger noe tid for å identifisere de personene dette vil gjelde»._

– Når trygdeoppgjøret gjennomføres i slutten av mai, utbetales økt pensjon i juni. Hvorfor skal det ta så mye lenger tid å utbetale den økte minstepensjonen nå, enn hva det gjør i et ordinært trygdeoppgjør, spør Pensjonistforbundet.

## Dyre vintermåneder

Det haster med å få utbetalt disse pengene. Vi er inne i en tid med svært høy prisvekst, og i vintermånedene er strømregningen større enn ellers. I tillegg øker matvareprisene fra 1. februar. 

– Nav kan ikke bruke et system som er så tungvint at det ikke kan gis rask hjelp til personer med lav inntekt. Stortingsflertallets intensjon med å gi økningen fra 1. januar må ha vært å avhjelpe i vintermånedene når kostnadene for de fleste er ekstra høye.

Hvorfor tar det så lang tid å utbetale pengene?

# KRONIKK:

Svært mange minstepensjonister lever med en inntekt under fattigdomsgrensen. Regjeringens løsning nå er å gi dem 333 kroner ekstra i måneden. Det er vel ingen som tror at en tier ekstra om dagen gjør noen særlig forskjell i dagens situasjon?

Regjeringen sørger ikke en gang for at pengene de bevilger faktisk kommer helt frem. Så mange som 30.000 av de drøyt 80.000 enslige minstepensjonistene vil oppleve at de 333 kronene i økt minstepensjon går tapt gjennom en reduksjon av bostøtte eller offentlig tjenestepensjon. I verste fall kan pensjonsøkningen på 333 kroner gjøre at bostøttemottakerne mister strømstøtte på 1500 kroner i måneden. Slike fullstendig urimelige utslag svekker tilliten til NAV, Husbanken, politikere og velferdsstaten generelt.

« I verste fall kan pensjonsøkningen på 333 kroner gjøre at bostøttemottakerne mister strømstøtte på 1500 kroner i måneden»

Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hvorfor vi tåler at det er fattigdom blant landets eldre. Eldre minstepensjonister er i en særlig vanskelig situasjon, siden de færreste kan påvirke sin egen inntektssituasjon ved å jobbe mer. Det store flertallet er over 80 år og de aller fleste er enslige kvinner. Skal de komme seg ut av fattigdom, trenger de hjelp fra fellesskapet.

Statistisk sentralbyrå har beregnet at det vil koste om lag 4 milliarder kroner i året å fjerne fattigdommen blant eldre ved å øke minste pensjonsnivå til over fattigdomsgrensen. Hvor mye er egentlig 4 milliarder kroner? Det er ærlig talt småpenger. Til sammenligning fikk Statens pensjonsfond over 1000 milliarder kroner i merinntekt fra olje og gass i 2022. Ved å bruke 4 av disse 1000 milliardene, vil vi fortsatt ha 996 milliarder kroner igjen. Avkastningen på disse pengene er alene forventet å gi 30 milliarder kroner i økte inntekter hvert år i alle år fremover.

«Hvor mye er egentlig 4 milliarder kroner? Det er ærlig talt småpenger. »

Pensjonsfondet har nå steget til over 12.700 milliarder kroner, og det ser ikke ut til å stoppe der. Inntektene fra olje og gass er forventet å være rekordhøye også neste år. _Bruken_ av pengene i pensjonsfondet er imidlertid rekordlav. Mens handlingsregelen tilsier en bruk på 3 prosent hvert år, legger regjeringen opp til å bruke bare 2,5 prosent i 2023. Selv om man brukte 4 milliarder kroner ekstra fra pensjonsfondet, ville det fremdeles ikke påvirke desimalene - det vil fortsatt være 2,5 prosent av fondets verdi.

Finansminister Vedum har på innpust og utpust advart om at økt pengebruk kan gi økt prisvekst, og økte renter. Men det har blitt avvist av økonomer. [**Rundt regnet vil cirka 30 milliarder i ekstra offentlig forbruk føre til mindre enn 0,1 prosentpoeng økning i prisene på kort sikt, sier Martin Blomhoff Holm, ved Universitet i Oslo til NRK.**](https://www.nrk.no/norge/okonomer-mener-politikerne-bloffer-om-renten-overfor-fattige-1.16201602) Er det en så marginal prisøkning Vedum frykter? En ting er sikkert; Vi har allerede høye priser, og om de stiger med 0,1 prosentpoeng, spiller ingen rolle. Det kan ikke være det som hindrer oss i å gjøre et krafttak for dem som har minst.

Et løft av minstepensjonen over fattigdomsgrensen vil være et historisk grep. Pensjonistforbundet tok sammen med SV og FrP initiativ til et «anstendighetsløft for pensjonister» i 2020. Det innebar blant annet en plan om å løfte minstepensjonen over fattigdomsgrensen. Dessverre deler ikke alle dette ønsket. Utvalget som har evaluert pensjonsreformen leverte tidligere i år sine anbefalinger til justeringer av pensjonssystemet. Til tross for at enslige minstepensjonister er overrepresentert blant fattige grupper, så anbefaler de å _ikke_ gi noe ekstra til minstepensjonistene.

«Et løft av minstepensjonen over fattigdomsgrensen vil være et historisk grep. »

Minstepensjonistene har vært helt avhengige av ekstraordinære økninger over statsbudsjettet siden pensjonsreformen ble innført i 2011. Uten de ekstra økningene ville situasjonen vært enda verre. Når pensjonsutvalget anbefaler at man ikke lenger skal gi noe ekstra til minstepensjonistene, vil de rykke stadig lenger under fattigdomsgrensen. Det er uakseptabelt!

For det er alvor nå. Vi hører om at de med lavest inntekt må velge mellom å betale regninger eller å kjøpe mat. Matkøene stiger. Statistisk sentralbyrå har beregnet at 77 prosent av enslige minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen. Vi er allerede langt over tålegrensen – i verdens rikeste land.

Hvorfor tåler vi at fattigdommen øker i Norge? 

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) inviterte pensjonistorganisasjonene til det andre drøftingsmøtet om saker av betydning for pensjonister i statsbudsjettet 2024. Det forrige møtet fant sted 8. september.

Statsråden innledet med å advare om stramme tider, og oppfordret organisasjonene til å ha realistiske forventninger til gjennomslag i budsjettet.

\- Men, vi i regjeringen er opptatt av at vi vil ha pensjonistene med på å utforme eldrepolitikken og derfor er innspill fra dere veldig viktig, både på budsjettet og på saker som regjeringen jobber med, sa Persen.

## Større forskjeller

Jan Davidsen understreket at det er økonomi til å ta bedre vare på de som har minst.

\- Vi er ikke enig i at det er stramme tider når vi ser på statens inntekter. Det økonomiske spillerommet er der, for å gjennomføre grep som hadde gitt mer sosial utjevning. Det som bekymrer oss mest, er at vi over flere år har sett en utvikling mot større forskjeller der stadig flere mennesker faller imellom. Mye av dette kan det gjøres noe med, både når det gjelder regulering av pensjon, og når det gjelder fordelingen over statsbudsjettet.

## 17 krav

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene fremmet 17 krav til statsbudsjettet 2024, med hjemmel i avtalen om drøftinger mellom regjeringen og pensjonistenes organisasjoner. 

Forhandlingsretten er hovedkrav nummer én.

\- Vi ser et behov for å ha en forhandlingsrett blant annet fordi forventningen fra denne regjeringen og fra sivilsamfunnet, er at eldre skal delta gjennom frivillig arbeid for å bidra til løsninger. Pensjonister jobber allerede i dag for cirka 27 milliarder kroner årlig. Da er det slik, at for å finne de rette tiltakene og grepene i forhold til fordeling, er denne prosessen viktig.

