Pensjonistforbundet

Fra og med i dag skal det bli enklere å bruke kontanter som betalingsmiddel. Ingen kan nekte å ta imot kontanter ved kjøp av mat eller andre varer.

## Viktig for mange eldre

Pensjonistforbundet er opptatt av digital kompetanse og opplæringstiltak for eldre, men mener det også må finnes løsninger for de som av ulike årsaker ikke er digitale. Disse må ha samme mulighet som andre til å kunne betale for seg.

Regjeringen har vært enig med Pensjonistforbundet i dette, og fremmet et forslag til endring av finansavtaleloven som i juni ble vedtatt av Stortinget. I dag trer endringen i kraft.

– Dette er veldig viktig for alle de eldre som sliter med å betale via nett, huske koden eller som sliter med å stole på bankkort, sier leder Jan Davidsen til Nettavisen.

## Jobber videre

I dag inviterte justisminister Emilie Enger Mehl Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen på kafebesøk i Oslo, for å feire endringen.

– Dette er et viktig skritt i riktig retning, var Mehl og Davidsen enige om. Det handler både om beredskap og muligheten for alle til å delta i samfunnet.

Foreløpig gjelder lovendringen kjøp av varer og tjenester, mens buss, tog og legekontorer er noe justisministeren lover å jobbe videre med.

– Dersom man opplever problemer, kan man melde det inn til Forbrukertilsynet, sier justisminister Mehl. 

[Nettavisen skrev om den nye loven, og intervjuet forbundsleder Jan Davidsen 29. september 2024.](https://www.nettavisen.no/okonomi/ny-lov-sikrer-deg-retten-til-a-betale-med-kontanter/s/5-95-2039933)

TV 2 var med og tok opptak da justisminister Emilie Enger Mehl  og forbundsleder Jan Davidsen møttes i dag. 

På kafe med TV2

Lovendring: Du kan kreve å betale med kontanter

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

Kontakt oss

«Vi må tenke nytt om det å skape et samfunn der det er bra å bli eldre. Skal vi nå FNs bærekraftmål, må vi ha et aldersvennlig samfunn, for målene handler om mye mer enn klima.»

Vi møtes på Bygdøy i Oslo en vindfull dag i juni, for ved sjøen og i naturen føler Wenche seg hjemme, selv om Oslofjorden ikke akkurat likner Romsdalen der hun kommer fra. Hun pendler mellom Oslo og Ålesund, hvor senteret er plassert, så hyppig kontakt med Nordvestandet er sikret. Hun har også fritidsbolig i Eresfjorden som hun ofte besøker sammen med forskermannen sin. Hjemme er både i Romsdalen og i Oslo. Den dagen hun selv slutter å jobbe, blir det enda litt mer landlig liv. Men det er nok å gjøre før hun kommer dit:

## Forpliktende samarbeid

– Vi er et kunnskaps- og innovasjonsmiljø som jobber for at eldre skal kunne leve gode liv og klare seg selv så lenge som mulig. Vi ligger under Helsedirektoratet, og dermed under Helse- og omsorgsdepartementet, men demografiutfordringene kan ikke løses innen helse- og omsorg. Samarbeidet med kommunene er viktig, og utfordringene må løses innenfor alle sektorer.

Bakteppet er et aldersvennlig samfunn. 230 av landets kommuner er med i et nettverk der de forplikter seg til å jobbe for å bli aldersvennlige. Det handler om å tenke helhetlig på områder som transport, boliger, uteområder, frivillighet og kultur.

– Universelt utformede uteområder er gode både for eldre med rullator og for foreldre med barnevogn, sier Wenche, og nevner som et eksempel at hennes egen mor ble rasende da gågata på hjemstedet ble belagt med brostein slik at hun ikke klarte å komme seg fram med rullator.

## Enkeltmennesket og samfunnet

Senteret for et aldersvennlig Norge henvender seg både til storsamfunnet, kommunene, og til enkeltmennesker og arbeidsplasser.

– Vi må hver enkelt planlegge for vår egen alderdom. Ifølge en undersøkelse vi har gjennomført, mener åtte av ti at vi må planlegge mer for å få det godt som eldre, forteller Wenche.

Det innebærer å ha et bevisst forhold til egen situasjon. Kan jeg bli gammel i dette huset? Kan det bli ensomt her? Hva vil jeg trenge å ha i nærheten? Tar jeg godt nok vare på vennskap, og burde jeg kanskje ha noen venner som er yngre enn meg?

Hun mener også at arbeidsgivere må være seg sitt samfunnsansvar bevisst:

– Tenk deg at lederen tilbyr et nytt kurs, og du takker nei fordi du snart fyller 67. Da kan lederen si: Jeg synes du skal ta det kurset, slik at du kan jobbe litt lenger om du vil. Vi trenger deg her om du vil henge med faglig.

## Mening i livet

For svært mange er jobben er viktig del av identiteten. Når det er slutt, må vi ha noe annet å gjøre, Det er det også viktig å ha tenkt gjennom. Skal du jobbe frivillig, ta opp igjen en gammel hobby, være en aktiv besteforelder eller reservebesteforelder? Vi trenger mening i tilværelsen og vi trenger å møte andre mennesker.

– Vi må også ta det ansvaret vi kan for egen helse, uten at vi i Senteret for et aldersvennlig Norge skal vifte med pekefingeren. Å være aktiv forebygger mange plager, men storsamfunnet og kommunene må legge til rette, sier Wenche, som selv prioriterer å trene styrke og balanse.

Når man leser om et samfunn med stadig flere eldre, kan man få inntrykk av at det er en tsunami med stort skadepotensial som truer samfunnet vårt, men Wenche Halsen og stadig flere med henne, tenker annerledes.

– Det er bare tolv prosent av eldre mellom 70 og 80 år som mottar helse- og omsorgstjenester. Mange er også villige til å betale for tjenester som husvask og snømåking for å kunne bo lenger hjemme og ha det bra, kommenterer hun.

## Jobber for å endre holdninger

Det var etter et langt liv innen media og kommunikasjon at Wenche havnet i jobben som leder for det viktige senteret med adresse Ålesund:

– Jeg var innleid konsulent i Helsedirektoratet mens senteret var på prosjektstadiet, og da det skulle bli en realitet søkte jeg jobben og fikk den – etter 21 år i konsulentbransjen.

Og engasjementet er det ingen ting å si på. Hun mener det aller viktigste de gjør, er å jobbe mot alderisme og endre holdninger slik at eldre mennesker blir sett på som ressurser som har mye å bidra med.

– Eldre er like forskjellige som mennesker innen andre aldersgrupper, kanskje enda mer ulike, etter lange liv.

Digitaliseringen er et annet viktig innsatsområdet for senteret.

– Det er 600 000 ikke digitale her i landet. Det er mange mennesker. Over 80 prosent av dem er over 65 år. Og vi springer fra enda flere fordi utviklingen går så fort. Når man slutter å jobbe er ikke IT- hjelperne der med oss hjem. Her har myndighetene er kjempeansvar. Faren er at vi får et A- og et B-lag, og det blir fort en trussel mot demokratiet. Folk må selvsagt også ta et ansvar på dette området, men det må legges til rette med kurs og så videre. Og det må også finnes en løsning for dem som aldri blir digitale, understreker hun.

## Unngå sutring!

Wenche er også opptatt av at eldre selv må ta tak, tørre «å rekke opp hånda» og være synlige:

– Vær på tilbudssiden, bidra med kunnskap og engasjement, også i politikken. Det nytter ikke bare å klage. Sutrete folk, verken gamle eller andre, er det ingen som vil høre på likevel.

