Pensjonistforbundet

Onsdag var nest siste dag av landsmøtet på Lillestrøm. Da fikk vi besøk av blant andre Åsa Lindestam, leder av Pensjonistforbundets søsterorganisasjon i Sverige - Pensionärernas Riksorganisation (PRO) og leder i den Nordiske Samarbeidskomiteen (NSK). Vi fikk også en hilsning fra Mimir Kristjansson i partiet Rødt.

På programmet for dagen sto handlingsprogrammet 2023-2026 og valg av nytt sentralstyre. Valgkomiteens leder, Lise Wiik, innledet om valgkomiteens arbeid.

I tillegg holdt Unni Bjelland et engasjerende innlegg om [det som kalles «Samordningsfellen»](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen).

092A9493

092A9535

092A9562

092A9712

## Nytt sentralstyre

Jan Davidsen tok gjenvalg som forbundsleder. Det nye sentralstyret vil de neste tre årene ellers bestå av første nestleder Helga Hjetland, andre nestleder Bjørn Egeli, Inger-Marie Stokker, Jørund Hassel, Tove Britt T. Andreassen og Knut Trond Knudsen, samt Gerd Eva Volden og Kjell Engebretsen fra Fagforbundet. Bjørn Eriksen er første vara.

092A9616

092A9647

092A9611

## Megastjerne

Wenche Myhre ble kveldens store overraskelse, det var nesten ingen i salen som visste at den store stjernen hadde takket ja til å komme og underholde på Pensjonistforbundets 31. landsmøte. Da hun entret scenen og startet showet med hitlåten "Når jeg blir seks og seksti", brøt jubelen løs.

574A9343 – Kopi

574A9534 – Kopi

092A0002

092A0064

574A9467

Bilder fra landsmøtets tredje dag

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

Hva er det gode liv som pensjonist? Hvem har ansvaret for at du skal kunne bo trygt hjemme hele livet? Hva er sunn og god aldring, og hva er kvalitet og verdighet i eldreomsorgen? Hvordan kan vi sammen skape et aldersvennlig samfunn?

Disse spørsmålene, og mye mer står på agendaen når vi inviterer til et tettpakket, variert program uken gjennom. Tradisjonen tro møtes aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv i Arendal 12.-15. august.

Velkommen innom hvis du er i nærheten! Hvis ikke, kan de fleste arrangementene også følges digitalt.

*   [Følg med på vår Facebook-side](https://www.facebook.com/pensjonistforbundet) for informasjon om streaming
*   Her finner du [mer informasjon om våre arrangementer](https://www.pensjonistforbundet.no/arendalsuka)
*   Her er oversikt over [alle arrangementer i Aldringsteltet](https://www.arendalsuka.no/programsok/?p=aldringsteltet) 12.-15. august

Aldringsteltet er et samarbeid mellom Pensjonistforbundet, [Verdighetssenteret](https://www.verdighetsenteret.no/), [Senteret for et aldersvennlig Norge](https://www.aldersvennlig.no/) og [Nasjonalt senter for aldring og helse](https://www.aldringoghelse.no/).

Velkommen til Aldringsteltet i Arendalsuka

Da vi møtte henne hjemme i den fargerike leiligheten, var manuset til "Mitt liv, mitt fag: tung psykiatri" nylig levert til forlaget. 

– Boken er beregnet på både pasienter, pårørende og fagfolk. Jeg håper helsebyråkrater og politikere leser den også, sier Rosenqvist. I 2017 ble hun utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, for "fremragende samfunnsgavnlige virke".

«Jeg har på en måte alltid vært i beredskap, klar til å gå i krigen slik som moren min. En slik psykisk beredskap koster, og jeg har tatt antidepressiva i mange år.»

## Den som varsler

Hun har vært kjent som vaktbikkja som varsler, uten frykt for reaksjonene som kommer. 

– Ja, jeg kan lage bråk. Jeg hadde en førsteklasses sjef på Ila. Vi jobbet sammen for å oppgradere omsorgen for de aller sykeste. Nå bekymrer lojalitetskravet i arbeidslivet meg, lojaliteten til systemet. Det har ikke vært så gærnt å kunne lage så mye bråk jeg vil, slår hun fast med et tilfreds smil.

Hun mener helsebyråkrater har dårlig forståelse for hvor syk det går an å være:

– For meg og de aller fleste er jo autonomi veldig viktig. Naturligvis er det viktig med motiverte pasienter, men omsorgen for de som mangler evne til egenomsorg er også sentral i psykiatrien. Jeg tror psykiaterne stadig er blitt pålagt å gi raskere, og dårligere, behandling til de sykeste. Det har gått litt etter litt. Man har stadig vennet seg til at det blir dårligere oppfølging av de som ikke evner et autonomt liv. Til slutt tror man det er sånn det skal være, og det er ingen som protesterer.

## Det store traumet

Å komme hjem til Randi Rosenqvist er en fin opplevelse. Hun koser seg åpenbart i leiligheten, som hun selv har sørget for å gjøre varm og fargerik. Hun smiler atskillig mer enn vi noen gang har sett på tv, og virker fornøyd med livet. Nylig sluttet hun også å være i konstant beredskap, noe hun har slitt med hele livet etter å ha vokst opp med en mor som hadde vært aktiv i motstandskampen under krigen. Det moren fortalte ble til et traume, som ikke ville slippe taket.

Hun ble intervjuet i VG i vinter fordi hun sammen med andre som vokste opp med motstandsforeldre har fortalt sin historie i boka _Vi som arvet krigen._ Randi var rundt sju år gammel da moren fortalte at hun hadde jobbet for Hjemmefronten, og at hun gjorde forbudte oppdrag i kampen for å sette Norge fri. Ikke minst svaret hun fikk på spørsmålet om hva som ville ha skjedd om hun ble tatt, skremte Randi: «Da ville jeg ha blitt skutt».

Randi (2)

## Berømmer åpenhet

Stadige på påminnelser om at det kan bli krig igjen næret traumet som hadde festet seg.

Da Russland gikk til angrep på Ukraina i 2022 ble hun ikke lenger redd på egne vegne, men hun frykter de langvarige følgene.

– Jeg er sikker på at traumene kommer til å være der i 100 år. Krigstraumer forklarer mye i utviklingen av lynnet til ulike folkeslag, sier hun.

 Traumet har påvirket livet til Randi Rosenqvist i stor grad:

– Jeg har på en måte alltid vært i beredskap, klar til å gå i krigen slik som moren min. En slik psykisk beredskap koster, og jeg har tatt antidepressiva i mange år. Det har virket fint på meg. Jeg har ikke blitt avflatet og det har gjort at jeg har kunnet jobbe så mye, forteller hun, og berømmer daværende statsminister Kjell Magne Bondeviks åpenhet om egen depresjon.

## Alltid vært samvittighetsfull

Til tross for drømmene som har fulgt henne helt til ganske nylig, bebreider hun ikke moren, som døde da Randi var 30 år.

– Jeg rakk å få et voksent forhold til henne før det. Det var en balanse. Å få til en moden avslutning med henne var fint.

Hun har tatt ansvar for sitt eget liv, og angrer ikke på at hun ikke tok tak i krigstraumet sitt og snakket om det tidligere.

– Dette er en del av meg. Det å være rettskaffen og i beredskap er jo bra. Jeg skulle kanskje ønsket at jeg hadde vært litt mer «easy going». Jeg hadde ikke en veldig festlig barndom og ungdom, og har alltid vært veldig samvittighetsfull.

Det var som 70-åring og fersk pensjonist at hun valgte å gå til psykolog for å finne ut av hva hun skulle bruke resten av livet til – og hva hun kunne legge bak. Da fortalte hun om traumet for første gang, og opplevde det som en lettelse da en gammel krigsdrøm endret seg. Hun trengte ikke lenger kjempe for overlevelse, hun kunne gå rett til krematoriet. Hun var fri fra plikten.

## For gammel til å være helt

Det betyr altså ikke at Randi Rosenqvist har noe ønske om å dø, hun trenger bare ikke være den som er i konstant beredskap lenger.

– Jeg tenker at nå er jeg for gammel til å være helt.

Det kan vel diskuteres, men hun trenger definitivt ikke å være den type helt som hun måtte være i de vonde drømmene som fulgte henne. 

Psykiateren er ikke opptatt av å bebreide foreldrene for egne sår, men hun tok konsekvensene av barndommen:

– Det jeg tenkte som ung, var at jeg ikke kunne jobbe med barn og ungdom, for jeg ville hatt lyst til å ta dem med hjem og lest eventyr for dem. At jeg har jobbet med tøffe menn, har gjort at jeg har kunnet jobbe uten å ta jobben med meg inn i livet mitt. Det som likevel har angått meg mer emosjonelt er når jeg har sett hva slags oppvekst de har hatt. Det er mye sorg, savn og relasjonsbrudd hos disse mennene.

For mange framstår jobben hun hadde som skremmende, og vi lurer på om hun var mye redd?

– Nei, det er nok farligere å jobbe i NAV eller på legevakten. I min situasjon visst jeg jo hvem jeg skulle inn til. Men jeg har blitt slått ned en gang, og truet med kniv en gang.

## Blir provosert

Engasjementet for de psykiatriske pasientene slukner nok aldri.

– Antall sykehussenger i psykiatrien er halvert de siste 20 årene. Det har gått veldig langt. 95 prosent av pasientene skrives ut innen halvannen måned, men mange lidelser trenger lenger behandling – som psykoser og spiseforstyrrelser. Jeg blir provosert av alle som tror at alle har det best hjemme. Og nå skal de psykiatriske pasientene i Oslo flytte til et bygg ved Sinsenkrysset!

Rosenqvist er leder av Nasjonal aksjon for bevaring av de psykiatriske sykehusene.

– Alle helseforetakene planlegger eller har solgt psykiatriske sykehus for å skaffe egenkapital. De fine tomtene med landlig beliggenhet er attraktive og verdifulle.

Hun er tydelig opprørt. At Trump fosser fram i USA, og kan komme til å bli valgt til president igjen, opprører henne også.

– Man skal ikke stille diagnoser uten å innhente opplysninger fra andre og møte vedkommende selv, men…han har ganske høy score, sier hun og refererer til psykopatiske trekk.

En annen mann som opprører mange, er 22. juli-terroristen. Randi Rosenqvist observerte ham i flere år.

– Jeg var aldri i tvil om at han ikke var psykotisk. Jeg har vurderte ham hvert år i ti år, men jeg er ikke forbauset over at det er vanskelig å diagnostisere ham. Det var ingen overvinnelse. Jeg har sett ham og kjenner væremåten hans, og vet at jeg har gjort en anstendig jobb der.

## Kan ikke få alt

Hun lever alene i leiligheten i Oslo, og har aldri vært gift. Kjærester har hun hatt, og hun tar vare på gode venner, men barn og familieliv ble det aldri.

– Man kan ikke få alt, og jeg har kunnet jobbe mye. Man kan ikke få både i pose og sekk. Men jeg er tante til flere, og i sommer ble jeg «oldemor» da lillesøsteren min ble bestemor, forteller hun med et stort smil, og peker på et bilde ved siden av godstolen ved vinduet.

Et sted hun treffer familie er på landstedet i Arendal.

– Jeg har vært der om sommeren i 65 år. Nå har jeg solgt stedet til lillesøsteren min, men jeg kan fortsatt komme på besøk. Jeg er knyttet til det stedet. Alt har sin tid, og det er godt å slippe ansvaret.

## Jobber noen timer hver dag

Før hun ble pensjonist var det ikke så mye fritid utenom feriene. Nå er det annerledes, selv om hun jobber noen timer hver dag.

– Jeg har alltid lest mye for å kople av fra jobben, men nå kan jeg også ta meg tid til å glane på horisonten. Det er mentalt godt. I ferien jeg pleier å ta i november, ser jeg på havet. Jeg liker også å lage mat og luke litt i bedene utenfor her.

Form og farge er en annen interesse, som leiligheten bærer preg av, og som barn drømte hun om å bli keramiker.

– Jeg vurderer å begynne å male, og har akrylmaling liggende, røper hun.

Men den samvittighetsfulle vaktbikkja blir ikke glemt med det første, uansett hvor stort kunstnertalent hun har. Folk vil fortsatt komme bort til henne og si «Du er helten», og hun vil bli litt glad hver gang.

_Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får 9 utgaver i året tilsendt hjem, og kan lese alle utgaver av bladet digitalt._

Portrett: Den gode bråkmakeren

Arild hadde bodd 65 år i Drammen, og trodde aldri han skulle flytte derfra. Men så kjørte han og kona Siv innom det nye boligprosjektet Signaturhagen på Nøtterøy utenfor Tønsberg. Da de fikk se visningsleiligheten bestemte de seg på flekken: Her vil vi bo!

– Vi har ikke angret en dag. Her har vi alt vi trenger, og mer til. Vi kan trene, bruke svømmebassenget, drikke kaffe med naboene, spille bridge eller synge i kor, uten å ta på verken sko eller jakke, sier Arild, som mener at de har funnet den perfekte boformen for pensjonisttilværelsen.

## Inkluderer mer enn leiligheten

Paret har vært sammen i drøyt 20 år, etter at de tok opp igjen kontakten etter mange år i hver sin by.

– Vi var ungdomskjærester. Jeg hørte at hun var ledig på markedet, så jeg ringte henne like godt, forteller Arild.

Siv bodde da i Halden og har fortsatt barn og barnebarn der, mens Arild har tre sønner i Drammen. De synes likevel det har vært uproblematisk å flytte til et nytt sted der de ikke hadde noe nettverk fra før.

– Jeg har jobbet med arkitektur, og var nysgjerrig på denne type boform. Jeg synes det beste med å bo sånn, er at hjemmet vårt inkluderer så mye mer enn leiligheten, sier Siv.

«Hjertet» i Signaturhagen er en stor, innendørs hage med gedigne tropiske grønnplanter. Disse trives godt under glasstaket, og gir umiddelbart følelsen av å komme inn i en botanisk hage.

– De fleste mennesker tilbringer minst 90 prosent av tiden innendørs. Samtidig vet vi at det å bo grønt, virker positivt både for trivselen og helsa, sier Anne Lene Söder, salgs- og markedssjef i Signaturhagen.

## Kaffe og petanque

Midt i hagen er det koselige sittegrupper der ekteparet Martinsen ofte møter naboer og gode venner til uformell kaffeprat. I det store fellesrommet er det også en petanque-bane som ofte er i bruk.

I stedet for å gå på treningssenter, kan beboerne tasse ned i shorts og slippers og få sin daglige økt i treningsrommet. Der er det både tredemøller, trimsykler og styrkeapparater. Det er også et motstrømsbasseng der du kan svømme så langt du orker.

– Vi har grupper som har ulike ansvarsområder. Jeg er med og tar ansvar for hygienen i bassenget, forteller Siv.

## Snittalder over 70 år

Skal du arrangere selskap, kan du låne en lounge med tilhørende kjøkken som fungerer flott både til bursdag og barnedåp. Og får du gjester som skal overnatte, kan du leie gjesteleiligheten med eget bad som ligger i første etasje.

– Jeg tenker sånn at vi egentlig har tre soverom, selv om vi bare har to i leiligheten. Det er jo også noe av poenget med å bo sånn, at vi kan bruke fellesarealene, mener Arild.

Paret har en ganske romslig leilighet på 80 kvadratmeter, men det finnes både større og mindre boenheter i «kollektivet». Totalt er det 47 leiligheter, og gjennomsnittsalderen er over 70.

– På de fleste prosjektene våre er det ingen nedre aldersgrense, men vi ser jo at det er godt voksne som kjøper, sier Anne Lene.

## Praktisk beliggenhet

69-åringene Siv og Arild ble fort kjent med naboene, og deltar mye på de mange ulike sosiale aktivitetene som skjer, opptil flere ganger i uka. Det har vært vinkvelder og quiz, strikkeklubb, allsang, storbandkonsert og bridgeturneringer, for å nevne noe. I tillegg ligger Signaturhagen sånn til at det er enkelt å komme seg til og fra andre aktiviteter. Sentrum med butikker og kulturhus ligger en kort spasertur unna, og skal de inn til Tønsberg er det bare å sette seg på bussen.

– Vi har også snakket om at vi kunne fått en delebil-ordning her. For eksempel at fem beboere går sammen om én bil, sier Arild.

Både han og Siv engasjerer seg i mye av det som skjer, og Arild er leder av hagegruppa som har tatt på seg ansvaret for uteanlegget. Hele sommeren holder de på ute med dyrking og stell av planter, og en flott pergola er bygget på dugnad. Plenklippingen har de overlatt til to robotgressklippere.

## Trygt med nettverk

Den innendørs hagen blir stelt av et firma som kommer innom jevnlig for å se til at plantene holder seg grønne og friske.

Martinsen-paret er fortsatt spreke, og tilbringer dagene med aktiviteter inne og ute, året rundt. De går på ski og truger, og setter stor pris på å ha et lettgått turterreng utenfor stuedøra.

– Når vi er så gamle som vi har blitt, så vet vi jo at det plutselig kan skje noe. Statistisk blir Siv sittende igjen alene. Jeg føler at det er veldig trygt at vi bor sånn, med et nettverk rundt som kan ta vare på henne, sier Arild.

Skulle det bli behov for det, er det heller ikke noe problem å få hjelp fra «de blåkledde», det vil si hjemmesykepleien, som kommer på jevnlige besøk til de eldste beboerne. Alle leilighetene er tilrettelagt for både rullator og rullestol, så selv om helsa forverres trenger du ikke å flytte.

## Personkonflikter

Siv og Arild er så begeistret at de gjerne stiller opp som ambassadører når Signaturhagen skal bygge prosjekter andre steder.

– Barna våre er nok litt lei av at vi snakker om hvor fint vi har det, ler de.

_– Men, er det virkelig ingen ting negativt med å bo sånn?_

– Vi har hatt personkonflikter, og det er jo alltid noen man går bedre overens med enn andre. Men så lenge det er regler for hvordan folk skal oppføre seg i fellesarealene, går det i grunnen veldig bra, sier Arild.

## Trives bedre her

Salgs- og markedssjef Anne Lene legger til at de i nye prosjekter inviterer kjøpere og interessenter til ulike samlinger før innflytting. Alt fra plantekurs, kafébesøk og workshops. Dette for å la fremtidige beboere kunne påvirke prosjektet samtidig som de blir bedre kjent.

– Poenget med å bo her, er at du bruker fellesarealene som en del av hjemmet ditt. Hvis ikke blir det jo ganske dyrt, mener Arild.

Som andelseier er du en del av et sameie, der du kjøper leiligheten og betaler felleskostnader for driften av fellesområdene. Det er et styre som forvalter sameiet, i tillegg er det trivselsgruppe og andre grupper for diverse aktiviteter.

– Dette er noe helt annet enn å «bo i en boks». Jeg trives mye bedre her enn i leiligheten i Drammen, sier Siv.

FØLGER OPP. Salgs- og markedssjef Anne Lene Söder i Signaturhagen AS holder kontakten med beboerne lenge etter innflytting.

2024_02_16_5917

## Dette er Signaturhagen

*   Signaturhagen Bolig AS er en boligutvikler som bygger leiligheter med fellesarealer og en stor, innendørs hage.
*   De fleste prosjektene har ingen nedre aldersgrense, men hoveddelen av de som flytter inn er «godt voksne».
*   Hittil er det bygget eller igangsatt Signaturhagen-prosjekter i Nøtterøy ved Tønsberg, Kongsberg, Stjørdal, Ås i Akershus, Skien, Bergen, Son og Trondheim.
*   Signaturhagen i Kongsberg ble tildelt Kongsberg kommunes arkitekturpris i 2022 på grunn av god arkitektur og bokvalitet.

  

_Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får 9 utgaver i året tilsendt hjem, og kan lese alle utgaver av bladet digitalt._

Nye boformer for eldre

Regjeringen lanserte i juni 2023 ["Bo trygt hjemme-reformen"](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-24-20222023/id2984417/). Den forutsetter at eldre tar ansvar for egen alderdom ved å tilpasse egen bolig eller flytte til en ny, egnet bolig. Vi mener at dersom tiltakene skal fungere, må de følges av årlige bevilgninger på statsbudsjettet.

*   Ikke alle boliger er praktisk mulig å tilpasse.
*   I distriktene finnes det få egnede boliger å flytte til.
*   Eldre har ulike økonomiske forutsetninger for å tilpasse egen bolig eller flytte.

## Hjelp og informasjon

[På denne siden](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk) har vi samlet gode råd til deg som ønsker å undersøke egne muligheter med tanke på bolig.

Vi har også oppsummert hvilket ansvar eldreråd kan ta, og hva politikere sentralt og lokalt må gjøre dersom man skal lykkes med å skape et inkluderende og aldersvennlig samfunn.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Bilder fra landsmøtets tredje dag

Nytt sentralstyre

Megastjerne

Relaterte artikler

Andre nyheter