Pensjonistforbundet

I Norge er det ca. 133.000 minstepensjonister og majoriteten av disse er kvinner. Noen av årsakene til dette er at kvinner fortsatt dominerer i lavtlønnsyrkene, og mange kvinner får ikke fulltidsstillinger, selv om de ønsker det. De som har minst, vil fortsette å tape så lenge pensjonene kun reguleres med en prosentsats. Pensjonistforbundet har snakket med flere av disse kvinnene, og stiller spørsmålet: er gamle damer verdt noe?

Anne Ragnhild Korsvold Saglien er 65 år og har jobbet hardt som bonde hele sitt liv. Nå går hun en tilværelse som minstepensjonist i møte.

– Det å være bonde er et fint liv, du produserer mat til folk og er til nytte for samfunnet. Men, du blir minstepensjonist og det kommer ikke til å bli så greit, sier Anne Ragnhild Korsvold Saglien (65).

__Summen du får som norsk minstepensjonist ligger under EUs fattigdomsgrense.__ 

– 257.040 kroner i året er det man får som enslig minstepensjonist, eller 21.420 per måned. EUs fattigdomsgrense er i dag satt til 281.950 kroner per år for en som bor alene. Norske minstepensjonister får altså mindre enn det som er EUs fattigdomsgrense, konstaterer Anne Ragnhild.

Nå blir heller ikke den såkalte «enkepensjonen» oppjustert årlig lenger, men fryses. Dette tillegget går i all hovedsak til aleneboende enker, og inngår som en del av deres ordinære alderspensjon fra folketrygden. Med de nye reglene reduseres enkers kjøpekraft år for år, resten av deres liv. 

Pensjonistforbundet mener dette er verken rimelig eller rettferdig! Vi krever derfor at satsene for minste pensjonsnivå trappes opp, og at «enkepensjonen» oppreguleres på linje med alderspensjonen.

[Som medlem i Pensjonistforbundet får du en organisasjon som hver dag jobber for dine rettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

_(Artikkelen fortsetter under videoen.)_

Pensjonistforbundet krever også å få tilbake forhandlingsretten på pensjon fra folketrygden, for å få muligheten til å løfte alle grupper med lav pensjon - både minstepensjonister og de mange som ligger like over minste pensjonsnivå. 

## Alle er like mye verdt

– Selv om en har valgt et yrke som gir lav pensjon, eller har vært husmor en stor del av livet, så betyr ikke det at en har vært mindre nyttig i samfunnet enn de som får høyere pensjon, sier Anne Ragnhild, og legger til: – De har også betalt sin skatt og vært med på å hjelpe de som har trengt økonomisk hjelp. Alle er like mye verdt og har fortjent en god og verdig pensjonstid. 

## Støtter Pensjonistforbundets krav 

– Jeg støtter Pensjonistforbundet sitt krav om høyere minstepensjon og forhandlingsrett, for rettferdighetens skyld. Jeg støtter at de som har jobbet mange og lange arbeidsdager for samfunnets beste, blir verdsatt for det, enten en har vært butikkansatt, renholder, søppelkjører, småbruker eller husmor, avslutter Anne Ragnhild. 

**Gjør som Anne Ragnhild - støtt Pensjonistforbundet i kampen for økt minstepensjon. Bli medlem i dag - fordi gamle damer også er verdt noe!**

[Som medlem i Pensjonistforbundet støtter du en organisasjon som jobber for en trygg pensjonstilværelse for alle. Bli medlem i dag!](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

Er gamle damer verdt noe?

Det vil ikke komme noen egen engangsbetaling som følge av etterslepet fra 2022. Etterslepet fra 2022 er bakt inn i den prosentvise økningen på 8,54 prosent.

Hadde ikke etterslepet fra i fjor vært medregnet, ville økningen fra 1. mai i år kun vært 6,20 prosent.

Pensjonistforbundet beregnet at etterslepet fra i fjor vil utgjøre om lag 5500 kroner i gjennomsnitt ekstra i årlig pensjon per pensjonist. Vi ønsket på den måten å synliggjøre verdien av etterslepet, men vi ser at det i enkelte medier dessverre har blitt fremstilt som at dette skulle utbetales som en engangs etterbetaling, noe som altså ikke stemmer.

Hvis etterslepet fra i fjor bare hadde blitt utbetalt som en engangsutbetaling ville det vært en dårligere løsning enn med en varig oppjustering av din månedlige pensjon, slik det faktisk blir. Nå får du en varig høyere oppregulering av din pensjon, som gir deg høyere pensjon resten av livet.

## Noen får mindre enn 8,54 prosent vekst

For å unngå flere misforståelser, er det viktig å understreke at ikke alle pensjonister vil få en økning av pensjonen på 8,54 prosent fra 1. mai. Unntaket gjelder pensjonister som har mottatt pensjon i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2023. Det gjelder også pensjonister som har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023. Endring av uttaksgrad betyr for eksempel at man har økt pensjonen fra 50 prosent uttak til 100 prosent uttak.

De som har startet uttaket av pensjon i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023, vil få en regulering på 8,54 prosent for de månedene som har gått siden uttaket startet og frem til 1. mai 2023. Månedene mellom 1. mai 2022 og frem til uttakstidspunktet, vil reguleres i takt med veksten i grunnbeløpet, som er på 6,41 prosent.

En person som for eksempel startet uttaket av pensjon fra 1. januar i år, vil derfor få en oppregulering av pensjonen på 7,12 prosent (6,41 prosent x 8/12 + 8,54 prosent x 4/12) = 7,12 prosent.

Dette gjelder både alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

Misforståelse rundt pensjonsøkning og etterslep

På landsmøtets siste dag, torsdag 1. juni, ble avtroppende sentralstyremedlemmer hedret for innsatsen gjennom den ekstra lange landsmøteperioden siden 2018. I tillegg fikk landsmøtet besøk av SV-leder Kirsti Bergstø.

På dagsordenen sto vedtak av nytt handlingsprogram for kommende landsmøteperiode 2023-2026.

574A9650 – Kopi

092A0173

092A0230

092A0340

092A0277

092A0267

092A0270

092A0273

092A0275

Avslutningsseremonien besto av kunstneriske innslag utenfor landsmøtelokalet, Hotel Thon Arena i Lillestrøm.

092A0411

574A9718 – Kopi

092A0439

092A0401

092A0356

092A0487

Bilder fra landsmøtets siste dag

Onsdag var nest siste dag av landsmøtet på Lillestrøm. Da fikk vi besøk av blant andre Åsa Lindestam, leder av Pensjonistforbundets søsterorganisasjon i Sverige - Pensionärernas Riksorganisation (PRO) og leder i den Nordiske Samarbeidskomiteen (NSK). Vi fikk også en hilsning fra Mimir Kristjansson i partiet Rødt.

På programmet for dagen sto handlingsprogrammet 2023-2026 og valg av nytt sentralstyre. Valgkomiteens leder, Lise Wiik, innledet om valgkomiteens arbeid.

I tillegg holdt Unni Bjelland et engasjerende innlegg om [det som kalles «Samordningsfellen»](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen).

092A9493

092A9535

092A9562

092A9712

## Nytt sentralstyre

Jan Davidsen tok gjenvalg som forbundsleder. Det nye sentralstyret vil de neste tre årene ellers bestå av første nestleder Helga Hjetland, andre nestleder Bjørn Egeli, Inger-Marie Stokker, Jørund Hassel, Tove Britt T. Andreassen og Knut Trond Knudsen, samt Gerd Eva Volden og Kjell Engebretsen fra Fagforbundet. Bjørn Eriksen er første vara.

092A9616

092A9647

092A9611

## Megastjerne

Wenche Myhre ble kveldens store overraskelse, det var nesten ingen i salen som visste at den store stjernen hadde takket ja til å komme og underholde på Pensjonistforbundets 31. landsmøte. Da hun entret scenen og startet showet med hitlåten "Når jeg blir seks og seksti", brøt jubelen løs.

574A9343 – Kopi

574A9534 – Kopi

092A0002

092A0064

574A9467

Bilder fra landsmøtets tredje dag

Tirsdag var andre dag av Pensjonistforbundets 31. landsmøte. Dagen startet storfint, med besøk av statsminister Jonas Gahr Støre. Etter middagspausen kom også to av Støres regjeringsmedlemmer, arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol innom for å snakke om regjeringens politikk. Landsmøtedelegater fikk anledning til å stille spørsmål til statsrådene, som hver og en brukte en times tid i landsmøtesalen.

Mellom besøkene utenfra vedtok landsmøtet nye vedtekter for de kommende tre årene. Disse vedtektene oversendes landsstyret for redigering før de publiseres.

Nedenfor ser du noen bilder fra tirsdagen (alle foto: Johnny Syversen).

092A8861

092A8872

092A8906

092A8917

Statsminister Jonas Gahr Støre og generalsekretær Arne Halaas lytter mens landsmøtedelegater stiller spørsmål om regjeringens politikk. (Foto: Johnny Syversen)

092A8958 – Kopi

574A8980

092A9285

092A9329

574A9025

092A9349

092A9445

574A8873

092A9101

092A9403

092A9094

092A9218

Bilder fra landsmøtets andre dag

Det er hele fem år siden forrige landsmøte i Pensjonistforbundet. Vi har måttet utsette landsmøtet to ganger på grunn av pandemien - men nå er det kun få dager igjen til vi endelig kan ønske velkommen til forbundets 31. ordinære landsmøte.

Mandag 29.5 tar 183 delegater og 50 gjester plass i møtesalen på Lillestrøm, i det som er landets største og viktigste eldrepolitiske verksted. Her skal mål og planer for eldrepolitikken de neste tre år besluttes. Landsmøtet varer til torsdag 1. juni kl. 13.00.

**Du kan følge landsmøtet live på nett her:** [**Pensjonistforbundet.no/pensjonistforbundet-live**](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonistforbundet-live)

Du kan også følge landsmøtet direkte gjennom vår live-stream på [Pensjonistforbundets Facebookside](https://www.facebook.com/pensjonistforbundet). Her vil vi også legge ut dagens program, slik at du kan plukke ut det du ønsker å følge med på. 

## Jonas kommer også

**Tirsdag får vi storfint besøk, både av statsministeren, arbeids- og inkluderingsministeren og helse- og omsorgsministeren.**

Vi ser fram til gode og viktige diskusjoner og samtaler om saker som er av stor betydning for landets eldre og uføre.  

Se dagsorden og kjøreplan for landsmøtet her:

[Pensjonistforbundet.no/landsmote-2023](https://www.pensjonistforbundet.no/landsmote-2023)

Det er duket for landsmøte

Pensjonen øker med 8,54 prosent fra 1. mai. Økningen gjelder for alderspensjon fra folketrygden, og også offentlig tjenestepensjon. Pensjonistene vil få den første utbetalingen med økt pensjon fra folketrygden 20. juni, da også med etterbetaling for mai måned. 

[**Du kan sjekke hvor mye DIN pensjon øker ved å bruke vår pensjonskalkulator.**](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator-2023)

Uføretrygden øker med 6,41 prosent med virkning fra 1. mai. 

Trygdedrøftingene mellom regjeringen og Pensjonistforbundet og øvrige organisasjoner startet den 15. mai og regjeringen presenterte sitt tilbud den 23. mai. Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget.

– Det er helt nødvendig at kjøpekraften til pensjonistene i år styrkes som følge av trygdeoppgjøret, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

_Du kan se opptak av webinar om trygdeoppgjøret med Jan Davidsen og områdeleder Ragnhild Nestaas Dahl nederst på denne siden._

## Initiativ fra Pensjonistforbundet, SV og Frp

Bakgrunnen for den høye prosentvise økningen, er den høye prisveksten og at pensjonistene fikk for lite utbetalt i fjorårets oppgjør. 

Pensjonsøkningen blir større fordi 0,75-fratrekket er fjernet. 

Initiativet fra Pensjonistforbundet, SV og FrP i 2020 om et anstendighetsløft for pensjonistene, med krav om at underreguleringen med 0,75-fratrekket ble fjernet, gir nå etterlengtede resultater for landets pensjonister. Uten det hadde resultatet blitt et helt annet. 

Pensjon øker i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. 

Tidligere økte pensjon i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. 

Den nye metoden med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten gir en økning i år på 8,54 prosent fra 1. mai 2023. Den gamle metoden med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent ville gitt en økning på 5,61 prosent fra 1. mai 2023. Differansen utgjør 732 kroner per måned, eller 8000 kroner i året for en pensjon på 270.000 kroner.

## Økningen av pensjonen

Det er årsveksten vi bruker når vi sammenligner med prisveksten, som i år er anslått til 5,4 prosent. For alderspensjon er økningen 6,91 prosent på årsbasis. Det betyr at kjøpekraften anslås styrket med 1,4 prosent i år.

I fjor ble imidlertid årsveksten i pensjon 4,12 prosent, mens prisveksten ble 5,8 prosent. Da ble kjøpekraften redusert med 1,6 prosent. Ser man kjøpekraftsutviklingen for 2022 og 2023 samlet, anslås den til -0,2 prosent. Selv med høy vekst i år, har du fremdeles lavere kjøpekraft av din pensjon i 2023 enn i 2021. 

## Grunnbeløpet i folketrygden

Grunnbeløpet i folketrygden (G) er per 1. mai 2022 på 111.477 kroner. Den øker med 6,41 prosent fra 1. mai slik at ny G blir 118.620 kroner.

## Uinnfridde krav

I tillegg til økningen på 8,54 prosent fra 1. mai, krevde Pensjonistforbundet et løft av de lavere pensjoner.

– Jeg er dypt bekymret for situasjonen til dem som lever av lavere pensjoner, sier Jan Davidsen. Den sterke prisveksten rammer de med lave inntekter hardest. Vi mener derfor at de lavere pensjoner bør løftes så de overstiger fattigdomsgrensen på 282.000 kroner (enslige)/ 211.500 (gifte/samboende).

Pensjonistforbundet viser til at pensjonistene i fjorårets oppgjør ble snytt for til sammen 2,2 milliarder kroner. Dette var penger pensjonistene skulle hatt som følge av at regjeringen la til grunn et lønnsvekstanslag som var rekordstore 1,1 prosentpoeng for lavt, som den kun har etterbetalt halvparten av. Pensjonistene har 2,2 milliarder kroner til gode - dette krever vi at pensjonistene får etterbetalt i år, og at det brukes til å løfte de lavere pensjonene.

## Anstendighetsløft

Som følge av alliansen med SV og Frp om et anstendighetsløft for pensjonister, fikk vi også gjennomslag for at trygdeoppgjøret oversendes Stortinget for endelig behandling på vårsesjonen. 

– Vi håper at våre gjenstående krav om full kompensasjon fra 2021, og et løft for dem med lavere pensjoner blir innfridd i behandlingen i komiteen på Stortinget. Vi forutsetter at regjeringen denne gangen gjør opp oppgjøret med SV, og ikke går til Høyre for ikke å gi oss det vi rettmessig har krav på, avslutter Jan Davidsen.

**Se webinaret om resultatet fra trygdeoppgjøret her:**

Så mye øker pensjonen din i år

Pensjonistforbundet er fornøyd med at reguleringsregimet vi bidro til å få på plass i 2021, der pensjonene reguleres med gjennomsnitt av pris og lønn, viser seg å fungere.

I en tid med sterk prisstigning, får dermed også pensjonistene en nødvendig regulering av sine inntekter.

– Tallene som er lagt fram fra regjeringen i dag samsvarer med våre beregninger, og gir også pensjonistene en rettmessig kompensasjon for prisstigningen fra i fjor, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Etterslep fra 2021

Med anslagene i revidert budsjett blir pensjonsøkningen 6,91 prosent på årsbasis, med en økning av din pensjon på 8,54 prosent fra 1. mai.

– Utover dette vil vi i trygdeoppgjøret blant annet kreve kompensasjon for et etterslep på 2,2 milliarder kroner som stammer fra 2021, sier forbundslederen.

– Vi savner tiltak rettet mot de laveste og midlere pensjonene. LO fikk berettiget skryt for styrket lavtlønnsprofil på lønnsoppgjøret, og vi kommer til å kreve tilsvarende i vårt oppgjør. Alle våre krav vil bli fremmet i møte med regjeringen mandag 15. mai, som er datoen trygdeoppgjøret starter.

## Retter opp skattetabbe

Mange pensjonister har merket at skatten har økt i år. Det har skjedd til tross for at regjeringen lovet lavere skatt for lave og midlere inntekter. 

Blant annet ville enslige minstepensjonister fått en skatteøkning på om lag 4300 kroner. [Pensjonistforbundet har reagert sterkt på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skattesjokk-for-pensjonister---stoler-ikke-p%C3%A5-vedums-l%C3%B8fte), og mente at regjeringen måtte bruke revidert budsjett til å rette opp i de urimelige skatteøkningene.

– Vi er tilfredse med at regjeringen retter opp tabben fra det opprinnelige statsbudsjettet, og justerer satsene i skattesystemet slik at minstepensjonen fremdeles er skattefri. Men vi minner om at dette ikke er en reell skattelette, men et nødvendig grep for å rette opp skjevhetene i skattesystemet, understreker Davidsen.

Pensjonsøkning som forventet

Det tredje drøftingsmøtet mellom regjeringen og pensjonistorganisasjoner om statsbudsjettet 2024 fant sted fredag 28. april 2023. Møtet skulle egentlig avholdes den 6. april, men ble utsatt på grunn av endringer i statsrådens møtekalender.

Forrige møte fant sted 20. desember i fjor, og da [la Pensjonistforbundet frem 17 krav til statsbudsjettet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-v%C3%A5re-krav-til-statsbudsjettet-for-2024).

Pensjonistorganisasjonene fikk på dette tredje møtet en orientering om arbeidet med Bo trygt hjemme-reformen, og fikk deretter anledning til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2024. Forbundsleder Jan Davidsen snakket på vegne av Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene, og la frem forbundets syn på budsjettarbeidet overfor arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap). I møtet kom det frem at Pensjonistforbundet oppdaterer kravene og legger frem nye, oppdaterte krav til statsbudsjettet for 2024.

Det neste drøftingsmøtet skal finne sted 8. juni.

Organisasjonene har siden juni 2022 hatt [en avtale med regjeringen om fire årlige drøftingsmøter](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/nytt-m%C3%B8te-uten-konkrete-svar) i forbindelse med regjeringens budsjettarbeid.

image00013

image00027

image00038

Drøftet statsbudsjettet med arbeidsministeren

Skatteutvalget ble opprinnelig nedsatt av Solberg-regjeringen, men har arbeidet videre etter at Støre-regjeringen tok over. Utvalget var ledet av Ragnar Torvik, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. 

Skatteutvalget overleverte sin fyldige rapport «Et helhetlig skattesystem» med forslag til endringer i skattesystemet til finansminister Vedum i desember 2022.

## Webinar om skatteforslaget

Sindre Farstad, seniorrådgiver i Pensjonistforbundet, gjennomgår i dette webinaret hvilke konsekvenser skatteutvalgets forslag vil kunne få. Utvalget foreslår en rekke endringer av skattesystemet, men her tar vi for oss hvordan utvalgets forslag slår ut for pensjonister.

Skatteutvalget nedprioriterer pensjonistene for å gi skattelette til dem som er i arbeid. Det er pensjonistene ikke særlig fornøyd med. Pensjonistforbundet ønsker i utgangspunktet at det betales nok skatt til å sikre gode velferdstjenester og pensjoner. Men her legges det opp til en byrdefordeling som rammer pensjonisten på en uforholdsmessig måte.

Økt merverdiavgift og skatt på bolig rammer alle, men utgjør en større andel av inntekten til dem med lav pensjon. Det har uheldige fordelingsvirkninger. Kompenserende tiltak foreslås av utvalget som økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte. Det er gode tiltak, men svært få pensjonister får nytte av dette. 

Er du allerede pensjonist slår skatteforslagene rett inn og reduserer din kjøpekraft. Det er pensjonen du får utbetalt etter skatt som du skal leve av. Økt skatt rammer på samme måte som en pensjonsreform som strammer inn den årlige pensjonen din. Dette kommer på toppen av levealdersjustering og underregulering av pensjon under utbetaling. 

Det er et mål at man i overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist skal kunne opprettholde en tilvant levestandard. Med utvalgets forslag blir det et større fall i inntekt ved overgang fra yrkesaktiv til pensjonist. 

Skatteutvalget foreslår et bunnfradrag i formuesskatten på 6,4 millioner kroner per person, dvs. 12,8 millioner for ektepar. Når den ene ektefellen dør, vil bortfallet av bunnfradraget gi et stort utslag i formuesskatten. Samtidig må den etterlatte selv betale boligskatten.  Mange vil i fremtiden oppleve at pensjonen ikke øker når ektefellen dør. Du kan imidlertid oppleve å få en betydelig økt skatteregning, som følge av at bunnfradraget for formuesskatt halveres, og samtidig skal skatten på egen bolig fordeles på én og ikke to personer. I tillegg kommer eventuell eiendomsskatt og kommunale avgifter, som må fordeles på færre personer.

  

_Utredningen er sendt på høring med frist til 15. april. Pensjonistforbundet vil sende inn våre synspunkter gjennom et høringssvar._

- Skatteutvalget nedprioriterer pensjonistene

Den 30. mars ble resultatene fra undersøkelsen Helsepolitisk barometer 2022 lagt frem. Undersøkelsen kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål, og stiller også spørsmål om pensjonisttilværelsen.

Resultatet viser at 74 prosent av respondentene har lagt planer for hvordan de skal få en god alderdom, for eksempel har de tenkt gjennom hvordan de skal få en trygg økonomi (51 pst), holde seg fysisk aktiv (39 pst) og hvilken type bolig de vil bo i (31 pst).

## Eldre tar ansvar

I undersøkelsen kommer det også frem at majoriteten mener at stat og kommune bør bidra med tilskudd slik at man skal kunne bo i dagens bolig livet ut.

80 prosent er enige i at den enkelte må ta større ansvar for egen helse, sosialt liv og egen boligsituasjon for å sikre seg en god alderdom. Ved fylte 60 år har de fleste funnet den boligen de vil bo i livet ut

\- Eldre mennesker har tatt ansvar for egen helse og livssituasjon hele livet, og fortsetter med det når de blir pensjonister, sier forbundsleder Jan Davidsen, og legger til:

\- Det er viktig å huske på at 85 prosent av eldre klarer seg uten hjelp. Dagens eldre har bedre helse enn tidligere generasjoner og er viktige bidragsytere i samfunnet. Men med økt alder øker sannsynligheten for svekket helse. Alle har et ansvar for egen helse og livssituasjon, men det kan ikke bare være et individuelt ansvar.

## Kvalitet på offentlige tjenester

En god og forebyggende folkehelsepolitikk må legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for sin egen helse gjennom hele livet. Og når man trenger hjelp fra det offentlige, må man være trygg på å motta tjenester av god kvalitet til rett tid.

Det forutsetter en styrking av helse- og omsorgstjenestene i møte med at vi blir flere eldre. Mer penger, flere hender og nok sykehjemsplasser må til.

Helsetilstand og livssituasjon er både et resultat av hvilket liv man har levd før man ble gammel, og hvilket liv man lever som gammel. Å spise sunt, bevege seg, være sosial, engasjere seg for eksempel i eldreråd og frivilligheten, og å tilpasse boligen sin slik at den er egnet til å bli gammel i, er grep som kan bidra til å gjøre pensjonisttilværelsen god. Men det varierer i hvilken grad man har mulighet til å ta slike valg. Det handler både om økonomi og omstendigheter man i begrenset grad kan styre, som  sykdom og andre livsbelastninger.

## Aldersvennlig samfunn

For at eldre skal kunne ta helsefremmende valg, må det blant annet utvikles et aldersvennlig samfunn. Et aldersvennlig samfunn kjennetegnes av at det er tilgjengelig og inkluderende for alle aldersgrupper, og at eldre kan delta i samfunnet på lik linje med andre, uten aldersdiskriminerende barrierer.

Kommunene kan spare betydelig på nåværende og fremtidige omsorgsutgifter ved å legge forholdene til rette for mer aktivitet og høyere deltakelse, som samtidig gir eldre økt livskvalitet. Det omfatter alt fra kurs som gjør at eldre kan delta på digitale flater og ta i bruk velferdsteknologi, via treningsgrupper for å bevare styrke og balanse, til varierte kulturaktiviteter. Det handler også om en bevisst areal- og boligpolitikk som fremmer aktivitet og deltakelse.

## Sosiale forskjeller

Til tross for at mange eldre har god helse, er de sosiale ulikhetene betydelige. Selv om levealderen har økt for alle, har den økt mest i grupper med høy utdanning og inntekt. Den enkeltes mulighet til å ta sunne og gode valg og til aktivitet og deltakelse forutsetter en anstendig inntekt. Å redusere sosiale og økonomiske forskjeller, og å utrydde fattigdom blant pensjonistene, er derfor også viktig for å redusere de sosiale ulikhetene i eldrebefolkningens helse.

Vi finner ulikheter i alderspensjonistenes økonomi knyttet til kjønn, yrkesbakgrunn og pensjonsopptjening.

Pensjonistforbundet krever et løft av minstepensjonen opp til fattigdomsgrensen, og at forhandlingsretten gjeninnføres i trygdeoppgjørene, slik at vi får virkemidlene til å bekjempe forskjeller og sørge for at pensjonistenes inntekter ikke sakker akterut. Det har også en helsegevinst.

## Boliger tilpasset alderdommen

Ønsket om å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, vil mange kjenne seg igjen i. Derfor er vi opptatt av at «Bo trygt hjemme»-reformen må ha gode tiltak og løsninger for å ivareta eldres boligbehov. Det må legges til rette for at den enkelte kan tilpasse boligen slik at det går an å bli gammel i den. Hvis målene skal nås, må det også bygges flere tilpassede boliger.

Nåværende boligmasse, særlig i distriktene, er ikke tilstrekkelig tilrettelagt. En av de store utfordringene er at egenkapital i gammel bolig sjelden holder til å kjøpe en ny leilighet tilpasset alderdommen. Det må man også finne en løsning på.

## Tilskuddsordninger til bolig

Husbankens boligundersøkelse for 2022 viser at 7 av 10 mener at det offentlige har ansvaret for boligtilpasning. Blant eldre er dette tallet høyere, samtidig som mer enn halvparten av dagens eldre bor i boliger som ikke er tilpasset endringer i funksjonsnivå.

Pensjonistforbundet mener det haster med å etablere en statlig tilskuddsordning i Husbanken til tilpasning av egen bolig, for en lang og trygg alderdom i eget hjem. I tillegg må de statlige tilskuddsordningene som kommunene kan benytte seg av for å bygge boliger tilpasset eldres behov utvides.

Det må også komme midler til kommunal boligveiledningstjeneste for eldre, med fysisk tilstedeværende boligverter/kontorer.

## Sammensatt gruppe

\- Våre medlemmer er opptatt av svært mange saker, fra økonomi og eldrepolitikk til helse og medvirkning. Eldre er, på lik linje med andre aldersgrupper, en sammensatt gruppe med ulike livssituasjoner og ulike behov, sier Jan Davidsen.

Stadig flere lever en større andel av sitt liv som eldre, for mange varer pensjonstilværelsen i 20-25 år. Blant pensjonistene finner man både moren på 90 år og datteren på 65 år. Derfor er helsesakene eldre er opptatt av og hvilke grep den enkelte kan ta, mangfoldige og sammensatte.

\- Felles for alle, er ønsket om å kunne ha en trygg alderdom i forvisning om at man får den hjelpen man trenger når behovene melder seg. Når media avdekker at dette ikke er tilfelle for alle, skaper det naturlig nok uro og utrygghet. Pensjonistforbundet vil derfor understreke hvor viktig det er at en reform for å bo trygt hjemme ikke må stå i veien for nok sykehjemsplasser, sier Davidsen.   

Her finner du presentasjonen av Helsepolitisk barometer 2023 (PDF):

[https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/politikk-og-samfunn/helsepolitisk/2023/helsepolitisk-barometer-2023\_presentasjon.pdf](https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/politikk-og-samfunn/helsepolitisk/2023/helsepolitisk-barometer-2023_presentasjon.pdf)

3 av 4 planlegger egen alderdom

Vi i Pensjonistforbundet er glade over å kunne lansere en helt ny medlemsfordel, nemlig interessante og lærerike foredrag i samarbeid med Senioruni.no.

Som medlem i Pensjonistforbundet får du 50 prosent rabatt for ett års medlemskap hos Senioruni. På ett år kan du følge 20 spennende foredrag på nettet. Du er ikke avhengig av å ha PC, bruker du internett på en eller annen måte så kan du bruke Senioruni.no. Tjenesten fungerer både på PC, Mac, nettbrett og smarttelefon.

OBS. Påmeldingsfrist var opprinnelig satt til 8. mars, dette er nå endret til løpende påmelding.

## God læring skal være en opplevelse

God teknologi skal være enkelt å bruke og god pedagogikk skal gi stort utbytte. Senioruni.no er svært enkelt, samtidig som at læringen står i fokus. Tjenesten benytter velkjente læringsmetoder fra norske skoler og høgskoler for optimalt utbytte.

*   Relevante og aktuelle temaer som engasjerer
*   De beste foredragsholderne med stort engasjement
*   Mulighet for sosial og selvlæring når det passer deg. 
*   Skal skape refleksjon, engasjement og glede

Opplegget fra Senioruni er en pakke bestående av foredrag, forum og selvlæring.

**_Her er noen eksempler på foredrag du får tilgang til:_**

*   «Hvordan hjernen påvirkes av læring» med Ole Petter Hjelle
*   «Løsningen på kreftgåten» med Jarle Breivik
*   «Mat som medisin» med Tine Sundfør
*   «Verden 2029» med Lars Rinnan

## Foredrag

Foredragene holdes på dagtid og direktesendes kun gjennom Senioruni.no. Du kan anonymt sende inn spørsmål. Hvert foredrag varer i 45 - 60 minutter. Du har tilgang til opptak av foredraget i 21 dager.

## Forum

Hvert foredrag har eget forum hvor du møter likesinnede. Hensikten er å dele kunnskap og erfaringer som en del av læringen. Du velger selv om du ønsker å være anonym.

## Selvlæring

Tema og stoff for foredraget mottar du i god tid i forveien. Du vil kunne forberede deg gjennom selvlæring før foredraget. Send gjerne inn spørsmål til foredragsholder.

**Les mer og meld deg på her:**

[www.senioruni.no](https://www.senioruni.no)

Ny medlemsfordel for deg som er nysgjerrig og vil ha påfyll med ny kunnskap

Verdens Munnhelsedag 20. mars 2023 har som mål å sette fokus på god munnhelse og betydningen munnhelsen har for den generelle helsen, ernæringen og livskvaliteten. Munnen er en del av kroppen, en sunn munn dreier seg om mye mer enn friske tenner. Sykdommer og tilstander i munnen kan påvirke en lang rekke helseproblemer.

Pensjonistforbundet samarbeider med Norsk Tannlegeforening (NTF) om markeringen av årets munnhelsedag. Vårt mål er bedre munnhelse for eldre både i og utenfor institusjon.

[Tannhelse, munnhelse og munnhygiene er dessverre et forsømt område og en lite prestisjefylt oppgave i helsetjenestene. Det skriver Heming Olsen-Bergem i Tannlegeforeningen, Hilde Aga i Tannpleierforeningen og Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.](https://www.altinget.no/helse/artikkel/eldre-med-egne-tenner-skaper-nye-utfordringer)

## Billigere tannhelsetjenester

Selv om eldre som mottar hjemmesykepleie har rett til gratis tannbehandling fra den offentlige tannhelsetjenesten, har bare rundt 20 prosent av eldre i hjemmesykepleien benyttet seg av sine rettigheter. Derfor vil vi på årets markering rette søkelyset på munnhelsen til eldre som mottar hjemmesykepleie. Vi ønsker at de skal få nødvendig tannbehandling og den oppfølgingen de har krav på. 

I Pensjonistforbundets krav til statsbudsjettet for 2024 krever vi billigere tannhelsetjenester for utsatte grupper, med sikte på at tannhelse blir en del av egenandelsordningen innen 2025. 

## God munnhelse er livsviktig

Smerte og betennelse i munnen kan direkte føre til svekket allmennhelse, eller indirekte til annen sykdom. Dårlig munnhelse er, om ikke utløsende, så en medvirkende årsak til redusert hjerne-, hjerte-, og lungehelse. Når bakterier og betennelser får feste seg i munnen, vil dette begynne å vandre i kroppen, og med det øker risikoen for blodpropp og hjerteinfarkt, og mulig utviklingen av en rekke sykdommer som for eksempel demens. 

Mellom 40 og 50 prosent av alle reseptpliktige medikamenter forbrukes av de over 65 år, og eldre i Norge står på gjennomsnittlig 6-7 ulike medikamenter. En rekke av disse medikamentene kan føre til munntørrhet - som igjen øker risikoen for hull i tennene og såre slimhinner. Munntørrhet kan også forårsake problemer med å spise, svelge, snakke og fungere sosialt. 

**Infeksjoner i munnhulen kan forverre en rekke sykdomstilstander og sette annen behandling, slik som kreftbehandling og livsnødvendige operasjoner, på vent.** 

Bakterier fra munnen kan også spre seg i blodbanen og øke risikoen for blodpropp og hjerteinfarkt, samt påvirke utviklingen av en rekke sykdommer slik som demens. 

God munnhelse bidrar til økt livskvalitet og mulighet til god ernæring. Smerter, ubehag eller tyggeproblemer kan redusere appetitten, bidra til feil- og/eller underernæring, svekket helse og øke risikoen for fall. 

  

## Noen enkle råd

1\. Kosthold: Begrens sukkerholdig mat, juice og saft.  Regelmessige måltider og unngå småspising

2\. Munnhygiene: tannpuss morgen og kveld med myk tannbørste og flourtannkrem. 

3\. Bruk tannstikker, tanntråd eller mellomlagsbørste mellom tennene. Elektrisk tannbørste- kan være et godt hjelpemiddel for både friske og syke.

4\. Munntørrhet: På apoteket har de sugetabletter for munntørrhet. Du kan også bruke flourtabletter med lav dose, 4-6 pr. dag vil øke spyttmengden og hindre hull i tennene.

5\. Tannhelsekontroll: Besøk tannlegen regelmessig, helst en gang i året.

6\. Medisiner/legemidler: Kontakt din fastlege. Husk, medisiner kan forårsake munntørrhet. Be om en legemiddelgjennomgang. Høydose flourtannkrem fås på resept hos fastlegen.

Derfor krever vi billigere tannhelsetjenester

Transportøkonomisk institutt (TØI) har nylig gjennomført en undersøkelse om elsparkesykler blant Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund sine medlemmer. Rapporten konkluderer med at personer med nedsatt syn eller nedsatt bevegelighet opplever elsparkesykler som problematisk for fremkommelighet og trygghetsfølelse. 

To tredjedeler av synshemmede og bevegelseshemmede føler seg utrygge eller svært utrygge i møte med elsparkesykler, ifølge TØIs undersøkelse.

Fire av ti av synshemmede og nesten seks av ti bevegelseshemmede opplever elsparkesykler som en hindring når de beveger seg på fortau.

 - Dette viser hvor viktig det er å sørge for at disse trafikantgruppene har trygge fortau å ferdes på. Ifølge gjeldende regler skal bruk av blant annet elsparkesykler på fortau skje på de gåendes premisser og i tilnærmet gangfart. Videre skal kjøretøyene kun parkeres der de ikke er til hinder eller ulempe for gående. Dette hjelper lite når reglene stadig brytes og i liten grad kontrolleres, skriver Pensjonistforbundet, Norges Blindeforbund, Trygg Trafikk, Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Personskadeforbundet i et felles brev til samferdselsministeren.

**I brevet ber organisasjonene om nasjonalt forbud mot bruk av liten elektrisk motorvogn (blant annet elsparkesykler) på fortau.**

Organisasjonene skriver videre:

\- Vi mener derfor det er behov for et nasjonalt forbud mot bruk av liten motorvogn på fortau og ønsker at det kommer raskt siden vi er på vei inn i høysesongen for elsparkesykler. Parallelt bør aldersgrensen heves til 16 år, for å beskytte barn som er en annen sårbar gruppe i trafikken. Vi er bekymret for at det vil oppstå mange uheldige situasjoner fremover uten et slikt fortausforbud. 

Du kan lese brevet til samferdselsministeren i sin helhet her:

Henvendelse til samferdselsdepartementet om elsparkesykler.docx

Last ned brevet til ministeren (Word):

Ber om forbud mot kjøretøy på fortau

Landsstyret i Pensjonistforbundet mener at det haster det med å ruste opp helse- og omsorgssektoren slik at den evner å levere tjenester som sikrer dagens og kommende eldre verdighet, trygghet og kvalitet. Mange steder er det krise i eldreomsorgen. Årsakene til de uakseptable forholdene er flere og sammensatte, men i bunn og grunn handler det om en altfor presset tjeneste med store mangler på ressurser. For lite penger, for få hele stillinger, for lite satsing. 

Det er et akutt behov for å tilføre kommunene mer penger øremerket eldreomsorgen, slik at eldre kan være trygge på at de kan leve trygt og godt og få nødvendig hjelp og omsorg, både på sykehjem og i eget hjem. 

Skal vi lykkes med Bo trygt hjemme-reformen, kreves det en storstilt utbygging av heldøgns omsorgsplasser, herunder sykehjemsplasser. For mange eldre opplever å bli sendt ut fra sykehus uten opplegg for forsvarlig etterbehandling. Det er uakseptabelt at rammen for investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger allerede er brukt opp og at flere kommuner har fått avslag på søknadene sine så tidlig på året. Pensjonistforbundet forventer at regjeringen bevilger mer penger til å styrke eldreomsorgen og investeringstilskuddet – og vi har ikke tid til å vente på revidert nasjonalbudsjett.

Vi kommer ikke utenom at det må flere ansatte til i helse- og omsorgssektoren for å møte et økende antall eldre i årene som kommer. Det er tilgjengelig arbeidskraft både i og utenfor eldreomsorgen. Det er en uutnyttet arbeidskraftreserve ved at mange som ønsker å arbeide mer, ikke får tilbud om heltidsstillinger eller høyere stillingsbrøker. 

Ansatte som arbeider deltid må få tilbud om å arbeide mer! Og oppgaver som ikke behøver å utføres av faglærte kan utføres av andre. 

Vi må se på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der sykepleiere kan overta oppgaver legen gjør i dag, og helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører. Politikerne er nødt til å handle og de er nødt til å handle nå. Pensjonistforbundet vil gjerne være med på å utvikle de gode løsningene som sikrer eldre et verdig og trygt liv gjennom alle alderdommens faser.

Det må ansettes flere i helse- og omsorgssektoren

Pensjonistforbundet er glad for den grundige gjennomgangen Helsepersonellkommisjonen nå har gjort og ser fram til den videre oppfølgingen i form av konkrete tiltak.

Utfordringene i helse- og omsorgstjenestene har vært kjent i årtier og har resultert i stadig nye stortingsmeldinger, rapporter og utredninger, uten at vi kan se at grepene som er gjort har satt oss i stand til å møte de store demografiske endringene vi nå står overfor.

– Kommisjonens rapport gir nå en ny mulighet til å finne gode løsninger. Det arbeidet vil vi gjerne ta del i, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Ressursspørsmål

– Vi kjenner oss igjen i store deler av utvalgets virkelighetsbeskrivelse, og slutter oss til flere av tiltakene som foreslås. Ikke minst når det påpekes at de kommunale omsorgstjenestene må få en høyere andel av personellet fremover. Mye kan også gjøres gjennom bedre organisering, å prioritere bedre og arbeide smartere. Men vi må samtidig erkjenne at dette også er et ressursspørsmål. Helse- og omsorgssektoren må tilføres mer penger for å øke kvaliteten på tjenestene og kunne rekruttere og beholde ansatte, sier Davidsen.

– Det er en selvfølge at det må jobbes smart og effektivt. Men i helse- og omsorgstjenestene er det helt nødvendig med flere ansatte for å oppnå kvalitet, trygghet og verdighet for pasientene. Vi må aldri gå på akkord med det, særlig for de sykeste og mest sårbare, understreker Davidsen.

## Økte forskjeller mellom folk

Pensjonistforbundet frykter at konsekvensen av å ikke ruste opp den offentlige helse- og omsorgssektoren gjennom å ansette nok helse- og sosialpersonell og bevilge nok penger, er økende forskjeller mellom innbyggere som har råd til å kjøpe seg nødvendige tjenester og innbyggere som ikke har det.

For behovene vil være der selv om politikerne skulle bestemme seg for at sektoren ikke skal vokse nok for å møte dem.

– Vi vil kunne se økt fremvekst av private løsninger der lommeboka avgjør hvilken helsehjelp du får, advarer Davidsen.

## Uutnyttet arbeidskraft

Kommisjonen anbefaler videre at man ser på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der tanken er at sykepleieren kan overta oppgaver legen gjør i dag, og at helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører. Dette støtter Pensjonistforbundet opp om som en god løsning.

Det er tilgjengelig arbeidskraft både i og utenfor helsesektoren. Oppgaver som ikke behøver å utføres av faglærte, kan utføres av andre.

I tillegg bør de som arbeider ufrivillig deltid få tilbud om å arbeide mer. Det er en uutnyttet arbeidskraftreserve ved at mange som ønsker å arbeide mer, ikke får tilbud om heltidsstillinger eller høyere stillingsbrøker.

**– Vårt krav vil fortsatt være å ruste opp helsesektoren slik at den evner å levere tjenester som sikrer pasientene trygghet, verdighet og kvalitet, i møte med at vi blir flere eldre. Det skal fortsatt være slik i Norge at vi har samme tilgang til helse- og omsorgstjenester, uavhengig av størrelsen på lommeboka, avslutter Jan Davidsen.**

- Mer penger og flere hender må til

Etter at Pensjonistforbundet sendte brev til NRK ved kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen og ga uttrykk for vår misnøye med de varslede kuttene i radiokanalen NRK P1+, har rikskringkastingen sett seg nødt til å svare på bekymringene våre.

I vårt brev skriver forbundsleder Jan Davidsen blant annet:

**«Pensjonistforbundet reagerer på det vi opplever som en rasering av P1+. (...) Det er for oss uforståelig at NRK, etter å ha bygget opp en suksesskanal til stor glede for oss som har levd en stund, nå velger å rive den ned igjen. Har NRK-ledelsen tatt inn over seg hvor mye P1+ betyr for folk i denne målgruppen?»**

Bjørn Tore Grøtte, kanalsjef NRK Radio, svarer i brevs form tilbake:

«Dessverre kan det se ut som om noen av skremmebildene som har blitt tegnet i debatten, også har nådd Pensjonistforbundet. Heldigvis så er det ikke sånn at det journalistiske tilbudet rives ned.»

## Må kutte mer enn 300 millioner kroner

Men kanalsjefen vedgår at det skal strammes inn:

«Det som stemmer er at vi i forbindelse med årets budsjett har måttet kutte mer enn 300 millioner kroner i NRK. Når man skal gjøre så store kutt, så er det noe som påvirker alle avdelinger og programområder. Også NRK P1+. (...) Når vi i disse dager jobber med å se på sendeplanen, er det et arbeid som gjøres bredt i organisasjonen. Mange er i sving for å se på hvordan vi på best mulig måte kan bruke de ressursene vi har, sånn at vi klarer å sikre et godt, innholdsrikt tilbud.»

Et av ankepunktene fra Pensjonistforbundet, er at (sitat) «det kan virke som om P1+ må ta en uforholdsmessig stor del av NRKs nedskjæringer og at eldre lyttere, som er NRKs mest trofaste lytterskare, blir nedprioritert».

## Treffer 98 % av pensjonistene daglig

Til dette svarer kanalsjefen:

«Ett av budsjettene som NRK P1+ får innhold fra har blitt noe redusert. Men NRK P1+ nyter også godt av innhold laget med utgangspunkt i andre budsjett. Dette gjelder blant annet innhold som nyheter, livssynsprogram, magasinprogram om musikk (som for eksempel «Ønskekonserten» eller «Ren 60»), sendeledelse, kulturprogram med blant annet KORK, arkivprogram med mer. Så NRK P1+ skal fortsatt ha godt med penger til å lage et viktig allmennkringkastertilbud til en trofast lytterskare.»

«NRK P1+ er også viktig i NRKs totale radiotilbud. Det er på P1+ vi i størst grad kanskje kan ivareta den tradisjonelle NRK-radioen som mange har satt pris på, når flere av de andre kanalene våre er i utvikling.»

«Når vi ser på NRK helhetlig, så har vi svært mange godt voksne lyttere, seere og brukere. I tillegg til NRK P1+ så bruker den eldre delen av befolkningen mye tid på innhold fra NRK daglig. 98% av alle de over 67 år bruker et tilbud fra NRK hver dag. Det er i tillegg til NRK P1+ for eksempel kanaler som NRK P2 og NRK P1, eller NRK 1 og NRK 2. En kanal som NRK Klassisk på radio treffer en gjennomsnittslytter på 66 år.»

Lover at radioinnholdet skal tas vare på

Pensjonistforbundet anslår at den samlede verdien på etterslepet fra 2022 er på 5,6 milliarder kroner, noe som utgjør om lag 5500 kroner i gjennomsnitt per pensjonist per år. 

Da pensjonen ble oppregulert i mai 2022, var den forventede prisveksten kun 3,4 prosent. Nå når året er omme, vet vi at prisveksten ble hele 5,8 prosent. Differansen mellom den forventede og faktiske prisveksten utgjør et etterslep, som skal legges til når pensjonene skal oppreguleres etter årets trygdeoppgjør i mai. 

## Økte priser = høyere pensjon

Pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Det betyr at halvparten av lønnsveksten og halvparten av prisveksten teller med når pensjonsøkningen skal beregnes.

