Vil gjøre livet lettere for pårørende

«Vi mener at det er veldig dumt å få to pasienter ut av én diagnose, fordi den pårørende sliter seg ut og blir syk selv.»

– Pårørende gjør en svært verdifull jobb for samfunnet, og vi ønsker å gjøre livet deres lettere når det er tungt, sier Anita Vatland, som er stinn av fakta om hvordan det står til når det gjelder både belastning og samarbeidet mellom pårørende og helse- og omsorgssektoren.

Pårørendealliansen har seks kampsaker:

• Sørge for at unge pårørende i alderen 15-25 blir satt på dagsordenen med egne planer og tiltak.
• Sørge for likestilling for pårørende, uavhengig av hvem du er pårørende til, kjønn, bosted eller din pårørendesituasjon.
• Sikre at pårørende får bedre grunnlag for samarbeid med helse- og omsorgstjenestene i kommunene, blant annet med kontaktperson og avtale som regulerer viktige forhold og pårørendes muligheter til å ta vare på egne liv.
• Sikre at pårørende får lik informasjon og like muligheter for sine valg i hele landet, tilpasset sin situasjon og uavhengig av hvem de er pårørende for.
• Gjennomgå økonomiske ordninger og stønader så det gir like muligheter for alle pårørende som får økte utgifter.
• Sikre at pårørende kan klare sine omsorgsoppgaver kombinert med å stå i jobb, ved å utarbeide permisjons og kompensasjonsordninger for et moderne arbeidsliv tilpasset et moderne familieliv.

– Vi mener at det er veldig dumt å få to pasienter ut av én diagnose, fordi den pårørende sliter seg ut og blir syk selv. Dessverre blir oppgavefordelingen mellom kommunen og de pårørende en oppgaveforskyvning. Det er mye basert på ildsjeler. Vi mangler kanaler for dialog. I skolen har man kontaktlærer, i arbeidslivet tillitsvalgte. Vi trenger ansvarlige i kommunene og på sykehusene for dialogen med pårørende, og ansvaret for forsvarlig helsehjelp må plasseres hos kommunen, understreker Vatland.

Kan bli smartere

På grunn av befolkningssammensetningen, blir det stadig færre familiepårørende. Det er også et faktum politikerne må ta med i beregningen, når de bevilger penger og stiller krav til kommunene.

– Det er i dag 140 000 årsverk som utføres av pårørende og 142 000 årsverk av ansatte i kommunene innenfor helse- og omsorgstjenestene, forteller Vatland, og legger til at kommunene kan bli smartere i samarbeidet med de pårørende om de lytter til dem. De yter jo halvparten av innsatsen!

Bedre kommunikasjon

Hun mener det er mange måter å vise at kommunene verdsetter de pårørendes innsats:

– Spør gjerne: Hva trenger du for å orke å stå i situasjonen? Det er mange måter å støtte pårørende på. Det er viktig med avlastning og praktisk hjelp, slik at den pårørende har overskudd til å være det. Kommunene må spørre seg: Hva kan vi gjøre annerledes? Og de må bli bedre til å få ut informasjon i flere kanaler.

Anita Vatland ser også en tendens til at helsevesenet glemmer at de pårørende kan gi viktig informasjon om pasienten, og også av den grunn bør lyttes til.

Nå er noe i ferd med å skje, som gir grunn til optimisme.

– Vi får gehør nå, på nasjonalt nivå. Helse- og omsorgsdepartementet jobber med en pårørendeavtale for bedre samarbeid mellom kommunene og pårørende. De fleste vil jo hjelpe, men de færreste vil være pleiere for sine nærmeste, sier Anita Vatland.

Pårørende ble tatt for gitt

Hennes engasjement for pårørende ble vekket under «eldreopprøret» for ti år siden.

– Jeg oppdaget et behov, og begynte å jobbe som konsulent for pårørende som trengte hjelp til å finne fram i systemet. Jeg er utdannet økonom, og hadde jobbet i legemiddelbransjen. Vi var flere som fant ut at når man så bort fra de ulike diagnosene, hadde de pårørende de samme utfordringene, og de ble tatt for gitt. Burde vi ikke alliere oss, tenkte vi, og så gjorde vi det. Vi åpnet for medlemskap i 2018. Nå har vi 40 medlemsorganisasjoner og rundt 800 000 tilknyttet oss, forteller hun, som også selv har opplevd rollen som pårørende, både for en svoger og for sin egen mor.

Mye jobb gjenstår

I halvannet år fra oppstarten av Pårørendealliansen jobbet hun frivillig, og takker mannen som forsørget henne i denne perioden. Kollega Anne-Grethe Terjesen og jeg sammen fikk dette opp å stå med godkjennelse fra Helse- og omsorgsdepartementet, og siden har ting skjedd fort.

– Norge var det siste landet som fikk en nasjonal pårørendeorganisasjon, og raskt etter dannelsen meldte vi oss inn i Eurocarers. Jeg satt i styret der i seks år fram til mai i år. Det har vært veldig lærerikt. Nå har vi også laget et Nordisk pårørendeforum, fordi vi ser at vi har mye til felles her i Norden, forteller hun.

– Selv om vi får noen seire, er det fremdeles mye jobb å gjøre fremover. Vi skal fortsette å være på for pårørende!

Anita Vatlands råd til pårørende

• Ta praten med den du er pårørende for. Spør: Hva vil du? Hva venter du av meg/oss nå og fremover? Det hjelper å begynne å snakke om det for begge parter.
• Se om det er tjenester som kan gjøre livet enklere, for eksempel bestille mat levert på døra.
• Er du samboer, sjekk økonomien, og sørg for samboeravtale om dere ikke har det. Hans/hennes barn vil kanskje ikke ta hensyn til deg.
• Oppsøk informasjon på helsenorge.no/pårørende og i kommunen din.
• Meld deg gjerne inn i en relevant organisasjon om det gjelder spesielle diagnoser. Det er godt å møte andre pårørende og dele erfaringer.
• Når døden nærmer seg, ta en prat om det. Sørg for fremtidsfullmakt, det kan gjøre det byråkratiske mye enklere.
• Det er lov å si nei, ta vare på deg selv.
• Som flyvertene sier: Ta på din egen oksygenmaske før du hjelper andre. Vi ser dessverre noen som kjører seg helt ned.

Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får bladet tilsendt hjem, og kan lese alle utgaver av bladet digitalt ved å logge inn.