Vi har levert kravene våre

Klokken 10.00 i dag la Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO frem kravene til trygdeoppgjøret 2022. Her kan du lese kravene som organisasjonene overleverte Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Pensjonistforbundet inviterte i forbindelse med trygdeoppgjøret til webinar klokken 12.00 - 12.30 samme dag, der vi går i dybden om kravene våre. Webinaret ser du i opptak nederst på denne siden.

Krav knyttet til reguleringen av pensjon og uføretrygd 2022:

Krav 1: Forhandlingsretten må gjeninnføres

Organisasjonenes krav er at løpende pensjon og trygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Det er et viktig demokratisk prinsipp at landets vel 1,3 millioner pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår. Ved å oppheve underreguleringen og innføre forhandlinger sikrer vi at inntektene til alderspensjonistene og trygdede ikke sakker akterut, og at vi har virkemidlene for å utjevne forskjeller og utrydde fattigdom blant de nevnte gruppene.

Etter pensjonsreformen i 2011 har pensjonistene fått en årlig underregulering av pensjonen på 0,75 prosent. Pensjonistene har dermed fått en svakere utvikling enn lønnstakere, og har de senere årene også opplevd flere år med tapt kjøpekraft. 

Uføretrygdede har en situasjon med lavere livsinntekt enn de som klarer å stå i arbeid. I tillegg er utgiftene for mange uførepensjonister høyere enn for befolkningen under ett, og sammen med lavere inntekter får dette til dels store konsekvenser for økonomien som alderspensjonist.

Det er vedtatt at alderspensjonene fra og med 2022 skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. En regulering av pensjonene med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten innebærer fremdeles en underregulering. 

Organisasjonene er imot rigide reguleringsbestemmelser som fører til at pensjonister hvert år får dårligere oppgjør enn lønnsmottakere, og bidrar til å opprettholde og forsterke sosiale forskjeller. Prosentvise reguleringer fører til at de med høyere pensjoner får mer i oppgjørene enn dem med lave pensjoner. Forhandlinger gir muligheten til omfordeling innenfor rammen, f.eks. gjennom generelle kronetillegg og lavlønnstillegg.

Pensjonene må følge lønnsveksten

Organisasjonene krever at reguleringen av løpende pensjon minst skal følge lønnsveksten i 2022. I tillegg må alderspensjonistene få kompensert for hele avviket på 1,1 pst fra 2021.

I revidert nasjonalbudsjett 2022 er regjeringens anslag for inneværende års lønnsvekst på 3,7 pst.

Organisasjonene viser til vår protokolltilførsel fra engere utvalg den 4. april 2022: Pensjonistforbundet, SAFO og LOP viser til at det er et stort avvik fra 2021 på 1,1 prosent som pensjonistene må få etterregulert i sin helhet i årets trygdeoppgjør. I 2021

skulle alderspensjonene reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten. Anslagene fra revidert budsjett 2021 viste en prisvekst for 2021 på 2,8 pst og en lønnsvekst på 2,4 pst. Lønnsvekstanslaget på 2,4 pst ble dermed lagt til grunn for reguleringen og prisveksten inngikk ikke i reguleringen. Oppdaterte tall fra TBU viser imidlertid at både lønnsveksten, prisveksten og gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2021 var 3,5 pst. Lønnsvekstavviket for 2021 er følgelig på 1,1 prosent. Avviket mellom en regulering med utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst for 2021 og den faktiske reguleringen for 2021 er også på 1,1 prosent. Organisasjonene krever at hele avviket på 1,1 prosent må kompenseres i årets trygdeoppgjør slik at pensjonistene får den etterreguleringen de har krav på.

Basert på ovennevnte krever organisasjonene en vekst på 3,7 pst for 2022. I tillegg skal det fullt ut korrigeres for avviket på 1,1 prosent fra 2021.

Vi forbeholder oss retten til å komme med korrigerte krav ved vesentlige endringer i de økonomiske forutsetninger.

Krav 2: Økt minstepensjon

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene krever at satsene for minste pensjonsnivå økes gjennom en opptrappingsplan hvor målet er å overstige fattigdomsgrensen etter EU-definisjonen (EU60).  

Når målet er nådd vil minstepensjonister bo i en husholdning der inntekten ikke er lavere enn 60 prosent av medianinntekten. Dette er et tiltak som reduserer fattigdom og ulikhet. Det vil bidra til at minstepensjonister får bedre levestandard, og i større grad kan ta del i goder og aktiviteter som øvrige medlemmer av samfunnet har tilgang til. 

Fattigdomsgrensen etter EU60 anslås til 260.400 kroner for enslige, og 195.300 kroner for samboende i 2022. Per 1. april 2022 ligger minste pensjonsnivå på 224.878 kroner for enslige, og 167.125 kroner for samboende/gifte med lav sats. 

Med gjeldende anslag må minstesatsene øke med om lag 35.500 kroner for enslige og 28.200 kroner for samboende minstepensjonister før målet er nådd i denne stortingsperioden.

Når minstepensjonen øker er det viktig at det ikke gir reduksjon av andre ytelser. Vi ber om at det tas hensyn slik at bostøttemottakere ikke får lavere bostøtte når minstepensjonen øker. Ei heller må økt minstepensjon spises opp av økte kommunale utgifter på nødvendige helse- og omsorgstjenester. Vi ber også om at mottakere av offentlig tjenestepensjon ikke får samordnet bort sine tjenestepensjoner når minsteytelsene øker. Uten å ta slike hensyn vil mange minstepensjonister oppleve at det gis med den ene hånden – og tas med den andre. Da får ikke målgruppen den reelle økningen de trenger.

Webinar om kravene

Under ser du opptak av webinaret vi arrangerte like etter at kravene ble lagt frem for departementet: