Pensjonistforbundet Rogaland

Pensjonistforbundet

Kveldens hovedartist var Franc Ole Olsen, "Olemann". I kjent Tang Wa-stil sang han egne sanger og kjente Stavanger-sanger av beste sort, til stor jubel fra pensjonistene!

Så kom to entertainere, Egil Bjørøen og Andreas Lagesen. De hadde en god imitasjon av Leif Johan Sevland og Morten Abel. Samt en laaaang og morsom forklaring på navnet til gruppen The September When. Så nå vet vi det😂Publikum talte ca.90 medlemmer, som koste seg med hyggelig underholdning og forfriskninger denne milde og fine oktoberkvelden.

KULTURKVELD PÅ NYE KORVETTEN

Vi oppfordrer alle som er interesserte til å komme på vårt åpne møte på Røde Kors Huset, Kopervik 31. oktober kl. 1200. Her vil vi fortelle om hva Pensjonistforbundet jobber med og alle fordelene det er med å ha, og være med i, en lokalforening.

Pensjonistforbundet er den største interesseorganisasjonen i Norge som jobber for et inkluderende og aldersvennlig samfunn. Som medlem i Pensjonistforbundet får du også mange gode medlemsfordeler. Disse kan du lese mer om her: https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler

Vi ønsker alle hjertelig velkommen!❤️

Åpent møte for seniorer på Karmøy

Pensjonistforbundet Hedmark

Programmet for samlingen er både omfattende og spennende. Åpningsforedraget om e-helse i hjemmet står konsulent Trond Sætrang for. Hvordan utnytte teknologi til å skape trygge hjem og gode pensjonistår,- det er spørsmålet han belyser.

Hedmarkspolitikernes syn på eldrepolitikk, og hva de vil arbeide for: Det vil delegatene få vite når debattleder Harald Olimb Norman utfordrer stortings- og fylkespolitikere.

Datasikkerhet er aktuelt tema, og på dag 2 kommer Politiet for å informere og gi råd om tiltak for ikke å bli svindlet.

Hvilke muligheter har foreningene til å få støtte fra forbundet til datakurs,- og hvordan går de fram for å få det til,- det er et innslag på ledersamlingen.

Siste foredraget på samlingen er nytt om de kommunale eldrerådene. Her vil sentralstyremedlem Jørund Hassel informere.

Inniblant disse sakene blir det sjølsagt rom for spørsmål og synspunkter fra delegatene.

Ledersamlingen i gang!

Hun tar til orde for å tenke nytt om boformer for eldre.

– Det har vært veldig mye fokus på fysisk tilrettelegging inne i boligen, men det hjelper ikke så mye med en fin og tilgjengelig bolig hvis du blir sittende alene i leiligheten hele dagen. Jeg mener vi må sette søkelys på hvordan vi bygger våre nærmiljø. Fysiske omgivelser som innbyr til sosial kontakt og aktivitet er viktig for å fremme god helse i alderdommen, sier Høyland.

Hun er seniorforsker ved SINTEF og har jobbet med boligkvalitet og boformer for eldre gjennom 25 år. 

## Flere generasjoner sammen

Hun mener områdeplanlegging i større grad bør legge opp til bomiljøer der flere generasjoner bor sammen.

– De må ikke nødvendigvis bo under samme tak, det holder å være naboer. Nabolag med en miks av generasjoner øker muligheten for at verdifulle kontakter kan oppstå mellom beboere med forskjellige evner og behov. Her kan kommunen være med og legge til rette, for eksempel ved å åpne skoler for treningstilbud for seniorer eller å bygge barnehager ved siden av sykehjem.

## Et liv med mening og innhold

Høyland påpeker viktigheten av at også eldre innbyggere gis mulighet til et liv med mening og innhold. Gode sosiale møteplasser er viktig, og til dette bør kommunen tilby rimelige lokaler.

– Når du blir eldre og ikke lenger er i jobb, og etter hvert også må slutte å kjøre bil, kan det bli mer kronglete å oppsøke aktiviteter og tilbud. Derfor er det viktig at det finnes tilbud i nærheten av der du bor.

Forskeren viser til studier som slår fast at ensomhet fører til økt dødelighet, og det samme gjør inaktivitet. Turløyper, treningstilbud i grupper, svømmehall og lignende er ting som kan bidra både mer aktivitet og sosialt samvær.

## Prøve ut nye boformer

Høyland mener også at det bør bli mer utprøving og forskning på nye boformer, for eksempel bokollektiver.

– Noen er skeptiske til slike boformer, de tror det blir litt «klamt». Men et bokollektiv for eldre mennesker vil ikke være det samme som et studentkollektiv. Det er snakk om boformer der du har ditt eget privatliv, men deler på fellesområder som alle kan benytte.

En utfordring er imidlertid at de fleste slike boligprosjekter legger opp til selveie, og ikke alle eldre har økonomi til å kjøpe seg inn. Det kan for eksempel være hvis du bor på et usentralt sted i et gammelt hus som det er vanskelig å få noe særlig for hvis du skal selge. Da blir det i praksis umulig å kjøpe en ny og sentral leilighet for mange millioner.

– For disse bør det finnes muligheter for å leie for eksempel kommunal bolig non-profit. I Sverige har de en løsning med trygghetsboliger, som har en lav terskel for å flytte inn sammenlignet med norske omsorgsboliger, forklarer Høyland.

Seniorforsker Karin Høyland ved SINTEF har jobbet med forskning om boligkvalitet og boformer for eldre i 25 år.

karin

_Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får 9 utgaver i året tilsendt hjem, og kan lese alle utgaver av bladet digitalt._

– Vi må tenke nytt om boformer for eldre

Om et par tiår vil det oppstå et alvorlig misforhold mellom antall eldre og tallet på yrkesaktive. Om 5-6 år er det flere eldre enn barn i Norge. Denne samfunnsendringen tvinger fram nye og annerledes løsninger i eldreomsorgen.

Dette var utgangspunktet for foredraget til spesialsykepleier Nils Erling Myhr på fylkesårsmøtet i PF Hedmark. Myhr listet bl.a. opp følgende årsaker til den kommende endringen i samfunnet:

Folk lever lenger, og dermed får den enkelte mange flere leveår med høy alder. Landet har - og vil få - mangel på arbeidskraft. Flere med høy alder vil bety økte individuelle behov. Det blir behov for flere egnede eldreboliger. Det stilles økte forventninger til tjenestene.

Den kommende samfunnsendringen stiller store krav til kommunene, både økonomisk og organisatorisk. - Kommunen må styre pengene dit tjenestene utføres,- så enkelt og så vanskelig er det! hevdet en av delegatene på årsmøtet.

Uansett hvor mye kommunen din greier å planlegge og tilrettelegge er det likevel viktig at den enkelte planlegger sin egen alderdom. Både fordi dette innebærer å være sjef i eget liv, og fordi en enkelte vet mest om egen helse og livssituasjon.

Myhr viste til Pensjonistforbundets aksjonsplan som er laget etter at Regjeringen i 2023 la fram eldrereformen "Bo trygt hjemme". Interesserte kan hente ned denne aksjonsplanen fra forbundets nettside.

Foredraget ble etterfulgt av en lang og engasjert debatt om bl.a. følgende temaer: Velferdsteknologiens muligheter og begrensninger, for dårlig kollektivtilbud i utkantene, for mange deltidsstillinger i kommunene, viktigheten av at den enkelte trener og mosjonerer så langt helsa tillater det, aktivering av eldrerådene, rammene til TT-ordningen, faren for at manglende ressurser til offentlig omsorg fører til økt belastning på pårørende, kan enkelte av dagens oppgaver hos fastlegene utføres av andre slik at mangelen på fastleger kan reduseres, benytte resterende arbeidskraft hos ny-pensjonistene, gjeninnføring av støtteordning til å bygge heiser i eldre boligblokker.

Planlegg din egen alderdom!

Pensjonistforbundet Akershus

Fredag var det nok en gang pubkveld på Vilberg helsetun, og som vanlig var det stor partystemning. Ikke ukjente Vidar Engen blir 97 år i august, og har fortsatt glimt i øyet og ikke minst snert i sine kommentarer. - Det blir ikke mer moro enn det man gjør det til sjøl, men der tok jeg jammen feil!

Og mannen som i mange tiår drev elektrikerfirmaet Vidar Engen AS, og med over 50 års fartstid i Eidsvoll Mannskor, mener at pubtilbudet på Vilberg er livsforlengende:

\- Nå blir jeg 97 i august, og det er ikke lenge til 100. Det får være målet, og med jevnlig pubkvelder her på Vilberg skal vel det være mulig, sier Engen med sitt sedvanlige glimt i øyet.

Enhver bar med respekt for seg selv har en bardisk, og for noen uker tikket det inn et ønske hos snekker-karene på Gladbakk; Livsglede for eldre og pubcrewet på helsetunet ønsket seg en bardisk. Og nei er et ord som ikke finnes i vokabularet til snekker-kara.

