Pensjonistforbundet

– Pårørende må få mer støtte, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Mange pensjonister er pårørende for søsken, ektefeller eller egne foreldre. Pensjonistforbundet er bekymret for utviklingen som gjør omsorgsrollen stadig mer utfordrende.

*   Det bygges færre sykehjemsplasser
*   Man skrives raskere ut fra sykehus
*   Det blir stadig flere personer med demens, uten at kommunene tar høyde for dette
*   Noen eldre blir boende for lenge hjemme uten tilstrekkelig støtte og avlastningsordninger for pårørende og brukeren. Dette kan gå ut over helsen og livskvaliteten for begge.

## Pårørendedagen

Hvert år markeres pårørendedagen. I dag er en hel uke satt av til pårørendearbeid, under parolen "Nå er det pårørendes tur til å få støtte".

[Her kan du lese mer, og finne innhold til hjelp for deg som pårørende.](https://www.parorendedagen.no/kampanjer/vi-stotter-parorende)

– Vi ønsker å takke og gi honnør til alle som er pårørende. Dere legger ned en fantastisk innats, og uten dere hadde ikke Norge gått rundt, sier Davidsen. Han er likevel svært opptatt av at det ikke må kreves for mye av de pårørende. De skal også ta vare på seg selv, og ha et liv utover omsorgsoppgaven.

## Krever bedre pårørendesøtte

Vi har samlet [informasjon om dine rettigheter som pårørende](https://www.pensjonistforbundet.no/parorende).

Våre krav til politikerne er blant annet:

*   Alle kommuner må ha en demenskoordinator
*   Gode avlastningsplasser må tilbys
*   Dagtilbud for hjemmeboende personer med demens eller andre utfordringer
*   Gode pårørendesamtaler slik at man kan lage pårørendeavtaler

– Pårørende må få mer støtte

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

Kontakt oss

Pensjonistforbundet får tre millioner kroner til aktiviteter og helsefremmende tiltak rundt om i landet.

I tillegg styrkes Verdighetssenteret med to millioner kroner, tilskuddet til Sterk og stødig økes med fem millioner kroner, Senteret for et aldersvennlig Norge får fem millioner kroner og Husbanken får fem millioner kroner til forsterket innsats overfor kommunene. Til sammen blir dette 20 millioner kroner som på ulikt vis kommer eldre til gode.

## Gode tiltak

– Vi er glade for at SV fikk gjennomslag for potten vi foreslo, og at flere av våre forslag til gode eldrepolitiske tiltak er imøtekommet, sier Helga Hjetland, 1. nestleder i Pensjonistforbundet.

Forbundet har bedt om en tilsvarende pott i 2026, men vil da at midlene kun skal gå til frivillig sektor til direkte tiltak overfor eldre.

– Det er viktig fordi eldre som bor i egne boliger rundt om i Norges land, har ulike behov som ligger utenfor det kommunale tjenesteapparatet, og som frivilligheten kan dekke, sier Hjetland.

## Frivillig sektor

– Det kan handle om flere tiltak mot ensomhet, som sosialt samvær, fysisk og mental aktivitet i form av turer og foredrag, kulturtilbud og mye annet. Styrking av eksisterende statlige tiltak, bør skje gjennom ordinære bevilgninger og holdes utenfor potten. Vi ønsker også at fordelingen av potten blir et tema på våre avtalte møter med regjeringen.

– Neste år håper vi å få forhandle om hvordan potten skal fordeles, og at midlene ikke går til statlige etater og tiltak, men kun til frivillig sektor, sier Helga Hjetland.

Pensjonistforbundet får 3 millioner til aktiviteter

Kun de som aktivt søker om å få beholde post til egen postkasse, vil få dette, og da kun en dag uka. Begrunnelsen er at det sendes stadig færre brev, slik at distribusjonskostnadene per brev blir stadig høyere.

– For folk med nedsatt fysisk helse er det viktig å få brev og mindre pakker direkte i egen postkasse. Dette er særlig viktig i distriktene, med lange avstander og et dårlig kollektivtilbud, sier Helga Hjetland, 1. nestleder i Pensjonistforbundet.