**Dette er kravene vi har fremsatt:**

Krav 1: Forhandlingsrett på løpende pensjoner fra folketrygden i trygdeoppgjøret

Krav 2: Økt minstepensjon - Et krafttak for dem som har minst

Krav 3: Viderefør etterlattepensjon for alderspensjonister i folketrygden

Krav 4: Uføres alderspensjon må forbedres

Krav 5: En årlig sum til forhandling om andre saker som er viktige for eldres velferd

Krav 6: Kommuneøkonomien må styrkes

Krav 7: Styrke de økonomiske virkemidler for at eldre skal kunne bo trygt hjemme

Krav 8: Styrke bostøtten for å gi bedre hjelp til dem i en vanskelig økonomisk boligsituasjon

Krav 9: Fjerne aldersgrensen for finansieringsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester

Krav 10: Styrket kapasitet i spesialisthelsetjenesten

Krav 11: Styrke pårørendepolitikken, samt bedre vilkår for å kombinere arbeid og omsorg

Krav 12: Tannhelse må bli en del av egenandelsordningen

Krav 13: Digital opplæring av eldre - digitale verktøy og velferdsteknologi

Krav 14: Eldrerådsopplæring over hele landet

Krav 15: Øremerking og dobling av midlene til Den kulturelle spaserstokken

Krav 16: Midler til bekymringstelefonen og økonomitelefonen for eldre

Krav 17: 20 millioner kroner til TryggEst og vern av sårbare voksne

  

Videre fremdrift er to gjenværende møter som er berammet til 6. april og 5. juni 2023.

  

## SAKO-samarbeidet

Pensjonistforbundet og andre landsomfattende pensjonistorganisasjoner samarbeider i det såkalte SAKO-utvalget. Pensjonistforbundet har sekretariatsfunksjonen for dette samarbeidet. Det er enighet mellom våre organisasjoner om kravene. 

I SAKO-samarbeidet deltar Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet og LO-Stats pensjonistutvalg.

  

_Oversendelsesbrevet til statsråden med kravene kan du laste ned og lese i sin helhet her:_

Pensjonistforbundet og SAKOs krav til budsjettet2024.pdf

Her er våre krav til statsbudsjettet for 2024

Minstepensjon for enslige øker med 4000 kroner i 2023, etter budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og SV den 29. november.

**– Et skuffende resultat, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.** 

– Vi hadde forventet en sterkere økning av minstepensjonen, nå som prisene stiger i rekordtempo. Den økningen som det nå legges opp til, innebærer at de som har minst fortsatt vil ha det veldig trangt. Hvis vi skal nå målet om å løfte nivået opp over fattigdomsgrensen, må det tas kraftigere grep, sier Davidsen. 

## Gir med en hånd, og tar med den andre

Det bør sikres at andre inntekter ikke avkortes når minstepensjonen øker. Pensjonistforbundet kan ikke se at forhandlingsresultatet mellom SV og regjeringen tar hensyn til dette. Dermed vil minstepensjonister som også mottar bostøtte, få redusert denne når minstepensjonen øker.

Det samme gjelder de som har en liten offentlig tjenestepensjon i tillegg til minstepensjonen. Når minstepensjonen øker, vil den offentlige tjenestepensjonen reduseres, som følge av samordningsreglene. 

**Vi frykter at så mange som 30.000 av dagens om lag 80.000 enslige minstepensjonister vil få avkortet enten bostøtten eller tjenestepensjonen når minstepensjonen øker.**

– Dermed er det fortsatt slik at staten gir med den ene hånda og tar med den andre, sier Davidsen. 

## Kan miste strømstøtte

Bostøttemottakere får for tiden 1500 kroner i ekstra månedlig strømstøtte. Men dersom økningen av minstepensjon på 333 kroner i måneden gjør at retten til bostøtte faller helt bort, så vil man også gå glipp av strømstøtten på 1500 kroner.

**I verste fall kan altså økningen på 333 kroner i måneden gi et tap på over 1500 kroner i bostøtte, slik at minstepensjonistene i sum taper 1167 kroner hver måned.**

– Det er svært viktig å se helheten i de offentlige inntektsordningene for å unngå slike urimelige utfall, understreker Davidsen. 

I 2019 økte også minstepensjonen med 4000 kroner, men da ble det samtidig vedtatt at bostøtteregelverket skulle tilpasses, slik at økningen ikke medførte redusert bostøtte for de berørte pensjonistene. Dette bør på plass også i 2023.

**Andre endringer i statsbudsjettet 2023:**

## Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsboliger og sykehjem

I det opprinnelige statsbudsjettet var det ikke avsatt penger i 2023 til investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem.

Pensjonistforbundet reagerte sterkt på dette, da det er nødvendig med kontinuerlig vedlikehold og bygging av nye omsorgsboliger og sykehjem for å møte utviklingen med flere eldre i årene som kommer.

– Vi er glade for at budsjettenigheten med SV innebærer at investeringstilskuddet blir videreført i 2023 på om lag samme nivå som i 2022, slik at kommunene kan søke tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem også neste år.

## Engangsutbetaling til uføre på minstesats

Uføre som mottar minstesatsen skal få en engangsutbetaling på 3000 kroner neste år. Det er bra at det gis en ekstra sum til de som lever på lave inntekter, men beløpet skulle vært betydelig høyere.

– Vi er også bekymret for at de som også mottar bostøtte får denne redusert som følge av utbetalingen. Bostøttemottakere med uføretrygd risikerer å ikke få full nytte av økningen, på samme måte som minstepensjonister som mottar bostøtte.

## Tannhelse

Regjeringen og SV er enige om å utvide en rabattordning på tannhelse for unge voksne. I dag er tannhelsetjenesten gratis for barn opptil 18 år, mens de som er 19 og 20 år ikke skal betale mer enn 25 prosent av takstene som er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.

21-22 åringer har hatt 50 prosent rabatt fra 1. januar 2022. Dette utvides nå til å også gjelde 23-26-åringer i 2023.

Pensjonistforbundet mener eldre også må få billigere tannhelsetjenester, og har et mål om at tannhelse skal inn i egenandelsordningen for alle, slik at personer med dårlig økonomi ikke lar være å oppsøke tannlege på grunn av høye kostnader.

En skuffende lav økning av minstepensjonen

Pensjonistforbundet er bekymret for landets minstepensjonister, som rammes ekstra hardt av den formidable prisveksten på mat og strøm.

[Som Pensjonistforbundets prisgjennomgang viser,](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/prisene-stiger---hva-har-%C3%B8kt-mest) så har prisene generelt steget mye det siste året, men spesielt stor har økningen vært på varer som er helt nødvendig slik som mat og strøm.

Regjeringspartiene Ap og Sp lovet i Hurdalsplattformen å øke minstepensjonen og SV prioriterer minstepensjonistene i sitt alternative statsbudsjett for 2023.

– Vi forventer derfor at budsjettforhandlingene resulterer i mer til minstepensjonistene, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

## Sulte eller fryse?

Forbruksinstituttets (SIFO) rapport «Dyrtid under oppseiling II» viser at sårbare husholdninger med lavinntekt strammer inn for å ha råd til mat, og at de kniper inn på strømforbruket, blant annet til oppvarming.

Innetemperaturen skal ikke synke mange gradene, før det kan få fatale følger for gamle mennesker. Eldre får råd om å ha en innetemperatur på minst 20 grader. Kun to graders nedkjøling av kroppstemperaturen kan være nok til at de ikke klarer å ta vare på seg selv.

– De som har minst, må få hjelp nå, så ikke valget står mellom å sulte eller fryse, understreker Davidsen.  

## Høy andel på lavinntekt

Den høye prisveksten på mat, strøm, ved og drivstoff treffer de fattigste aller hardest. En enslig kvinnelig minstepensjonist har fått om lag 10.000 kroner i økte årlige kostnader fra 2021 til oktober 2022, viser SIFOs referansebudsjett. Dette inkluderer ikke økte kostnader til strøm og boutgifter, noe som betyr at den totale økningen er enda større.