\- Det er ikke hver dag vi lager en bardisk, men det betyr jo ikke at vi ikke kunne lage en, sier Svein Walter Olsen, som en av de fire på snekkerboden som har jobbet med bardisken. - Jeg hadde noen kontakter på min gamle arbeidsplass i Oslo, og da fikk vi det vi trengte av materialer.

Og knappe to uker senere sto bardisken fiks ferdig, og fredag kveld var det dags for innvielse. - Dette ble så bra som det er mulig å få det, sier Titten Sørgård, som er en del av pubcrewet på Vilberg.

\- **Aktive Eldre Midtbygda sponset oss med 5000 kroner** til materialer, og snekkergutta ved Eidsvoll Frivilligsentral har både designet og laget verdens kuleste bardisk. Vi er rett og slett overlykkelige over å få en spesialdesignet bardisk som kan brettes sammen slik at den kan fraktes i heisen og brukes rundt på huset.

Og at den nye bardisken slo an fikk EidsvollPuls se med egne øyne. Jose de Sousa, som til vanlig jobber på kjøkkenet, var bartender og disket opp de lekreste drinker. - Dette er så fantastisk å oppleve. Å se hvordan stemningen i puben gjør at beboerne livner til er fantastisk. Se bare på det paret der, sier de Sousa og nikker i retning av et eldre par som har funnet hverandre på en pubkveld på Vilberg. - Det er så rørende at jeg få tårer i øynene, sier han før han må haste videre for å lage en ny drink til en feststemt beboer på Vilberg.

Og ute på gulvet, som for anledningen var omgjort til et dansegulv, danset et eldre par tett etter romantiske toner fra Ingrid Elin Williams…..

Birthe og Rolf har funnet hverandre under en pubkveld på Vilberg!


Birthe og Rolf pubkveld på Vilberg

332163861_1242510866704382_3034567365967868200_n

Alle bilder og tekst er gjengitt fra Facebook med tillatelse fra EidsvollPuls.

Verdens kuleste bardisk?

Det var Per Olav Ruud i Gullverket Vel som ønsket velkommen før han slapp til duoen Odd Arne Sørensen og Hans Olav Trøen som sto for underholdningen.

\- Dette arrangementet er et samarbeid mellom Gullverket Vel og **Aktive Eldre Midtbygda**, og selv om vi bare er halvveis så frister det allerede til gjentagelse, sier Per Olav Ruud i full fart mellom toastmaster-jobben, karbonadesmørbrød og kaffekanner.

Ved et bord i det ene hjørnet sitter det en kvartett som koser seg med god musikk, kaffe, karbonade og kringle.

\- Noe slik har jeg aldri vært med på, og her har jeg aldri vært, men jammen er det artig, sier Tor Andresen, bosatt på Råholt. - Jeg flyttet til Råholt for 7 år siden, og tro det eller ei, men vegg i vegg med meg bodde fetteren min – uten at jeg var klar over det, sier Andresen og kikker bort på fetteren Ragnar Engebretsen. Begge synes musikken er helt topp. - Disse gutta spiller jo musikk fra da vi var unge og lovende, og det sitter jo som et skudd det, sier Andresen.

Og Ragnars kone Henny er det sikkert også mange om husker. Hun jobbet i mange år i Posten, blant annet i Sundet da postkontoret der ble nedlagt i 2009. Ved samme bord sitter også Betty Martinsen. Betty er Hennys søster, men det er mange års aldersforskjell. - Ja, jeg er jo 91 mens Henny er bare jentungen, sier Betty med et smil.

Ragnar Engebretsen forteller at han vært i Gullverket Samfunnshus mange ganger. - Jeg tror jeg var på den aller siste gammeldansen her, men akkurat det begynner å bli en del år siden, sier Engebretsen, som sikkert mange husker som innehaver av Bøn Musikk.

Samarbeid med suksess: Aktive Eldre Midtbygda og Gullverket Vel
Fra venstre: Gro Kjøren (Gullverket Vel), Gunn Bakkehaug (Gullverket Vel), Jorunn Lien (Aktive Eldre Midtbygda), Bjørn Wangen (Gullverket Vel), Kjell Ahlbom (Aktive Eldre Midtbygda), Bodil Ed Iversen (Aktive Eldre Midtbygda), Per Olav Ruud (Gullverket Vel) og Dagrun Elvik (Aktive Eldre Midtbygda)

337171338_1150447342265147_6060745877111000649_n

Koste seg i Gullverket Samfunnshus. Fra venstre: Tor Andresen (80), Ragnar Engebretsen (82), Henny Engebretsen (76) og Betty Martinsen (91)

337032223_228065109713764_359980259482852898_n

Det var ikke mange ledige stoler i Gullverket Samfunnshus da Aktive Eldre Midtbygda og Gullverket Vel inviterte til fest mandag.

337282283_508033988000795_997210506976205136_n

Aktive eldre Midtbygda og Eidsvoll Puls

Suksessen med datakurs for pensjonister fortsetter. Stadig nye arrangører ber om å få arrangere Pensjonistforbundets gratiskurs. Allerede ved årsskiftet var kursplanen fylt opp helt fram til sommerferien.

Hedmark var første fylket i landet med organiserte datakurs for eldre. Ved starten av denne virksomheten dreide alt seg om PC'er. Nå er det fokus på nettbrett og smarte telefoner. Siden starten i 2013 har vi nå arrangert omlag 140 datakurs.

Pensjonistforbundet sentralt står bak kursene med full finansiering slik at alt er helt gratis for deltakerne. De lokale pensjonistforeningene er tekniske arrangører og sørger for egnede lokaler og påmeldingen. Selve undervisningen utføres av Finn-Åge Løvlien fra Brettskolen. Han har lang erfaring i å undervise om data for eldre.

På kursene lærer deltakerne å innstille brett/smarte telefoner ut fra egne behov og ønsker. De lærer hvordan en enklest og raskest kan finne informasjon, kultur og underholdning på internett, hvordan laste ned - bruke - og eventuelt slette apper, en rekke praktiske knep og triks,- og ikke minst: Datasikkerhet!

I takt med stadig økende fare for trusler og svindel på internett vies det nå mye tid på kursene på å forklare deltakerne hvilke farer som lurer, hvordan den enkelte best kan beskytte seg,- og om sikker bruk av passord og innlogginger.

Slik er kurskalenderen dette første halvåret i 2023:

Brumunddal 11/1-12/1, Sør-Fron (Oppland) 16/1-17/1, Rena & omegn 20/2-21/2, Nordre Trysil 27/2-28/2, Ljørdalen 2/3-3/3, Lørenskog (Akershus) 8/3-9/3, Moelv 20/3-21/3, Lørenskog (Akershus) 19/4-20/4, Våler 26/4-27/4, Stor-Elvdal 8/5-9/5, Snertingdal (Oppland) 30/5-31/5, Snertingdal (Oppland) 5/6-6/6.

**_Ønsker foreningen din å arrangere kurs om nettbrett og smarte telefoner, - kontakt fylkessekretæren eller ring Brettskolen tlf. 906 68 262._**

En vinter med mange datakurs

Etter at Pensjonistforbundet sendte brev til NRK ved kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen og ga uttrykk for vår misnøye med de varslede kuttene i radiokanalen NRK P1+, har rikskringkastingen sett seg nødt til å svare på bekymringene våre.

I vårt brev skriver forbundsleder Jan Davidsen blant annet:

**«Pensjonistforbundet reagerer på det vi opplever som en rasering av P1+. (...) Det er for oss uforståelig at NRK, etter å ha bygget opp en suksesskanal til stor glede for oss som har levd en stund, nå velger å rive den ned igjen. Har NRK-ledelsen tatt inn over seg hvor mye P1+ betyr for folk i denne målgruppen?»**

Bjørn Tore Grøtte, kanalsjef NRK Radio, svarer i brevs form tilbake:

«Dessverre kan det se ut som om noen av skremmebildene som har blitt tegnet i debatten, også har nådd Pensjonistforbundet. Heldigvis så er det ikke sånn at det journalistiske tilbudet rives ned.»

## Må kutte mer enn 300 millioner kroner

Men kanalsjefen vedgår at det skal strammes inn:

«Det som stemmer er at vi i forbindelse med årets budsjett har måttet kutte mer enn 300 millioner kroner i NRK. Når man skal gjøre så store kutt, så er det noe som påvirker alle avdelinger og programområder. Også NRK P1+. (...) Når vi i disse dager jobber med å se på sendeplanen, er det et arbeid som gjøres bredt i organisasjonen. Mange er i sving for å se på hvordan vi på best mulig måte kan bruke de ressursene vi har, sånn at vi klarer å sikre et godt, innholdsrikt tilbud.»

Et av ankepunktene fra Pensjonistforbundet, er at (sitat) «det kan virke som om P1+ må ta en uforholdsmessig stor del av NRKs nedskjæringer og at eldre lyttere, som er NRKs mest trofaste lytterskare, blir nedprioritert».