**Når prisene stiger, vil derfor også pensjonsøkningen bli større.** 

Fjoråret ble preget av høy prisvekst på en rekke nødvendige varer. Alle har merket de høye prisene på strøm, matvarer og drivstoff. Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet den samlede prisveksten i 2022 til 5,8 prosent, den høyeste prisveksten siden 1988.

## Redusert kjøpekraft

Pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon ble oppregulert med 4,12 prosent på årsbasis i 2022. Prisveksten var dermed høyere enn veksten i pensjon, og kjøpekraften ble redusert med 1,6 prosent. 

Lønnsveksten som ble lagt til grunn i mai 2022 var 3,7 prosent, mens nyere anslag fra Statistisk sentralbyrå viser en lønnsvekst på 3,9 prosent. Den endelige fasiten på hvor høy lønnsveksten ble i 2022 er først klar rundt midten av februar.

**Dersom det blir et etterslep her, skal det også kompenseres i årets trygdeoppgjør.**

  

## Datoer du bør merke deg i årets trygdeoppgjør

• **14\. februar:** SSB publiserer lønnsveksten for 2022, i Nasjonalregnskapet. Når prisveksten og lønnsveksten er publisert, er avviket som skal korrigeres i 2023 klart.

• **Tidlig i april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet m.fl. gjennomgår rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2023».  

• **11\. mai:** Revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen publiserer anslag på forventet lønns- og prisvekst for 2023. 

• **Ca. 15-25. mai:** Trygdeoppgjøret 2023 gjennomføres og oppreguleringen av pensjon, uføretrygd og grunnbeløp fastsettes. 

• **Starten av juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2023 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 

• **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppreguleringen av alderspensjon, minste pensjonsnivå, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.

• **20\. juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon med tilbakevirkende kraft fra 1. mai.

Staten skylder deg penger for 2022

4200 eldre har svart på en undersøkelse av norske pensjonisters interesser, ønsker og behov, som Pensjonistforbundet har gjort i samarbeid med VilMer. VilMer er et firma som siden 2017 har utviklet en rekke løsninger for personsentrert omsorg for beboere på sykehjem og institusjoner. 

## En meningsfylt alderdom

Pensjonistforbundet og VilMer jobber begge for å skape en så god alderdom som mulig, fylt av flere gode øyeblikk. Men hva er egentlig en god alderdom?

Vi spurte en representativ gruppe pensjonister om hva som er viktig for dem i hverdagen, hvilke interesser de ønsker å dyrke og hvordan de ser på kommunale tilbud. Vi spurte også hva som vil være viktig hvis de får omsorgsbehov i fremtiden, hvorvidt de ønsker å bidra selv – eller motta bidrag, og hva slags type behov hjemmeboende eldre har.

Svarene vi fikk var tydelige: Mange eldre ønsker å videreutvikle seg og bidra, både som frivillige og i arbeidslivet.

## Jakten på den gode hverdagen

Hva er egentlig en god hverdag som pensjonist? Hva er det som gjør at dagene og ukene blir gode for folk flest? På delt førsteplass kommer det å ha sosialt samvær med familie og venner, og det å holde seg i fysisk god form.

**_Spørsmål: Hva er viktigst for deg å drive med i hverdagen?_**

*   23% Holde meg i fysisk form
*   23% Sosialt samvær med familie og venner
*   15% Være ute i naturen eller hagen
*   10% Oppleve kultur og underholdning
*   9% Spennende utflukter og opplevelser
*   20% Annet

## Møteplasser for frivilligheten

Ut fra undersøkelsen kan man anslå at en halv million pensjonister ønsker å fortsette å være til nytte for samfunnet, og hjelpe andre. 

Pensjonistforbundet vil bidra til å opprette gode møteplasser hvor eldre kan være aktive og sosiale, og hvor frivilligheten kan organiseres slik at de eldre får brukt ressursene sine slik de ønsker. Dette vil vi gjøre i samarbeid med kommuner, våre frivillige og andre organisasjoner.

_Her kan du laste ned rapporten «En god hverdag» fra undersøkelsen utført av VilMer og Pensjonistforbundet:_

Rapport - En god hverdag.pdf

Vedlegg

Pensjonister vil fortsette å bidra aktivt i samfunnet

Krisen i eldreomsorgen har skapt stortingsmeldinger, rapporter og utredninger, uten at grepene som er gjort har gitt våre eldre det løftet de fortjener i omsorgstjenestene. 

I likhet med mange andre, er forbundsleder Jan Davidsen opprørt etter å ha sett [NRK Brennpunkt sin første episode](https://www.nrk.no/video/MDDP11000123) i serien om eldreomsorg i Norge, «Omsorg bak lukkede dører».

**– Det er trist og provoserende, og vi blir lei oss på vegne av de eldre som opplever dette, sier Jan Davidsen.**

I Brennpunkt-episoden møter tv-seerne blant andre [Lilly (90), som ikke får den hjelpen hun trenger til å få i seg mat og medisiner](https://www.nrk.no/dokumentar/xl/underernaerte-lilly-_90_-gikk-hele-dager-uten-a-fa-mat-av-hjemmetjenesten-1.16211305).

  

## Flere 80- og 90-åringer

Utfordringene innen pleie- og omsorgssektoren vil tårne seg opp enda mer de kommende årene, for fra nå av vil de eldste eldre øke kraftig i antall. Det vil være 50 prosent flere personer over 80 år i Norge i 2030 enn det er i dag, og tre ganger så mange innen 2060. 

– Dette er en situasjon som er varslet lang tid i forveien. Man har sett det komme og visst at det ville koste. De økte kostnadene kommer uansett om de eldre skal fortsette å bo i egen bolig, eller flytte til omsorgsbolig eller sykehjem, sier forbundslederen.

  

## Det skal være trygt å bo hjemme

Pensjonistforbundet støtter intensjonen i Bo trygt hjemme-reformen, om at eldre skal bo lenger i eget hjem. Forbundet påpeker imidlertid at dette vil kreve en kraftig utbygging av de døgnbaserte hjemmetjenestene. 

**– Forutsetningen for en verdig eldreomsorg er at de som trenger omsorgstjenester kan stole på at de får det de trenger - når de trenger det, uten utsettelse. Dessverre opplever mange at de ikke kan være trygge på det i dag, sier Davidsen.**

Du bor ikke trygt hjemme hvis du egentlig har behov for mer omfattende og spesialiserte tjenester på sykehus eller sykehjem enn det hjemmetjenestene kan tilby. 

  

## Flere demenspasienter

I dag er det cirka 101.000 personer som lever med demens i Norge. Dette tallet er ventet å øke til 235.000 de neste 27 årene. 

– De fleste med demens vil ha behov for helse- og omsorgstjenester i en eller annen form. Derfor haster det med å gjøre noe for å sikre en verdig eldreomsorg for alle, sier Jan Davidsen.

  

# Pensjonistforbundet krever:

*    **En kraftig utbygging av døgnbaserte hjemmetjenester**
*   **Nok sykehjemsplasser til å ta imot de som trenger det**
*   **Styrket rettsikkerhet og økt kvalitet for sykehjemsbeboere**
*   **Bedre rettigheter for pårørende**

En varslet krise

Skal vi sikre gode velferdstjenester, er utformingen av inntektssystemet og kriteriene i inntektssystemet helt avgjørende.

Inntektssystemutvalget, som hadde som oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, leverte sin utredning høsten 2022. Her foreslår de endringer både i forhold til hvordan skatteinntektene og statens rammetilskudd til kommunene skal fordeles. Pensjonistforbundet har avgitt høringsinnspill som du kan lese i sin helhet under.

## Vil gå utover de minste kommunene

Anslag på fordelingsvirkninger av utvalgets forslag viser at kommunene med befolkning under 15.000 vil komme dårligst ut, mens kommunene med befolking over 50.000 vil komme best ut.

– De samlede effektene av forslagene er mest negative for de mindre kommunene. Det er samtidig kommuner med en høy andel eldre blant sine innbyggere. Dette vil gjøre det vanskeligere for disse kommunene å opprettholde gode helse - og omsorgstjenester, sier Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at de eldre aldersgruppene må veie tyngre når man fordeler midler til kommunene.

– Andelen eldre innbyggere, og spesielt andelen i de aller eldste aldersgruppene, har økt mye de senere årene, og vil øke videre fremover. Derfor mener vi at disse kriteriene må få økt vekt i tildelingen av inntekter, både i forhold til nåværende nivå og det nivået utvalget foreslår, fortsetter Jan Davidsen.

## De aller eldste vektes ned

Utvalget konkluderer med at andelen innbyggere over 90 år ikke lenger har noen betydning for behovet for kommunale helsetjenester, noe Pensjonistforbundet finner overraskende.

Pensjonistforbundet er også negative til at kriteriet «enslige husholdninger over 67 år» er foreslått å få langt lavere vekt sammenlignet med det kriteriet det erstatter «ikke- gifte over 67 år».

Det er imidlertid positivt at aldersgruppen 67-89 år skal vekte noe tyngre ved tildelingen av midler. 

## Toppfinansieringen må fortsette som før

Utvalget har også vurdert systemet med statlig toppfinansiering av ressurskrevende tjenester til personer med spesielle behov.

De foreslår å delvis innlemme det øremerkede tilskuddet i rammetilskuddet kombinert med en omlegging av toppfinansieringsordning der man i større grad ser på kommunens utgifter i sin helhet i stedet for enkeltpersoner i ordningen.

Antall personer med behov for slike tilskudd kan variere mye fra kommune til kommune.

**Pensjonistforbundet er negativ til utvalgets forslag og mener at toppfinansieringen skal fortsette som et øremerket tilskudd utenfor inntektssystemet.**

Muligheten kommunene har til å få dette øremerkede tilskuddet gjelder ikke for personer over 67 år.

– Aldersgrensen på 67 år må fjernes slik at tjenestetilbudet til eldre med størst helse- og omsorgsbehov blir toppfinansiert fra statens side på samme måte som tjenestetilbudet til personer under 67 år, avslutter Jan Davidsen.

Små kommuner taper

[Den nye sangboka vår er endelig kommet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sangboka-er-klar) og nå har vi attpåtil fått penger fra Helsedirektoratet til å starte opp sanggrupper.

Ikke alle har vært like flinke til å ta opp igjen det sosiale livet etter pandemien, så kanskje dette kan bidra til at man kommer seg litt mer ut. Her kan man komme og ta seg en trall med den stemmen man har, og i tillegg få slått av en god prat med andre fremmøtte over kaffekoppen. 

## Lade batteriene

Fokus er absolutt på den sosiale biten, det å komme seg ut og treffe andre og få «ladet batteriene». Pensjonistforbundets hensikt er å tilby hjemmeboende eldre en aktivitet som er kjekk og bidrar til økt sosialt samvær med andre. 

Bakgrunnen er at Helsedirektoratet utlyste midler under tilskuddsordningen «Mobilisering mot ensomhet», der målet er å forebygge og redusere ensomhet og bidra til bedre helse og livskvalitet i befolkningen. Målgruppen er mennesker som er ensomme eller er særlig utsatt for å oppleve ensomhet.

## Lavterskeltilbud

Tilbudet gikk først ut via våre fylkeslag Møre og Romsdal, Buskerud, Hordaland og Rogaland. Deretter til Oppland og Nordland. Nå inviteres derimot alle lokalforeninger som ønsker å delta inn i prosjektet.

Sangtreffene er et lavterskeltilbud, en sosial møteplass hvor man kan treffes, ta en trall og hygge seg. Som et ledd i å skape ekstra trivsel og tilhørighet legges det opp til enkel bevertning. Det er noe med den praten over kaffekoppen.

En viktig oppgave på sangtreffene er å få de som møter opp til å føle seg «hjemme», slik at de også vil komme på neste treff. Med tanke på dette skal det være to verter som holder i trådene og leder sangtreffene. Det er et ønske at treffene arrangeres jevnlig, hver 14. dag.

## Vigra viser vei

Vigra pensjonistlag var de første som tok kontakt med oss med ønske om å starte sangtreff for hjemmeboende eldre i nærmiljøet. De var veldig glade for å få dette tilbudet og fikk raskt på plass to verter.

Det andre treffet hadde Vigra  pensjonistlag 26. oktober. (Foto: Britt Valderhaug Tyrholm)

IMG_31201 (2)

Oppstart av første sangtreff ble annonsert i lokalavisa «Øyblikk» og gratisavisa «Nytt i Uka».

Første sangtreff ble arrangert 19. oktober, hvor 19 personer deltok. Her ble det både sang, latter og bevegelse. Lokalavisa «Øyblikk» var også til stede og lagde en reportasje om tilbudet.

Det andre treffet hadde de 26. oktober. Bildene er herfra og er tatt av Britt Valderhaug Tyrholm.

Lokalet de benytter ligger vegg i vegg med bakeriet "Rykende fersk boulangerie", og hit går turen etterpå. Her nytes kaffe, kanelsnurr og en god prat om løst og fast.

FullSizeR1001 (2)

FullSizeR002 (2)

IMG_31121001 (2)

FullSizeR

Tilbakemeldingene er at dette er et flott tilbud, og ekstra sosialt og hyggelig med et innlagt kafebesøk.

I prosjektet tas det høyde for at lokalet er gratis.

Hønefoss pensjonistforening hadde i samarbeid med Ringerike Frivilligsentral sitt første sangtreff 26. oktober, i lokalene til Ringerike Frivilligsentral. Også her meldes det om et vellykket arrangement og hele 26 deltagere. 

## Dekning av utgifter

Kort oppsummering over utgifter som dekkes:

• Vertene får en godtgjørelse på kr. 300,- per sangtreff + dekket reiseutgifter. 

• Enkel bevertning med inntil kr. 70,- per deltaker.

• Henting/bringing av personer med særlig behov, dekkes med kjøregodtgjørelse.

• Utgifter til en annonse i lokalavisen før oppstart.

Ønsker du mer informasjon slik at din lokalforening også kan starte sangtreff, ta snarest kontakt med prosjektleder Grethe Fladmark. Ikke la sjansen gå fra dere!

E- post: [grethe.fladmark@pensjonistforbundet.no](mailto:grethe.fladmark@pensjonistforbundet.no)

Se også vedlagte invitasjon (PDF):

Vi synger sammen_Invitasjon til oppstart av ny aktivitet_2023.pdf

Her kan eldre møtes og synge med den stemmen de har

«[Mangfoldsplakaten](https://inkluderingskoden.no/mangfoldsplakaten)» er et verktøy for å øke det etniske og kulturelle mangfoldet i frivillige organisasjoner. Det var Frivillighet Norge som vedtok plakaten i 2020. En lang rekke organisasjoner har signert plakaten de siste årene, og nå har Pensjonistforbundets sentralstyre bestemt å gjøre det samme.

– Det etniske og kulturelle mangfoldet i befolkningen har økt vesentlig de siste tiårene, og organisasjonen vår speiler ikke befolkningssammensetningen i dag. Våre tre kjerneverdier er jo inkludering, medbestemmelse og innflytelse, påpeker Pensjonistforbundets generalsekretær Arne Halaas.

  

## Bredere oppslutning

Større etnisk og kulturelt mangfold i befolkningen gir nye muligheter for utvikling av organisasjonen. En mangfoldig organisasjon har bredere oppslutning og flere ressurser å spille på.

– For å oppnå etnisk og kulturelt mangfold i Pensjonistforbundet, må vi bevisstgjøre hele organisasjonen. Alle i organisasjonen må få eierskap til mangfoldsarbeidet, og vi må jobbe systematisk for mangfold i alle ledd i organisasjonen slik at dette blir en naturlig del av organisasjonen, sier Halaas.

## Jobber med veileder

Når Pensjonistforbundet signerer «Mangfoldsplakaten», er det en oppfordring til fylkes- og lokalforeninger om å arbeide aktivt for å inkludere seniorer med minoritetsbakgrunn i sine aktiviteter. Det skal lages en veileder for arbeidet med inkludering og mangfold i Pensjonistforbundet.

– For å signalisere at mangfold er noe vi bevisst satser på, må vi synliggjøre og forankre mangfoldsarbeidet i styrende dokumenter som vårt handlingsprogram, sier generalsekretæren.

  

_Her kan du laste ned og lese Mangfoldsplakaten:_

Mangfoldsplakaten.pdf

Vi setter mangfold på dagsordenen

I et brev til arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte, etterlyser Pensjonistforbundet fortgang i utbetaling av økt minstepensjon.

Nav skal utbetale økt minstepensjon for enslige med virkning fra 1. januar 2023. Pensjonistforbundet reagerer nå på at Nav oppgir at utbetalingen først vil komme i april eller mai. 

– Det er ikke godt nok. Minstepensjonistene er en gruppe som er overrepresentert på statistikken over mennesker med vedvarende lavinntekt. Når man har lav inntekt spiller det en rolle om pengene kommer nå, eller om fem måneder, skriver forbundsleder Jan Davidsen i brevet til Nav- direktøren.

Begrunnelsen som oppgis for at det tar så lang tid, er at «_Nav trenger noe tid for å identifisere de personene dette vil gjelde»._

– Når trygdeoppgjøret gjennomføres i slutten av mai, utbetales økt pensjon i juni. Hvorfor skal det ta så mye lenger tid å utbetale den økte minstepensjonen nå, enn hva det gjør i et ordinært trygdeoppgjør, spør Pensjonistforbundet.

## Dyre vintermåneder

Det haster med å få utbetalt disse pengene. Vi er inne i en tid med svært høy prisvekst, og i vintermånedene er strømregningen større enn ellers. I tillegg øker matvareprisene fra 1. februar. 

– Nav kan ikke bruke et system som er så tungvint at det ikke kan gis rask hjelp til personer med lav inntekt. Stortingsflertallets intensjon med å gi økningen fra 1. januar må ha vært å avhjelpe i vintermånedene når kostnadene for de fleste er ekstra høye.

Hvorfor tar det så lang tid å utbetale pengene?

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) inviterte pensjonistorganisasjonene til det andre drøftingsmøtet om saker av betydning for pensjonister i statsbudsjettet 2024. Det forrige møtet fant sted 8. september.

Statsråden innledet med å advare om stramme tider, og oppfordret organisasjonene til å ha realistiske forventninger til gjennomslag i budsjettet.

\- Men, vi i regjeringen er opptatt av at vi vil ha pensjonistene med på å utforme eldrepolitikken og derfor er innspill fra dere veldig viktig, både på budsjettet og på saker som regjeringen jobber med, sa Persen.

## Større forskjeller

Jan Davidsen understreket at det er økonomi til å ta bedre vare på de som har minst.

\- Vi er ikke enig i at det er stramme tider når vi ser på statens inntekter. Det økonomiske spillerommet er der, for å gjennomføre grep som hadde gitt mer sosial utjevning. Det som bekymrer oss mest, er at vi over flere år har sett en utvikling mot større forskjeller der stadig flere mennesker faller imellom. Mye av dette kan det gjøres noe med, både når det gjelder regulering av pensjon, og når det gjelder fordelingen over statsbudsjettet.

## 17 krav

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene fremmet 17 krav til statsbudsjettet 2024, med hjemmel i avtalen om drøftinger mellom regjeringen og pensjonistenes organisasjoner. 

Forhandlingsretten er hovedkrav nummer én.

\- Vi ser et behov for å ha en forhandlingsrett blant annet fordi forventningen fra denne regjeringen og fra sivilsamfunnet, er at eldre skal delta gjennom frivillig arbeid for å bidra til løsninger. Pensjonister jobber allerede i dag for cirka 27 milliarder kroner årlig. Da er det slik, at for å finne de rette tiltakene og grepene i forhold til fordeling, er denne prosessen viktig.

**Dette er kravene vi har fremsatt:**

Krav 1: Forhandlingsrett på løpende pensjoner fra folketrygden i trygdeoppgjøret

Krav 2: Økt minstepensjon - Et krafttak for dem som har minst

Krav 3: Viderefør etterlattepensjon for alderspensjonister i folketrygden

Krav 4: Uføres alderspensjon må forbedres

Krav 5: En årlig sum til forhandling om andre saker som er viktige for eldres velferd

Krav 6: Kommuneøkonomien må styrkes

Krav 7: Styrke de økonomiske virkemidler for at eldre skal kunne bo trygt hjemme

Krav 8: Styrke bostøtten for å gi bedre hjelp til dem i en vanskelig økonomisk boligsituasjon

Krav 9: Fjerne aldersgrensen for finansieringsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester

Krav 10: Styrket kapasitet i spesialisthelsetjenesten

Krav 11: Styrke pårørendepolitikken, samt bedre vilkår for å kombinere arbeid og omsorg

Krav 12: Tannhelse må bli en del av egenandelsordningen

Krav 13: Digital opplæring av eldre - digitale verktøy og velferdsteknologi

Krav 14: Eldrerådsopplæring over hele landet

Krav 15: Øremerking og dobling av midlene til Den kulturelle spaserstokken

Krav 16: Midler til bekymringstelefonen og økonomitelefonen for eldre

Krav 17: 20 millioner kroner til TryggEst og vern av sårbare voksne

  

Videre fremdrift er to gjenværende møter som er berammet til 6. april og 5. juni 2023.

  

## SAKO-samarbeidet

Pensjonistforbundet og andre landsomfattende pensjonistorganisasjoner samarbeider i det såkalte SAKO-utvalget. Pensjonistforbundet har sekretariatsfunksjonen for dette samarbeidet. Det er enighet mellom våre organisasjoner om kravene. 

I SAKO-samarbeidet deltar Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet og LO-Stats pensjonistutvalg.

  

_Oversendelsesbrevet til statsråden med kravene kan du laste ned og lese i sin helhet her:_

Pensjonistforbundet og SAKOs krav til budsjettet2024.pdf

Her er våre krav til statsbudsjettet for 2024

Et av hovedproblemene med fripoliser er at kundene ikke får sin rettmessige andel av overskuddet. Pensjonistforbundets rapport «En pensjonists fripoliseregnskap 2021» viser at livselskapene i ett tilfelle i 2021 hadde et direkte overskudd på 41.038 kroner.

**Av dette ble bare 1.874 kroner brukt til å øke pensjonsytelsene for kunden. Resten, det vil si 39.164 kroner, ble beholdt av livselskapene.**

Årsaken er at Finansdepartementet og Finanstilsynet har innført regler for overskuddsdisponering som etter Pensjonistforbundets mening er i strid med forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser.

## Webinar

I dette webinaret forklarer rådgiver Thorstein Øverland hvorfor og hvordan problemet med fripoliser har oppstått.

Webinaret har tre deler. Først en presentasjon av saken ved Øverland, varighet cirka 25 minutter. Deretter blir Øverland intervjuet om jobben han gjør på dette området av forbundets kommunikasjonssjef Bjørg Karin Buttedahl. Og til sist oppsummerer forbundsleder Jan Davidsen situasjonen.

**Du starter webinaret når det passer deg, ved å trykke på play-knappen under:**

Webinar om fripoliser

Ikke alle har et aktivitetssenter i nærmiljøet, og ikke alle har helse til å oppsøke et aktivitetssenter. Pensjonistforbundet ønsket å teste ut et digitalt aktivitetssenter, og satte i høst i gang et prosjekt i samarbeid med likestillingssenteret KUN.

Tilbudet om å delta gikk ut i lokalavisen og de lokale pensjonistforeningene i Steinkjer, og i august kalt prosjektleder Anne-Kari Minsaas inn til et fysisk møte for 15 pensjonister. 

Der fikk alle presentere seg og komme med ideer for hvilket innhold de digitale møtene skal ha. De som ikke har nettbrett selv, har fått låne.

## Fotografering og redigering

– Et treff i det digitale aktivitetssenteret skjer ved at alle kalles inn på Teams til et avtalt tidspunkt. Der snakker vi litt om hva som har skjedd siden sist, før vi går over til et valgt tema for dagen. Det er mange tema som kan være aktuelle for digitale treff: foredrag, matlaging, yoga, diktlesing med mer, forteller prosjektleder Anne-Kari Minsaas.

Et av temaene for prosjektet i høst har vært fotografering og redigering. 

– En lokal fotograf har deltatt på to møter og gitt deltakerne gode tips. Vi har opprettet en lukket Facebook-side, der deltakerne har delt bilder med hverandre, sier Minsaas.

## Verdt å satse på

Nylig ble det holdt et fysisk evalueringsmøte. Halvårsevalueringen viste at dette er noe som kan være verdt å satse på. 

– Et innspill er at deltakerne ville hatt mer opplæring i å bruke nettbrett, og det er noe prosjektet tar med seg videre. Et annet innspill er at vi gjerne kan teste ut å invitere med flere, kanskje fra en annen kommune.

Etter lunsj kunne deltakerne velge om de ville lage en krans til jul eller en fotobok med egne bilder, begge deler med instruktør. Dette ble en flott avslutning på høstens møter, og inspirasjon til å videreføre prosjektet frem til sommeren.

– Uavhengig av de resultater som vi oppnår med dette prosjektet, vil Pensjonistforbundet jobbe for at alle kommuner har et fysisk møtested, hvor innbyggerne kan både være sosiale og lære, understreker Anne-Kari Minsaas.

Linn Bylund og Karin Hovde fra KUN og Anne-Kari Minsaas fra Pensjonistforbundet. 

Digitalt aktivitetssenter 2

Satser på digitalt aktivitetssenter

Pensjonistforbundet er bekymret for landets minstepensjonister, som rammes ekstra hardt av den formidable prisveksten på mat og strøm.

[Som Pensjonistforbundets prisgjennomgang viser,](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/prisene-stiger---hva-har-%C3%B8kt-mest) så har prisene generelt steget mye det siste året, men spesielt stor har økningen vært på varer som er helt nødvendig slik som mat og strøm.

Regjeringspartiene Ap og Sp lovet i Hurdalsplattformen å øke minstepensjonen og SV prioriterer minstepensjonistene i sitt alternative statsbudsjett for 2023.

– Vi forventer derfor at budsjettforhandlingene resulterer i mer til minstepensjonistene, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

## Sulte eller fryse?

Forbruksinstituttets (SIFO) rapport «Dyrtid under oppseiling II» viser at sårbare husholdninger med lavinntekt strammer inn for å ha råd til mat, og at de kniper inn på strømforbruket, blant annet til oppvarming.

Innetemperaturen skal ikke synke mange gradene, før det kan få fatale følger for gamle mennesker. Eldre får råd om å ha en innetemperatur på minst 20 grader. Kun to graders nedkjøling av kroppstemperaturen kan være nok til at de ikke klarer å ta vare på seg selv.

– De som har minst, må få hjelp nå, så ikke valget står mellom å sulte eller fryse, understreker Davidsen.  

## Høy andel på lavinntekt

Den høye prisveksten på mat, strøm, ved og drivstoff treffer de fattigste aller hardest. En enslig kvinnelig minstepensjonist har fått om lag 10.000 kroner i økte årlige kostnader fra 2021 til oktober 2022, viser SIFOs referansebudsjett. Dette inkluderer ikke økte kostnader til strøm og boutgifter, noe som betyr at den totale økningen er enda større.

Enslige minstepensjonister er en gruppe som er overrepresentert på fattigdomsstatistikken og nær 8 av 10 har en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, viser beregninger fra Statistisk sentralbyrå.

Mange minstepensjonister sliter økonomisk og opplever at pensjonen ikke strekker til.

– Det er på tide med et krafttak for dem som har minst. Vi har råd til å løfte minstepensjonen opp til fattigdomsgrensen, sier Davidsen.

## Minstepensjonen må løftes

Minstepensjonen underreguleres, det vil si øker mindre enn den gjennomsnittlige lønnsveksten. Det har derfor vært helt avgjørende at stortingspolitikerne har gitt minstepensjonen et eget løft over statsbudsjettet de siste årene. Det har bremset det økende gapet mellom dem som har minst og samfunnet ellers.

– Dagens pensjonssystem skaper økende forskjeller og gjør at minstepensjonistene får stadig mindre å rutte med for hvert år som går. Det er derfor helt nødvendig at minstepensjonen løftes jevnlig for å motvirke den negative utviklingen. I år er dette viktigere enn noen gang og vi forventer at politikerne nå holder det de har lovet, understreker Davidsen.

Vi forventer økt minstepensjon

Regjeringen foreslår store kutt i Folkehelseinstituttets (FHI) budsjett for 2023, som kan bli tvunget til å si opp en fjerdedel av sine ansatte neste år.

**FHIs avdeling for smittevern og beredskap står i fare for å miste mange ansatte, og mye kompetanse som er bygd opp, kan gå tapt.** 

## Oppsiktsvekkende

– At regjeringen vil redusere virksomheten i en institusjon med så stor betydning for helseberedskap og folkehelse, til og med før pandemien er over, kunne vi kunne rett og slett ikke forestille oss. Det er både oppsiktsvekkende og bekymringsfullt, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.

I konflikt og kriser er det de svakeste i samfunnet som rammes først og hardest.

## Uvurderlig betydning i pandemien

Pandemien har lært oss at barn og eldre er særlig utsatt.

**– FHI har vært av uvurderlig betydning i pandemiperioden, gjennom den overvåkning, oversikt og bistand de har gitt til kommuner og sykehus. Den nasjonale helseberedskapen må derfor ikke svekkes nå, men tvert imot styrkes.**

De ansattes fagforeninger sier i en uttalelse at det som nå skjer kan føre til en demontering av helseberedskapen i Norge.

Pensjonistforbundet deler deres bekymring og frykt, og vil advare mot konsekvensene dette kan få.

Helseberedskapen svekkes

**\- Jeg håper dette er en reform som skal gjøre det, som navnet tilsier, trygt å bo hjemme, sier forbundsleder Jan Davidsen.**

\- Dette dreier seg i første rekke om hvordan du kan innrette hjemmet ditt, eventuelt bytte bolig, sånn at du får et hjem det er trygt å være i. Det andre er at det ytre miljøet er trygt, for eksempel at du har tilgang på tjenester og hjelp innenfor en akseptabel rekkevidde og at du kan føle deg trygg med de naboene du har, sier Davidsen, og legger til:

\- Så er det jo selvfølgelig viktig at denne reformen ikke kommer i stedet for en satsning på sykehjem.

Ved å utsette fornyelse og utbygging av sykehjem og omsorgsboliger, skaper det en alvorlig situasjon for eldreomsorgen, som Pensjonistforbundet vil advare sterkt mot.

**Bo trygt hjemme-reformen må legge til rette for at eldreomsorgen og boligpolitikken ses i sammenheng og spiller på lag.**

  

## Sammenheng med eldreomsorg

Boligene våre må ikke sees isolert fra omverden. Helhetlig planlegging er nøkkelen til gode og aldersvennlige samfunn. Areal-planlegging i kommunene må ta høyde for at eldre trenger tilgang til butikker, kafeer, bibliotek, samfunnshus og kollektivtilbud. Nye boliger for eldre må ligge i nærhet av sentrale servicetilbud, enten det er privatboliger, leieboliger, omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjenester eller sykehjem.

\- Vi forutsetter at kommunene tar i bruk eldrerådene, og at våre ildsjeler rundt om i landet engasjerer seg for å utforme denne politikken, sier forbundslederen, og legger til:

**\- Det er utrolig viktig at vi i Pensjonistforbundet kommer oss på banen lokalt og leverer, ikke bare krever. Toget går nå. Lokale tillitsvalgte må se på sitt nærmiljø og få en oversikt over hva som foregår der. Gjerne bruke seg selv som eksempel, og stille spørsmålet «kan jeg bo her resten av mitt liv, og hvis ikke - hva gjør jeg da?».**

Davidsen oppfordrer til å sette ned arbeidsgrupper i foreningene, som kan jobbe med ulike temaer lokalt.

## Øremerkede midler

\- Det er ulike sider her. Det ene er selve boligen, det andre er kommunal arealplanlegging, sikring av tjenestetilbud, utfordringer for innbyggerne med digitalisering og kommunikasjon med kommunen. Og så er det hvordan kommunen organiserer alt dette, slik at man får en sømløs overgang fra og med den dagen man begynner å få behov for tilrettelegging.

Kommunene får stadig flere og mer krevende oppgaver, uten tilsvarende finansiering. Kommuneøkonomien må bli vesentlig bedre for å opprettholde og øke velferden.

Skal Bo trygt hjemme-reformen ha den ønskede virkning, må det følge med tilstrekkelige midler øremerket for å implementere reformen i kommunene. Eldreomsorgen må styrkes både for hjemmeboende eldre, eldre på institusjon og for pårørende.

## Ny boligpolitikk

\- Vi trenger en helt ny boligpolitikk. Hvis målene skal nås, må vi ha en ny satsning på å bygge tilpassede boliger. Det må finansieres på et vis. Egenkapital i gammel bolig holder sjelden til å kjøpe en ny leilighet tilpasset alderdommen, sier Davidsen.

Det er behov for en mer aktiv boligpolitikk for at flest mulig kan bo hjemme så lenge som mulig. Nåværende boligmasse, særlig i distriktene, er ikke tilstrekkelig tilrettelagt. En ny reform, der det settes av tilstrekkelig ressurser, kan være med på å løse noen av de store boligutfordringene vi står overfor.

For at eldre skal kunne bo hjemme i egen bolig og klare seg selv, er det svært viktig å styrke satsingen på velferdsteknologi. Pensjonistforbundets erfaringer tilsier at det er mange eldre som ikke kjenner til de muligheter som velferdsteknologi gir.

## Frivillighetens bidrag

\- En annen sak, er hvordan frivilligheten nyttiggjøres. Det er også en viktig del av dette. Frivilligheten må være frivillig, ikke en erstatning for kommunal kompetanse, sier Pensjonistforbundets leder.

Eldres bidrag til frivilligheten anslås til en verdi av 29 milliarder kroner per år viser en rapport fra NyAnalyse AS, Verdien av aktive seniorer (2021). Pensjonistene utgjorde mer enn 15.000 årsverk i formelt frivillig arbeid og mer enn 36.000 årsverk i uformelt frivillig arbeid. Med høyere levealder og flere og friskere eldre, kan vi forvente økt frivillig innsats av eldre i framtiden.

Økt deltakelse fra eldre forutsetter at eldres medvirkning, innflytelse og representasjon må styrkes samtidig som aldersdiskriminering bekjempes. Medbestemmelse innebærer at eldre får mulighet til å påvirke beslutninger som har innvirkning på eget liv.

Det må legges til rette for god brukerinvolvering. Det er avgjørende at helsepersonell, brukere og pårørende jobber mot felles mål og har en god samhandling i tjenestene til pasienten/brukeren. Dette må formaliseres og følges opp gjennom kontinuerlige evalueringer.

## Stimuleringsordninger

De statlige virkemidlene på boligområdet er i hovedsak innrettet mot bygging av nye boliger. I tillegg trenger vi gode stimuleringsordninger for å bygge om og utbedre eksisterende boliger og adkomsten til dem. Heistilskuddet i Husbanken er et viktig eksempel. I budsjettet for 2023 er det foreslått å avvikle tilskuddet som vil bety at alt arbeid med å gjøre eldre lavblokker mer tilgjengelig for eldre og funksjonshemmede stopper opp.

Foreløpig følger det ingen penger med Bo trygt hjemme-reformen.

**\- Reformen skal lanseres til våren, da kommer den til å tilrive seg initiativet i kommunevalgkampen, for debatten om eldreomsorgen kommer til å komme for full maskin. Da vil tiltak konkretiseres som kommer inn i budsjettet for 2024, og heistilskuddene skyter igjen i været med 100 prosent.**

Forbundsleder Jan Davidsen lover at Pensjonistforbundet skal følge nøye med på arbeidet med reformen, og vi har allerede levert et skriftlig innspill på 9 sider til Helse- og omsorgsdepartementet. Det kan du laste ned under:

Pensjonistforbundets innspill til Bo trygt hjemme-reformen.pdf

- Toget går nå

Ideen til sangboka ble unnfanget under koronapandemien, som et tiltak for å skape aktivitet rundt om i de tusen hjem. Hundrevis av pensjonister sendte inn tusenvis av forslag til sanger. 

– Å plukke ut de 111 sangene har vært en morsom, men også vanskelig oppgave, opplyser Pensjonistforbundets kommunikasjonssjef Bjørg Karin Buttedahl.

## Viser, pop og rock

Nye årskull med pensjonister har kommet til siden forrige gang Pensjonistforbundet lagde en sangbok, noe den boka også bærer preg av.

I den nye boka er det en flott blanding av viser, pop og rock fra 70-, 80- og 90-tallet. Noen norske og noen engelske – her møter du alle fra Beatles og ABBA til Lillebjørn og Halvdan.

Boka inneholder 111 sanger med besifring (noter og akkorder), og er på hele 227 sider. Den er produsert med spiralrygg sånn at den er enkel og grei å bla i, og sangene er i alfabetisk rekkefølge.

## Prøvekjørt og godkjent

Vi inviterte medlemmer av Oslopensjonistene til å teste ut boka, og fikk med oss Jan Øyvind Helgesen, Eirin Faldet, Jorunn Thorsen og Berit Eliassen. De var storfornøyde med boka.

Her ser – og hører – du firkløveret i fri utfoldelse:

## Nytt opplag er underveis

Boka er laget av Pensjonistforbundet, med økonomisk støtte fra Stiftelsen Dam. Vi håper den vil bidra til at folk kommer sammen og synger – for sang skaper glede.

Førsteopplaget på 15.000 bøker er fordelt på våre fylkes- og lokalforeninger landet over. Alle kommuner har fått 20 eksemplarer til et seniorsenter.

Neste opplag av sangboka vil være klart i løpet av oktober. 

For våre foreninger vil bøkene koste kun 50 kroner per eksemplar og de selges i esker med 15 bøker. Kostnadene per eske blir da 935,- kroner inkludert frakt.

[Her finner du sangboka i nettbutikken vår.](https://grafmail-varehotell.no/pensjonistforbundet/produkt/sangboken-pensjonistforbundets-jukebok-utgitt-i-2022-eske-med-15-stk/)

Sangboka

Sangboka er klar

Tidlig i sommer kunne våre lokalforeninger søke Frivillighet Norge/Sparebankstiftelsen DNB om støtte til et lokalt arrangement for å feire Frivillighetens år. Lokale lag og foreninger fra mange organisasjoner kastet seg rundt og sendte inn sine [søknader om støtte til Vår Dag](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bli-med-på-vår-dag).

Nå kan vi glede deg som bor i eller rundt Karasjok og Kautokeino i Finnmark, Osen i Trøndelag eller Stranda i Møre og Romsdal. Lokalforeningene våre her fikk støtte til å lage et arrangement, og du er invitert!

## Norske og samiske sanger

1\. oktober: Karasjok pensjonistforening inviterer barn og unge til en sangstund sammen med voksne. Her blir det sang av norske og samiske sanger og salmer. 

[Les mer om arrangementet i Karasjok.](https://www.pensjonistforbundet.no/arrangementer/barn-og-unge-i-karasjok-synger-med-voksne)

  

## Foredrag og underholdning

1\. oktober: Foredrag med tema som blant annet fremtidsfullmakt og velferdsteknologi står på programmet til Kautokeino pensjonistforening. I tillegg blir det også underholdning. 

[Les mer om arrangementet i Kautokeino.](https://www.pensjonistforbundet.no/arrangementer/min-beaivi-----vår-dag--01-10-22)

  

## Kåseri og filmavis

1\. oktober: På Stranda byr Stranda pensjonistforening på et variert program med kåseri, filmavis fra gamle Stranda og underholdning. Her er også vår forbundsleder Jan Davidsen gjest. Arrangementet avrundes med musikk og dans med «Herifrå og Derifrå». 

[Les mer om arrangementet på Stranda.](https://www.pensjonistforbundet.no/arrangementer/vår-dag)

  

## Gærne damer og Marvin Wiseth

3\. oktober: Osen pensjonistforening setter fokus på humorens betydning for livskvalitet. Det blir foredrag ved tidligere ordfører i Trondheim, Marvin Wiseth. I tillegg blir det musikalsk innslag ved Osen trekkspillklubb og mer humor med «Gærne damer» og «Norsk Gammelmannsforening». 

[Les mer om arrangementet i Osen](https://www.pensjonistforbundet.no/arrangementer/humorens-betydning-for-livskvalitet).

##   

## Frivillighetens år

2022 er Frivillighetens år. Året er forankret i regjeringens Frivillighetsmelding. Målet er å bidra til økt deltakelse, mangfold og synliggjøring av merverdien frivillig sektor bidrar med i samfunnet. Det er de frivillige organisasjonenes interessepolitiske samarbeidsforum, Frivillighet Norge, som planlegger og koordinerer innsatsen rundt året. Uten frivilligheten stopper Norge opp!

medium-V%C3%A5r%20dag%20bobler%404x

small-Facebook_Mobil_640%20x%20360_19

Nå feirer vi frivilligheten

Hvert år mister mange enslige minstepensjonister sin bostøtte i en eller flere måneder som følge av at alderspensjonen justeres i trygdeoppgjøret, noe som både skaper økonomisk utrygghet og frustrasjon. 

For alderspensjonister på minste pensjonsnivå som mottar bostøtte, er det uforutsigbart og lite forståelig når bostøtten uteblir eller reduseres som følge av en etterbetaling av årets pensjonsregulering. 

Dette skjer selv om at alderspensjon reguleres lavere enn lønnsveksten og følgelig ikke følger den generelle velstandsutviklingen i samfunnet. 

**Pensjonistforbundet mener at inntektsgrensene i bostøtteordningen bør justeres slik at man ikke mister støtte som følge av den årlige reguleringen av alderspensjon og uføretrygd.**

Dette har vi lagt vekt på i vårt høringsinnspill til Kommunal- og distriktsdepartementet. 

## Ordningen trenger et løft

I 2020 ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle utrede bostøtten og komme med forslag til forbedringer. I mai leverte de sin rapport til kommunal- og distriktsdepartementet, og i sommer har rapporten vært ute på høring.

Pensjonistforbundet er en av mange organisasjoner som mener at bostøtten må få en høyere prioritering på den politiske dagsordenen, og at ordningen trenger et solid løft hvis den skal nå sitt formål. 

Pensjonistforbundet er partner i Bostøttealliansen, en samarbeidsallianse mellom 22 organisasjoner som jobber for en styrket bostøtteordning. 

  

## Pensjonistforbundet vil:

*   At bostøtten skal fungere som et boligsosialt tiltak som skal sørge for at utsatte grupper sikres en verdig bosituasjon og unngår å havne i fattigdom, samt bidra til å utjevne forskjellene i samfunnet
*   Prioritere bostøtteordningen på den politiske dagsordenen
*   Få en diskusjon om bostøtteordningen på et overordnet nivå: Hvordan ordningen skal samspille med andre velferdstiltak og ytelser for å sikre borgernes velferd og gi mottakerne økonomisk trygghet og forutsigbarhet

## Faller ut av ordningen

I 2011 var bostøtteordningen tilsvarende 3,9 milliarder i 2021-kroner, og det var langt flere mottakere enn i dagens ordning. I 2021 ble det derimot brukt kun 2,7 milliarder kroner på bostøtte. 

2011: 155.000 husstander (hvorav 33.000 pensjonister)

2021: 116.000 husstander (hvorav 14.000 pensjonister)

Det vil si at i løpet av en 10-årsperiode har mer enn 40 prosent av de eldre falt helt ut av ordningen, de fleste av disse enslige minstepensjonister -som ikke får ta del i denne velstandsutviklingen som vi snakker om. 

## Pensjonistforbundet mener at:

*   Bostøtteordningen fungerer ikke lenger etter hensikten
*   Alderspensjonister og uføre har falt ut av ordningen
*   Satsene i bostøtteordningen siden omleggingen i 2009 har vært utilstrekkelig justert for å holde følge med veksten i priser og boutgifter.
*   Det er urimelig at bostøttemottakere ikke skal kunne ta del i velstandsutviklingen ellers i samfunnet.
*   Bostøtten bør justeres i takt med den generelle inntektsveksten og ikke prisveksten.
*   Det er svært urimelig at minstepensjonister med svak økonomi skal miste bostøtten når minstepensjonen øker.
*   Kravene til boligformue må nedjusteres, slik at flere også kan få råd til å bli boende i den boligen de kjenner og er trygg i. Etter et langt liv med nedbetaling av boliglånet vil man få en formue basert på boligverdien.

Bostøtteordningen fungerer ikke etter hensikten

_Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Pensjonisten nr 6-2022._

Når en ektefelle eller samboer dør, har den andre parten ikke tilgang til vedkommendes nettbank. For å unngå økonomisk kaos i tillegg til sjokk og sorg, er det viktig å bli enige om en løsning på forhånd, slik at regningene fortsatt blir betalt.

Dagens strenge personvernregler innebærer at bankene har taushetsplikt også etter at kunder dør.

– Allerede i løpet av et døgn etter at et dødsfall er registrert, blir det tilgang for blant annet banker, forsikringsselskaper og NAV for å få informasjon. Normalt følger NAV og banker opp dette, forklarer advokat Solveig Brorson Olsen i Kolbotn Advokatfellesskap.

Den gjenlevende parten kan be om formuesfullmakt fra skifteretten til å få en oversikt over formue og gjeld, men har ikke disposisjonsrett før skifteattest foreligger.

  

## Dette gjelder ved dødsfall

Mens begge partene er i live, kan ektefeller eller samboere være enige om at de kan representere hverandre i dagliglivets økonomi. I det øyeblikket den ene parten dør, er den muligheten stengt.

– Mange er ikke klar over at de som ektefeller ikke har disposisjonsrett over partnerens kontoer ved dødsfall, selv om de hadde det mens partneren var i live. Kontoene blir sperret inntil skifteattest foreligger. Min erfaring er at mye usikkerhet og fortvilelse rundt økonomi kunne ha vært unngått hvis ektefeller, samboere og andre med felles økonomi hadde en felles oversikt over hvem som er registrert som eier av kontoer i bank, finansinstitusjoner og andre avtaler mens begge parter fremdeles er friske, sier Olsen.

Selv om dere bruker felleskontoer, vil det i realiteten alltid være én som står som eier, mens den andre har disposisjonsrett. Denne retten bortfaller ved dødsfall.