Enslige minstepensjonister er en gruppe som er overrepresentert på fattigdomsstatistikken og nær 8 av 10 har en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, viser beregninger fra Statistisk sentralbyrå.

Mange minstepensjonister sliter økonomisk og opplever at pensjonen ikke strekker til.

– Det er på tide med et krafttak for dem som har minst. Vi har råd til å løfte minstepensjonen opp til fattigdomsgrensen, sier Davidsen.

## Minstepensjonen må løftes

Minstepensjonen underreguleres, det vil si øker mindre enn den gjennomsnittlige lønnsveksten. Det har derfor vært helt avgjørende at stortingspolitikerne har gitt minstepensjonen et eget løft over statsbudsjettet de siste årene. Det har bremset det økende gapet mellom dem som har minst og samfunnet ellers.

– Dagens pensjonssystem skaper økende forskjeller og gjør at minstepensjonistene får stadig mindre å rutte med for hvert år som går. Det er derfor helt nødvendig at minstepensjonen løftes jevnlig for å motvirke den negative utviklingen. I år er dette viktigere enn noen gang og vi forventer at politikerne nå holder det de har lovet, understreker Davidsen.

Vi forventer økt minstepensjon

Pensjonene reguleres nå med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. En slik regulering gir de med høyest pensjonen størst økning og de med de laveste pensjonene minst økning.

  

Gjennom flere år har prosentvise oppgjør blitt kompensert med et ekstra kronebeløp til minstepensjonister. Denne kompensasjonen uteble i 2022. Og dette i et år med rekordstor prisøkning, noe som virkelig har forverret minstepensjonistenes økonomiske situasjon.

  

Pensjonistforbundet Østfold ber Stortinget nå om å hjelpe regjeringen med å innfri det de har lovet i Hurdalsplattformen. For i plattformen står det nemlig klart at minstepensjonen skal øke.

  

Pensjonistforbundet Østfold mener at stortingsrepresentantene i høy grad fortjener sin lønn, men vi mener derimot at ingen fortjener å måtte leve av en pensjon som utgjør knappe 18 % av denne lønna. Så kjære stortingsrepresentanter - gi minstepensjonistene julegratiale nå!

  

Pensjonistforbundet Østfold

  

Bjørn Eriksen

Leder

Krever julegratiale til landets minstepensjonister

Her følger Pensjonistforbundets gjennomgang av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Det er viktig å huske at regjeringen ikke har flertall alene, og vil forhandle med SV om et endelig budsjett. Det kan derfor komme endringer som følge av forhandlingene mellom regjeringen og SV.

## Inntektsskatt

Inntektsskatten reduseres noe for lønn og pensjon under 750.000 kroner i året. Den gjennomsnittlige nedgangen i inntektsskatten er om lag 1500 kroner i året. Dersom man er minstepensjonist har man imidlertid så lav inntekt at man ikke betaler skatt. Minstepensjonister får dermed ingen glede av at inntektsskatten reduseres. Har man høyere inntekt enn 750.000 kroner vil skatten øke noe, men kun med i gjennomsnitt 300 kroner i året for en inntekt mellom 800.000 og 1 million, og 2300 kroner i gjennomsnitt for inntekter mellom 1 og 2 millioner kroner.

## Formuesskatt

Det er kun mindre endringer i formuesskatten. Satsen på formuesskatten øker fra 0,95 prosent til 1 prosent for formue mellom 1,7 millioner og 20 millioner. For formue som overstiger 20 millioner kroner holdes satsen uendret på 1,1 prosent. Innslagspunktet for formuesskatt holdes uendret på 1,7 millioner kroner.

Når formuesskatten beregnes, gis enkelte formuesobjekter en verdsettelsesrabatt som er noe lavere enn faktisk verdi. Det er få endringer fra 2022, men verdsettelsen av aksjer øker fra 75 til 80 prosent. Dermed må man betale noe mer formuesskatt for aksjeformue. Har man en aksjeformue på 1 million kroner øker dermed den skattemessige formuesverdien fra 750.000 kroner til 800.000 kroner.

Verdsettelsen av driftsmidler endres fra 75 til 70 prosent. Primærbolig vil i 2023 fremdeles verdsettes til 25 prosent. Fra 2022 ble det innført en høyere verdsettelse for primærboliger som overstiger 10 millioner kroner. Verdsettelsen er 50 prosent på verdien som overstiger 10 millioner kroner. Dette videreføres i 2023.

## Økt skatt på aksjegevinst og utbytte

Dersom du mottar utbytte fra aksjer øker utbytteskatten fra 35,2 prosent til 37,84 prosent. Dette er også skatten du må betale for realisert gevinst på aksjer, og som du eventuelt kan få i fradrag ved tap på aksjer.

## Trygdeoppgjøret 2023

Lønnsveksten i 2023 anslås til 4,2 prosent og prisveksten anslås til 2,8 prosent. Veksten i pensjon anslås til 4,3 prosent. Gitt disse anslagene blir det en realvekst i alderspensjon på 1,5 prosent og en reallønnsvekst på 1,4 prosent til neste år.

Pensjon skal øke med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, og skal dermed i utgangspunktet øke med 3,5 prosent i 2023. Det korrigeres imidlertid for avvik mellom den anslåtte lønns- og prisveksten for 2022 og den faktiske lønns- og prisveksten i 2022. Siden spesielt prisveksten i 2022 har blitt høyere enn tidligere anslått, vil pensjonene korrigeres opp til neste år som følge av dette. Inkludert disse avvikene anslås dermed årsveksten i pensjon til 4,32 prosent i 2023. Det gir en pensjonsøkning fra 1. mai 2023 på 4,69 prosent.

NB! Det er stor usikkerhet om hva lønnsveksten og prisveksten blir i både 2022 og 2023, og dermed også hva pensjonsøkningen vil bli neste år. Noe som illustrerer usikkerheten er de store sprikene i anslag på prisveksten neste år mellom Finansdepartementet, SSB og Norges Bank. Finansdepartementet anslår prisveksten for 2023 til 2,8 prosent. SSB anslår prisveksten til 3,5 prosent, og Norges Bank anslår prisveksten til 4,5 prosent.

## De laveste pensjonene

Regjeringen har ikke foreslått å gi noe ekstra til de med lav pensjon, men viser til at aleneboende minstepensjonister fremdeles er overrepresentert i lavinntektsgruppen. SV har varslet at de vil kreve økt minstepensjon i forhandlingene med regjeringen om statsbudsjettet.

Vi forventer at SV får gjennomslag og at minstepensjonen vil øke. Pensjonistforbundet ønsker at alle med lav pensjon skal få økt pensjon fra folketrygden minst opp til fattigdomsgrensen (EU60-nivå). Med den sterke prisveksten vi har for tiden er det svært viktig at det gis et ekstra løft for dem som har minst.

## Strømstøtten forlenges ut 2023

Det er positivt at regjeringen vil forlenge strømstøtten for husholdningene ut 2023, med en støtte på 90 prosent av prisen over 70 øre per kilowattime (kWh) fra og med desember til og med mars 2023. Støtten blir 80 prosent fra og med april til og med september 2023 og støtte på 90 prosent fra og med oktober til og med desember 2023. Det er ingen forslag om å innføre strømstøtte for hytte og fritidsbolig.

## Strømstøtte til bostøttemottakere blir ikke videreført

I 2022 har bostøttemottakere fått ekstra bostøtte som følge av de høye strømprisene. Det blir gitt 1000 kroner ekstra i oktober, og 1500 kroner ekstra i november og desember. Dette er dessverre ikke foreslått videreført i 2023.

## Etterlattepensjon

Regjeringen står fast på å utfase etterlattepensjon for alderspensjonister med opptjening etter nytt regelverk. Det rammer personer født i 1954 og senere som har hele eller deler av pensjonen opptjent etter det nye regelverket. Etterlattepensjonen til alderspensjonister går i stor grad til kvinner med lave pensjoner. Det er også vedtatt at personer født i 1944 og senere som mottar etterlattetillegg fra folketrygden ikke skal få dette oppregulert tillegget årlig. Pensjonistforbundet er sterkt imot dette, og ønsker at etterlattepensjon for alderspensjonister videreføres.

## Økt gebyr ved manglende oppmøte til avtalt time på sykehus

Dersom man møter til en time på sykehus må man betale egenandel. Dersom man ikke møter opp er gebyret i dag 3 ganger egenandelsbeløpet og utgjør 1 125 kroner. Regjeringen foreslår å øke gebyret til 4 ganger egenandelsbeløpet, dvs. 1500 kroner. Sårbare eldre er en gruppe som vil kunne bli berørt av økt gebyr for manglende fremmøte. Gebyret inngår ikke i fribeløpet. Dette kan ramme eldre som blir syke og ikke får gitt beskjed innen 24 timer før avtalt time. 

## Egenandeler

Regjeringen foreslår å øke egenandelen for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lag/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet samt pasientreiser med 3 prosent, som er om lag i takt med forventet prisvekst generelt. Egenandelstaket for helsetjenester foreslås også økt med 3 prosent, eller 119 kroner, til 3040 kroner i 2023.

Dette betyr statsbudsjettet for din økonomi

Regjeringen har i lenger tid varslet et stramt budsjett. Det var derfor ikke uventet at budsjettforslaget som ble lagt frem i dag, torsdag 6. oktober, inneholdt få saker til å glede seg over.

Nødvendigheter som strøm, mat og drivstoff har steget voldsomt i pris, nettopp derfor hadde Pensjonistforbundet forventet at budsjettet tok innover seg pensjonisters forverrede levekår.  

– Vi er inne i en dyrtid som rammer de med lave pensjoner hardt. Derfor er vi skuffet over at regjeringen ikke prioriterer eldre med lave pensjoner i statsbudsjettet for 2023, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Sykehjem

Pensjonistforbundet reagerer sterkt på at det ikke settes av midler til Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger. Ordningen legges ikke ned, men i statsbudsjettet foreslås det å ikke prioritere egne stimuleringsmidler til formålet i 2023.

– Det er behov for både å pusse opp nåværende og bygge flere sykehjemsplasser. Dette forstår vi rett og slett ikke. Mener regjeringen at behovet er opphørt? Eller tror den at behovet blir mindre fremover pga. Bo trygt hjemme reformen? Vi etterlyser en begrunnelse for dette forslaget, sier Davidsen.

Han er også oppgitt over at Eldreombudet legges ned i 2023. Regjeringen argumenterer med at Eldreombudets funksjon delvis dekkes av pasient- og brukerombudene i fylkene.

– Argumentet holder ikke. Eldreombudet er et nasjonalt ombud for alle eldre, mens pasient- og brukerombudene er lokale tilbud for mottakere av helse- og sosialtjenester. Driften av eldreombudet koster kun om lag 10 millioner kroner i året. Det fremstår derfor som smålig å legge det ned, sier Davidsen.

## Fastlegeordningen styrkes

Det er foreslått flere saker som Pensjonistforbundet har etterlyst.

Den viktigste er en styrking av fastlegeordningen med 690 millioner kroner. 480 millioner brukes til å styrke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år. 200 millioner kroner skal sikre ALIS-ordningen (Allmennleger i spesialisering). Og 10 millioner kroner skal brukes til infrastruktur for forskning på allmennmedisin.

Pasientens alder, kjønn og helsestatus får heretter betydning for det faste tilskuddet legen får for å ha pasientansvaret. Det medfører at fastlegene kan ha kortere lister og få mer tid til de pasientene som trenger dem mest. Davidsen mener dette er en god start og håper regjeringen følger den opp.

– 235.000 personer er uten fastlege i dag. Arbeidsmengden for hver enkelt lege er for høy og yngre leger ønsker derfor ikke å bli fastlege. Å øke basistilskuddet er derfor bare en del av løsningen. I tillegg må det tas strukturelle grep, for eksempel flere hjemler i hver kommune og mulighet for kommunal ansettelse, sier Davidsen. 

## 5 millioner kroner mer til Eldrerådsopplæring

Pensjonistforbundet fikk i 2022 gjennomslag for at opplæring av eldrerådene er et offentlig ansvar. Da fikk Senteret for et aldersvennlig Norge ansvar for å utvikle eldrerådsopplæring i samarbeid med Pensjonistforbundet og KS.

I 2023 får Senteret 5 mill. kroner for å styrke opplæring av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene.

## TryggEST styrkes med 3 millioner kroner 

Pensjonistforbundet har kjempet for å styrke TryggEST. Det er en modell som er utviklet for å hjelpe kommuner til å ivareta voksne innbyggere som i liten, eller ingen grad, er i stand til å beskytte seg selv.

Det kan for eksempel være personer med fysisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse, høy alder, demens, somatiske sykdommer, psykiske helsevansker, rusproblemer eller langvarig sykdom.

I 2022 ble det bevilget 10,2 mill. kroner. I 2023 styrkes denne bevilgningen med ytterligere 3 millioner kroner.

## Webinar om statsbudsjettet

Klokken 15.30 torsdag oppsummerte forbundsleder Jan Davidsen og områdeleder Ragnhild Nestaas Dahl hva vi fant i budsjettet.

Du ser webinaret i opptak her:

Eldre er usynlige i statsbudsjettet 2023

Hvert år mister mange enslige minstepensjonister sin bostøtte i en eller flere måneder som følge av at alderspensjonen justeres i trygdeoppgjøret, noe som både skaper økonomisk utrygghet og frustrasjon. 

For alderspensjonister på minste pensjonsnivå som mottar bostøtte, er det uforutsigbart og lite forståelig når bostøtten uteblir eller reduseres som følge av en etterbetaling av årets pensjonsregulering. 

Dette skjer selv om at alderspensjon reguleres lavere enn lønnsveksten og følgelig ikke følger den generelle velstandsutviklingen i samfunnet. 

**Pensjonistforbundet mener at inntektsgrensene i bostøtteordningen bør justeres slik at man ikke mister støtte som følge av den årlige reguleringen av alderspensjon og uføretrygd.**

Dette har vi lagt vekt på i vårt høringsinnspill til Kommunal- og distriktsdepartementet. 

## Ordningen trenger et løft

I 2020 ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle utrede bostøtten og komme med forslag til forbedringer. I mai leverte de sin rapport til kommunal- og distriktsdepartementet, og i sommer har rapporten vært ute på høring.

Pensjonistforbundet er en av mange organisasjoner som mener at bostøtten må få en høyere prioritering på den politiske dagsordenen, og at ordningen trenger et solid løft hvis den skal nå sitt formål. 

Pensjonistforbundet er partner i Bostøttealliansen, en samarbeidsallianse mellom 22 organisasjoner som jobber for en styrket bostøtteordning. 

  

## Pensjonistforbundet vil:

*   At bostøtten skal fungere som et boligsosialt tiltak som skal sørge for at utsatte grupper sikres en verdig bosituasjon og unngår å havne i fattigdom, samt bidra til å utjevne forskjellene i samfunnet
*   Prioritere bostøtteordningen på den politiske dagsordenen
*   Få en diskusjon om bostøtteordningen på et overordnet nivå: Hvordan ordningen skal samspille med andre velferdstiltak og ytelser for å sikre borgernes velferd og gi mottakerne økonomisk trygghet og forutsigbarhet

## Faller ut av ordningen

I 2011 var bostøtteordningen tilsvarende 3,9 milliarder i 2021-kroner, og det var langt flere mottakere enn i dagens ordning. I 2021 ble det derimot brukt kun 2,7 milliarder kroner på bostøtte. 

2011: 155.000 husstander (hvorav 33.000 pensjonister)

2021: 116.000 husstander (hvorav 14.000 pensjonister)

Det vil si at i løpet av en 10-årsperiode har mer enn 40 prosent av de eldre falt helt ut av ordningen, de fleste av disse enslige minstepensjonister -som ikke får ta del i denne velstandsutviklingen som vi snakker om. 

