Fremmet en rekke krav på vegne av pensjonistene

Statsråd Tonje Brenna innledet møtet med å liste opp saker fra statsbudsjettet for 2025, der pensjonistenes organisasjoner har fått gjennomslag, mye takket være disse fire faste møtene gjennom året, mellom regjeringen og pensjonistenes organisasjoner.

– Vi hører på det dere sier, og mye av dette får dere gjennomslag for, forsikret hun.

Dagens møte var det andre i rekken om 2026-budsjettet. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene fremmer her fem hovedkrav. SAKO-samarbeidet består av Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet, Forbundet Styrke og LO-Stats pensjonistutvalg.

Krav 1. Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet

Vi mener statsbudsjettet må brukes til å utjevne forskjeller. Særlig tre forhold er viktige:

1. Det bør gis kronetillegg til de med lave og mellomstore alderspensjoner, fordi reguleringssystemet – med snitt av pris og lønn for alle - gir mer til dem som har mest fra før.
2. Minstepensjonistene må løftes ut av fattigdom og få en ytelse som gjør det mulig å leve et rimelig godt liv uten å være avhengig av bostøtte, sosialhjelp eller annen økonomisk bistand. Det er uverdig at disse lever fra hånd til munn.
3. Etterlatte må få bedre rettigheter. For kommende pensjonister (født etter 1963) er alderspensjon kun en individuell ytelse. Det rammer alle med dårlig pensjonsopptjening, særlig kvinner. Det må innføres en form for etterlatte-ytelser for kommende pensjonister. Av samme grunner er vi også imot at gjenlevende-tillegget for nåværende pensjonister ikke oppreguleres, men er frosset.

Krav 2. Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren

Eldre er den største brukergruppa av kommunale tjenester. De benytter også fastlege og sykehustjenester oftere enn andre. Og det blir stadig flere eldre. Derfor er vi særlig opptatt av at:

Kommuneøkonomien må styrkes vesentlig. Vi ser at innenfor nåværende rammer blir også lovpålagte tjenester rammet. Regjeringens Bo trygt hjemme-reform forutsetter sterke kommuner som både yter lovpålagte og andre nødvendige tjenester.

Det må bli flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Antallet plasser har ligget stabilt på 40 000 i 15 år, til tross for at det blir stadig flere eldre. Staten må ta en større del av byggekostnadene, og deler av investeringstilskuddet må være reservert netto nye plasser.

Flere fastleger. Regjeringen har gjort en kjempeinnsats de to siste årene for å øke fastlegedekningen. Men fortsatt er det et sted mellom 160 og 180 000 personer som ikke har fastlege. Innsatsen må opprettholdes og man må ta i bruk de gode erfaringene med å jobbe i primærhelseteam på fastlegekontorene.

Tannhelse må omfattes av egenandelsordningen. Tannhelseutvalget har gitt oss rett i at tannhelse både kan og bør bli en del egenandelsordningen.

Nødvendige vaksiner må være gratis. Vi var veldig tilfredse med vaksineprogrammet for eldre og risikogrupper som regjeringen kom med i statsbudsjettet 2025. Vi forutsetter at programmet utvides med flere vaksiner og at tilbudet blir gratis, slik at vaksinasjonsgraden blir størst mulig.

Særlig ressurskrevende tjenester må fullfinansieres og gjelde alle brukere, samt at også eldre må få innvilget rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Det er aldersdiskriminerende at alder og ikke behov er avgjørende for finansering og for hvilke tjenester man får.

Pårørendes rettigheter må styrkes. De må et bedre tilbud om avlastning, veiledning og støtteordninger, særlig mulighet til å få rett til ulønnet permisjon fra jobb.

Krav 3. Flere aldersvennlige boliger

Det er behov for flere aldersvennlige boliger. Kun om lag en femtedel av boligmassen er tilpasset personer med funksjonsnedsettelse. Utfordringen er særlig stor i distriktene, der det bor flere eldre og der markedet ikke klarer å løse utfordringene. Husbanken er regjeringens viktigste virkemiddel.

Vi mener derfor at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 må sette Husbanken i stand til å gjøre eldre til en prioritert målgruppe og ta en større andel av kostnader og risiko i sine låneordninger. Dette er helt avgjørende for å få flere tilgjengelige boliger og å sikre at flere kan bo lenger trygt i eget hjem.

• Bruke tilskudd mer aktivt, ev. i kombinasjon med lån.
• Evaluere og styrke nåværende virkemidler: Tilskudd og lån til henholdsvis boligkvalitet, oppføring av livsløpboliger, oppgradering av eksisterende bolig og særskilte tiltak til distriktene.
• Etablere nye, sterke og målrettede virkemidler.
• Gjeninnføre heistilskuddet for borettslag og sameier, med utvidet ramme og en innretning som øker etterspørselen.

Krav 4. Økt deltakelse og aktivitet

Å legge til rette for økt deltakelse og aktivitet for eldre, er helsefremmende for dem og nyttig for samfunnet. Derfor er vi særlig opptatt av at:

Digitalt utenforskap blant eldre må reduseres. Det er uheldig både for individ og samfunn. Mange kan hjelpes med relativt billige opplæringstiltak, men i dag er disse små og spredt over flere departementer og etater. Det må satses mer på opplæring og satsningen må samles og koordineres på et sted: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Frivillig sektor må få bedre og forutsigbare økonomiske vilkår. Det innebærer at bevilgningene til frivilligsentralene må økes for hver sentral og totalbevilgningen ta hensyn til at det den gode utviklingen med at det blir stadig flere sentraler. Og regjeringen må følge opp Hurdalplattformen og innføre en regelstyrt momskompensasjonsordning, slik at organisasjonene kan være helt sikre på at gis 100 prosent kompensasjon hvert år.

Eldre arbeidstakere må få like rettigheter som andre arbeidstakere. Økningene i aldersgrenser i arbeidslivet følges ikke opp med å gi eldre like rettigheter. Fortsatt vil deres rettigheter til dagpenger og sykepenger begrenses eller opphøre når de får ubetinget rett til alderspensjon i folketrygden (67 år). Da sendes de ut av arbeidslivet på en lavere ytelse, fordi alderspensjon utgjør mellom halvparten og to tredjedeler av lønn.

Krav 5: Pott til eldrepolitiske tiltak

Pensjonistforbundet og SAKO krever en pott på 20 millioner kroner til eldrepolitiske tiltak. Vi er tilfredse med at budsjettenigheten med SV ga oss gjennomslag for dette i budsjettet for 2025. Men vi må minne om at potten må komme i tillegg til ordinære bevilgninger og at midlene (primært) skal gå til tiltak i frivillig sektor direkte rettet mot eldre. For eksempel: digital opplæring, forebyggende helsetiltak, informasjonskampanjer om aldersvennlige samfunn, kulturelle tiltak, trafikksikkerhetskurs og hjelpetelefoner.