## Posten bør få nye oppgaver

Pensjonistforbundet ga [innspill til Postutvalget](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/6WfuKsMTNdWrcMeoMy11NL/5f6ee6b4230a37011d1bb9de873f315d/Innspill_til_Postutvalget_fra_Pensjonistforbundet_og_SAKO.pdf) i mai i år. Der vektla vi at utvalget måtte ta hensyn til sårbare grupper, digitalt utenforskap og geografiske forskjeller. I stedet for å legge ned eller begrense postombæringen, burde man se etter hvordan Posten kunne brukes til å løse andre viktige oppgaver i tillegg.

Posten kan for eksempel spille en rolle for å realisere målene i Bo trygt hjemme-reformen, ved å tilby en tjeneste der brev kan leveres direkte på døra til ikke-digitale, og samtidig ha med nødvendig og relevant informasjon fra kommunen, brannvesenet, politiet eller helsevesenet.– Flere eldre skal bo lenger i eget hjem. Da må de være trygge på å få nødvendig informasjon, tilgang på nødvendige tjenester og å unngå ensomhet og utenforskap. Her kan Posten spille en viktig rolle ved å bli tildelt nye oppgaver, sier Helga Hjetland.

## Forutsetning for god beredskap 

Pensjonistforbundet mener Postutvalget tar for lett på utfordringen med digitalt utenforskap. God totalberedskap og helseberedskap forutsetter at alle får informasjon tilpasset sine forutsetninger. Om lag 850 000 voksne er sårbare i møte med offentlige digitale tjenester. De er i større grad avhengige av informasjon gjennom tradisjonell post enn andre.

– Eldre har ofte behov for tidligere informasjon og tidligere innsats for å bevare egen helse, for eksempel som prioritert gruppe av vaksiner. Posten er også viktig som distributør av nødvendige medisiner over hele landet. Vi frykter at enkelte med behov for livsviktig informasjon, ikke vil få det, sier Helga Hjetland.

Pensjonistforbundet vil gi høringsuttalelse om [Postutvalgets forslag](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-innspill-til-postutvalgets-rapport/id3079180/) i mars 2025.

Posten må fortsatt helt fram!

Statsråd Tonje Brenna innledet møtet med å liste opp saker fra statsbudsjettet for 2025, der pensjonistenes organisasjoner har fått gjennomslag, mye takket være disse fire faste møtene gjennom året, mellom regjeringen og pensjonistenes organisasjoner.

– Vi hører på det dere sier, og mye av dette får dere gjennomslag for, forsikret hun.

Dagens møte var det andre i rekken om 2026-budsjettet. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene fremmer her fem hovedkrav. SAKO-samarbeidet består av Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet, Forbundet Styrke og LO-Stats pensjonistutvalg.

## Krav 1. Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet

Vi mener statsbudsjettet må brukes til å utjevne forskjeller. Særlig tre forhold er viktige:

1.  **Det bør gis kronetillegg til de med lave og mellomstore alderspensjoner**, fordi reguleringssystemet – med snitt av pris og lønn for alle - gir mer til dem som har mest fra før.
2.  **Minstepensjonistene må løftes ut av fattigdom** og få en ytelse som gjør det mulig å leve et rimelig godt liv uten å være avhengig av bostøtte, sosialhjelp eller annen økonomisk bistand. Det er uverdig at disse lever fra hånd til munn.
3.  **Etterlatte må få bedre rettigheter.** For kommende pensjonister (født etter 1963) er alderspensjon kun en individuell ytelse. Det rammer alle med dårlig pensjonsopptjening, særlig kvinner. Det må innføres en form for etterlatte-ytelser for kommende pensjonister. Av samme grunner er vi også imot at gjenlevende-tillegget for nåværende pensjonister ikke oppreguleres, men er frosset.

