Tydelig budskap til statsråden: - Fortsatt behov for pensjonsløft!

Tirsdag 26. september var Pensjonistforbundet innkalt til det første møtet om statsbudsjettet 2025 hos arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. Dette er et av fire årlige møter der pensjonistorganisasjonene sammen med arbeidstakerorganisasjonene skal møtes for å drøfte saker som er av betydning for landets pensjonister. 

Marte Mjøs Persen (Ap) understreket at det blir stramme budsjetter i årene fremover og at sikkerhet, beredskap og bistand krever sitt. Det blir harde prioriteringer og viktig med realistiske forventninger, sa hun. Men hun forsikret oss om at pensjonistorganisasjonene skal få være med og utforme eldrepolitikken framover. 

Penger må til

Pensjonistforbundet mener derfor det er viktig at det avsettes en pott med penger, for eksempel 100 millioner kroner, for at møtene skal gi resultater. - Vi bidrar i det forebyggende folkehelsearbeidet blant pensjonister, med våre 255 000 medlemmer og 750 lokalforeninger. Men det kan ikke være slik at det er frivillige organisasjoner og medlemmenes kontingent som skal bekoste det som skal til for å gjennomføre store reformer, basert på egeninnsats og frivillighet, sier Jan Davidsen. 

På agendaen for møtet stod også pensjonistenes levekår. I den anledning overleverte Jan Davidsen en fersk rapport til statsråden, som tar for seg oppdatert statistikk om pensjonister, ulike pensjonstyper, kjøpekraftsutvikling, skatt, gjeld, minstepensjon og bosituasjon.

Pensjonistenes levekår

Pensjonistforbundets rapport (se vedlegg nederst) gir en oversikt over pensjonistenes levekår i 2023. Den inneholder oppdatert statistikk om pensjonister, ulike pensjonstyper, kjøpekraftsutvikling, skatt, gjeld, minstepensjon og bosituasjon. Rapporten baserer seg på oppdaterte tall fra blant annet NAV, Statistisk sentralbyrå, pensjonsleverandører og regjeringen. Rapporten gir et nyttig innblikk i utviklingen på en rekke sentrale områder som angår pensjonistene, og tar for seg utfordringer det er viktig å følge nøye med på både nå og i årene fremover. 

Regjeringen gjennomgikk noen hovedpunkter fra sin melding om pensjonistenes inntektsforhold, der de i hovedsak ser på gjennomsnittstall og medianinntekt. Pensjonistforbundet mener det er viktig at vi fremover også får mer fakta om de individuelle forskjellene blant pensjonister. Vi foreslår derfor å følge inntektsutvikling til et utvalg representative pensjonister med forskjellige pensjonsinntekter, slik som tjenestepensjon fra privat eller offentlig sektor, med eller uten AFP og med eller uten fripolise og innskuddspensjon.

Her er saker og fakta vi mener er viktige å ha med seg i arbeidet med statsbudsjettet: 

• Pensjonsfond utland var per 25.09.23 på nær 15 100 milliarder kroner, som er en økning på 2 700 milliarder kroner siden januar. Det gir rom for økt oljepengebruk fremover, innenfor handlingsregelen på 3 %. Dette igjen gir rom for å løfte utsatte grupper og bekjempe forskjeller.  
• De laveste pensjonene må løftes. 78 prosent av aleneboende minstepensjonister hadde inntekt under fattigdomsgrensen i 2021.  
• Dersom ikke minstepensjonistene hadde fått ekstraordinære økninger over budsjettet siden 2016, ville realveksten kun vært på 9 800 kroner i perioden fra 2010-2022.  
• En forutsetning for å lykkes med Bo trygt hjemme-reformen er styrket kommuneøkonomi. Reformen må inneholde konkrete virkemidler og underbygges av ressurser, slik at reformen blir mer enn velmente ord og legger rammene for en verdig og trygg alderdom.
• For å kunne tilpasse egen bolig eller flytte, trenger man både gode råd og god råd. Det er avgjørende med større og bedre rammer til Husbanken for at eldre skal kunne søke om lån og tilskudd for tilpasning av boligene og at ordningene gjøres mer kjent.
• Statsbudsjettet må sikre at investeringstilskuddet øker nok til at det kan bygges nok sykehjemsplasser for dem som ikke lenger har mulighet til å bo i egen bolig. Regjeringen har varslet at driftsbevilgningen i 2024 vil øke med 300 millioner kroner, noe som tilsvarer 1500 plasser. Det er en god start, men det tar tid å bygge plasser, og vi frykter at bevilgningen ikke er stor nok for å møte økte behov framover. 
• Mens tallet på heldøgns omsorgsboliger/ sykehjemsplasser går ned, anslår vi at behovet for slike plasser vil øke med 15 500 fram mot år 2030, bare for å opprettholde dagens tilbud. Allerede i dag står 3000 eldre i kø for en sykehjemsplass/ heldøgns omsorgsbolig. (Kilde: TV 2).  
• Statsbudsjettene fremover bør satse sterkt på eldrepolitiske tiltak og på forebyggende helsearbeid blant pensjonistene.
• Pensjonistene vil selv være med på å utforme og være del av de gode løsningene i møte at vi blir flere eldre.  Regjeringen kan spille på lag med Pensjonistforbundet og vår organisasjon med 255 000 medlemmer og 750 lokalforeninger over hele landet, for at vi skal drive forebyggende helsearbeid og skape helsefremmende aktiviteter. Disse bidrar til inkludering, medbestemmelse og mindre utenforskap og ensomhet.

«"Pensjonistene vil selv være med på å utforme og være del av de gode løsningene i møte at vi blir flere eldre. "»