## Pensjonistforbundet mener at:

*   Bostøtteordningen fungerer ikke lenger etter hensikten
*   Alderspensjonister og uføre har falt ut av ordningen
*   Satsene i bostøtteordningen siden omleggingen i 2009 har vært utilstrekkelig justert for å holde følge med veksten i priser og boutgifter.
*   Det er urimelig at bostøttemottakere ikke skal kunne ta del i velstandsutviklingen ellers i samfunnet.
*   Bostøtten bør justeres i takt med den generelle inntektsveksten og ikke prisveksten.
*   Det er svært urimelig at minstepensjonister med svak økonomi skal miste bostøtten når minstepensjonen øker.
*   Kravene til boligformue må nedjusteres, slik at flere også kan få råd til å bli boende i den boligen de kjenner og er trygg i. Etter et langt liv med nedbetaling av boliglånet vil man få en formue basert på boligverdien.

Bostøtteordningen fungerer ikke etter hensikten

  

Under årets trygdeoppgjør tidligere i år, ble påvente av pensjonsutvalgets utredning brukt som begrunnelse for å ikke gi de med minstepensjon ekstra tillegg.

Utvalgets anbefalinger sier ikke noe om behovet for et ekstra tillegg til minstepensjonister med virkning fra 2022. Det som er verdt å merke seg er at statsrådene under mottakelsen av utvalgets rapport, uttalte at det er behov for å gi minstepensjonister et ekstraordinært tillegg. Noe som har blitt støttet av stortingsrepresentanter.

Pensjonistforbundet Østfold oppfordrer nå regjeringen om å innfri Pensjonistforbundets massive krav om å gi minstepensjonister et ekstraordinært pensjonsløft nå!

For å sikre at framtidige justeringer av pensjoner skal bli mer treffsikker og rettferdige, må oppgjørene skje i nært samarbeid med de toneangivende pensjonistorganisasjonene og da spesielt Pensjonistforbundet.

Ekstra tillegg til minstepensjonister

Det mest konkrete som kom ut av møtet mandag, var at organisasjonene og statsråden undertegnet to avtaler; **«Avtale mellom regjeringen og pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner om statsbudsjettet når det gjelder saker av betydning for pensjonister»** og **«Avtale mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner»**. 

Den første handler om at organisasjonen skal møte statsråden fire ganger i såkalte drøftingsmøter om statsbudsjettet for 2024, med et oppstartmøte til høsten. Den andre avtalen er en følge av at [trygdeoppgjøret ble sluttbehandlet av Stortinget 17.6](https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=89662).

I møtet stilte arbeids- og integreringsminister Marte Mjøs Persen på vegne av både sitt departement og Kommunal- og distriktsdepartementet, mens statssekretær Karl Kristian Bekeng stilte på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet.

I møtet ønsket regjeringen å gi en tilbakemelding på kravene som er sendt inn og fremmet muntlig i to foregående møter.

Statsråd Persen understreket nok en gang at ønsket og formålet med møtene er å utforme en god eldrepolitikk, samtidig som hun igjen fremhevet den urolige tiden med krevende prioriteringer fra regjeringens side.

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene har sendt inn følgende sju krav: 

1\. Økt minstepensjon

2\. Viderefør gjenlevendefordelen i alderspensjon

3\. Uføres alderspensjon 

4\. Midler til eldrerådsopplæringen må styrkes 

5\. Øremerking og dobling av midlene til Den kulturelle spaserstokken

6\. Midler til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse

7\. 20 millioner kroner til TryggEst og vern av sårbare voksne

Forbundsleder Jan Davidsen understreket nok en gang behovet for økt minstepensjon i en tid der prisene på nødvendighetsvarer som strøm, mat og drivstoff er svært høye.

Statsråd Persen kommenterte kravene om pensjon (1-3) ved å vise til Pensjonsutvalgets innstilling og sa at regjeringen ville se kravene i lys av sin behandling av denne.

Statssekretær Bekeng hintet i retning av at det kanskje ville bli satt av mer til eldrerådsopplæring i budsjettet for 2023, blant annet fordi flere organisasjoner ønsket dette og som en kompensasjon for nedleggelse av Eldreombudet.

Øvrige krav (5-7) ble ikke omtalt. Ingen krav ble imøtegått eller imøtekommet under møtet.

Nytt møte uten konkrete svar

**Torsdag 16. juni la utvalget som har evaluert pensjonsreformen frem sin rapport. Pensjonistforbundet mener utvalgets forslag ikke er bra nok for å rette opp i de sosiale skjevhetene pensjonsreformen har skapt.**

Pensjonsutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2020. Det skulle vurdere pensjonsreformens sosiale og økonomiske bærekraft.

**Utvalget anbefaler ikke å øke minstepensjonen, men foreslår blant annet:**

*   Å regulere minstepensjonene med lønnsveksten. Men: Etter uttak reguleres minstepensjonen som snitt av pris- og lønnsvekst. Dette innebærer fortsatt underregulering av minsteytelsen i utbetalingsfasen og ulik minstepensjon for ulike årskull.
*   Å øke pensjonsalderen gradvis for alle født etter 1963, også minstepensjonister (som i dag tidligst kan ta ut pensjon ved fylte 67 år).
*   Å øke uføres opptjeningsalder i folketrygden fra 62 til 65 år, og fra 1964-kullet skjermes for mellom halvparten og to tredeler av virkningen av levealdersjustering.

Utvalget foreslår ikke å gjeninnføre gjenlevendepensjonen for alderspensjonister.

Det nye pensjonssystemet ble startet innført i 2011 og ble kalt pensjonsreformen.

Solberg-regjeringa utnevnte pensjonsutvalget i 2020 for å undersøke hvordan det nye systemet fungerer og se hva som eventuelt kan gjøres for å bedre systemet.

Pensjonsutvalget la fram sin rapport i midten av juni 2022.

Tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund ledet utvalget.

Folk oppnevnt av politiske partier, økonomer og andre fageksperter satt i utvalget:

- Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag, Oslo, Sosialistisk Venstreparti

- Professor Ola Honningdal Grytten, Bergen, Kristelig Folkeparti

- Kommunedirektør Christl Kvam, Gjøvik, Høyre

- Selvstendig næringsdrivende Marianne Marthinsen, Oslo, Arbeiderpartiet

- Administrerende direktør Jon Håvard Solum, Grong, Senterpartiet

- Nestleder Terje Søviknes, Bjørnafjorden, Fremskrittspartiet

- Administrasjonssekretær May Britt Vihovde, Haugesund, Venstre

- Nasjonal ekspert Hilde Olsen, Oslo

- Professor Axel West Pedersen, Bærum

- Professor Ragnar Torvik, Trondheim

- Professor Kjell Vaage, Bergen

Kilde: FriFagbevegelse

Derfor ble pensjonsutvalget opprettet...

Det nye pensjonssystemet

## Gapet vil øke

Tiltakene for å forbedre minstepensjonistenes kår er langt fra bra nok i forbundets øyne.

– Regulering av minstepensjon under opptjening med lønnsveksten er bra, men den enkelte pensjonist vil få underregulert pensjonen utover pensjonisttilværelsen. Over tid vil uansett gapet mellom minstepensjonister og lønnstakere øke, fordi prosentvise tillegg alltid gir mer til de med høyest inntekt. Husk at enslige minstepensjonister i dag maks har kun 232.000 kroner i året fra folketrygden, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Rett og slett smålig

– Forslaget omtales som «årskullspesifikke minstepensjoner» og innebærer at nivået på minstepensjonen i praksis vil avhenge av når du er født. Minstepensjonen er lav i utgangspunktet. At den i tillegg skal underreguleres under utbetaling er rett og slett smålig. Det vil også bety at dagens minstepensjonister ikke vil få noen nytte av forslaget, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at minstenivåene må øke til fattigdomsgrensen for å forebygge fattigdom og forskjeller i alderdommen.

