Minstepensjonister taper halve pensjonsøkningen

Enslige minstepensjonister fikk i mai etterbetalt 4000 kroner som følge av at den årlige satsen for deres pensjon ble økt fra mai 2020. En kjærkommen økning for de som har minst penger å rutte med, men nå viser det seg at etterbetalingen gjør at mange som er avhengige av bostøtte, mister støtten.

Bostøtten blir berørt

I statsbudsjettet for 2019 ble det også vedtatt at minste pensjonsnivå, særskilt sats for enslige, skulle økes med 4000 kroner fra 1. september 2019. Da ble det imidlertid vedtatt samtidig at bostøtteregelverket skulle tilpasses, slik at økningen ikke medførte redusert bostøtte for de berørte pensjonistene.

Skjermingsvedtaket gjaldt kun i det året, og dessverre er det ikke vedtatt noen tilsvarende tilpasning av bostøtten denne gangen.

Dette advarte Pensjonistforbundet mot ved økningen av minstepensjoner i 2019, og på det tidspunktet ble vi hørt. Pensjonistforbundet har også i år har påpekt at en økning reelt sett vil bli spist opp av bortfall av bostøtterettigheten.

7637 avslag fra Husbanken

Mange enslige minstepensjonister mister nå bostøtten sin i mai, fordi denne etterbetalingen av minstepensjon gjør at de tjener for mye til å kvalifisere for å motta bostøtte. Dette rammer de som har minst i utgangspunktet.

I både april og mai mottok Husbanken nesten 13.000 søknader om bostøtte fra folk over 67 år. I april fikk kun 641 av disse søkerne avslag, mens det i mai ble gitt 7637 avslag.

Gjennomsnittsinntekten hos søkerne i denne aldersgruppen økte fra 17.182 kroner til 20.049 kroner fra april til mai, trolig på grunn av etterbetalingen fra mai 2020.

Taper nesten halvparten

Tall fra Husbanken viser også at gjennomsnittlig utbetalt bostøtte for folk over 67 år i april og mai var henholdsvis 1838 kroner og 1867 kroner.

Når minstepensjonistene får 4000 kroner ett sted, men mister litt over 1800 kroner et annet sted, sitter denne gruppen med pensjonister igjen med bare litt over halvparten av etterbetalingen de hadde fortjent.

Husbankens totale utgifter for aldersgruppen over 67 gikk som følge av dette ned fra 22,7 millioner kroner i april til 10 millioner kroner i mai.

Uforutsigbar økonomi

– I regjeringens egne beregninger er økningene i pensjoner i 2021 forventet å gi en innsparing i bostøtteutgifter i 2021 på om lag 5 millioner kroner, opplyser Margrethe Gaassand, Pensjonistforbundets rådgiver for bolig og tilgjengelighet.

I tillegg til dette kommer en reduksjon i bostøtteutbetalingene for mai måned alene på 12 millioner, til sammen 17 millioner som gjør at en andel av minstepensjonistene ikke får ta del i de økonomiske løftene.

– Dette bidrar til uforutsigbarhet for de med sårbar økonomi. Det er svært urimelig at minstepensjonistene mister hele eller deler av sin bostøtte, sier Gaassand.

Svingende inntekter

Bostøtten baserer seg på månedlige inntekter, ikke årlig inntekt. Da regelverket for noen år siden ble endret fra årsberegning til månedsberegning, handlet det i stor grad om at bostøtteberegninger gjort på årsbasis førte til store etterbetalingskrav til brukerne av ordningen.

Selv om mange har svingende inntekter fra måned til måned, er det mer hensiktsmessig at bostøtten bortfaller en måned av gangen fremfor gjennom hele året. Begge måter å beregne kan virke uforutsigbare, men store tilbakebetalingskrav kan være svært tyngende på en privatøkonomi som ligger på grensen til å «komme seg ut» av en bostøtteavhengighet.

Hva skjer fremover?

Årlige etteroppgjør betyr at bostøtten blir basert på total årsinntekt likevel.

Spørsmålet fremover blir hva som skjer med bostøtten hver måned når minstepensjonen har økt med om lag 333 kroner mer per måned (4000 kr / 12 måneder)?

Og minstepensjonen for enslige skal øke med ytterligere 417 kroner per måned fra juli 2021 (5000 kroner ekstra i året / 12 måneder). 

Vil bostøtten da nok en gang reduseres, slik at disse minstepensjonistene i realiteten ikke får den inntektsøkningen de fortjener?

Ordningen må gjennomgås

Pensjonistforbundet mener at det er svært kritisk og uheldig at etterbetalt pensjon og økning i minstepensjoner fører til bortfall av bostøtterettighet for pensjonister med svært lave inntekter.

– Det er ingen hemmelighet at bostøtten er en ordning som har mange fallgruver og som på mange måte ikke lenger tjener sitt formål om å bidra til en høvelig bosituasjon for folk med lave inntekter og høye boutgifter. Det er stort behov for gjennomgang av ordningen, sier Gaassand.

Bostøttealliansen

Pensjonistforbundet er medlem av Bostøttealliansen, 22 organisasjoner som sammen arbeider for å styrke bostøtteordningen for de som trenger den mest. I 2020 fikk Bostøttealliansen gjort en utredning av bostøtten, og med god hjelp fra Menon Economics har vi fått belyst det vi mener er de største problemene med bostøtteordningen slik den er utformet i dag.

Pensjonistforbundet har gjennom en årrekke, både gjennom Bostøttealliansen og alene, arbeidet for å få en skikkelig gjennomgang av bostøtteordningen, noe vi har fått gehør for.

Støtteordningen utredes

Akkurat nå arbeider en ekspertgruppe med en utredning av bostøtten, og deres arbeid skal legges frem i februar 2022.

Bostøttealliansen har overlevert sine innspill til utvalget, som blant annet handler om at bostøttens inntekts- og utgiftstak er for lave.

I tillegg er ordningen urettferdig innrettet for uføre som ble uføre etter uførereformen.

Til sist at bostøtten kan, slik den er utformet nå, ha en innlåsningseffekt som kan føre til at noen unngår arbeid i frykt for at en liten inntektsøkning kan føre til et stort bostøttebortfall.

Vel så viktig er det at en ny bostøtteordning må være tydelig og lett å forstå for de som bruker ordningen.