## Treffer 98 % av pensjonistene daglig

Til dette svarer kanalsjefen:

«Ett av budsjettene som NRK P1+ får innhold fra har blitt noe redusert. Men NRK P1+ nyter også godt av innhold laget med utgangspunkt i andre budsjett. Dette gjelder blant annet innhold som nyheter, livssynsprogram, magasinprogram om musikk (som for eksempel «Ønskekonserten» eller «Ren 60»), sendeledelse, kulturprogram med blant annet KORK, arkivprogram med mer. Så NRK P1+ skal fortsatt ha godt med penger til å lage et viktig allmennkringkastertilbud til en trofast lytterskare.»

«NRK P1+ er også viktig i NRKs totale radiotilbud. Det er på P1+ vi i størst grad kanskje kan ivareta den tradisjonelle NRK-radioen som mange har satt pris på, når flere av de andre kanalene våre er i utvikling.»

«Når vi ser på NRK helhetlig, så har vi svært mange godt voksne lyttere, seere og brukere. I tillegg til NRK P1+ så bruker den eldre delen av befolkningen mye tid på innhold fra NRK daglig. 98% av alle de over 67 år bruker et tilbud fra NRK hver dag. Det er i tillegg til NRK P1+ for eksempel kanaler som NRK P2 og NRK P1, eller NRK 1 og NRK 2. En kanal som NRK Klassisk på radio treffer en gjennomsnittslytter på 66 år.»

Lover at radioinnholdet skal tas vare på

**UTTALELSE FRA PENSJONISTFORBUNDET AKERSHUS**

Etter avsløringene i NRKs Brennpunkt tar vi alle innover oss en virkelighet ingen vil ha! Eldreomsorgen i et av verdens rikeste land, beste demokratier og mest åpne samfunn har fått leve i skjul bak lukkede dører som følge av mangel på tydelig ledelse, ressurser og kompetanse.

Det faktum at Kirkens SOS stadig får henvendelser fra mange eldre om at de ønsker å dø framfor å leve i et vakuum av manglende eller dårlig omsorg, trakassering og i verste fall fysisk vold i nære relasjoner – viser at Norge får negativ omtale over hele verden. Omsorgen for mennesker har til nå vært vårt varemerke!

Pensjonistforbundet Akershus ber alle sine 46 lokalforeninger med 13 .000 medlemmer om å kreve ALLE kort på bordet i sine kommuner. Ingen omsorg for medmennesker kan slippe unna vårt krav om en grundig gjennomgang – uansett alder for de som trenger hjelp og omsorg.

Pensjonistforbundet Akershus tar fullstendig avstand fra at det skal legges opp til et klasseskille i norsk omsorg, ett nivå for de rikeste som kan planlegge og kjøpe seg det aller beste, og ett nivå der alle vi andre skal ta til takke med nedlatenhet, nedprioritering og psykiske eller fysiske overgrep i en omsorg politikere har lovet skal skinne!

Gjennom eldrerådene i kommunene må pensjonistforeningene øve innflytelse NÅ – før det er for seint! De politiske partienes ledere på alle plan må tas i øra – denne situasjonen i omsorgen vi er lovet gjennom generasjoner **MÅ OPPHØRE STRAKS!**

  

John Granly, - _styremedlem og leder i Helseutvalget_ Pensjonistforbundet Akershus

En virkelighet vi ikke vil ha!

4200 eldre har svart på en undersøkelse av norske pensjonisters interesser, ønsker og behov, som Pensjonistforbundet har gjort i samarbeid med VilMer. VilMer er et firma som siden 2017 har utviklet en rekke løsninger for personsentrert omsorg for beboere på sykehjem og institusjoner. 

## En meningsfylt alderdom

Pensjonistforbundet og VilMer jobber begge for å skape en så god alderdom som mulig, fylt av flere gode øyeblikk. Men hva er egentlig en god alderdom?

Vi spurte en representativ gruppe pensjonister om hva som er viktig for dem i hverdagen, hvilke interesser de ønsker å dyrke og hvordan de ser på kommunale tilbud. Vi spurte også hva som vil være viktig hvis de får omsorgsbehov i fremtiden, hvorvidt de ønsker å bidra selv – eller motta bidrag, og hva slags type behov hjemmeboende eldre har.

Svarene vi fikk var tydelige: Mange eldre ønsker å videreutvikle seg og bidra, både som frivillige og i arbeidslivet.

## Jakten på den gode hverdagen

Hva er egentlig en god hverdag som pensjonist? Hva er det som gjør at dagene og ukene blir gode for folk flest? På delt førsteplass kommer det å ha sosialt samvær med familie og venner, og det å holde seg i fysisk god form.

**_Spørsmål: Hva er viktigst for deg å drive med i hverdagen?_**

*   23% Holde meg i fysisk form
*   23% Sosialt samvær med familie og venner
*   15% Være ute i naturen eller hagen
*   10% Oppleve kultur og underholdning
*   9% Spennende utflukter og opplevelser
*   20% Annet

## Møteplasser for frivilligheten

Ut fra undersøkelsen kan man anslå at en halv million pensjonister ønsker å fortsette å være til nytte for samfunnet, og hjelpe andre. 

Pensjonistforbundet vil bidra til å opprette gode møteplasser hvor eldre kan være aktive og sosiale, og hvor frivilligheten kan organiseres slik at de eldre får brukt ressursene sine slik de ønsker. Dette vil vi gjøre i samarbeid med kommuner, våre frivillige og andre organisasjoner.

_Her kan du laste ned rapporten «En god hverdag» fra undersøkelsen utført av VilMer og Pensjonistforbundet:_

Rapport - En god hverdag.pdf

Vedlegg

Pensjonister vil fortsette å bidra aktivt i samfunnet

[Den nye sangboka vår er endelig kommet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sangboka-er-klar) og nå har vi attpåtil fått penger fra Helsedirektoratet til å starte opp sanggrupper.

Ikke alle har vært like flinke til å ta opp igjen det sosiale livet etter pandemien, så kanskje dette kan bidra til at man kommer seg litt mer ut. Her kan man komme og ta seg en trall med den stemmen man har, og i tillegg få slått av en god prat med andre fremmøtte over kaffekoppen. 

## Lade batteriene

Fokus er absolutt på den sosiale biten, det å komme seg ut og treffe andre og få «ladet batteriene». Pensjonistforbundets hensikt er å tilby hjemmeboende eldre en aktivitet som er kjekk og bidrar til økt sosialt samvær med andre. 

Bakgrunnen er at Helsedirektoratet utlyste midler under tilskuddsordningen «Mobilisering mot ensomhet», der målet er å forebygge og redusere ensomhet og bidra til bedre helse og livskvalitet i befolkningen. Målgruppen er mennesker som er ensomme eller er særlig utsatt for å oppleve ensomhet.

## Lavterskeltilbud

Tilbudet gikk først ut via våre fylkeslag Møre og Romsdal, Buskerud, Hordaland og Rogaland. Deretter til Oppland og Nordland. Nå inviteres derimot alle lokalforeninger som ønsker å delta inn i prosjektet.

Sangtreffene er et lavterskeltilbud, en sosial møteplass hvor man kan treffes, ta en trall og hygge seg. Som et ledd i å skape ekstra trivsel og tilhørighet legges det opp til enkel bevertning. Det er noe med den praten over kaffekoppen.

En viktig oppgave på sangtreffene er å få de som møter opp til å føle seg «hjemme», slik at de også vil komme på neste treff. Med tanke på dette skal det være to verter som holder i trådene og leder sangtreffene. Det er et ønske at treffene arrangeres jevnlig, hver 14. dag.

## Vigra viser vei

Vigra pensjonistlag var de første som tok kontakt med oss med ønske om å starte sangtreff for hjemmeboende eldre i nærmiljøet. De var veldig glade for å få dette tilbudet og fikk raskt på plass to verter.

Det andre treffet hadde Vigra  pensjonistlag 26. oktober. (Foto: Britt Valderhaug Tyrholm)

IMG_31201 (2)

Oppstart av første sangtreff ble annonsert i lokalavisa «Øyblikk» og gratisavisa «Nytt i Uka».

Første sangtreff ble arrangert 19. oktober, hvor 19 personer deltok. Her ble det både sang, latter og bevegelse. Lokalavisa «Øyblikk» var også til stede og lagde en reportasje om tilbudet.

Det andre treffet hadde de 26. oktober. Bildene er herfra og er tatt av Britt Valderhaug Tyrholm.

Lokalet de benytter ligger vegg i vegg med bakeriet "Rykende fersk boulangerie", og hit går turen etterpå. Her nytes kaffe, kanelsnurr og en god prat om løst og fast.

FullSizeR1001 (2)

FullSizeR002 (2)

IMG_31121001 (2)

FullSizeR

Tilbakemeldingene er at dette er et flott tilbud, og ekstra sosialt og hyggelig med et innlagt kafebesøk.

I prosjektet tas det høyde for at lokalet er gratis.

Hønefoss pensjonistforening hadde i samarbeid med Ringerike Frivilligsentral sitt første sangtreff 26. oktober, i lokalene til Ringerike Frivilligsentral. Også her meldes det om et vellykket arrangement og hele 26 deltagere. 