## Ikke sosialt bærekraftig

Utvalget dokumenter at 80 prosent av de aleneboende minstepensjonistene lever med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, og at andelen fattige minstepensjonister er på samme nivå som i 2008 og har økt siden 2011.

Dette er ikke sosialt bærekraftig, minstepensjonen må løftes til et anstendig nivå for å forebygge fattigdom og utenforskap i alderdommen. 

## Økte aldersgrenser

I dag har man en rett til å ta ut minstepensjon fra 67 år. Utvalget foreslår å øke denne grensen gradvis fra og med 1964-kullet.

– Særlig minstepensjonister må kunne være trygge på at når de endelig blir 67 år, så har de en rett til å ta ut pensjon, sier Jan Davidsen.

– Vi er bekymret for at konsekvensene av utvalgets forslag vil bli at flere vil slite ut helsa før de kan begynne pensjonisttilværelsen.

Pensjonistforbundet er skuffet over at utvalget ikke har løst utfordringen med å gi de såkalte sliterne – de som ikke har helse til å stå lenge i arbeid – muligheten til å ta ut en tilstrekkelig pensjon.

## Tiltak for uføre

Pensjonistforbundet mener også at tiltakene for uføre ikke går langt nok.

Etter dagens regler stopper uføres alderspensjonsopptjening ved 62 år, og man går over til å bli alderspensjonist og pensjonen levealdersjusteres ved 67 år. For å unngå at uføres alderspensjon skal bli langt lavere enn arbeidsføres alderspensjon må dette endres.

Det er et skritt i riktig retning at utvalget foreslår at uføre kan tjene opp pensjon til 65 år og at man får delvis skjerming for levealdersjusteringen.

**Pensjonistforbundet mener at opptjeningen av uføres alderspensjon må vare frem til alderen hvor årskullet har kompensert for levealdersjusteringen, og at overgangen til alderspensjon skal skje fra samme tidspunkt.**

## Uføre kan ikke «stå lenger i arbeid»

Et vesentlig poeng med pensjonsreformen er at du skal stå lenger i arbeid for å kompensere for økt levealder. Du må jobbe frem til alderen hvor du har kompensert for levealdersjusteringen dersom du skal få like høy årlig alderspensjon som før reformen.

Uføre har av helsemessige årsaker ikke denne muligheten. Pensjonistforbundets løsning vil gi uføre en alderspensjon på linje med pensjonsnivået for en arbeidsfør som kompenserer for levealdersjusteringen. 

## Åpenbare mangler

[Pensjonsutvalgets innstilling](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-7/id2918654/)  er på nesten 400 sider. Den inneholder flere forslag, men har også noen åpenbare mangler, for eksempel savner Pensjonistforbundet et forslag om å gjeninnføre folketrygdens gjenlevende pensjon.

– Viderefører sosiale skjevheter

Alderspensjonene øker med 4,12 prosent på årsbasis og med 3,53 prosent fra 1. mai 2022. Det er statens tilbud i årets trygdeoppgjør.

**Det betyr at pensjonene fortsatt blir underregulert i forhold til lønningene.**

I tillegg blir pensjonistene snytt for to milliarder kroner de skulle hatt i fjorårets oppgjør.  

## Ingen grunn til å juble

På bakgrunn av dette ser forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet ingen grunn til å juble over årets trygdeoppgjør.

**– Når vi i tillegg ser at regjeringen ikke har noen vilje til å gi litt ekstra til de som har de laveste pensjonene, vekkes kampviljen, sier Davidsen.**

[Har du også kampvilje? Bli medlem nå og kjemp sammen med oss for pensjonistene.](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

En enslig minstepensjonist vil kun få 670 kroner mer i måneden hvis dette blir resultatet. Gifte og samboere med minstepensjon vil få enda mindre, 490 kroner per måned.

Kravene fra Pensjonistforbundet, SAKO-organisasjonene og SAFO i årets trygdeoppgjør [kan du lese om her.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-har-levert-kravene-v%C3%A5re)

## Undergraver troverdigheten

– Når regjeringen i dag legger frem et tilbud der alderspensjonistene kun får halve avviket fra 2021 kompensert, mener vi dette undergraver troverdigheten i systemet. Konsekvensen blir at pensjonistene taper to milliarder kroner, fordi regjeringen i 2021 bommet kraftig på sine anslag. Vi er også svært skuffet over at regjeringen velger å overse vårt krav om å gi noe ekstra til de laveste pensjonene. Den sterke kostnadsveksten rammer de som har minst hardest og det usosiale tilbudet fra staten i årets trygdeoppgjør bidrar i feil retning, sier Davidsen.

Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget før sommeren.

– Vi håper opposisjonen kjenner sin besøkelsestid og tar pensjonistenes situasjon på alvor, sier Davidsen.

## Webinar 19. mai

19\. mai kl. 10.00, arrangerer Pensjonistforbundet webinar om trygdeoppgjøret. Der går vi i dybden på resultatet og hvordan vi oppfatter det.

**Du kan nå se webinaret i opptak her:**

_(Under webinaropptaket kan du dessuten lese en fyldig oppsummering av resultatet i trygdeoppgjøret så langt.)_

# Trygdeoppgjøret for deg

**Alderspensjonen øker med 3,53 prosent med virkning fra 1. mai. På årsbasis gir dette en vekst i alderspensjonen på 4,12 prosent i 2022.**

Uførepensjonene øker med 4,84 prosent på årsbasis og 4,77 prosent fra 1. mai.

## Økt kjøpekraft

Dersom årsveksten er høyere enn prisveksten, får du økt kjøpekraft. I år er årsveksten på alderspensjon 4,12 prosent, mens prisene ventes å øke med 3,4 prosent. Det gir en økt kjøpekraft på om lag 0,7 prosent i år.

## Høyere grunnbeløp

Grunnbeløpet (G) øker fra 106.399 kroner til 111.477 kroner, en økning på 4,77 prosent fra 1. mai og en årsvekst på 4,84 pst. Alderspensjon under opptjening og uføretrygd øker i takt med veksten i G.

På årsbasis er veksten i grunnbeløpet, uføretrygd og pensjon under opptjening, 4,84 prosent. Dette kommer av en anslått lønnsvekst på 3,7 prosent for 2021, og i tillegg 1,1 prosentpoeng ekstra for et avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2021.

I trygdeoppgjøret i fjor ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 2,4 prosent, mens faktisk lønnsvekst i ettertid er beregnet til 3,5 prosent. Pensjonistforbundet krever at hele avviket skal legges på toppen av løpende alderspensjon, men statens tilbud innebærer at kun halve avviket for 2021 på 0,55 prosent kompenseres.

Alderspensjon under utbetaling øker dermed med 4,12 prosent på årsbasis. Dette kommer av at forventet gjennomsnitt av lønns- og prisvekst for 2022 er på 3,55 prosent, tillagt 0,55 prosentpoeng ekstra i avvik for 2021. Fra mai er økningen på 3,53 prosent.

En pensjon på 20.000 kroner i måneden, før skatt, i april 2022, øker dermed med 706 kroner til 20.706 kroner i måneden med virkning fra 1. mai 2022.

## Nye satser for minstepensjon

Satsene for minste pensjonsnivå (minstepensjon) og garantipensjon for alderspensjonister øker med 3,53 prosent, fra 1. mai. Minste årlige sats for uføretrygdede øker med 4,77 prosent fra 1. mai.

*   **Lav sats,** som gjelder minstepensjonister med ektefelle som mottar pensjon, øker fra 167.125 kroner til 173.025 kroner. 
*   **Ordinær sats,** som gjelder når ektefelle mottar uføretrygd eller har inntekt over 2 G, øker fra 193.429 kroner til 200.257 kroner
*   **Høy sats,** som gjelder når ektefellen har inntekt under 2 G, øker fra 203.545 kroner til 210.730 kroner
*   **Sats for enslige minstepensjonister,** øker fra 224.878 kroner til 232.816 kroner 
*   **Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år**, øker fra 316.825 kroner til 328.009 kroner.

