– Når jeg blir gammel, er jeg ikke verdt noe

Marthe Bogstad er bonde på Randby, der hun fôrer opp okser og leverer nesten 500 tonn melk. Hun tok over gården da hun var 24 år, og da investerte hun over 10 millioner kroner og bygde nytt fjøs med robot til melkekyr. På gården har hun ansvar for over 200 dyr.

– Jeg er odelsjente og har vokst opp på gård. Jeg har alltid likt å være med dyr, være ute og jobbe med noe meningsfylt, sier Marthe.

Hun synes jobben med å produsere ren, norsk og god mat er veldig viktig.

– Når du er 24 år, er det fortsatt veldig lenge til pensjon. Jeg har fortsatt ikke sjekka hva jeg får i pensjon, sier 31-åringen.

Men beregninger sier at hun trolig vil ende opp som minstepensjonist, i likhet med Anne Ragnhild Korsvold Saglien (63) i Gudbrandsdalen.

Må fortsette å jobbe på gården som pensjonist

Per 1. juli 2021 lå minste pensjonsnivå i Norge på 167.125 kroner for gifte/samboende. Den månedlige utbetalingen utgjør 13.927 kroner. Som fremtidig minstepensjonist ser Marthe for seg å måtte fortsette å hjelpe til kommende generasjoner på gården, sånn som er vanlig i landbruket. Hun tror ikke hverdagen blir så annerledes enn i dag. 

– Det er skummelt å vite at det ikke blir noen mulighet for å slappe av når man blir pensjonist. Du er innstilt på å måtte fortsette å arbeide, hvis kroppen holder, sier hun.

– Det er urettferdig, men du dytter det foran deg, legger hun til.

Under fattigdomsgrensa

Pensjonistforbundet jobber hardt på for nåværende og fremtidige pensjonister, og krever at satsene for minste pensjonsnivå økes gjennom en opptrappingsplan, der målet er å overstige EUs fattigdomsgrense, som er anslått til 260.100 kroner i 2022.

Minste pensjonsnivå må øke med om lag 35.000 kroner i året for enslige og 28.000 kroner for samboende/gifte minstepensjonister før fattigdomsgrensen er nådd. 

– Jeg er under fattigdomsgrensa i dag, men har ikke lyst til å være det fremover. 

– Jeg støtter Pensjonistforbundets krav om økt minstepensjon fordi jeg mener at det er flere som burde tenke over dette. Forskjellene mellom minstepensjonister og andre pensjonister blir bare større og større, sier Marthe.

Så lenge alderspensjonene fra folketrygden kun reguleres med en prosentsats, vil de som har høy pensjon få størst kroneøkning, mens de som har lav pensjon vil komme dårligst ut.

Dermed vil forskjellene øke for hvert år, til fordel for dem som allerede har en høy pensjon.  

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

86 prosent av minstepensjonister er kvinner

I Norge er det cirka 146.000 minstepensjonister og 86 prosent av disse er kvinner.

Bildet av minstepensjonistene er nyansert. Noen har vært husmødre og hjemme med barn før det ble full barnehagedekning, og dermed tapt viktige pensjonspoeng. Noen har hatt deltidsjobb, mens andre har vært i lavtlønnsyrker og blir minstepensjonister selv om de har jobbet fulltid gjennom et langt liv. 

Marthe Bogstad har ansvar for 200 dyr sju dager i uka og 24 timer i døgnet. Hun har investert over 10 millioner kroner i gården, men føler ikke at hun kan selge den videre med fortjeneste til neste generasjon.

– Da dytter jeg bare problemet videre. Dessuten er dette hjemmet mitt og det er arbeidsplassen min. Jeg har tatt opp så mye gjeld og har satset så mye, at jeg må fortsette, sier hun, og kjenner på følelsen av urettferdighet.

– Det har jeg gjort hele veien. Det er rødstrømpa i meg som kjenner på den urettferdigheten, når det er sånn at mange damer er nødt for å sko seg på at de er gift med en mann som får bedre pensjon, sier Marthe.

Vi markerer 8. mars

Pensjonistforbundet mener det verken er rimelig eller rettferdig at pensjonister i Norge må klare seg med en inntekt under EUs fattigdomsgrense.

Derfor bruker vi 8. mars for å markere vår støtte til alle dagens og fremtidens kvinner som mottar pensjoner under fattigdomsgrensen.

Som medlem i Pensjonistforbundet får du tilgang til en rekke medlemsfordeler. I tillegg får du en organisasjon som hver dag jobber for dine rettigheter. Bli medlem du også - vi har ingen aldersgrense!