## Dekning av utgifter

Kort oppsummering over utgifter som dekkes:

• Vertene får en godtgjørelse på kr. 300,- per sangtreff + dekket reiseutgifter. 

• Enkel bevertning med inntil kr. 70,- per deltaker.

• Henting/bringing av personer med særlig behov, dekkes med kjøregodtgjørelse.

• Utgifter til en annonse i lokalavisen før oppstart.

Ønsker du mer informasjon slik at din lokalforening også kan starte sangtreff, ta snarest kontakt med prosjektleder Grethe Fladmark. Ikke la sjansen gå fra dere!

E- post: [grethe.fladmark@pensjonistforbundet.no](mailto:grethe.fladmark@pensjonistforbundet.no)

Se også vedlagte invitasjon (PDF):

Vi synger sammen_Invitasjon til oppstart av ny aktivitet_2023.pdf

Her kan eldre møtes og synge med den stemmen de har

«[Mangfoldsplakaten](https://inkluderingskoden.no/mangfoldsplakaten)» er et verktøy for å øke det etniske og kulturelle mangfoldet i frivillige organisasjoner. Det var Frivillighet Norge som vedtok plakaten i 2020. En lang rekke organisasjoner har signert plakaten de siste årene, og nå har Pensjonistforbundets sentralstyre bestemt å gjøre det samme.

– Det etniske og kulturelle mangfoldet i befolkningen har økt vesentlig de siste tiårene, og organisasjonen vår speiler ikke befolkningssammensetningen i dag. Våre tre kjerneverdier er jo inkludering, medbestemmelse og innflytelse, påpeker Pensjonistforbundets generalsekretær Arne Halaas.

  

## Bredere oppslutning

Større etnisk og kulturelt mangfold i befolkningen gir nye muligheter for utvikling av organisasjonen. En mangfoldig organisasjon har bredere oppslutning og flere ressurser å spille på.

– For å oppnå etnisk og kulturelt mangfold i Pensjonistforbundet, må vi bevisstgjøre hele organisasjonen. Alle i organisasjonen må få eierskap til mangfoldsarbeidet, og vi må jobbe systematisk for mangfold i alle ledd i organisasjonen slik at dette blir en naturlig del av organisasjonen, sier Halaas.

## Jobber med veileder

Når Pensjonistforbundet signerer «Mangfoldsplakaten», er det en oppfordring til fylkes- og lokalforeninger om å arbeide aktivt for å inkludere seniorer med minoritetsbakgrunn i sine aktiviteter. Det skal lages en veileder for arbeidet med inkludering og mangfold i Pensjonistforbundet.

– For å signalisere at mangfold er noe vi bevisst satser på, må vi synliggjøre og forankre mangfoldsarbeidet i styrende dokumenter som vårt handlingsprogram, sier generalsekretæren.

  

_Her kan du laste ned og lese Mangfoldsplakaten:_

Mangfoldsplakaten.pdf

Vi setter mangfold på dagsordenen

I sin uttalelse skriver Kolbotn Pf blant annet følgende:

_"Biblioteket er viktig for oss. Det er inkluderende og en gratis møteplass for alle, både barn, ungdom, voksne og eldre. Det er mange som har dette som et fast og trygt tilholdssted. Mange med liten eller ingen digital kompetanse bruker bibliotekene på Kolbotn og Ski for å få hjelp. Det kan være med å gi hjelp til utfylling av viktige papirer og søknader til NAV._

_Og her må ansatte bruke mye tid på grunn av språkbarrierene. Mange av disse har ikke noen andre til å hjelpe seg. Og denne hjelpen vil nok øke framover. De ansatte forebygger utenforskap. Og ingen i vår kommune bør oppleve det."_

Kolbotn Pf ber politikerne om ikke å kutte i en tjeneste som bidrar til mindre utenforskap. Foto: Scanpix

Scanpix

Uttalelse om kutt i bibliotektjenester Kolbotn Pf.pdf

Kutt i bibliotektjenester

Pensjonistforbundet og Norges fotballforbund inviterer deg og de du ønsker å ta med deg til å se cupfinalen for damer mellom Brann og Stabæk lørdag 5. november.

Vi spanderer pølser, brus og kaffe, og oppfordrer besteforeldre til å invitere med seg barnebarn, venner og bekjente og komme til Ullevaal Stadion 5. november. Vi skal sørge for sitteunderlag og varme pledd, slik at ingen skal fryse under kampen.

**Kampen går på Ullevål Stadion lørdag 5.11.2022 kl 16:00.**

## Påmelding

Frist for påmelding var 17.10.2022.

Vi sender mer informasjon på e-post til de som har meldt seg på når kampen nærmer seg.

Vi fikser gratis adgang til cupfinalen

Ideen til sangboka ble unnfanget under koronapandemien, som et tiltak for å skape aktivitet rundt om i de tusen hjem. Hundrevis av pensjonister sendte inn tusenvis av forslag til sanger. 

– Å plukke ut de 111 sangene har vært en morsom, men også vanskelig oppgave, opplyser Pensjonistforbundets kommunikasjonssjef Bjørg Karin Buttedahl.

## Viser, pop og rock

Nye årskull med pensjonister har kommet til siden forrige gang Pensjonistforbundet lagde en sangbok, noe den boka også bærer preg av.

I den nye boka er det en flott blanding av viser, pop og rock fra 70-, 80- og 90-tallet. Noen norske og noen engelske – her møter du alle fra Beatles og ABBA til Lillebjørn og Halvdan.

Boka inneholder 111 sanger med besifring (noter og akkorder), og er på hele 227 sider. Den er produsert med spiralrygg sånn at den er enkel og grei å bla i, og sangene er i alfabetisk rekkefølge.

## Prøvekjørt og godkjent

Vi inviterte medlemmer av Oslopensjonistene til å teste ut boka, og fikk med oss Jan Øyvind Helgesen, Eirin Faldet, Jorunn Thorsen og Berit Eliassen. De var storfornøyde med boka.

Her ser – og hører – du firkløveret i fri utfoldelse:

## Nytt opplag er underveis

Boka er laget av Pensjonistforbundet, med økonomisk støtte fra Stiftelsen Dam. Vi håper den vil bidra til at folk kommer sammen og synger – for sang skaper glede.

Førsteopplaget på 15.000 bøker er fordelt på våre fylkes- og lokalforeninger landet over. Alle kommuner har fått 20 eksemplarer til et seniorsenter.

Neste opplag av sangboka vil være klart i løpet av oktober. 

For våre foreninger vil bøkene koste kun 50 kroner per eksemplar og de selges i esker med 15 bøker. Kostnadene per eske blir da 935,- kroner inkludert frakt.

[Her finner du sangboka i nettbutikken vår.](https://grafmail-varehotell.no/pensjonistforbundet/produkt/sangboken-pensjonistforbundets-jukebok-utgitt-i-2022-eske-med-15-stk/)

Sangboka

Sangboka er klar

Etter en litt koronatreg start har etableringen av datastuer nå virkelig skutt fart. Dette er sosiale og faglige møteplasser for grunnleggende bruk av digitale verktøy. Målet er å få på plass 50 av dem i løpet av året.

– Datastuene er et svar på to store trender. Vi blir stadig flere eldre og samfunnet digitaliseres mer og mer. Da blir digital opplæring for seniorer helt sentralt, sier prosjektleder Helge Selstø i Seniornett.

– I tillegg til kunnskapsoverføring, er det sosiale en viktig faktor. Å komme seg ut og treffe andre når du skal lære, er berikende. Deltagerne er veldig fornøyde og vi hadde før sommeren etablert 23 datastuer rundt om i landet. Målet er å få opp 50 før nyttår. Mange steder er det prosjekter i gang, og vi håper å nå 30 datastuer før sommeren er omme, legger han til.

## Seniorer veileder seniorer

Målgruppen for datastueprosjektet er seniorer over 65 år som ønsker å bedre sin digitale kompetanse. Prosjektet er [et samarbeid mellom Pensjonistforbundet og Seniornett](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/50-datastuer-for-eldre-over-hele-landet) og har fått seks millioner kroner i støtte til gjennomføring fra Helsedirektoratet.

Målet er å motvirke ensomhet ved å engasjere seniorer selv som dataveiledere og lære seniorer å bruke digitale verktøy for å kunne kommunisere med familie og venner. Datastuene skal etableres i tilknytning til allerede eksisterende møteplasser for eldre som senior-/aktivitetssentre for på den måten å styrke rekruttering til disse møteplassene.

Et passende antall deltagere på et kurs er åtte til ti personer. Kurset holdes over fire dager, med tre timer hver dag. Hver deltager betaler 200 koner til datastuen for å delta. Hver deltager utløser 500 kroner fra prosjektet til datastuen, som utbetales for alle som minimum gjennomfører 50 prosent av kurset.

## President på skolebenken

Norges første kvinnelige stortingspresident, Kirsti Kolle Grøndahl, deltok i april på datastuekurs i Drammen. Hun anbefaler flere å gjøre det samme.

– Kurset har vært veldig fint. Interessant og nyttig. Det har gitt mestringsfølelse, sier Kolle Grøndahl.

Tidligere stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl er en av dem som har fått glede av datastuene som dukker opp landet rundt. (Foto: Stein Arild Iglebæk)

Kirsti Kolle Grøndahl korr

Kirsti Kolle Grøndahl er universitetsutdannet, hun satt på Stortinget i godt over 20 år, har hatt flere ministerposter og ble, som første kvinne, Stortingspresident i 1993. Den utløsende årsaken til at hun satte seg på skolebenken i en alder av 78 år, er at mannen hennes gikk bort før jul.

– Han hadde mer digital innsikt enn meg, og jeg forstod at jeg måtte bli mer selvhjulpen, sier Kolle Grøndahl og fortsetter:

– Hvis du hele tiden må ta kontakt med noen du vet kan litt mer enn deg selv, så blir det veldig tungvint. Så gruer du deg litt, og så blir du mer og mer redd for å gjøre ting som kan gå galt.

## Ikke mye administrasjon

_Hva er så grunnen til at det ikke er blitt enda flere datastuer når deltakerne tydeligvis er så fornøyde?_

– Noen lokalforeninger har allerede mange uløste oppgaver. Det kreves videre minst tre veiledere per datastue, og noen steder tar rekrutteringen tid, selv om alle veiledere får grundig opplæring. Dessuten skal hver datastue ha et styre med to representanter fra Seniornett og to fra Pensjonistforbundet. Noen kan være litt usikker på den oppgaven, selv om den er beskjeden og styrerepresentantene ikke selv leder kursene. Det gjør veilederne, sier Selstø.

Han legger til at på de stedene hvor det har vært datastuekurs, har foreningene opplevd medlemsvekst.

Er du eller noen du kjenner interessert i kurs? [Her kan du se en oversikt over datastuer](https://www.seniornett.no/opplaering/prosjekt-datastuer/datastuer-som-er-etablert/) som er etablert.

Ny fart for datastuene

Våren 2023 skal regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om folkehelsen. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene har levert et felles innspill til denne folkehelsemeldingen. Vårt innspill fokuserer på områder og tiltak som er viktige for den eldre del av befolkningen. 

## Alle har et ansvar

Innspillet inneholder både individuelle tiltak og samfunnsmessige tiltak og vi understreker at folkehelse ikke kan være et individuelt ansvar alene. 

Alle har ansvar for å ta vare på egen helse, men samfunnet har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at folk blir i stand til å ta dette ansvaret, og slik at det blir enklere å ta gode valg gjennom hele livet.

## Vi etterlyser Leve hele livet

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene er skuffet over at stortingsmeldingen Leve hele livet ikke er nevnt i invitasjonen til innspill. Den inneholder mange viktige folkehelsetiltak for den eldre del av befolkningen. 

Det er rapporter om at mange kommuner oppfatter Leve hele livet mest som en omsorgsreform. Da blir det spesielt viktig å få fram at det også er en folkehelsereform for eldre.

  

**Pensjonistforbundet har gitt innspill til følgende tema vedrørende folkehelsemeldingen:**

• Sosial ulikhet i helse (minstepensjon, forhandlingsrett og bostøtte)

• Livet etter pandemien (ensomhet, inaktivitet)

• Ikke-smittsomme sykdommer (mat, aktivitet, møteplasser og deltagelse)

• Kultur (Den kulturelle spaserstokken)

• Gode boliger og nærmiljø (kommunalt planarbeid, boligplanlegging)

• Pårørendestøtte (avlastningstiltak, støtte). 

• Psykisk helse og livskvalitet (psykisk helsevern for eldre, endrede alkoholvaner).

• Tilrettelagte arenaer for gode generasjonsmøter.

• Økt deltagelse fra eldre (eldreråd, partnerskap med frivillige organisasjoner).

• Mer forskning på eldres helse (brukermedvirkning, og brukerinvolvering).

• Økt midler til grasrot-prosjekter (tilskudd fra Dam- stiftelsen).

• Kunnskapsspredningen (inkludere også de som har lav digital kompetanse).

• Strukturelle virkemidler (strømavgifter, tannbehandling, egenandeler, skatter og avgifter). 

• Tilsynsmyndighetenes mulighet til å vurdere folkehelsearbeidet som en del av sine tilsyn.

Last ned Pensjonistforbundets innspill her:

Høringsinnspill til den neste folkehelsemeldingen.pdf

Folkehelse kan ikke bare være et individuelt ansvar

Regjeringen vil gjøre det trygt for eldre å bo hjemme lenger. Pensjonistforbundet representerte brukerorganisasjonene da helse- og omsorgsminister Ingvil Kjerkol torsdag informerte om planene for Stortingsmeldingen Bo trygt hjemme. 

– Jeg er glad for at forbundsleder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, er med i dag. Han har en viktig stemme for de organisasjonene som samarbeider med oss om en bedre eldrepolitikk. Pensjonistene i Norge bikket i fjor en million i antall - og det at de organiserer seg gjør at vi sammen kan sørge for en eldrepolitikk som treffer behovet enda bedre. Da er samarbeidet med brukere, pårørende og organisasjonene som Pensjonistforbundet viktig, sier Kjerkol.

## Fremtidsrettet

Ministeren presenterte planene for stortingsmeldingen på bo- og aktivitetssenteret Pastor Fangens vei 22 i Nordre Aker bydel i Oslo. Dette er et fremtidsrettet seniorhus, med både boliger, frisklivstilbud og en sosial møteplass for flere generasjoner i bydelen.

Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen, understreket at det er viktig å se og møte det enkelte menneskes behov.

– Dette er et flott prosjekt som vi i Pensjonistforbundet gjerne skal være med og støtte. Det er et veldig godt eksempel på hva som er mulig å få til når rammene legges til rette for det. Ikke minst når du har en proaktiv ledelse og en kultur for det. Oslo har jo lenge jobbet for et aldersvennlig samfunn, sier Davidsen.

## Historisk milepæl

– I 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge. Det er en historisk milepæl. For å møte den kraftige økningen i antall eldre, må vi omstille oss og finne enda bedre boløsninger for eldre, sa statsråd Kjerkol, og la til:

– Vi må inn i omsorgstrappa tidligst mulig med en helhetlig tilnærming til de tjenester som skal ytes. Det må utvikles aktive, trygge og inkluderende boformer for at eldre skal kunne bo og leve hjemme lengst mulig.

Seniorhuset har lagt stor vekt på bred, tverrsektoriell tenking. Hit kommer beboere fra nærmiljøet til ulike dagtilbud, her bor godt voksne kvinner og menn og tar del i ulike aktiviteter gjennom store deler av døgnet. 

Et annet viktig element ved seniorhuset er at det har åpnet for at studenter er medboere. Det gir rom for spennende tilnærming og erfaringsutveksling på tvers av generasjoner. I nærmeste nabolag finnes skole og barnehage som bidrar til ytterligere liv og røre. De godt voksne brukerne har sågar vært i barnehagens klatrevegg.

Fremhever samarbeid med Pensjonistforbundet

I fjor ble den årlige samlingen for pensjonister avlyst. Men i år tar fylkesforeningen sikte på å få til glade pensjonistdager igjen. Samlingen som pleier å være ved St.Hans-tider, er denne gangen utsatt til **2.-5.august** i påvente av at alle deltakerne skal være fullvaksinerte og smittesituasjonen under kontroll.

Samlingen byr på mange aktiviteter så som naturstier, hesteskokasting, enkel orienteringsløype, petanque kulespill og andre spill og "leker". Oppslutningen har hvert år siden starten i 2016 vært meget stor, og det ventes stor deltakelse også i år. Mange er sultne etter opplevelser etter et år med nedstengt samfunn.

Det er Savalen Spa og Fjellhotell som tar i mot påmeldingene (Tlf. 62 47 17 17).

Ja, det blir Savalen-samling i år!

Kjøp bussbillett med app, last ned vaksinepass på telefonen, bestill mat via QR-kode. Mange av oss opplever at verden er blitt så vanskelig at vi har mest lyst til å bli hjemme. Da er det godt å kunne spørre noen om alt man lurer på!

På Grønland flerkulturelle seniorsenter i Oslo, får godt voksne hjelp og støtte til å ta i bruk teknologi som gjør hverdagen morsommere og enklere.

Rani Anandarajah fra Sri Lanka, Sogndal og Oslo er blitt «digital bestemor». Kursleder fra Pensjonisforbundet, Marthe Landsem, står for morsom og trygg en-til-en opplæring på seniorsenteret hver torsdag.

## Redde for å spørre

– Jeg snakker med barnebarna i London, og nå har jeg lært å sende videoer fra telefonen, forteller Rani (77). 

Marthes erfaring er at mange føler seg dumme og er redde for å spørre når det er gruppesamlinger. Derfor tilbyr Pensjonistforbundet de populære en-til-en timene på seniorsenteret.

Kan du ikke endre innstillingene på lyd og skriftstørrelse på telefonen eller PC-en? Har du problemer med å skjønne hva en app er? Da skal du vite at du ikke er alene, det gjelder faktisk nesten en tredjedel av befolkningen. 

Kompetanse Norge (som nå har skiftet navn til til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) publiserte i mars resultatene av en undersøkelse om befolkningens digitale kompetanse og deltagelse. Den viste at 600.000 nordmenn har liten eller ingen kunnskap om det vi med en samlebetegnelse kaller «data». 

## Vil inn på Statsbudsjettet

– I flere år har Pensjonistforbundet fått prosjektmidler til digital opplæring for eldre, nå er det på tide at tilskuddet blir en fast post på Statsbudsjettet, da vil vi kunne jobbe enda mer planmessig, sier Helga Hjetland.

Mangeårig leder av Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, er sentralstyremedlem i Pensjonistforbundet. Hun er opptatt av at flere eldre skal kunne mestre den digitale hverdagen:

– Pensjonistforbundet satser på opplæring rettet mot eldre. Kurslederne våre snakker så man forstår det, uten alt det tekniske språket. Det skal føles trygt å spørre om alt man lurer på. Vi ønsker oss at enda flere kompetente brukere av nettbrett, telefon eller PC vil lære opp dem som foreløpig kan lite.

– Det er så lett å spørre et barnebarn om hjelp. «Svosj -svosj», så er det gjort. Men jeg får jo ikke med meg halvparten. «Gjør det selv mens jeg ser på», sier naboen min som er kursleder. Det er det man lærer av, sier Helga Hjetland. 

## På tvers av generasjoner

– Om den teknologiske utviklingen går raskere enn folks evne til å øke sine ferdigheter, øker forskjellene blant folk, sier Unn Johansen, prosjektleder i Pensjonistforbundet. 

Pensjonistforbundet har vært aktiv del av Helsedirektoratets prosjekt «Utprøving av digitale verktøy mot ensomhet» i over fem år, med Johansen som prosjektleder.

Forbundet har utarbeidet flere filmer og kurshefter, som er en fin støtte både til den enkelte og til pensjonistforeninger og seniorsentre rundt om i landet. Med fylkesforeninger i alle fylker og i alt 762 lokalforeninger, tilbys [opplæring på ulike måter](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering). Fysisk i grupper, en-til-en eller med kursleder på storskjerm. Her blir mye utprøvd og erfart.

Johansen understreker også hvor mye gjensidig glede unge og eldre kan ha av hverandre. «En innsats for andre» er blitt eget valgfag i ungdomsskolen, og forbundet har et godt samarbeid med mange skoler.

Pensjonistforbundet har etablert en egen hjelpetelefon, som er gratis å bruke og åpen for alle. Har du spørsmål om bruk av smarttelefon eller nettbrett, kan du ringe [Smarttelefonen](https://www.pensjonistforbundet.no/smarttelefonen-tlf-22-600-700) – 22 600 700.

## Ambassadører

For å trygge hverdagen til eldre, engasjerer Pensjonistforbundet seg sterkt innenfor velferdsteknologi og digitale løsninger. For å sikre involvering og bidra til bedre brukeropplevelser for eldre, er målet å ha minst en teknologiambassadør i hver kommune. Teknologiambassadørene skal fremsnakke teknologi, gi informasjon og være et kontaktledd mellom eldreråd, kommune, lag/foreninger og den enkelte bruker.

– Teknologien virker inn på så veldig mange områder, sier Erik Norstrøm (77), som er en av Pensjonistforbundets teknologiambassadører. 

– Vi blir mange flere eldre fremover, og vi kan ikke forvente den samme servicen i hjelpeapparatet som generasjonen før oss. Hjelpemidlene vi har til rådighet kan gi oss helse og sikkerhet om vi lærer å bruke dem. Det kan være sensorer som varsler om du har falt hjemme, om du har glemt å ta medisiner, sjekk av blodtrykk, blodsukker og ikke minst GPS med alarm, som gjør at personer med lett demens kan ha større bevegelsesfrihet

– Å snakke sammen via smarttelefon, nettbrett eller skjermer som er enkle å betjene, kan også by på mye glede i hverdagen, særlig nå som folk flytter mer og man ikke lenger har familien i nabolaget. Da kan den ene sitte i Kirkenes og den andre i Kristiansand og likevel sitter og spise middag sammen, sier Norstrøm.

## Stimulerende

Erik, som har bakgrunn som ingeniør i Vegdirektoratet, har jobbet med opplæring og kursing hele sitt yrkesliv. I dag er han teknologiambassadør og sekretær i Statens vegvesens pensjonistforbund, som er en del av Pensjonistforbundet. 

– Jeg vil oppfordre seniorer til å melde interesse for å bli kursleder eller teknologiambassadør. Det er interessant også for deg selv. Du får en morsom «jobb» som er stimulerende og engasjerende, sier den aktive pensjonisten.

Han holder seg i form ved å svømme fra mars til oktober, hagestell og gåturer, men er også bevisst på at han må begynne å tenke på litt ombygging av huset for å kunne bo hjemme om han eller kona ikke lenger kan gå i trapper.

– Det er mens vi er friske vi må tenke 5–10 år fremover. Hvilke muligheter finnes, hvor skal jeg henvende meg, hvordan kan jeg være med å påvirke? sier teknologiambassadør Erik Norstrøm.

FELLESSKAP: Mohammed og Rani kan spørre Marthe (i midten) om alt de lurer på for å finne fram i den digitale verdenen. (Foto: Schibsted)

ce6015de06d36f31c08edebc8659f3e2b120d27f

På Seniorsenteret har Rani vent seg til å snakke med barnebarna i London via gratis video på What’s App. Mohammed Islam, som kom til Norge fra Pakistan for nesten 50 år siden, er også en fast gjest på Grønland Seniorsenter.

Hit går han daglig fra leiligheten på Sørenga, så noen app for å kjøpe bussbillett har han foreløpig ikke hatt bruk for. Men å kunne se og snakke med familie og sende bilder, via Messenger, SMS og What’s App, er han blitt en kløpper til. Hvert år har han pleid å reise til familien i Lahore, men det har ikke vært mulig siden mars i fjor.

– Det var artig å kunne sende bilder til familien og ønske til lykke med Id-feiringen, forteller Mohammed.

## Tar på seg tålmodighetshatten

– Jeg kan nesten ikke snakke nok om hvor mye redsel det er når det gjelder bruk av teknologi, sier kursleder Marthe.

– Du har kanskje vært vant til å være en som har klart deg godt selv, og så kommer det noe som gjør at du føler deg stokk dum. Det er forståelig om det oppleves som et personlig nederlag. Mange har erfaring med at barn og barnebarn prøver å lære dem opp, men det går for fort. Så blir man rett og slett fortvilet, utsetter det litt til og håper det går over. Men det gjør det jo ikke. Læreren på seniorsenteret er den nøytrale tredjeperson som har på seg tålmodighetshatten. Det skal være hyggelig å mestre mer av den digitale hverdagen – da blir det også nyttig, understreker Marthe.

  

**Se filmen «Jeg gir deg i gave den tiden det tar» om hvordan Anette og bestemor samarbeider:**

## Opplæringsressurser

Pensjonistforbundet har utarbeidet [filmer og opplæringshefter](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-datakurs) som blant annet forklarer temaer som:

• Grunnleggende funksjoner på smarttelefon og nettbrett

• Tilkobling til internett

• Sikkerhet 

• Bruk av apper

• Sosiale medier

• Symbolforklaringer

Usikker på nett? Her kan du spørre om alt

Arbeids- og sosialminister Hadia Tajik møtte i dag landets pensjonistorganisasjoner, med Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene som den desidert største. Til stede i møtet, som foregikk på Teams, var både forbundsleder Jan Davidsen og generalsekretær Harald Norman fra Pensjonistforbundet.

## Medbestemmelse

Statsråden trakk fram den nye forhandlingsretten som er innført, som ikke berører størrelsen på pensjon, men som skal handle om andre saker som er viktige for pensjonistene. 

Den nye regjeringen vil doble antall møter med pensjonistorganisasjonene fra to til fire i forbindelse med kommende statsbudsjetter, for å gi en mer reell innflytelse i budsjettprosessene. Hun fremhevet at regjeringen vil stille med representanter fra alle berørte departementer i møtene. Hun vil endre samarbeidsformen for å styrke samarbeidet. Hun informerte om at ny lovproposisjon om regulering av pensjon vil bli lagt fram for kongen i statsråd.

Forbundsleder Jan Davidsen fikk lagt frem Pensjonistforbundets syn på arbeidet med statsbudsjettet overfor ministeren:

– Vi er nå en million alderspensjonister, vi blir stadig flere og lever lenger. Det er derfor viktig å ivareta pensjonistenes muligheter for medbestemmelse, ikke minst med tanke på dem som har minst. Et av Pensjonistforbundets viktigste krav er derfor fremdeles forhandlingsrett på løpende pensjon fra folketrygden, for å kunne drive fordelingspolitikk. 

Pensjonistforbundet er glade for at det innføres en form for forhandlingsrett, at vi kommer et stykke på veien, men vårt krav går lenger. 

## Minstepensjon

– Vi er opptatt av minstepensjonen. Det er ikke akseptabelt at et av verdens rikeste land har en minstepensjon som ligger under EUs fattigdomsgrense. 

– At regjeringen har innført pensjon fra første krone er bra, men de som er pensjonister i dag, har ikke fått nyte godt av dette. Dette rammer særlig mange kvinner.

_(Artikkelen fortsetter under bildet.)_

Møtet mellom statsråden og pensjonistorganisasjonene foregikk på Teams på grunn av covidsituasjonen. (Skjermdump)

PS_2 (2)

## Kommuneøkonomi, helse og ensomhet

Pensjonistforbundet er opptatt av at kommuneøkonomien må få et løft. 

– Vi ser at sykehjemsplasser legges ned, til tross for økende behov, og at kommunene stadig pålegges flere oppgaver innen pleie- og omsorg, blant annet som en følge av samhandlingsreformen.

Pensjonistforbundet håper på et samarbeid med regjeringen for å fortsette arbeidet mot ensomhet og utenforskap blant eldre, her gjør både vi og andre organisasjoner en god innsats, som vi håper kan fortsette med de ressurser som er nødvendig. 

– Tannhelse må inn under egenandelsordningen – vi vet at god tannhelse har stor betydning for livskvalitet og helse.

## Digitalisering

– Det må gjøres et skikkelig løft innen digital opplæring av eldre, noe vi vil bidra til. Det er et problem at 600.000 personer har liten eller ingen digital kompetanse. Det må settes av mer ressurser, for å gi flere mennesker mulighet til opplæring. Vi er samtidig opptatt av å ivareta de analoge, som skal leve livene sine i et samfunn som blir stadig mer digitalisert. 

Davidsen minnet til slutt om [de fire kravene Pensjonistforbundet kom med under trygdeoppgjøret](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/n%C3%A5-legger-vi-frem-kravene-v%C3%A5re), som omhandlet andre saker av betydning for eldre – og ber den nye regjeringen følge opp disse. 

Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen fra Helse- og omsorgsdepartementet, var også til stede i møtet. Hun nevnte særlig kommunenes utfordringer i møte med en aldrende befolkning, eldres sosiale behov og nødvendigheten av en aldersvennlig og omsorgsfull digitalisering.

## Dette krever vi

Dette er de seks kravene Pensjonistforbundet/SAKO stiller til statsbudsjettet 2023:

*   **Krav 1: Forhandlingsrett i trygdeoppgjøret** 
*   **Krav 2: Økt minstepensjon - Et krafttak for dem som har minst**
*   **Krav 3: Styrking av kommuneøkonomien** 
*   **Krav 4: Midler til å bekjempe ensomhet blant eldre** 
*   **Krav 5: Tannhelse må bli en del av egenandelsordningen** 
*   **Krav 6: Digital opplæring av eldre** 

Du kan lese mer om vår begrunnelse for hvert av kravene ved å laste ned vedlegget (Word) under:

Last ned Pensjonistforbundet/SAKO sine krav til statsbudsjettet 2023.

Krav til statsbudsjettet 2023 - Pensjonistforbundet.docx

Vi har lagt frem våre krav til statsbudsjettet for 2023

73-årige Toril Naper Hauge fikk 42 gode år med Oscar, som hun traff da hun kom til Drammen som ung sykepleiestudent. Da mannen fikk den alvorlige muskelsvinnsykdommen ALS, sluttet hun i jobben som 64-åring for å kunne være mest mulig sammen med ham de siste årene han levde.

Toril har hatt et langt og ansvarsfullt arbeidsliv som psykiatrisk sykepleier og bestyrer på sykehjem.

«Da mannen min døde, var det akkurat før jeg fylte 66 år. Jeg måtte tenke på hva jeg ville bruke resten av livet til. Jeg er så heldig at jeg har to barn, fem barnebarn og gode venner. Men jeg syntes likevel at jeg måtte finne på noe.»

«Ta deg sammen», tenkte jeg. Hva vil du egentlig?

Toril Naper Hauge meldte seg inn i Pensjonistforbundet fordi hun mener det er viktig med en stor organisasjon som har påvirkningskraft. Foto: Schibsted Partnerstudio

_EIK7526

## Ikke utgått på dato

– Jeg ville i alle fall ikke være usynlig eller «utgått på dato». Jeg ønsket meg en god og trygg alderdom, og jeg ville være med å påvirke hvordan min egen alderdom skulle bli, forteller hun.

Toril meldte seg inn i [Pensjonistforbundet](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem), nettopp fordi hun syntes det var viktig med en stor organisasjon som kunne tale hennes og andre pensjonisters sak.

– Pensjonistforbundet jobber med eldrepolitikk, men ikke partipolitikk, det er viktig for meg.

  

 [**LES OM ALLE FORDELENE OG MELD DEG INN HER**](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

##   

## Forhandlingsrett

Fem av de siste seks årene har pensjonistene tapt kjøpekraft, som følge av at pensjonsøkningene har vært lavere enn prisveksten. Dette utgjør samlet sett mange milliarder kroner_._ Denne utviklingen vil den erfarne fagforeningslederen Jan Davidsen (71) snu.

Som leder av Pensjonistforbundet har hans sak nummer én vært å få slutt på underreguleringen av alderspensjon fra folketrygden og å få tilbake forhandlingsretten for pensjonistene.

Forbundsleder Jan Davidsen er stolt over at pensjonistene endelig får mer etter å ha tapt kjøpekraft i flere år. Foto: Johnny Syversen

092A4571

Davidsen har 240.000 medlemmer i ryggen, og opprøret mot underreguleringen av pensjonene skjøt fart i juni 2019 da [4000 mennesker samlet seg foran Stortinget](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/en-seier-for-medlemsbevegelsen--4000-foran-stortinget-for-%C3%A5-st%C3%B8tte-oss) og ga beskjed om at nå er det nok. Pensjon er utsatt lønn, og det å forhandle om egen lønn, er en viktig rettighet i et demokratisk samfunn, mener forbundet.

Forbundet mener at alderspensjonen fra folketrygden skal reguleres om lag som lønnsøkningen – for alle - men at man skal kunne forhandle for å løfte de laveste pensjonene litt mer. Hvis pensjonene hele tiden kun reguleres med en prosentsats, vil de som har mye hele tiden få mest og de som har lite få minst. Dermed vil gapet mellom ulike grupper pensjonister øke.

Pensjonistlederen nektet å underskrive på trygdeoppgjøret i fjor, men fortsatte kampen inn i Stortinget. Det førte til at [Arbeids- og sosialkomiteen tok opp saken](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/flere-viktige-delseire--mer-i-pensjon-for-alle) og sendte den videre til Stortinget. I februar vedtok Stortinget at løpende pensjoner fra 2021 skal reguleres med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst.

Årets trygdeoppgjør, som ble gjennomført i mai resulterte i en uenighetsprotokoll til statsråden. Likevel er forbundslederen [fornøyd med resultatet:](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/endelig-et-godt-trygdeoppgj%C3%B8r)

– Vi har nedlagt mye arbeid opp mot de politiske partiene og Stortinget for å få endret situasjonen der pensjonistene taper kjøpekraft. Vi er stolte over at vi kommer til å få en regulering av pensjon fra 1. mai på 5 prosent, sier Davidsen og legger til:

– Stortinget skal sluttbehandle protokollen for dette oppgjøret. Da regner vi med at sluttresultatet blir enda bedre. Vi har fått tydelige signaler fra et flertall på Stortinget, bestående av SV, FrP, SP og AP om at de vil støtte vår beregningsmåte når trygdeoppgjøret kommer til sluttbehandling der. 

[Her kan du lese mer om hva forbundet jobber med](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonistforbundets-handlingsprogram-2018-2021)

«Det betyr at pensjonistene får enda litt mer. Vel fortjent, etter tap av kjøpekraft i fem av de siste seks årene, oppsummerer Jan Davidsen.»

– I tillegg til at vi har fått til en endring av måten å regulere pensjonene på, har Stortingsflertallet også støttet at pensjonistene skal kunne forhandle om andre viktige saker. Kravene fra Pensjonistforbundet er blant andre kompetansebygging i eldrerådene, øremerking av midler til den kulturelle spaserstokken og en styrking av tjenester som Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse. Forebygging og avdekking av vold og overgrep mot eldre er også en viktig sak, som vi ber regjeringen om å prioritere, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Flere krav fra Pensjonistforbundet

FAKTA: 

Medlemmer av Pensjonistforbundet har en rekke fordeler. Foto: iStock 

iStock-1137454129

## Felles interesser

Toril Naper Hauge meldte seg inn i Konnerud pensjonistforening da hun «bare» var 66 år.

– Før jeg visste ordet av det, var jeg leder. Jeg er jo enke, så jeg har tid til å delta på det jeg vil.

Toril og Oscar hadde et flott liv sammen, med mange felles interesser. Begge var med i Konnerud og Skoger Historielag, og de hadde hus med en stor hage som krevde sitt.