## Uføretrygdede

*   Hvis du bor sammen med ektefelle eller samboer, øker minstesatsen fra 242.590 kroner til 254.168 kroner (2,28 G)
*   Er du enslig, øker den årlige ytelsen fra 263.870 kroner til 276.463 kroner (2,48 G).
*   Er du definert som «ung ufør» øker satsen fra 283.021 kroner (2,66 G) om du bor sammen med ektefelle eller samboer til 296.529 kroner, og øker fra 309.621 kroner til 324.398 kroner (2,91 G) om du er enslig.

bilde01 2022-05-18

bilde03 2022-05-18

bilde05 2022-05-18

bilde02 2022-05-18 – Kopi

Pensjonistene sakker akterut

Klokken 10.00 i dag la Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO frem kravene til trygdeoppgjøret 2022. Her kan du lese kravene som organisasjonene overleverte Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Pensjonistforbundet inviterte i forbindelse med trygdeoppgjøret til webinar klokken 12.00 - 12.30 samme dag, der vi går i dybden om kravene våre. Webinaret ser du i opptak nederst på denne siden.

**Krav knyttet til reguleringen av pensjon og uføretrygd 2022:**

## **Krav 1: Forhandlingsretten må gjeninnføres**

Organisasjonenes krav er at løpende pensjon og trygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Det er et viktig demokratisk prinsipp at landets vel 1,3 millioner pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår. Ved å oppheve underreguleringen og innføre forhandlinger sikrer vi at inntektene til alderspensjonistene og trygdede ikke sakker akterut, og at vi har virkemidlene for å utjevne forskjeller og utrydde fattigdom blant de nevnte gruppene.

Etter pensjonsreformen i 2011 har pensjonistene fått en årlig underregulering av pensjonen på 0,75 prosent. Pensjonistene har dermed fått en svakere utvikling enn lønnstakere, og har de senere årene også opplevd flere år med tapt kjøpekraft. 

Uføretrygdede har en situasjon med lavere livsinntekt enn de som klarer å stå i arbeid. I tillegg er utgiftene for mange uførepensjonister høyere enn for befolkningen under ett, og sammen med lavere inntekter får dette til dels store konsekvenser for økonomien som alderspensjonist.

Det er vedtatt at alderspensjonene fra og med 2022 skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. En regulering av pensjonene med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten innebærer fremdeles en underregulering. 

Organisasjonene er imot rigide reguleringsbestemmelser som fører til at pensjonister hvert år får dårligere oppgjør enn lønnsmottakere, og bidrar til å opprettholde og forsterke sosiale forskjeller. Prosentvise reguleringer fører til at de med høyere pensjoner får mer i oppgjørene enn dem med lave pensjoner. Forhandlinger gir muligheten til omfordeling innenfor rammen, f.eks. gjennom generelle kronetillegg og lavlønnstillegg.

Forbundsleder Jan Davidsen presenterer Pensjonistforbundets krav overfor arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap). (Foto: Bjørg Karin Buttedahl)

Jan overleverer kravene til trygdeoppgj 2022 b

## Pensjonene må følge lønnsveksten

Organisasjonene krever at reguleringen av løpende pensjon minst skal følge lønnsveksten i 2022. I tillegg må alderspensjonistene få kompensert for hele avviket på 1,1 pst fra 2021.

I revidert nasjonalbudsjett 2022 er regjeringens anslag for inneværende års lønnsvekst på 3,7 pst.

Organisasjonene viser til vår protokolltilførsel fra engere utvalg den 4. april 2022: _Pensjonistforbundet, SAFO og LOP viser til at det er et stort avvik fra 2021 på 1,1 prosent som pensjonistene må få etterregulert i sin helhet i årets trygdeoppgjør. I 2021_

_skulle alderspensjonene reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten. Anslagene fra revidert budsjett 2021 viste en prisvekst for 2021 på 2,8 pst og en lønnsvekst på 2,4 pst. Lønnsvekstanslaget på 2,4 pst ble dermed lagt til grunn for reguleringen og prisveksten inngikk ikke i reguleringen. Oppdaterte tall fra TBU viser imidlertid at både lønnsveksten, prisveksten og gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2021 var 3,5 pst. Lønnsvekstavviket for 2021 er følgelig på 1,1 prosent. Avviket mellom en regulering med utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst for 2021 og den faktiske reguleringen for 2021 er også på 1,1 prosent. Organisasjonene krever at hele avviket på 1,1 prosent må kompenseres i årets trygdeoppgjør slik at pensjonistene får den etterreguleringen de har krav på._

Basert på ovennevnte krever organisasjonene en vekst på 3,7 pst for 2022. I tillegg skal det fullt ut korrigeres for avviket på 1,1 prosent fra 2021.

Vi forbeholder oss retten til å komme med korrigerte krav ved vesentlige endringer i de økonomiske forutsetninger.

## **Krav 2: Økt minstepensjon**

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene krever at satsene for minste pensjonsnivå økes gjennom en opptrappingsplan hvor målet er å overstige fattigdomsgrensen etter EU-definisjonen (EU60).  

Når målet er nådd vil minstepensjonister bo i en husholdning der inntekten ikke er lavere enn 60 prosent av medianinntekten. Dette er et tiltak som reduserer fattigdom og ulikhet. Det vil bidra til at minstepensjonister får bedre levestandard, og i større grad kan ta del i goder og aktiviteter som øvrige medlemmer av samfunnet har tilgang til. 

Fattigdomsgrensen etter EU60 anslås til 260.400 kroner for enslige, og 195.300 kroner for samboende i 2022. Per 1. april 2022 ligger minste pensjonsnivå på 224.878 kroner for enslige, og 167.125 kroner for samboende/gifte med lav sats. 

Med gjeldende anslag må minstesatsene øke med om lag 35.500 kroner for enslige og 28.200 kroner for samboende minstepensjonister før målet er nådd i denne stortingsperioden.

Når minstepensjonen øker er det viktig at det ikke gir reduksjon av andre ytelser. Vi ber om at det tas hensyn slik at bostøttemottakere ikke får lavere bostøtte når minstepensjonen øker. Ei heller må økt minstepensjon spises opp av økte kommunale utgifter på nødvendige helse- og omsorgstjenester. Vi ber også om at mottakere av offentlig tjenestepensjon ikke får samordnet bort sine tjenestepensjoner når minsteytelsene øker. Uten å ta slike hensyn vil mange minstepensjonister oppleve at det gis med den ene hånden – og tas med den andre. Da får ikke målgruppen den reelle økningen de trenger.

## Webinar om kravene

**Under ser du opptak av webinaret vi arrangerte like etter at kravene ble lagt frem for departementet:**

Les kravene i sin helhet ved å laste ned vedlegget (PDF):

Krav fra PensjonistforbundetSAKO og SAFO til trygdeoppgjøret 2022.pdf

Vi har levert kravene våre

Nå nærmer det seg trygdeoppgjøret, som er pensjonistene og de uføres årlige inntektsoppgjør. 

Pensjonistforbundet legger frem sine krav 13. mai og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen presenterer resultatet av oppgjøret 18. mai. Stortinget skal sluttbehandle resultatet før sommerferien.  

## Må få styrket kjøpekraften

Stortinget har vedtatt at pensjonene skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten fra og med 2022. Pensjonistforbundet jobber for at pensjonsøkningen skal være gjenstand for forhandlinger, med en ramme om lag på linje med lønnsveksten. I tillegg mener Pensjonistforbundet at pensjonistene må få full uttelling for det store etterslepet på 1,1 prosent fra i fjor, som følge av at anslaget for lønnsveksten var for lavt. 

