Pensjonistforbundet

– Pårørende må få mer støtte, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Mange pensjonister er pårørende for søsken, ektefeller eller egne foreldre. Pensjonistforbundet er bekymret for utviklingen som gjør omsorgsrollen stadig mer utfordrende.

*   Det bygges færre sykehjemsplasser
*   Man skrives raskere ut fra sykehus
*   Det blir stadig flere personer med demens, uten at kommunene tar høyde for dette
*   Noen eldre blir boende for lenge hjemme uten tilstrekkelig støtte og avlastningsordninger for pårørende og brukeren. Dette kan gå ut over helsen og livskvaliteten for begge.

## Pårørendedagen

Hvert år markeres pårørendedagen. I dag er en hel uke satt av til pårørendearbeid, under parolen "Nå er det pårørendes tur til å få støtte".

[Her kan du lese mer, og finne innhold til hjelp for deg som pårørende.](https://www.parorendedagen.no/kampanjer/vi-stotter-parorende)

– Vi ønsker å takke og gi honnør til alle som er pårørende. Dere legger ned en fantastisk innats, og uten dere hadde ikke Norge gått rundt, sier Davidsen. Han er likevel svært opptatt av at det ikke må kreves for mye av de pårørende. De skal også ta vare på seg selv, og ha et liv utover omsorgsoppgaven.

## Krever bedre pårørendesøtte

Vi har samlet [informasjon om dine rettigheter som pårørende](https://www.pensjonistforbundet.no/parorende).

Våre krav til politikerne er blant annet:

*   Alle kommuner må ha en demenskoordinator
*   Gode avlastningsplasser må tilbys
*   Dagtilbud for hjemmeboende personer med demens eller andre utfordringer
*   Gode pårørendesamtaler slik at man kan lage pårørendeavtaler

– Pårørende må få mer støtte

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

Kontakt oss

Regjeringen har bestemt at grensen for hvor mye man kan tjene uten at avtalefestet pensjon (AFP) blir redusert, skal økes for medlemmer av Statens pensjonskasse og Pensjonsordning for apotekvirksomhet.

Den nye grensen skal være lik 0,26 ganger grunnbeløpet (G). Siden grunnbeløpet oppreguleres hvert år i takt med lønnsveksten, vil grensen også øke i takt med lønnsutviklingen.  

Grunnbeløpet i folketrygden per 1. mai 2024 er kr 124 028. Det betyr at 0,26 G per nå er 32 247 kroner.

## Positivt for samfunnet og den enkelte

Mange pensjonister har opplevd å få krav om tilbakebetaling av AFP som følge av at de har oversteget det gamle maksbeløpet på 15 000 kroner.

Når grensen for hvor mye man kan tjene mer enn dobles, vil det være lettere å ta vakter eller kortere oppdrag uten å tape pensjon på det. Det er positivt både for samfunnet og den enkelte pensjonist at de som ønsker det kan jobbe noe mer enn tidligere.

[Les mer på regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/oker-grensen-for-avkorting-av-avtalefestet-pensjon/id3052720/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20240910)

– Positivt at AFP-grensen økes

Prosjektet «Gangvennlige lokalsamfunn» har gitt ut en veileder med masse gode tips til lokale initiativer.

[Nå er veilederen også enkelt tilgjengelig digitalt. Her finner du alle de gode tipsene.](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlige-lokalsamfunn-veileder)

Veilederen beskriver hvordan arbeidet med å få til et mer gangvennlig lokalsamfunn der du bor, kan gjennomføres. Den er ment som en inspirasjonskilde og idekasse når pensjonistforeninger eller andre ildsjeler vil ta lokale initiativ.

Del gjerne veilederen med lokalpolitikere, kommune og andre som kan ha innflytelse på hvordan et lokalsamfunn legges opp slik at det er tilgjengelig for alle.

## Lokale arbeidsgrupper

– Vi oppfordrer våre fylkes- og lokalforeninger til å etablere arbeidsgrupper som kan jobbe lokalt og finne ut hva som skal til for å gjøre deres nærmiljø triveligere og tryggere, slik at flere kommer seg ut, holder seg aktive, mindre ensomme, og kanskje kan bo hjemme lenger, sier prosjektleder Unni Olimb Norman. Her kan du [lese mer om prosjektet](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlig).

Veilederen er utarbeidet i samarbeid mellom Pensjonistforbundet, Statens vegvesens pensjonistforbund og Politiets pensjonistforbund, og finansiert med midler fra Samferdselsdepartementet. Innholdet er utviklet med bistand fra Aldersvennlig Norge, kommuner, eldreråd, pensjonistforeninger samt fagekspertise på universell utforming og brukermedvirkning.

Ønsker du å få tilsendt trykket versjon? Ta kontakt med Unni Olimb Norman på epost unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no eller telefon 976 10 934.

– Ta kontakt dersom du ønsker trykket veileder tilsendt, sier prosjektleder Unni Olimb Norman.

Unni Olimb Norman

Små tiltak gjør det enklere å bevege seg ute

Hun tar til orde for å tenke nytt om boformer for eldre.

– Det har vært veldig mye fokus på fysisk tilrettelegging inne i boligen, men det hjelper ikke så mye med en fin og tilgjengelig bolig hvis du blir sittende alene i leiligheten hele dagen. Jeg mener vi må sette søkelys på hvordan vi bygger våre nærmiljø. Fysiske omgivelser som innbyr til sosial kontakt og aktivitet er viktig for å fremme god helse i alderdommen, sier Høyland.

Hun er seniorforsker ved SINTEF og har jobbet med boligkvalitet og boformer for eldre gjennom 25 år. 

## Flere generasjoner sammen

Hun mener områdeplanlegging i større grad bør legge opp til bomiljøer der flere generasjoner bor sammen.

– De må ikke nødvendigvis bo under samme tak, det holder å være naboer. Nabolag med en miks av generasjoner øker muligheten for at verdifulle kontakter kan oppstå mellom beboere med forskjellige evner og behov. Her kan kommunen være med og legge til rette, for eksempel ved å åpne skoler for treningstilbud for seniorer eller å bygge barnehager ved siden av sykehjem.

## Et liv med mening og innhold

Høyland påpeker viktigheten av at også eldre innbyggere gis mulighet til et liv med mening og innhold. Gode sosiale møteplasser er viktig, og til dette bør kommunen tilby rimelige lokaler.

– Når du blir eldre og ikke lenger er i jobb, og etter hvert også må slutte å kjøre bil, kan det bli mer kronglete å oppsøke aktiviteter og tilbud. Derfor er det viktig at det finnes tilbud i nærheten av der du bor.

Forskeren viser til studier som slår fast at ensomhet fører til økt dødelighet, og det samme gjør inaktivitet. Turløyper, treningstilbud i grupper, svømmehall og lignende er ting som kan bidra både mer aktivitet og sosialt samvær.

## Prøve ut nye boformer

Høyland mener også at det bør bli mer utprøving og forskning på nye boformer, for eksempel bokollektiver.

– Noen er skeptiske til slike boformer, de tror det blir litt «klamt». Men et bokollektiv for eldre mennesker vil ikke være det samme som et studentkollektiv. Det er snakk om boformer der du har ditt eget privatliv, men deler på fellesområder som alle kan benytte.

En utfordring er imidlertid at de fleste slike boligprosjekter legger opp til selveie, og ikke alle eldre har økonomi til å kjøpe seg inn. Det kan for eksempel være hvis du bor på et usentralt sted i et gammelt hus som det er vanskelig å få noe særlig for hvis du skal selge. Da blir det i praksis umulig å kjøpe en ny og sentral leilighet for mange millioner.

– For disse bør det finnes muligheter for å leie for eksempel kommunal bolig non-profit. I Sverige har de en løsning med trygghetsboliger, som har en lav terskel for å flytte inn sammenlignet med norske omsorgsboliger, forklarer Høyland.

Seniorforsker Karin Høyland ved SINTEF har jobbet med forskning om boligkvalitet og boformer for eldre i 25 år.

karin

_Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får 9 utgaver i året tilsendt hjem, og kan lese alle utgaver av bladet digitalt._

– Vi må tenke nytt om boformer for eldre

– Veilederen fra OBOS er et viktig skritt mot flere aldersvennlige boliger. Den gir gode råd til den enkelte, til kommuner og boligbransjen om hvordan vi kan sikre at flere kan bo trygt og godt hele livet, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

Antall eldre i Norge øker, og vi lever stadig lengre. De fleste ønsker dessuten å bo lengst mulig i egen bolig. Likevel har man ikke kommet langt nok med å bygge aldersvennlige boliger her til lands.

Her kan du lese mer om [Pensjonistforbundets boligpolitikk](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk).

## Boliger som passer alle

– OBOS er Norges største boligbygger, og med denne veilederen ønsker vi å ta et samfunnsansvar. Målet er å øke vår egen kompetanse, og samtidig vil vi dele innsikten med andre som utvikler boliger, sier Ingunn Andersen Randa, konserndirektør for boligutvikling Storby i Oslo. Sammen med Hanne Løvbrøtte, prosjektleder i Utviklingsavdelingen i OBOS Nye Hjem, har hun ledet prosessen med veilederen.

– Aldersvennlige boliger er ikke bare seniorboliger, men boliger som skal passe for alle, og som blir spesielt tilpasset for å bo der også når man blir gammel, sier Andersen Randa.

## Les og last ned

Veilederen er utviklet i samarbeid med arkitektkontoret Arkitema, og deles med hele bransjen for å få til et felles løft. Innholdet er kvalitetssikret av flere fagmiljøer, blant annet Senteret for et aldersvennlig Norge.

Veilederen inneholder tiltak innen både kognitive, fysiske og sosiale områder. Noen eksempler er enkle låsesystemer, tilpassede benker og uteområder, og kjøkken uten høye overskap som kan føre til fall.

[Her kan du lese mer og laste ned veilederen i PDF-format](https://www.obos.no/living-lab/aktuelt/veileder-for-aldersvennlige-boliger).

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

– Pårørende må få mer støtte

Pårørendedagen

Krever bedre pårørendesøtte

Relaterte artikler

Andre nyheter