Mer penger til kommunene, mer penger til sykehusene, en styrking av fastlegeordningen og halvering av el-avgiften er viktige skritt i riktig retning.

– Den nye regjeringens forslag til statsbudsjett gjenspeiler likevel ikke at vi nå er en million alderspensjonister i landet, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Her er fire ting vi er fornøyd med (og én som kunne ha vært enda litt bedre).

1. Regjeringen foreslår til sammen 100 mill. kroner i økte bevilgninger til allmennlegetjenesten.  

2. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til sykehusene med 700 mill. kroner. 

3. Regjeringen foreslår å øke realveksten i kommunesektorens frie inntekter med 2.500 mill. kroner sammenlignet med Regjeringen Solberg sitt forslag. Samlet gir dette en vekst på 4,5 mrd. kroner i 2022. Det vil øke kommunesektorens evne til å løse viktige samfunnsoppgaver, for eksempel innenfor barnehager, utdanning, helse, omsorg og samferdsel.  

Regjeringen foreslår at økningen fordeles med henholdsvis 2.000 mill. kroner til kommunene og 500 mill. kroner til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår også 300 mill. kroner til å reversere Solberg-regjeringens forslag om økt innslagspunkt på 50.000 kroner for ressurskrevende tjenester i kommunene. 

4. Regjeringen foreslår å øke bredbåndstilskuddet med 100 mill. kroner. Dette kommer også eldre til gode, særlig i utkantstrøk. Digital infrastruktur, som bredbånd og mobilnett, binder Norge sammen og legger til rette for bosetting og arbeidsplasser i hele landet.  

5. Redusert el-avgift med 47 prosent - vi krevde bortfall av hele avgiften.

Regjeringen foreslår å redusere el-avgiften med 8 øre per kWh i perioden januar til mars og med 1,5 øre per kWh resten av året.

Forslaget vil gi en årlig besparelse på om lag 750 kroner inkludert merverdiavgift for en husholdning med gjennomsnittlig strømforbruk.

Vi risikerer at strømprisene i vinter vil ligge på det mangedobbelte av normalt nivå. Under slike omstendigheter bør ikke staten kreve ekstra avgift på toppen av de allerede svært høye prisene. I perioder med svært høye strømpriser bør det være midlertidige unntak for elavgift og merverdiavgift på strøm inntil et gjennomsnittlig forbruk per husholdning. Høye strømpriser rammer spesielt dem med dårlig råd. 

Og 13 ting vi er misfornøyd med.

Ingen av disse kravene fra Pensjonistforbundets er innfridd:

1. 10 millioner kroner til eldrerådsopplæring/opplæring av råd for personer med funksjonsnedsettelse 

2. 31 millioner kroner til Den kulturelle spaserstokken for eldre utenfor institusjon 

3. 3 millioner kroner til Økonomitelefonen/Gjeldsassistanse 

4. 20 millioner kroner til TryggEst 

5. 100 millioner kroner til å fortsette arbeidet mot ensomhet blant eldre – som ikke har forsvunnet etter pandemien. 

– Vi er allerede i gang med samtaler med opposisjonen på Stortinget og håper på gjennomslag av noen av våre krav, når budsjettforslaget kommer til behandling der, sier Davidsen.  

6. I tillegg ser vi at tiltak mot digitalt utenforskap er redusert med 5 millioner kroner.

– Det er forunderlig å legge merke til at regjeringen faktisk foreslår en nedgang i øremerkede midler til digital opplæring av eldre. Det er en demokratisk rett å få delta i samfunnet, og dermed mener vi også at eldre må få en tilrettelagt og god digital opplæring. Dette vil motvirke det digitale klasseskillet og forhindre ensomhet og utenforskap.  

Tannhelse – ikke noe ekstra

7. Pensjonistforbundet har sammen med Fagforbundet anbefalt regjeringen å fase inn universell tannbehandling ved å innføre en tredeling av utgiftene: 

Grunnleggende tannbehandling opp til en viss sum dekkes av pasienten selv. Tannbehandling over denne summen subsidieres med 50 prosent. Det innføres et tak for hvor mye hver pasient skal betale. Utgifter over dette dekkes av staten. 

Støre-regjeringen har ikke foreslått noe på tannhelse.

Ikke avsatt mer penger til alderspensjon

8. Støre-regjeringens budsjettforslag legger til grunn en for lav vekst av alderspensjonene til neste år. De anslår økningen av ordinær pensjon til 2,4 prosent. Dette er lavere enn hva Pensjonistforbundet vil kreve, gitt forventningene om lønns- og prisvekst for neste år.

Pensjonene skal i 2022 reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Gjennomsnittet er anslått til 2,15 prosent, basert på en forventet lønnsvekst på 3 prosent og prisvekst på 1,3 prosent. I tillegg krever vi full korrigering for avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021. Anslagene fra Nasjonalbudsjettet viser at dette avviket er på 0,4 prosentpoeng.

Når vi legger til dette bør pensjonene oppjusteres med 2,55 prosent til neste år, og ikke 2,4 prosent, slik Støre-regjeringen har budsjettert med.

Pensjonistforbundet vil ikke akseptere at pensjonistene får lavere pensjon i 2022 som følge av feilaktige lønnsvekstanslag for 2021.  

Kutt i uføretrygden

9. Støre-regjeringen opprettholder forslag om kutt i uføretrygden til uføre som kan jobbe litt.

I dag kan uføre tjene om lag 42.500 kroner (0,4 G), uten at uføretrygden reduseres. I det opprinnelige statsbudsjettet fra Solberg-regjeringen ble det foreslått å erstatte fribeløpet med en delvis avkortning av uføretrygden fra første krone i inntekt og opptil 1,2 G, og full avkortning av uføretrygden for inntekt over dette. Støre-regjeringen har ikke gjort noen endringer på dette i sitt budsjett.

Forslaget fra Solberg-regjeringen blir derfor stående.

Pensjonistforbundet er motstander av denne endringen, og mener tvert imot at uføre som har anledning til å jobbe noe, bør beholde mer av sin inntekt. Vi mener at fribeløpet burde øke til 1 G, det vil kunne stimulere til at flere uføre får prøve seg i arbeid. 

Menn i helse

10. Regjeringen har foreslått å redusere den foreslåtte bevilgningen til prosjektet Menn i helse med 10 mill. kroner. Bevilgningen til prosjektet ble økt med 20 mill. kroner i 2020 som et tiltak for økt kompetanse og omstilling i møte med koronapandemien. Det er et stort behov for å få flere til å velge omsorgsyrker og prosjektet Menn i helse har lyktes med å rekruttere menn inn i denne sektoren.  

Frikortordningen – opprettholder økningen fra Solberg-regjeringen

11. Egenandelstak 1 og 2 ble slått sammen i 2021. I 2021 er egenandelstaket 2460 kr. Egenandelstaket for 2022 var foreslått til kr 2921 av Solberg regjeringen. Dette er en økning på kr. 461 kr.

Pensjonistforbundet krevde i helse og omsorgskomiteen at egenandelstaket kun skulle økes i takt med prisstigningen. Ingen endring er foreslått av Støre-regjeringen.  

Aldersdiskrimineringen fortsetter 

12. Regjeringen opprettholder flere aldersdiskriminerende ordninger. Eksempler på dette er:

• Rett til brukerstyrt personlig assistent (BPA) etter fylte 67 år. Retten gjelder kun for de som er under 67 år, eller som fikk innvilget BPA før de fylte 67 år. 

• Statlig toppfinansiering av særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester, som kun gjelder brukere under 67 år.

• Det offentlige mammografiapparatet som kun gjelder kvinner i alderen 50-69 år.

Investeringstilskudd til trygghetsboliger

13. Solberg-regjeringen foreslo rett før regjeringsskiftet å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre fra 2022, med en bevilgning på 5,7 mill. kroner og en tilsagnsramme på 57 mill. kroner. Det foreslås å reversere forslaget, og bevilgningen på posten reduseres med 5,7 mill. kroner. Forslaget om en tilsagnsfullmakt, med samlet ramme på 51,3 mill. kroner, trekkes, jf. forslag til romertallsvedtak.  

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil sørge for investeringstilskudd til kommuner for å sikre tilstrekkelig med sykehjemsplasser, trygghetsboliger og heldøgns omsorgsplasser for de som trenger det. Det er også er nevnt at regjeringen ønsker å ta initiativ til et eldreboligprogram. 

Betyr dette at regjeringen ikke er klar for å gjennomføre egen politikk, eller at de har en bestemt tidsplan for det samme tiltaket?

Det er ikke gitt noen begrunnelse for at forslaget reverseres.  

I det samme budsjettet legges også frem forslag om å øke Husbankens låneramme med 2 milliarder kroner til startlån, og inntil 1 milliard av disse kan prioriteres til distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (de samme klassene som trygghetspiloten skulle gjennomføres i).  

Dette betyr i praksis at distriktskommunene kan hjelpe flere av sine innbyggere (som har for lite egenkapital eller lav inntekt til å kvalifisere for vanlig banklån) til å få kjøpt egen bolig, men det sier ingenting om hvordan det vil avhjelpe situasjonen med mangel på gode boliger for eldre i distriktene.  

Pensjonistforbundet har vært svært positiv til ordningen med trygghetsboliger, og har sett frem til at pilotprogrammet skulle iverksettes over nyttår. Forslaget som ble lagt frem av Solberg-regjeringen er en direkte oppfølging av anmodningsvedtak nr. 438, 31. januar 2018 «Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan nye finansieringsformer for boliger til eldre kan bidra til å redusere behovet for sykehjemsplasser og andre former for heldøgns omsorg.» Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 3 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018. Altså kan vedtaket ennå ikke anses som fulgt opp. 

Og til slutt - hvor mange pensjonister blir rammet av økningen i formueskatt?

Endringene i bunnfradraget og skattesats vil føre isolert sett til at alle med nettoformue under 2.925.000 kroner får lavere formuesskatt, mens de med formue over dette vil få en økning.

For eksempel vil en nettoformue på 4 millioner kroner få økt formuesskatt på 1075 kroner sammenliknet med dagens system.

For ektefeller vil alle med nettoformue under 5.850.000 kroner betale mindre i formuesskatt. Da har vi altså sett bort fra sammensetningen av formuesobjektene. Økt verdsetting av aksjer, primærboliger over 10 millioner, sekundærboliger og fritidsboliger betyr at den underliggende formues-beregningen vil endres.  

Personer med skattepliktig formue på over 3 millioner kroner vil få økt formueskatt. Dette gjelder blant annet om lag 100.000 personer over 67 år. Nøyaktig hvordan de foreslåtte endringene slår ut er vanskelig å si, fordi det blant annet avhenger av om formuen består av bankinnskudd, aksjer og/eller eiendom.