– Mange av våre klienter tror at siden de har felles økonomi, så fortsetter det også etter et dødsfall, men slik er det ikke. Derfor pleier jeg i samtaler hvor det er relevant å spørre hvem av dem som «eier» for eksempel strømregningen.

Hvis denne betales via e-faktura eller avtalegiro fra kontoen til parten som faller fra først, vil det ikke komme noen papirfakturaer i postkassen.

Til slutt kan du risikere at strømmen stenges, eller motta inkassovarsler med påfølgende gebyrer med mer, sier Olsen.

Begrepet «eierskap» til fakturaer og avtaler knyttet til driften av «familien» er for de fleste svært fremmed og tilfeldig fordelt i familien. Uten en komplett oversikt over hvem som betaler hvilke regninger, blir det en håpløs oppgave å få en rask oversikt etter at den ene parten er død.

– Med en oversikt kan den gjenlevende parten kontakte hver enkelt leverandør og be om kopier av fakturaene for å unngå at de går videre til inkasso, sier Olsen.

Det kan ta tid før skifteattest foreligger.

Derfor bør begge parter alltid sørge for å ha en buffer på egen bruks- eller sparekonto, slik at de får betalt forefallende regninger som tidligere ble trukket fra den andres kontoer.

– I spesielle tilfeller kan banken akseptere å dekke konkrete utgifter, men det kan du ikke regne med, opplyser Olsen.


- Hvem er «eier» av viktige bankkontoer og fond.
- Hvem eier kontoen som faste regninger blir betalt/trukket fra.
- Flere kontoer som betjener faste regninger – hvem eier disse kontoene.
- Hvor kommer pengene fra som dekker utgiftene i fellesskapet, og bør det endres på disse interne avtalene.
- Hvem står ansvarlig for låneavtaler – begge partnere eller andre løsninger.
- Fra hvilken bankkonto trekkes avdrag og renter.
- Hvem står som eier av felles bolig.
- Hvem har avtale om leie eller borett.
- Hvem eier kontoen som betjener disse avtalene knyttet til felles bolig.
- Hvem eier abonnementsavtaler knyttet til felles bolig (strømavtaler, Internett, bredbånd/fiber, strømmetjenester, telefoni)
- Hvem eier forsikringer som dekker verdier i fellesskapet (bolig, hytte, innbo, bil, båt, reise)
- Hvem «eier» eller er registrert som ansvarlig for private avtaler/abonnement (trening, medlemskap, parkeringsavtaler)

KILDE: KOLBOTN ADVOKATFELLESSKAP


Hva bør en økonomisk og avtalebasert oversikt inneholde?

FAKTA:

## Dette gjelder ved alvorlig sykdom

Når klienter har laget en oversikt som omfatter avtaler som de anser som viktige i den daglige driften, anbefaler Kolbotn Advokatkontor at de avklarer om begge ektefeller har bankkontoer hvor de står som «eier» og hvor det er tilstrekkelige likvide midler til å betale løpende utgifter i minst to-tre måneder.

Det er nyttig også hvis den ene parten i et ekteskap blir alvorlig syk og ikke er i stand til å gi den andre fullmakter.

– Hvis det er perioder knyttet til sykdom, kan det løses ved allerede i dag å gi hverandre disposisjonsrett og deling til relevante bankkontoer, i tillegg til at det er faste overføringer fra andre bankkontoer for å dekke fellesutgiftene, forklarer hun.

I disse dager er det en stor omstilling hos bankene om at du i tillegg til disposisjonsrett må ta stilling til mer omfattende fullmakt som kalles deling av konto for den som har disposisjonssrett.

  

## Nyttig med framtidsfullmakt

For mange kommer det som en ubehagelig overraskelse hvor mye som må ordnes opp i når de mister sin partner eller ved plutselig sykdom. Uten en oversikt og avtale på forhånd kan problemene bli ekstra store.

– Det er lite samkjøring mellom offentlige registre, slik at man plutselig sitter med en lang liste med oppgaver, sier advokat Christin Ruud Ulfsryggen i Kolbotn Advokatfellesskap.

Også ved alvorlig sykdom, som hjerneslag, demens eller ulykker, kan ektefeller og andre få økonomiske utfordringer.

– Derfor kan det være nyttig å lage en framtidsfullmakt mens begge fremdeles er friske, sier hun.

[LES OGSÅ: Åtte ting du må vite om fremtidsfullmakt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/åtte-ting-du-må-vite-om-fremtidsfullmakt)

Vergemålsloven definerer en framtidsfullmakt slik:

«En framtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innenfor de områdene som omfattes av fullmakten».

– Utgangspunktet i det daglige er at ektefeller/partnere registrert med hjemmel i ekteskapsloven, har regler om at de kan representere hverandre i dagliglivets drift og forsørgelse. For samboere kan denne gjensidigheten være regulert som egen privat fullmakt, men gir ikke samme sikkerhet som for ektefeller. Uansett grunnlag for økonomisk fellesskap, dukker det opp utfordringer når en av partene ikke lenger kan bidra i det praktiske fellesskapet på grunn av sykdom eller plutselig død.

Disse problemene kan unngås ved at man på forhånd sikrer disposisjonsrett til relevante bankkontoer ved opprettelse av framtidsfullmakt, opplyser Olsen.

  

## Når «finansministeren» dør

I mange forhold er det ofte den ene parten som er «finansminister», mens den andre tar seg av andre oppgaver for familien.

– Det kan fungere utmerket mens begge er friske, men kan altså føre til store problemer når «finansministeren» blir alvorlig syk eller dør, sier Olsen.

Når «finansministeren» faller fra, kan den andre parten risikere å havne i økonomisk uføre. Derfor er det så viktig å være føre var.

– Mange tenker kanskje at det å sette opp en økonomisk oversikt eller framtidsfullmakt er en ubehagelig påminnelse om kommende sykdom og død. Ved dødsfall er det imidlertid ikke et spørsmål om hvis dette vil komme til nytte, men når, understreker Ulfsryggen.

– Jeg opplever ofte at mine klienter føler seg mye lettere til sinns når de går herfra i trygg forvissning om at de har fått kontroll på en framtidig usikkerhet, tilføyer Olsen.

Banker og offentlige etater har nå gått sammen om å etablere «Altinn Dødsbo», hvor etterlatte skal kunne få oversikt over hvilke økonomiske avtaler avdøde hadde. Tjenesten skal etter planen være klar i 2023. Inntil da gjelder dagens regler.

Sørg for smarte avtaler

Pensjonistforbundet har inngått samarbeid om VR-briller, med mål om å gi eldre over hele landet gode Virtual Reality-opplevelser. Virtual Reality (VR), eller kunstig virkelighet, er en datateknologi som lar brukeren oppleve et dataskapt miljø som etterligner virkeligheten. 

I første omgang blir 130 teknologiambassadører utstyrt med VR-briller som gir tilgang til store bibliotek av VR-opplevelser tilpasset eldre. 

— VR-løsningen er utviklet spesielt for eldre brukergrupper og personer med diagnoser som demens og andre former for kognitiv svikt, sier prosjektleder Unni Olimb Norman i Pensjonistforbundet. 

Pensjonistforbundet gjennomfører prosjektet ved hjelp av midler fra Stiftelsen Dam. Vi fikk innvilget 700.000 kroner til dette prosjektet. 

## Trigger eventyrlyst

VR-brillene leveres av VilMer og gir tilgang til [VilMers bibliotek](https://vilmer.no/produkter/vr) med hundrevis av gode VR-opplevelser. 

— VR-filmene er ikke bare underholdende og interessante, men de kan også virke beroligende og trigge nysgjerrighet og eventyrlyst, sier Norman. 

Hun legger til at mange av filmene gir grobunn for gode samtaler og at de bidrar til å dempe stress og angst for flere brukergrupper. 

Dette er en del av Pensjonistforbundets oppfølging av kommunenes satsing på velferdsteknologi, og fremtidens helse- og omsorgstjenester. 

## Økt teknologiglede i hverdagen

— Å være i front når det gjelder teknologi og digitale flater, har gjennom Covid-19-situasjonen vist seg å være avgjørende, sier Norman. 

Hun er prosjektleder for teknologiambassadørprogrammet, og fremhever at mange innbyggere har vært særdeles flinke til å ta i bruk både nettbrett og annet for å ta del i kommunikasjonen som myndighetene har lagt opp til. 

— Dette er flott, sier hun ivrig, og legger til at veien fortsatt er lang for at alle skal føle en trygghet i hverdagen ved hjelp av digitale løsninger. 

Hun forteller at Pensjonistforbundet ønsker å være i front, og at de i mange år har jobbet hardt for å få frem brukerperspektivet i alt som dreier seg om e-helse, velferdsteknologi og digital kommunikasjon.

## 400 teknologiambassadører

Pensjonistforbundet etablerer denne høsten et nytt program der målet er å rekruttere minimum én teknologiambassadør per kommune i Norge. I løpet av våren 2022 har Pensjonistforbundet som mål å [utdanne opp til 400 teknologiambassadører](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vil-ha-flere-ambassad%C3%B8rer). 

Teknologiambassadørene brenner for velferdsteknologi og digitale løsninger for eldre, og blir viktige brukerrepresentanter for de eldre i alle landets kommuner. 

En teknologiambassadør kjennetegnes ved at han/hun er lett å engasjere, liker å lære nye ting og ser verdien av gode brukeropplevelser for eldre. Det er ingen spesielle krav til teknisk kompetanse.

— Dette er virkelig fremtidsrettet, frivillig arbeid, sier Olimb Norman engasjert. 

Gjennom skolering, idémyldring, praktisk arbeid opp mot kommunene og ikke minst samtaler med brukere, skal teknologiambassadørene trygge hverdagen til den enkelte.

VR-brillene kan enkelt justeres og tilpasses brukerne, og de er enkle å rengjøre og desinfisere. Foto: VilMer

210519_LotenHelsetun_VR-14

## Opplev verden gjennom VR-brillene

— Det er sjelden en kan svømme med delfiner, reise til Thailand, se Times Square og gå blant pingviner på én og samme dag. Virtuell virkelighet gir brukeren en opplevelse av å befinne seg på et annet sted, forklarer salgsansvarlig i VilMer, Marthe Dyrud.

For flere er det vanskelig eller umulig å reise fysisk, men nå kan de fortsette å oppleve nye land, dyr og aktiviteter gjennom VR-brillene. Hun fremhever at mange setter spesielt pris på muligheten til å gjenoppleve kjente og kjære steder i lokalmiljøet. 

## Personsentrert omsorg

VilMers digitale plattform brukes av nær 50 kommuner til å skape gode øyeblikk for eldre. VilMer har siden 2017 bidratt til å skape mange gode øyeblikk for beboere på sykehjem og institusjoner. Det startet med den digitale plattformen som kobler behov og ressurser - VilMer Opplevelser. I dag tilbyr VilMer en rekke løsninger for personsentrert omsorg.

— Vi ønsker å gjøre det så enkelt som mulig for kommuner å jobbe med personsentrert omsorg. Det er behov for en samlende plattform der flere løsninger spiller sammen – med beboeren i sentrum. VilMer tilbyr nettopp dette, understreker Øystein Landgraff, gründer og daglig leder i VilMer.

  

## Fakta om VR-løsningen

*   VR-brillene gir tilgang til flere hundre unike VR-opplevelser
*   VR-brillene styres fra en app
*   Grensesnitt for andre å følge med på hva brukerne ser i VR-brillene
*   Visning av samme VR-opplevelse i flere briller samtidig er mulig
*   Avspilling av personlige VR-opplevelser ut fra individuelle interesser
*   Objekter i VR-opplevelsen kan fremheves slik at brukeren får hjelp med å observere
*   VR-brillene kan enkelt justeres og tilpasses brukerne. 
*   VR-brillene er enkle å rengjøre og desinfisere. 
*   Krever ikke Facebook-innlogging
*   VR-brillene er av merket PICO

Brillene skal gi eldre mennesker gode opplevelser

# **KRONIKK:**

**Vel overstått sommer, gode pensjonister.** Selv om sommerværet kan ha vært så som så mange steder, er det mitt håp at ferien har vært grei for de fleste av oss. Når vi nå går inn i høsten, så vet vi at det for Pensjonistforbundet som landets desidert største interesseorganisasjon for pensjonister, står mange viktige saker på oppgavelista.

«Pensjonistforbundet er opptatt av å sette klare fotavtrykk på viktige saker for landets pensjonister»

**Blant de saker som må prioriteres,** er oppfølging av forbundets forslag til statsbudsjettet for 2023 der pensjonistenes helse, livsvilkår og økonomi er sterkt fokusert. Videre blir tilbakeføring av forbundets forhandlingsrett svært viktig, samt refusjonsordningen i tannhelsetjenesten og en betydelig bedring i kommuneøkonomien.

**Pensjonistforbundet er opptatt av** å sette klare fotavtrykk på viktige saker for landets pensjonister. Klare fotavtrykk fra en sterk organisasjon med stor oppslutning. Som en viktig del av den videre organisatoriske opprusting, vil økning i forbundets medlemstall være sterkt fokusert. Et annet stort og viktig arbeidsområde er forberedelsene til vårt landsmøte 2023. Revitaliseringen etter Corona og videreutvikling av vår organisasjon er også blant de viktige områder forbundet jobber med.

«Som medlem av forbundets sentralstyre, brenner jeg for pensjonistenes saker»

**I dette arbeidet skal hele vår organisasjon** både lokalt, regionalt og sentralt ta del. Skal Pensjonistforbundet fortsatt være den gode medlemsstyrte interesseorganisasjon for landet pensjonister, er det viktig at vårt forbund har stor oppslutning, er godt organisert og har muligheter til å videreutvikle våre flinke ansatte.

**Som medlem av forbundets sentralstyre,** brenner jeg for pensjonistenes saker. Jeg ser frem til det arbeid vi sammen i vårt store forbund skal ta fatt på når «hverdagen» nå kommer. I vårt arbeid er det først og fremst våre 250.000 pensjonister som er medlemmer i Pensjonistforbundet vi har i tankene. Vi er også opptatt av at langt flere av de mer enn 1 million pensjonister som ikke er medlemmer, kan tenke seg å bli det. Det å vise sterkt fellesskap gjør inntrykk også på politikerne.  En så stor del av landets befolkning som gjennom et langt yrkesliv har deltatt aktivitet i vår gode velferdsutvikling, har krav på å bli lyttet til og ikke bare få fortalt hva som ramler fra de rikes bord.

«Vi pensjonister trenger å stå enda sterkere sammen»

**Pensjonistforbundets målsetting** er blant annet å samle alle pensjonister i dette landet i en sterk sammenslutning og arbeide for pensjonistenes helse, livsvilkår og økonomi. Som verktøy for dette arbeidet har vi, i tillegg til forbundets dyktige sentrale apparat, våre fylkesforeninger med sekretariat og lokalforeninger i alle kommuner. I tillegg til det, er vi pensjonister relativt godt representert i de eldres viktige talerør, eldrerådene, både i kommuner og fylkeskommuner.

**Vi pensjonister trenger å stå enda sterkere sammen.** Jo flere vi står sammen, jo tydeligere blir vårt fotavtrykk. Kan du som ikke er medlem tenke deg å bli medlem eller få vite mer om Pensjonistforbundet, er du velkommen til å ta kontakt. Vi er relativt enkle å snakke med.

Pensjonistforbundet er klar for innsats

**Torsdag 16. juni la utvalget som har evaluert pensjonsreformen frem sin rapport. Pensjonistforbundet mener utvalgets forslag ikke er bra nok for å rette opp i de sosiale skjevhetene pensjonsreformen har skapt.**

Pensjonsutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2020. Det skulle vurdere pensjonsreformens sosiale og økonomiske bærekraft.

**Utvalget anbefaler ikke å øke minstepensjonen, men foreslår blant annet:**

*   Å regulere minstepensjonene med lønnsveksten. Men: Etter uttak reguleres minstepensjonen som snitt av pris- og lønnsvekst. Dette innebærer fortsatt underregulering av minsteytelsen i utbetalingsfasen og ulik minstepensjon for ulike årskull.
*   Å øke pensjonsalderen gradvis for alle født etter 1963, også minstepensjonister (som i dag tidligst kan ta ut pensjon ved fylte 67 år).
*   Å øke uføres opptjeningsalder i folketrygden fra 62 til 65 år, og fra 1964-kullet skjermes for mellom halvparten og to tredeler av virkningen av levealdersjustering.

Utvalget foreslår ikke å gjeninnføre gjenlevendepensjonen for alderspensjonister.

Det nye pensjonssystemet ble startet innført i 2011 og ble kalt pensjonsreformen.

Solberg-regjeringa utnevnte pensjonsutvalget i 2020 for å undersøke hvordan det nye systemet fungerer og se hva som eventuelt kan gjøres for å bedre systemet.

Pensjonsutvalget la fram sin rapport i midten av juni 2022.

Tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund ledet utvalget.

Folk oppnevnt av politiske partier, økonomer og andre fageksperter satt i utvalget:

- Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag, Oslo, Sosialistisk Venstreparti

- Professor Ola Honningdal Grytten, Bergen, Kristelig Folkeparti

- Kommunedirektør Christl Kvam, Gjøvik, Høyre

- Selvstendig næringsdrivende Marianne Marthinsen, Oslo, Arbeiderpartiet

- Administrerende direktør Jon Håvard Solum, Grong, Senterpartiet

- Nestleder Terje Søviknes, Bjørnafjorden, Fremskrittspartiet

- Administrasjonssekretær May Britt Vihovde, Haugesund, Venstre

- Nasjonal ekspert Hilde Olsen, Oslo

- Professor Axel West Pedersen, Bærum

- Professor Ragnar Torvik, Trondheim

- Professor Kjell Vaage, Bergen

Kilde: FriFagbevegelse

Derfor ble pensjonsutvalget opprettet...

Det nye pensjonssystemet

## Gapet vil øke

Tiltakene for å forbedre minstepensjonistenes kår er langt fra bra nok i forbundets øyne.

– Regulering av minstepensjon under opptjening med lønnsveksten er bra, men den enkelte pensjonist vil få underregulert pensjonen utover pensjonisttilværelsen. Over tid vil uansett gapet mellom minstepensjonister og lønnstakere øke, fordi prosentvise tillegg alltid gir mer til de med høyest inntekt. Husk at enslige minstepensjonister i dag maks har kun 232.000 kroner i året fra folketrygden, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Rett og slett smålig

– Forslaget omtales som «årskullspesifikke minstepensjoner» og innebærer at nivået på minstepensjonen i praksis vil avhenge av når du er født. Minstepensjonen er lav i utgangspunktet. At den i tillegg skal underreguleres under utbetaling er rett og slett smålig. Det vil også bety at dagens minstepensjonister ikke vil få noen nytte av forslaget, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at minstenivåene må øke til fattigdomsgrensen for å forebygge fattigdom og forskjeller i alderdommen.

## Ikke sosialt bærekraftig

Utvalget dokumenter at 80 prosent av de aleneboende minstepensjonistene lever med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, og at andelen fattige minstepensjonister er på samme nivå som i 2008 og har økt siden 2011.

Dette er ikke sosialt bærekraftig, minstepensjonen må løftes til et anstendig nivå for å forebygge fattigdom og utenforskap i alderdommen. 

## Økte aldersgrenser

I dag har man en rett til å ta ut minstepensjon fra 67 år. Utvalget foreslår å øke denne grensen gradvis fra og med 1964-kullet.

– Særlig minstepensjonister må kunne være trygge på at når de endelig blir 67 år, så har de en rett til å ta ut pensjon, sier Jan Davidsen.

– Vi er bekymret for at konsekvensene av utvalgets forslag vil bli at flere vil slite ut helsa før de kan begynne pensjonisttilværelsen.

Pensjonistforbundet er skuffet over at utvalget ikke har løst utfordringen med å gi de såkalte sliterne – de som ikke har helse til å stå lenge i arbeid – muligheten til å ta ut en tilstrekkelig pensjon.

## Tiltak for uføre

Pensjonistforbundet mener også at tiltakene for uføre ikke går langt nok.

Etter dagens regler stopper uføres alderspensjonsopptjening ved 62 år, og man går over til å bli alderspensjonist og pensjonen levealdersjusteres ved 67 år. For å unngå at uføres alderspensjon skal bli langt lavere enn arbeidsføres alderspensjon må dette endres.

Det er et skritt i riktig retning at utvalget foreslår at uføre kan tjene opp pensjon til 65 år og at man får delvis skjerming for levealdersjusteringen.

**Pensjonistforbundet mener at opptjeningen av uføres alderspensjon må vare frem til alderen hvor årskullet har kompensert for levealdersjusteringen, og at overgangen til alderspensjon skal skje fra samme tidspunkt.**

## Uføre kan ikke «stå lenger i arbeid»

Et vesentlig poeng med pensjonsreformen er at du skal stå lenger i arbeid for å kompensere for økt levealder. Du må jobbe frem til alderen hvor du har kompensert for levealdersjusteringen dersom du skal få like høy årlig alderspensjon som før reformen.

Uføre har av helsemessige årsaker ikke denne muligheten. Pensjonistforbundets løsning vil gi uføre en alderspensjon på linje med pensjonsnivået for en arbeidsfør som kompenserer for levealdersjusteringen. 

## Åpenbare mangler

[Pensjonsutvalgets innstilling](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-7/id2918654/)  er på nesten 400 sider. Den inneholder flere forslag, men har også noen åpenbare mangler, for eksempel savner Pensjonistforbundet et forslag om å gjeninnføre folketrygdens gjenlevende pensjon.

– Viderefører sosiale skjevheter

Mange av Pensjonistforbundets medlemmer får pensjon fra fripoliser. Fra og med 2017 har derfor Pensjonistforbundet hvert år utarbeidet en rapport som vi har kalt «Kundenes fripoliseregnskap». Det har vært en analyse av livsforsikringsselskapenes regnskaper med sikte på å få frem hvordan fripolisene er forvaltet og hvilket overskudd som er blitt tilført kundene.

## Én pensjonists fripoliseregnskap

For regnskapsåret 2021 har vi analysert resultatene på en annen måte, og har derfor kalt rapporten «En pensjonists fripoliseregnskap 2021». Alle som har fripoliser, får hvert år en kontoutskrift som viser årets resultat for den enkelte fripolise.

I årets rapport har vi tatt for oss kontoutskriftene for tre fripoliser som tilhører et av Pensjonistforbundets medlemmer. Fripolisene er fra Storebrand Liv, DNB Liv og Nordea Liv. De gir til sammen et godt bilde av utviklingen, for de tre selskapene har hele 96 prosent av fripolisene i livselskapene.

Fripolisene gjelder en 79 år gammel mann, som ble pensjonist i 2010.

## Kjøpekraften redusert med 20 prosent

Vi følger kontoutskriftene fra 2010 og frem til 2021. Samlet årlig pensjon fra fripolisene var 185.428 kroner i 2010. Ved utgangen av 2021 var pensjonen steget til 187.612 kroner. Det er 1 prosent stigning i løpet av 11 år.

I samme periode steg konsumprisindeksen med 26 prosent. Det betyr at kjøpekraften er blitt redusert med 20 prosent på disse årene.

## Livselskapene beholdt 95 prosent selv

Når vi ser på kontoutskriftene for 2021, viser det seg at livselskapene dette året hadde et direkte overskudd på de tre fripolisene på 41.038 kroner.

Av dette ble bare 1.874 kroner brukt til å øke pensjonsytelsene. Sammen med oppløsning av tidligere avsetninger, førte det til at samlet pensjon ble økt med 253 kroner, eller 0,14 prosent.

Resten, det vil si 39.164 kroner, ble beholdt av livselskapene.

## Kundene får ikke det de har krav på

Rapporten «En pensjonists fripoliseregnskap 2021» gir en god illustrasjon av et av hovedproblemene med fripoliser: Kundene får ikke sin rettmessige andel av overskuddet.

Årsaken er at Finansdepartementet og Finanstilsynet har innført regler for overskuddsdisponering som etter vår mening er i strid med forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser.

Dette er et problem som Pensjonistforbundet har tatt opp flere ganger, og som vi vil fortsette å følge opp overfor myndighetene.

Årets rapport inneholder også annen nyttig informasjon om fripoliseproblemet.

**Du finner rapporten her:**

En pensjonists fripoliseregnskap 2021.pdf

20 prosent av pensjonen forsvunnet på 11 år

Om lag tusen pensjonister møtte frem og satte tydelig preg på Eidsvolls plass foran Stortinget tirsdag formiddag.

Appeller fra politiske partier og Pensjonistforbundets samarbeidende organisasjoner ble møtt med applaus og jubel fra de mange fremmøtte.

Mange av pensjonistene holdt plakater med budskap som «LEI AV Å TAPE INNTEKT», «GI OSS FORHANDLINGSRETT», «VI VIL BLI VERDSATT», «NEI TIL PENSJONSRAN», «ANSTENDIG PENSJON FOR ALLE», og «MINSTEPENSJON OVER FATTIGDOMSGRENSEN».

Bak markeringen sto Pensjonistforbundet og alle SAKO-organisasjonene, med 270.000 medlemmer bak seg.

IMG_1988

IMG_2130

IMG_2208

IMG_7640

IMG_8689

092A3451

092A3447

I sin introduksjon sa pensjonistforbundets generalsekretær Arne Halaas at over 13.500 personer har [signert Pensjonistforbundets opprop](https://www.opprop.net/pensjonistene_blir_snytt_for_to_milliarder__signer_oppropet_til_stortinget) om å gi minstepensjonistene et ekstra løft, og gi pensjonistene hele etterslepet fra i fjor.

– Vi er samlet her for å protestere mot årets trygdeoppgjør. Regjeringa snyter pensjonistene for to milliarder kroner. Det er penger som pensjonistene egentlig skulle få i fjor, og som det derfor skulle ha vært kompensert for i år. Det ble strøket, og det er vi skuffet over, sa Halaas.

Appeller ble holdt av forbundsleder Jan Davidsen, Bjørnar Moxnes (Rødt), Sara Bell (SV), Sylvi Listhaug (Frp), Olaug Bollestad (Krf), Egil Haaland (Politiets Pensjonistforbund), Tore Haugland (Telepensjonistenes forbund), Harald Bjørløw (pensjonerte lærere og førskolelærere) samt Torild Ofstad (Landsforbundet for offentlige pensjonister, LOP).

**_OBS. Du kan se alle appellene i opptak nederst på denne siden._**

IMG_2151

IMG_2089

IMG_2158

IMG_2095

Forbundsleder Jan Davidsen sa i sin appell at Pensjonistforbundet vil ha en regulering av pensjonene om lag som lønnsveksten.

– Vi har ikke to tredjedeler prisvekst i samfunnet. Vi har full prisvekst som alle andre, og vi må få den samme økonomien for å kunne håndtere det, sa Davidsen.

Et hovedpoeng i mange av appellene var at [regjeringen ikke vil gi pensjonistene hele det etterslepet de har krav på](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonistene-sakker-akterut) etter fjorårets trygdeoppgjør - rett og slett fordi den forrige regjeringen bommet på antagelsen om lønnsveksten i fjor.

IMG_7707

Markeringen fant sted fra kl 12 til kl 13 foran Stortinget, og flere av de fremmøtte hadde tatt turen langveisfra for å være med.

50 aktive medlemmer i Pensjonistforbundet Hedmark og Oppland kom med egen buss for delta på markeringen.

IMG_7698

Det var også satt opp buss fra Vestfold, mens andre fylkeslag som Østfold, Buskerud, Akershus og selvsagt Oslo var godt representert i folkemassen.

Ansatte fra administrasjonen i Oslo var iført oransje vester og passet på at markeringen gikk som planlagt. To personer fra Norsk Folkehjelp var også til stede.

I Stavanger og Trondheim ble det arrangert lignende markeringer som i Oslo.

IMG_2033

IMG_2044

IMG_2052

IMG_2093

Arrangementet ble streamet live på nett av Video for Web.

Du kan se hele markeringen i opptak her:

Pensjonistene hevet stemmen

_Opprinnelig publisert 25. juni 2020 – av Anders Rasch_

For tredje år på rad har Pensjonistforbundet gjennomgått årsrapportene fra de fem livselskapene i Norge som forvalter fripoliser.

Fripoliser utgjør i dag en stor del av private tjenestepensjoner, med en verdi på til sammen 325 milliarder kroner. Rapporten «Kundenes fripoliseregnskap 2019» viser oppsiktsvekkende store forskjeller når det gjelder hva kundene blir tilført av overskuddsmidler.

Med regnskap for tre år kan en nå vurdere utviklingen over tid:

Store forskjeller paa fripoliser2

Sparebank 1 Forsikring tilfører kundene klart bedre resultater enn de andre livselskapene, med Gjensidige Pensjonsforsikring på andreplass.

Det er imidlertid bare en begrenset del av overskuddet som går til å øke pensjonsytelsene:

Store forskjeller paa fripoliser3

Gjennom de siste tre årene har Sparebank 1 Forsikring økt pensjonsytelsene mest, med 1,14 % per år i gjennomsnitt. Nordea Liv har økt pensjonene minst, med 0,09 % per år.

Ingen av disse resultatene er imidlertid tilstrekkelig til å holde tritt med prisøkningene i samme periode, som har vært på 2,2 % i gjennomsnitt de siste tre årene ifølge Statistisk sentralbyrå. Pensjoner fra fripoliser faller derfor mye i verdi hvert eneste år.

Den delen av kundenes overskudd som ikke benyttes til økte pensjonsytelser, går til såkalte tilleggsavsetninger. I dag står 12 milliarder kroner på kundenes kontoer som tilleggsavsetninger, men med dagens regler vil rundt 9 av disse milliardene aldri bli betalt ut til dem det gjelder. Tallene vil øke i årene fremover. I forbindelse med at regelverket for fripoliser nå er oppe til vurdering, har Pensjonistforbundet krevd at reglene endres slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt til kundene.

I tillegg har Pensjonistforbundet bedt om at det gjøres mer gjennomgripende tiltak for at fripolisene kan forvaltes med større avkastning enn i dag, slik at fripolisenes kjøpekraft kan opprettholdes.

Regnskapene viser for øvrig at det er de to livselskapene med minst andel av markedet som gjør det best. Ved utgangen av 2019 var selskapenes andel av fripolisemarkedet (pensjonskasser holdes utenom):

Store forskjeller paa fripoliser4

«Kundenes fripoliseregnskap» for de tre siste årene og andre rapporter vedrørende fripoliser er lagt ut på Pensjonistforbundets nettsider.

**Rapporter om fripoliser kan lastes ned på** [**denne siden**](https://www.pensjonistforbundet.no/rapporter)**.**

Anders Rasch

Module title

Er gamle damer verdt noe?

Misforståelse rundt pensjonsøkning og etterslep

Bilder fra landsmøtets siste dag

Besøksadresse

Postadresse