**– Pensjonistene må få styrket kjøpekraften i årets oppgjør, sier forbundsleder Jan Davidsen.**

Minstepensjonister og uføretrygdede er økonomisk sårbare grupper som rammes hardt av den sterke prisveksten på nødvendige varer og tjenester som strøm, drivstoff og mat.  

## Webinarer

Pensjonistforbundet inviterer til webinar den 13. mai klokka 12-12.30, der vi informerer om kravene våre, rett etter at de er overlevert til regjeringen. 

**Dette webinaret** [**kan du følge på denne linken**](https://teams.microsoft.com/l/meetup-join/19%3ameeting_ZGQyNWEzY2UtNTJhYS00NTU4LTkyN2QtZjUyZjkxYjdjODVm%40thread.v2/0?context=%7b%22Tid%22%3a%2288293dbc-e68a-4b3b-9ca0-50fff4a6c96a%22%2c%22Oid%22%3a%22ddc28e23-af0b-4f98-b59b-aa6fb0319e91%22%2c%22IsBroadcastMeeting%22%3atrue%7d&btype=a&role=a) **(fra 13. mai kl 12).**

Vi vil også ha et webinar når resultatet er klart. Siden dette skjer sent på dagen den 18. mai, vil vi arrangere webinaret påfølgende arbeidsdag, altså 19. mai.

Følg oss her på nettsidene våre og på Facebook for oppdatert informasjon om webinarene: [www.facebook.com/pensjonistforbundet](https://www.facebook.com/pensjonistforbundet)

Trygdeoppgjøret nærmer seg

Pensjonistforbundet Hordaland

UTTALELSE OM TRYGDEOPPGJØRET 2022.docx

NORGE MÅ TA IGJEN PRISKONTROLLEN OVER EGNE RESSURSER.docx

Uttalelser vedtatt på årsmøtet

Pensjonistforbundet har alltid kjempet ekstra hardt for minstepensjonistene. Per 1. juli 2021 lå minste pensjonsnivå på 224.878 kroner for enslige og 167.125 kroner for gifte/samboende med lav sats. Dette er under EUs fattigdomsgrense, som er anslått til 260.100 kroner i 2022.

**I Norge er det omkring 146.000 minstepensjonister og 86 prosent av disse er kvinner.**

En av årsakene til dette tallet er at kvinner fortsatt dominerer i lavtlønnsyrkene, og mange kvinner får ikke fulltidsstillinger selv om de ønsker det.

Så lenge pensjonene reguleres med en prosentsats vil de som har minst fortsette å tape.

Pensjonistforbundet vil derfor bruke Den internasjonale kvinnedagen 8. mars til å vise vår solidaritet med kvinner som også i pensjonsalderen sakker akterut når det gjelder inntekt.

**Se webinar med sentralstyremedlem Helga Hjetland og forbundsleder Jan Davidsen her:**

# LES OGSÅ:

## [– Gamle damer er ikke verdt noe](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/gamle-damer-er-ikke-verdt-noe)

**Anne Ragnhild Korsvold Saglien er 63 år og har jobbet hardt som bonde hele sitt liv. Nå går hun en tilværelse som minstepensjonist i møte.**

## [– Når jeg blir gammel, er jeg ikke verdt noe](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/n%C3%A5r-jeg-blir-gammel--er-jeg-ikke-verdt-noe)

**Da Marte (31) ble advart om at hun kom til å bli minstepensjonist, lot hun seg ikke skremme.**

Feminismen har ingen alder

Marthe Bogstad er bonde på Randby, der hun fôrer opp okser og leverer nesten 500 tonn melk. Hun tok over gården da hun var 24 år, og da investerte hun over 10 millioner kroner og bygde nytt fjøs med robot til melkekyr. På gården har hun ansvar for over 200 dyr.

– Jeg er odelsjente og har vokst opp på gård. Jeg har alltid likt å være med dyr, være ute og jobbe med noe meningsfylt, sier Marthe.

Hun synes jobben med å produsere ren, norsk og god mat er veldig viktig.

**– Når du er 24 år, er det fortsatt veldig lenge til pensjon. Jeg har fortsatt ikke sjekka hva jeg får i pensjon, sier 31-åringen.**

Men beregninger sier at hun trolig vil ende opp som minstepensjonist, [i likhet med Anne Ragnhild Korsvold Saglien (63) i Gudbrandsdalen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/gamle-damer-er-ikke-verdt-noe).

## Må fortsette å jobbe på gården som pensjonist

Per 1. juli 2021 lå minste pensjonsnivå i Norge på 167.125 kroner for gifte/samboende. Den månedlige utbetalingen utgjør 13.927 kroner. Som fremtidig minstepensjonist ser Marthe for seg å måtte fortsette å hjelpe til kommende generasjoner på gården, sånn som er vanlig i landbruket. Hun tror ikke hverdagen blir så annerledes enn i dag. 

**– Det er skummelt å vite at det ikke blir noen mulighet for å slappe av når man blir pensjonist. Du er innstilt på å måtte fortsette å arbeide, hvis kroppen holder, sier hun.**

– Det er urettferdig, men du dytter det foran deg, legger hun til.

## Under fattigdomsgrensa

Pensjonistforbundet jobber hardt på for nåværende og fremtidige pensjonister, og krever at satsene for minste pensjonsnivå økes gjennom en opptrappingsplan, der målet er å overstige EUs fattigdomsgrense, som er anslått til 260.100 kroner i 2022.

Minste pensjonsnivå må øke med om lag 35.000 kroner i året for enslige og 28.000 kroner for samboende/gifte minstepensjonister før fattigdomsgrensen er nådd. 

– Jeg er under fattigdomsgrensa i dag, men har ikke lyst til å være det fremover. 

**– Jeg støtter Pensjonistforbundets krav om økt minstepensjon fordi jeg mener at det er flere som burde tenke over dette. Forskjellene mellom minstepensjonister og andre pensjonister blir bare større og større, sier Marthe.**

Så lenge alderspensjonene fra folketrygden kun reguleres med en prosentsats, vil de som har høy pensjon få størst kroneøkning, mens de som har lav pensjon vil komme dårligst ut.

Dermed vil forskjellene øke for hvert år, til fordel for dem som allerede har en høy pensjon.  

_(Artikkelen fortsetter under videoen.)_

## 86 prosent av minstepensjonister er kvinner

I Norge er det cirka 146.000 minstepensjonister og 86 prosent av disse er kvinner.

Bildet av minstepensjonistene er nyansert. Noen har vært husmødre og hjemme med barn før det ble full barnehagedekning, og dermed tapt viktige pensjonspoeng. Noen har hatt deltidsjobb, mens andre har vært i lavtlønnsyrker og blir minstepensjonister selv om de har jobbet fulltid gjennom et langt liv. 

Marthe Bogstad har ansvar for 200 dyr sju dager i uka og 24 timer i døgnet. Hun har investert over 10 millioner kroner i gården, men føler ikke at hun kan selge den videre med fortjeneste til neste generasjon.

– Da dytter jeg bare problemet videre. Dessuten er dette hjemmet mitt og det er arbeidsplassen min. Jeg har tatt opp så mye gjeld og har satset så mye, at jeg må fortsette, sier hun, og kjenner på følelsen av urettferdighet.

– Det har jeg gjort hele veien. Det er rødstrømpa i meg som kjenner på den urettferdigheten, når det er sånn at mange damer er nødt for å sko seg på at de er gift med en mann som får bedre pensjon, sier Marthe.

## Vi markerer 8. mars

**Pensjonistforbundet mener det verken er rimelig eller rettferdig at pensjonister i Norge må klare seg med en inntekt under EUs fattigdomsgrense.**

**Derfor bruker vi 8. mars for å markere vår støtte til alle dagens og fremtidens kvinner som mottar pensjoner under fattigdomsgrensen.**

[Som medlem i Pensjonistforbundet får du tilgang til en rekke medlemsfordeler. I tillegg får du en organisasjon som hver dag jobber for dine rettigheter. Bli medlem du også - vi har ingen aldersgrense!](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter