– Krevende å gi trygghet når du selv er utslitt

«Vi ønsker oss kvalitetssystemer som fungerer, avvikssystem som det er aksept for å melde inn til, og større åpenhet.»

Ottesen understreker at situasjonen har blitt bedre, og de siste fem årene har moren bodd på Løvenstadtunet. Men det er tøffe episoder hun aldri glemmer.

Ett år etter slaget tok hun saken opp i Rælingen kommunestyret, der hun selv er politiker, fordi hun ble bekymret for hvor mange som kunne tenkes å ha de samme erfaringene som henne med kommunens helse- og omsorgstjenester.

Ingen fulgte opp

Hjerneslaget til Bjørgs mor førte til at hun ble lam i høyre side, mistet taleevnen og fikk store problemer med å svelge. Fortsatt får hun bare i seg drikke, suppe og yoghurt.

Rett etter slaget oppdaget Bjørg at moren var satt på morfin, uten at noen fulgte opp hvordan det virket på henne og uten at det var anbefalt av behandlende sykehus. Siden Bjørg nylig hadde opplevd at lillebroren døde av kreft, og derfor hadde opplevd en periode med å følge opp hans smertelindrende behandling, visste hun en del om morfinets virkning.

Da morens pustefrekvens var så lav at Bjørg var redd hun var i ferd med å dø, fikk hun personalet ved Fjerdingby omsorgssenter til å fjerne morfinplasteret.

Måtte passe på

Dette er bare ett av mange eksempler på at hun de første årene opplevde å måtte være mye tilstede for å følge opp, og passe på at moren ikke ble utsatt for feilbehandling og mangelfull omsorg.

– Jeg har blitt jaget, behandlet som en fiende av systemet. Det er krevende å gå fra noen som trenger hjelp, særlig når det er din egen mor. Det er veldig vanskelig ikke å kunne snakke, og enda vanskeligere i møte med personale som ikke evner å forstå hva mamma forsøker å uttrykke, eller lytte til mine råd. Hovedproblemet er måten det drives på. Min kritikk er ikke rettet mot enkelte ansatte. De kunne ha løftet seg med en bedre ledelse, mener Bjørg.

Fortsatt unødvendig krevende

I dag opplever hun å ha et noe bedre samarbeid med sykehjemmet moren bor på, men hun synes fortsatt situasjonen som pårørende er unødvendig krevende.

– Jeg har et godt forhold til mange på sykehjemmet, og tror mange av dem er glad i meg også. Jeg vasker klærne til mamma for de klarer ikke å få dem rene, og hun er opptatt av å se ordentlig ut. Jeg lager også mye av maten hennes fordi de ikke bestiller supper til henne når de bestiller den andre maten til beboerne. Jeg har full jobb, barn og barnebarn, er politiker og engasjert på andre måter, forteller Bjørg, som nå bare besøker moren to-tre ganger i uka.

Men de snakkes på Facetime hver dag. Moren skriver på nettbrettet sitt, og hun snakker. Det er ingen tvil om at moren er helt «med». Likevel opplever Bjørg at mange behandler henne som om hun sliter kognitivt, og hun kan se på nettbrettet at moren ofte ikke har snakket med noen bortsett fra henne hele dagen.

Små ønsker imøtekommes ikke

– Det verste i dag er at små ønsker fra mamma, som å komme inn på rommet sitt, få ha telefonen tilgjengelig og bli fulgt på toalettet når hun ønsker det, ikke blir imøtekommet. Hun blir ofte behandlet som om hun var dement fordi hun ikke kan snakke, men hun følger med på nyheten på tv, og har sine egne meninger, sier Bjørg. Hun kjenner moren veldig godt etter at de bodde i samme hus i noen år før slaget rammet.

Hun mener likevel det sakte blir bedre, både samarbeidsklimaet og måten moren blir behandlet på:

– Jeg mener det har bedret seg noe siden vi startet Rælingen Pårørendeforening i januar 2023. Vi har også fått et nytt styre i kommunen etter mange år med Arbeiderpartiet. Nå har vi et bredt sammensatt styre av nesten alle partiene, og jeg sitter i helseutvalget for Fremskrittspartiet.

Vil bli en høringsinstans

Bjørg og en annen pårørende startet pårørendeforeningen.

– Foreningen omfatter alle typer pårørende, ikke bare til gamle. I dag er vi fem i styret og rundt 35 medlemmer. Vi vil være en høringsinstans. Alle de politiske partiene i Rælingen har forpliktet seg til å ta oss med og lytte til oss. Pårørende sliter og føler ikke de får den støtten de trenger. Det er ekstra tungt fordi det også er følelser involvert. Det kan være krevende å gi styrke og trygghet når du selv er helt utslitt.

Skal ikke mye til

Pårørendeforeningen har mange punkter på ønskelista, men mener det ikke skal så mye til for å få samarbeidet mellom helse- og omsorgssektoren og de pårørende bedre:

– Vi ønsker oss kvalitetssystemer som fungerer, avvikssystem som det er aksept for å melde inn til og større åpenhet. Vi ønsker ikke å ta noen, men forventer verdighet og respekt. Det skal så lite til. Jeg har brukt mange år på å følge opp mamma, og det angrer jeg ikke på. Jeg kommer om mamma ønsker meg til stede, men det er heldigvis sjelden at det blir sene kvelder lenger, slik det var de første årene.

Kommunalsjef for helse i Rælingen kommune er forelagt intervjuet med Ottesen, men har ikke ønsket å kommentere den.

Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får bladet tilsendt hjem, og kan lese alle utgaver av bladet digitalt ved å logge inn.