## Krav 2. Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren

Eldre er den største brukergruppa av kommunale tjenester. De benytter også fastlege og sykehustjenester oftere enn andre. Og det blir stadig flere eldre. Derfor er vi særlig opptatt av at:

**Kommuneøkonomien må styrkes vesentlig**. Vi ser at innenfor nåværende rammer blir også lovpålagte tjenester rammet. Regjeringens Bo trygt hjemme-reform forutsetter sterke kommuner som både yter lovpålagte og andre nødvendige tjenester.

**Det må bli flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger.** Antallet plasser har ligget stabilt på 40 000 i 15 år, til tross for at det blir stadig flere eldre. Staten må ta en større del av byggekostnadene, og deler av investeringstilskuddet må være reservert netto nye plasser.

**Flere fastleger.** Regjeringen har gjort en kjempeinnsats de to siste årene for å øke fastlegedekningen. Men fortsatt er det et sted mellom 160 og 180 000 personer som ikke har fastlege. Innsatsen må opprettholdes og man må ta i bruk de gode erfaringene med å jobbe i primærhelseteam på fastlegekontorene.

**Tannhelse må omfattes av egenandelsordningen**. Tannhelseutvalget har gitt oss rett i at tannhelse både kan og bør bli en del egenandelsordningen.

**Nødvendige vaksiner må være gratis.** Vi var veldig tilfredse med vaksineprogrammet for eldre og risikogrupper som regjeringen kom med i statsbudsjettet 2025. Vi forutsetter at programmet utvides med flere vaksiner og at tilbudet blir gratis, slik at vaksinasjonsgraden blir størst mulig.

**Særlig ressurskrevende tjenester må fullfinansieres og gjelde alle brukere**, samt at også **eldre må få innvilget rett til brukerstyrt personlig assistanse** (BPA). Det er aldersdiskriminerende at alder og ikke behov er avgjørende for finansering og for hvilke tjenester man får.

**Pårørendes rettigheter må styrkes.** De må et bedre tilbud om avlastning, veiledning og støtteordninger, særlig mulighet til å få rett til ulønnet permisjon fra jobb.

## Krav 3. Flere aldersvennlige boliger

Det er behov for flere aldersvennlige boliger. Kun om lag en femtedel av boligmassen er tilpasset personer med funksjonsnedsettelse. Utfordringen er særlig stor i distriktene, der det bor flere eldre og der markedet ikke klarer å løse utfordringene. Husbanken er regjeringens viktigste virkemiddel.

Vi mener derfor at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 må sette Husbanken i stand til å **gjøre eldre til en prioritert målgruppe** og **ta en større andel av kostnader og risiko i sine låneordninger**. Dette er helt avgjørende for å få flere tilgjengelige boliger og å sikre at flere kan bo lenger trygt i eget hjem.

*   **Bruke tilskudd mer aktivt**, ev. i kombinasjon med lån.
*   **Evaluere og styrke nåværende virkemidler**: Tilskudd og lån til henholdsvis boligkvalitet, oppføring av livsløpboliger, oppgradering av eksisterende bolig og særskilte tiltak til distriktene.
*   **Etablere nye, sterke og målrettede virkemidler**.
*   **Gjeninnføre heistilskuddet** for borettslag og sameier, med utvidet ramme og en innretning som øker etterspørselen.

## Krav 4. Økt deltakelse og aktivitet

Å legge til rette for økt deltakelse og aktivitet for eldre, er helsefremmende for dem og nyttig for samfunnet. Derfor er vi særlig opptatt av at:

**Digitalt utenforskap blant eldre må reduseres.** Det er uheldig både for individ og samfunn. Mange kan hjelpes med relativt billige opplæringstiltak, men i dag er disse små og spredt over flere departementer og etater. **Det må satses mer på opplæring og** **satsningen må samles og koordineres på et sted: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet**.

**Frivillig sektor må få bedre og forutsigbare økonomiske vilkår.** Det innebærer at **bevilgningene til frivilligsentralene må økes** for hver sentral og totalbevilgningen ta hensyn til at det den gode utviklingen med at det blir stadig flere sentraler. Og regjeringen må følge opp Hurdalplattformen og **innføre en regelstyrt momskompensasjonsordning**, slik at organisasjonene kan være helt sikre på at gis 100 prosent kompensasjon hvert år.

**Eldre arbeidstakere må få like rettigheter som andre arbeidstakere.** Økningene i aldersgrenser i arbeidslivet følges ikke opp med å gi eldre like rettigheter. Fortsatt vil deres rettigheter til dagpenger og sykepenger begrenses eller opphøre når de får ubetinget rett til alderspensjon i folketrygden (67 år). Da sendes de ut av arbeidslivet på en lavere ytelse, fordi alderspensjon utgjør mellom halvparten og to tredjedeler av lønn.

## Krav 5: Pott til eldrepolitiske tiltak

**Pensjonistforbundet og SAKO krever en pott på 20 millioner kroner til eldrepolitiske tiltak.** Vi er tilfredse med at budsjettenigheten med SV ga oss gjennomslag for dette i budsjettet for 2025. Men vi må minne om at potten må komme i tillegg til ordinære bevilgninger og at midlene (primært) skal gå til tiltak i frivillig sektor direkte rettet mot eldre. For eksempel: digital opplæring, forebyggende helsetiltak, informasjonskampanjer om aldersvennlige samfunn, kulturelle tiltak, trafikksikkerhetskurs og hjelpetelefoner.

PF SAKO krav til statsbudsjettet 2026.pdf

Kravene til statsbudsjettet 2026

Fremmet en rekke krav på vegne av pensjonistene

Pensjonistforbundet startet Luciadagen 13. desember på et viktig innspillsmøte rundt en [NOU](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-19/id3059742/) om ny boligleielov hos Kommunal- og distriktsdepartementet. Møtet samlet relevante aktører for å diskutere endringer i husleielovgivningen med statsråd Erling Sande (Sp). 

## Er bekymret

Pensjonistforbundet la fram sine bekymringer knyttet til et forslag om fjerning av «gjengs leie» og adgang til markedsjustering av husleie i kontraktsperioden.  

Vi er bekymret for uforutsigbarhet og økt risiko for leietakere med lav inntekt. Mange av dem er minstepensjonister som er avhengige av leieboliger. 

– Husbanken må gjeninnføre [tilskudd til utleieboliger](https://www.husbanken.no/kommune/lan-og-tilskudd/tilskudd-utleieboliger/), for å hjelpe kommunene til å bygge flere aldersvennlige utleieboliger, sa seniorrådgiver Dyre Røseth. 

Pensjonistforbundet understreket også behovet for å styrke bostøtten, med tanke på mulige økninger i markedsleie. Bostøtterammen må styrkes kraftig, for å hindre at flere må flytte, eller bli avhengige av sosialhjelp. Det har vært en kraftig [svekkelse av bostøtten](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tte-for-eldre-i-fritt-fall--vi-krever-handling) de siste 15 årene, og antallet eldre mottakere er halvert. 

## Bo trygt hjemme-reformen trenger finansiering

Pensjonistforbundet var alene om å løfte viktigheten av _Bo trygt hjemme-reformen,_ for å sikre egnede boliger for eldre. Vi tok blant annet opp behovet for tilskudd til Husbankens lån til bokvalitet, for oppføring av livsløpboliger, og innføring av et tilskudd til trygghetsboliger. Investeringstilskuddet må dobles for å kunne finansiere nødvendige omsorgs- og sykehjemsplasser.  

– Om man mer aktivt finansierer Bo trygt hjemme-reformen - vil det både lette samfunnets omsorgsoppgaver, og avhjelpe presset i bolig- og leiemarkedet. Dessverre har vi sett lite til dette i regjeringens statsbudsjetter, sa Røseth. 

Pensjonistforbundet vil på nyåret også sende inn et skriftlig høringsinnspill til utvalgets forslag til ny boligleie-lov.

Statsråd Erling Sande (Sp) inviterte til innspillsmøte rundt en NOU om ny boligleielov hos Kommunal- og distriktsdepartementet. 

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

– Pårørende må få mer støtte

Pårørendedagen

Krever bedre pårørendesøtte

Relaterte artikler

Andre nyheter

Besøksadresse

Postadresse