66-åringen synes hun har en veldig spennende og viktig jobb, og er opptatt av at eldre mennesker må bli sett på som noe annet enn et problem.

– Vi må tenke nytt om det å skape et samfunn der det er bra å bli eldre. Skal vi nå FNs bærekraftmål, må vi ha et aldersvennlig samfunn, for målene handler om mye mer enn klima. Jeg opplever at noe skjer, men endringene som trengs er ikke gjort over natta. Dette er en stor samfunnsendring, som det er fint å kunne bidra til.

## Viktig samarbeid

For å få til denne store jobben, har Senteret for et aldersvennlig Norge mange gode samarbeidspartnere. I Rådet for et aldersvennlig Norge sitter mange ressurspersoner som kan bidra til det viktige arbeidet, deriblant Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen. Rådets første leder var Trude Drevland, i dag er det ledet av Berit Brørby, og Senteret for et aldersvennlig Norge er sekretariat for rådet.

– Vi jobber også tett med 30 ulike partnere fra næringsliv, organisasjoner og forskningsmiljøer. Hensikten er at også de skal møte hverandre, slik at de sammen kan tenke nytt og finne gode løsninger. Flere av samarbeidspartnerne sitter også i rådet.

## Internasjonal bevegelse

Tidligere i år var Wenche Halsen en tur i Genève forbindelse med at Norge ble med i Verdens helseorganisasjons (WHO) globale nettverk for aldersvennlige byer og lokalsamfunn, gjennom Senteret for et aldersvennlig Norge.

– Vi jobber lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Norge var først i Norden inn i nettverket til WHO. Irland er det landet som har komet lengst. I nettverket deler vi kunnskap og erfaringer, forteller Wenche.

Hennes bakgrunn fra journalistikk og kommunikasjon ser hun selv på som en stor fordel:

– Det vi driver med er med er jo egentlig en eneste stor kampanje for å endre holdningene til eldre. Kommunikasjon er viktig. Skal du få til noe må du ha mål og retning, og kunne fortelle om det.

## Landsbytankegangen

I oppveksten hadde Wenche et tett og godt forhold til bestefaren sin. Han fungerte som en far for henne, inntil hun fikk en stefar da hun var ti.

– Han var en veldig viktig person for meg. Besteforeldre er en ressurs, men også eldre uten barnebarn kan bety mye for barn. Nå holder vi på med et prosjekt der eldre kan bidra for idrettslag for eksempel. Foreldrene har jo så travle liv. Jeg tror vi i større grad må komme tilbake til landsbytankegangen, med tettere forhold i lokalmiljøene. Det finnes kommuner som jobber med dette, og i Ulsteinvik har de flyttet «alt» innenfor en 300-meters grense. Da trenger heller ikke hjemmesykepleierne å bruke 70 prosent av tiden sin i bil, og det er enklere fro eldre å være sosiale.

## Fingernem

Wenche betegner seg selv som et ganske sosialt vesen, som liker å være sammen med familie og venner. Hun er også glad i å være lat kombinert med håndarbeid.

– Jeg broderer puter og strikker, har tatt det opp igjen etter mange års pause. Min første utdannelse fikk jeg innen kjole- og draktsøm. Det eneste målet i livet den gangen var å bli Romsdalens svar på Per Spook. Men jeg var ikke god nok til å tegne, så da ble det journalistikk i Volda i stedet, forteller hun med et smil.

Hun sydde sine egne klær fra hun var tolv år, og møtte til første skoledag i selvstrikket genser. Lille Wenche begynte å strikke da hun var fire år, med mamma som læremester. Hun har ingen egne barn, men har likevel flere i livet sitt.

– Jeg er tante til fire i alderen 18-22, og har gleden av å være supertante, sier hun stolt, og forteller at dagen etter skal hun øvelseskjøre med et av tantebarna.

## Pensjonisten Wenche

Om noen år er hun selv pensjonist, og hun har selvsagt tenkt på hva det vil bety:

– Jeg tenker at jeg vil trappe ned etter hvert. Jeg vil fortsette å være sosial, og sørge for å ha mening i livet, noe å stå opp til. Men det skal være lov å ta det med ro også. Noe reising blir det, men mindre en jeg tenkte meg for noen år siden. Kanskje skal mannen min og jeg drive litt med sjølberging ved huset i Romsdalen. Men jeg kommer fortsatt til å være mye i Oslo. Jeg har vært her siden jeg var 20.

Hun har en å se opp til som pensjonist, et forbilde som rakk å bli 90 år:

– Min mor, Kari. Hun var en som gikk foran og fikk til mye med lite. Hun var modig, stilte krav, var klok, raus og ualminnelig omsorgsfull.

**_Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får bladet tilsendt hjem, og_** [**_kan lese alle utgaver av bladet digitalt ved å logge inn_**](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)**_._**

Kjemper for et aldersvennlig Norge 

FNs eldredag ble innført i 1990 og markeres 1. oktober hvert år. I år fokuserer den på retten til en trygg og verdig alderdom: ["Ageing with Dignity: The Importance of Strengthening Care and Support Systems for Older Persons Worldwide"](https://www.un.org/en/observances/older-persons-day).

Direkte oversatt blir dette: «Aldring med verdighet: Betydningen av å styrke omsorgs- og støttesystemer for eldre over hele verden.». FN sikter her til både omsorg som ytes av profesjonelle og av pårørende.

## Høyaktuelt tema

Det avsløres stadig og for ofte uverdige forhold i eldreomsorgen. Samtidig opplever mange pårørende å bli pålagt krevende omsorgsoppgaver som tidligere var kommunenes ansvar.

Pensjonistforbundet jobber derfor både for en bedre eldreomsorg i kommunene og bedre rettigheter for pårørende. 

– Årets tema er dessverre høyaktuelt. Kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene er mange steder for lav, og pårørende forventes å yte mer enn før. Vi kan ikke akseptere at hvor du eller dine pårørende bor, avgjør hvilke tjenester du får. Kommuneøkonomien må styrkes, slik at kommunene kan ivareta sin plikt til å gi alle et tilbud tilpasset deres behov, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

– Vi oppfordrer alle eldreråd og våre foreninger og lokallag til å markere dagen, og alle våre medlemmer til å møte opp på lokale arrangementer, sier Davidsen.

## Nedslående, ny rapport

[Les intervju med Jan Davidsen i TV 2, angående rapporten](https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/skremt-av-rapport-veldig-nedslaende/17044527/?_sp_pass_consent=true ) [«Befolkningens tanker om eldres rettigheter»](https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/skremt-av-rapport-veldig-nedslaende/17044527/?_sp_pass_consent=true ) fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), som ble lansert i dag.

Den viser nedslående funn:

*   Mer enn en av fire svarer at de kjenner til at noen i sin omgangskrets har vært utsatt for uverdig behandling i eldreomsorgen.
*   Halvparten har liten tro på at eldreomsorgen vil være i stand til å ivareta dem på en god måte om de får behov for hjelp når de blir gamle. 
*   Fire av ti svarer at de er ganske eller helt uenig i at de har tillit til at myndighetene rydder opp når det avdekkes lovbrudd.

## Les mer

*   [Helse og rettigheter](https://www.pensjonistforbundet.no/helse)
*   [Pårørende](https://www.pensjonistforbundet.no/parorende)
*   [Økonomi og levekår](https://www.pensjonistforbundet.no/okonomi-og-levekar)

Gratulerer med eldredagen 1. oktober!

– Dette er et overveldende positivt resultat, sier generalsekretær Arne Halaas. 

– Det gir ekstra motivasjon til å fortsette vårt arbeid for landets pensjonister. Tusen takk til alle dere som svarte på undersøkelsen, som ble sendt ut via vårt digitale nyhetsbrev før sommeren, sier han.

## Kommentarer som er gull verdt!

Nær 10 000 brukte tid på å besvare medlemsundersøkelsen. I tillegg sitter vi igjen med 17 000 kommentarer i fritekst.

– Dette er gull verdt for oss i det videre arbeidet, blant annet med å utvikle aktiviteter og medlemsfordeler, sier Bjørg-Karin Buttedahl, avdelingsleder for kommunikasjon og medlemsservice i Pensjonistforbundet.

– Mange etterspør mer og bedre informasjon, både om lokale aktiviteter og medlemsfordeler. Det vil vi ta på alvor og jobbe videre med å forbedre. Vi får også råd om å bli mer synlige og tydeligere overfor politikerne. Og å jobbe videre med å styrke pensjonistenes økonomi, bedre helse- og omsorgstjenester, mer dataopplæring for eldre og bedre tilbud innen tannhelse. Takk for alle tips og råd, ris og ros!

## God kjennskap og kunnskap

Vi har også, samtidig, gjennomført en spørreundersøkelse blant ikke-medlemmer over 65 år, via Facebook, med svært god respons. Hele 90 prosent av ikke-medlemmene som ble spurt, svarte at de har hørt om Pensjonistforbundet. Over 70 av disse vet også hva Pensjonistforbundet driver med.

– Vi ser med glede at både kjennskapen til og kunnskapen om Pensjonistforbundet er svært god. Det betyr at vi har lyktes med å synliggjøre forbundets aktiviteter og resultater, sier Buttedahl.

– Vi håper på enda flere medlemmer etter dette. Mange skriver «Dere gjør en bra jobb – stå på!». En bedre tilbakemelding og referanse går det vel neppe an å få!

Vi takker fornøyde medlemmer!

For 15 år siden sa Gunn til mannen sin: Du har bil og motorsykkel, jeg vil ha båt, og slik ble det. Tre uker senere var hun eier av sitt første fartøy. Båten har senere blitt byttet ut.

I dag har paret en 43-fots seilbåt med dekksalong. Her lever de det gode livet fra april til oktober. Ved brygga i Gressvik i Fredrikstad kommune har de fast plass. Resten av året leier de leilighet i San Luis de Sabinillas, en liten koselig by på østkysten av Spania med 6800 innbyggere og få turister.

## Gjør henne glad

 – Velkommen inn sier Gunn, og viser vei inn i båten, som selvsagt heter Glad. Jeg er et rotehue, men mannen min holder orden. Glad er oppvokst i Arendal, hvor hun tidlig ble sjøvant med snekke som farkost. Sjølivet har med andre ord alltid ligget hjertet nært, men sørlandsdialekten tar hun bare frem når hun er på hjemlige trakter.

Samtidig som båten ble anskaffet, ble huset i Gressvik solgt; Et arkitekttegnet hjem bygget inn i naturen over sju nivåer – da arkitekten ønsket å verne om tomtens naturlige omgivelser.

Etter et langt liv hadde det samlet seg opp mange gjenstander. De ble delt ut til venner og familie, resten ble satt i campingvogna og på et lager.

– Jeg kan savne langbordet med plass til 24 gjester, forteller Gunn, mens hun viser vei ned i byssa. Men det er gjort i en fei å ta «husvasken», det er en av fordelene med å ha alt samlet på få kvadratmeter.

## Sover godt i båten

Gunn er kokken. Hennes danske mann er overstadig fornøyd over hva fruen varter opp med, og favoritten er «Stjerneskudd». Retten er et smørbrød, som består av rødspette, asparges, remulade, reker og kaviar. Gunn er i det hele tatt kjent for å lage ekte, god dansk husmanskost.

I båten er det sengeplass til åtte stykker, og venner, barn og barnebarn er stadig på besøk.

– Det er ingen steder jeg sover så godt som i båten forteller Gunn, som aldri var vært sjøsyk. Selv i hardt vær. Hun styrer gjerne skuta, men ut og inn av trange havner er det mannen som overtar roret. Er det over 15 sekundmeter vind, legger de ikke ut fra kai.

Fru Glad har ingen kurs eller kompetanse annet enn god erfaring med båt og godt sjøvett. Mer trenger hun heller ikke. Fartøy som er under 50 fot og 23 tonn har hun lov til å føre, og mannen bekrefter at fruen er en dyktig kaptein.

## Bidrar gjerne for fellesskapet

– Vi nyter å være impulsive, kaste loss og dra ut på kort varsel. Vi slipper å pakke. Kan Invitere bryggenaboer på middag samme dag. Ta et bad akkurat når det passer. At vi slipper å planlegge hele tiden, har gitt oss et bedre liv, forteller Gunn. Paret har ikke vært over til Danmark ennå, men både sørlands- og svenskekysten har de seilt.

Gunn har vært barnehagesjef i 17 år i Fredrikstad kommune, og tidligere pedagogisk leder og styrer i 23 år. Hun har alltid visst at hun ville jobbe med barn, har ikke glemt gamle kunster, og blir stadig oppringt for å vikariere i barnehagen.

– Da sier mannen min at jeg kommer trøtt og sliten hjem, men med et stort smil. På brygga i Gressvik har hun ansvaret for dusj og toaletter. Hun liker å hjelpe til, og bidrar gjerne for fellesskapet. I oktober setter Gunn og mannen kursen mot Spania, med motorsykkel på lasset.

– Vi har vært så heldig å få leie en fullt møblert leilighet, den tiden vi leier, er eierne selv i England, forteller Gunn.

## Elsker å oppdage nye steder

Den spanske solkysten er likevel ikke et hvileskjær for hypersosiale Gunn Glad, som er fullt opptatt med diverse sysler også på land. Hun jobber som frivillig i en secondhand-butikk for klær. Butikken er en veldedighetskjede, og pengene går til fattige i kommunen Manilva. Sist jul var Gunn med på å pakke inn 450 julegaver. På kveldstid synger hun og opptrer med det internasjonale blandakoret, «Love to sing». Hun spiller petanque med mann og venner eller de inviterer middagsgjester. Når de utforsker Spania, er det på motorsykkel. De elsker å oppdage nye steder. En gang de dro til Gibraltar, som bare ligger en liten time unna, hadde Gunn glemt passet.

­– Da satt jeg på en benk ved den gibraltarske grensen og ventet på mannen, ler hun. Men de har også funnet genuine spanske steder som ikke er oversvømt med turister. Godt kjent med lokalbefolkningen har de også blitt, og har fått gode venner rundt seg.

## – Mange synes vi er gærne

Gode venner har de også på brygga i Gressvik. Gunn skryter av det gode naboskapet. 

– Noen bor i båt fast, mens andre bruker båt som hytte. De reiser ut på turer sammen, eller bare ankrer opp ute på fjorden. Når fru Glad skal slappe av, sluker hun bøker. Det er nesten blitt et lite bibliotek nede i kahytten. Det går mye i krim, men det har også sine ulemper. For du kan fort bli skvetten selv på høylys dag når du har lest om bestialske drap og lik som flyter opp. Du skulle aldri ha lest den boka, pleier mannen å erte.

– Jeg har sagt til utleierne i Spania at her vil jeg gjerne leie til jeg dør. Hvis jeg ikke kan bo i båten, tenker jeg vi kan bo i campingvogna om sommeren. De fleste synes vi er gærne, men elsker å besøke oss både i båten og i Spania.

 **_Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får bladet tilsendt hjem, og_** [**_kan lese alle utgaver av bladet digitalt ved å logge inn_**](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)**_._**

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Lovendring: Du kan kreve å betale med kontanter

Viktig for mange eldre

Jobber videre

Relaterte artikler

Andre nyheter