– Nå stortrives jeg i en lettstelt leilighet nær sønn, svigerdatter og tre barnebarn. Datter med to barnebarn bor halvannen times kjøretid unna. De er de aller viktigste i mitt liv! Så klunker jeg litt på pianoet og synger i kor. Jeg har ikke så god stemme, synes jeg – men sammen er vi fantastiske, ler hun.

## Heier på nye medlemmer

– Jeg dumpet tilfeldig inn i dette og kom til at jeg egentlig ikke hadde noen grunn til å si nei til å påta meg verv.

«Her får jeg lov til å tenke høyt og si hva jeg mener, jeg heier på dem som melder seg inn. Det er blitt en fornøyelse og glede å kunne påvirke min egen alderdom.»

•  Pensjonistforbundet er en landsomfattende medlemsorganisasjon som jobber for at pensjonister skal får en så god alderdom som mulig.

•  Pensjonistforbundet har 759 lokallag og foreninger, spredt over hele landet. Gjennom lokalforeningene kan man engasjerer seg i viktige saker i nærmiljøet og ta del i sosiale utflukter og aktiviteter.

•  Som medlem i Pensjonistforbundet nyter du godt av en rekke tjenester og rabatter.

•  Benytter du deg av alle tilbudene innen eksempelvis reiser, hjelpemidler til hus og hjem, strøm, medlemskap på treningssenter, kjøp av bil eller elsykkel kan du spare mange tusen kroner.

•  Medlemmer kan få råd og veiledning over telefon innen økonomi eller tekniske spørsmål som bruk av nettbrett og smarttelefon. Trenger du noen å snakke med om bekymringer eller andre spørsmål, kan du ringe anonymt til Bekymringstelefonen. 

•  Som medlem får du ni utgaver av medlemsbladet Pensjonisten hvert år.

•  Pensjonistforbundet ble stiftet i 1951 og feirer 70 år i år.

•  Formålet med forbundet var å organisere pensjonister og uføre og ivareta deres sosiale og økonomiske interesser. 

•  Organisasjonen er ikke bundet til noe politisk parti eller retning.

MANGE FORDELER MED PENSJONISTFORBUNDET

Fakta: 

Pensjonistforbundet kjemper for at pensjonister skal ha forhandlingsrett og kunne påvirke den økonomiske fordelingen. Foto: iStock

lokalt engasjement fellesskap iStock-868377546

Toril er imponert over alle informasjonen hun har fått, og hvor mye kompetanse det er i forbundet.

– Med en stor medlemsmasse får Pensjonistforbundet mer tyngde. Vi er en del av et stort fellesskap, nå gleder jeg meg til at vi kan komme ut av isolasjon og komme i gang igjen snart, sier hun.

I Konnerud pensjonistforening er det vanligvis mange sosiale samlinger og reiser.

– Det å være sammen i et sosialt fellesskap er det aller hyggeligste. Det kjenner jeg særlig på nå som vi har vært isolert så lenge. «Uten et du, intet jeg», som filosofen Martin Buber har sagt. Hvor aktiv man vil være, er helt opp til en selv.

«– Alle skal ha en pensjon å leve av, det vil blant annet si mer til minstepensjonistene, sier Toril.»

Toril er også opptatt av at mer penger overføres til kommunene, i takt med at stadig flere oppgaver pålegges dem. En egenandelsordning for tannbehandling er en annen viktig sak for henne.

– Og så må vi få bort aldersdiskrimineringen! Du blir ikke en annen når du fyller 67, vi har erfaringer, tanker og meninger. Men vi har også et eget ansvar, alle har noe å bidra med og alle har en plass. Om du ikke vil gå inn i verv, kan du uansett komme med meninger som tillitsvalgte kan målbære videre, oppfordrer hun.

«Det er viktig at vi er mange, mange medlemmer. Slik sikrer vi oss påvirkningskraft, jeg heier på alle som melder seg inn.»

I Pensjonistforbundet er du en del av et stort fellesskap. Foto: iStock

iStock-528184517

## Sjokkert over økonomien

Mange har uklare forestillinger om hva pensjonsutbetalingen kommer til å bli. Pensjonistforbundet får stadig henvendelser om økonomi; noen sier rett ut at de er sjokkert over hva de har igjen etter et langt arbeidsliv. Det blir ikke mindre viktig nå som folk flest har fått større ansvar for forvaltningen av egen pensjonssparing. Med 20-30 års levetid som pensjonister er det viktig at også yrkesaktive er bevisste på pensjonistøkonomien.

«Årets trygdeoppgjør har vist at vi får gjennomslag når vi står sammen, sier Jan Davidsen.»

– Jeg håper mange ser behovet for å være organisert, målet er at Pensjonistforbundet skal bli den femte hovedorganisasjonen, avslutter forbundsleder Jan Davidsen.

[**HER KAN DU MELDE DEG INN I PENSJONISTFORBUNDET**](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

_Denne artikkelen er_ _produsert av Schibsted Partnerstudio._

Toril vil ikke være usynlig som pensjonist

Mer penger til kommunene, mer penger til sykehusene, en styrking av fastlegeordningen og halvering av el-avgiften er viktige skritt i riktig retning.

**– Den nye regjeringens forslag til statsbudsjett gjenspeiler likevel ikke at vi nå er en million alderspensjonister i landet, sier forbundsleder Jan Davidsen.**

# Her er fire ting vi er fornøyd med (og én som kunne ha vært enda litt bedre).

**1.** Regjeringen foreslår til sammen 100 mill. kroner i økte bevilgninger til allmennlegetjenesten.  

**2.** Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til sykehusene med 700 mill. kroner. 

**3.** Regjeringen foreslår å øke realveksten i kommunesektorens frie inntekter med 2.500 mill. kroner sammenlignet med Regjeringen Solberg sitt forslag. Samlet gir dette en vekst på 4,5 mrd. kroner i 2022. Det vil øke kommunesektorens evne til å løse viktige samfunnsoppgaver, for eksempel innenfor barnehager, utdanning, helse, omsorg og samferdsel.  

Regjeringen foreslår at økningen fordeles med henholdsvis 2.000 mill. kroner til kommunene og 500 mill. kroner til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår også 300 mill. kroner til å reversere Solberg-regjeringens forslag om økt innslagspunkt på 50.000 kroner for ressurskrevende tjenester i kommunene. 

**4.** Regjeringen foreslår å øke bredbåndstilskuddet med 100 mill. kroner. Dette kommer også eldre til gode, særlig i utkantstrøk. Digital infrastruktur, som bredbånd og mobilnett, binder Norge sammen og legger til rette for bosetting og arbeidsplasser i hele landet.  

**5.** Redusert el-avgift med 47 prosent - vi krevde bortfall av hele avgiften.

Regjeringen foreslår å redusere el-avgiften med 8 øre per kWh i perioden januar til mars og med 1,5 øre per kWh resten av året.

**Forslaget vil gi en årlig besparelse på om lag 750 kroner inkludert merverdiavgift for en husholdning med gjennomsnittlig strømforbruk.**

Vi risikerer at strømprisene i vinter vil ligge på det mangedobbelte av normalt nivå. Under slike omstendigheter bør ikke staten kreve ekstra avgift på toppen av de allerede svært høye prisene. I perioder med svært høye strømpriser bør det være midlertidige unntak for elavgift og merverdiavgift på strøm inntil et gjennomsnittlig forbruk per husholdning. Høye strømpriser rammer spesielt dem med dårlig råd. 

# Og 13 ting vi er misfornøyd med.

**Ingen av disse kravene fra Pensjonistforbundets er innfridd:**

**1.** 10 millioner kroner til eldrerådsopplæring/opplæring av råd for personer med funksjonsnedsettelse 

**2.** 31 millioner kroner til Den kulturelle spaserstokken for eldre utenfor institusjon 

**3.** 3 millioner kroner til Økonomitelefonen/Gjeldsassistanse 

**4.** 20 millioner kroner til TryggEst 

**5.** 100 millioner kroner til å fortsette arbeidet mot ensomhet blant eldre – som ikke har forsvunnet etter pandemien. 

– Vi er allerede i gang med samtaler med opposisjonen på Stortinget og håper på gjennomslag av noen av våre krav, når budsjettforslaget kommer til behandling der, sier Davidsen.  

**6\. I tillegg ser vi at tiltak mot digitalt utenforskap er redusert med 5 millioner kroner.**

– Det er forunderlig å legge merke til at regjeringen faktisk foreslår en nedgang i øremerkede midler til digital opplæring av eldre. Det er en demokratisk rett å få delta i samfunnet, og dermed mener vi også at eldre må få en tilrettelagt og god digital opplæring. Dette vil motvirke det digitale klasseskillet og forhindre ensomhet og utenforskap.  

## Tannhelse – ikke noe ekstra

**7.** Pensjonistforbundet har sammen med Fagforbundet anbefalt regjeringen å fase inn universell tannbehandling ved å innføre en tredeling av utgiftene: 

Grunnleggende tannbehandling opp til en viss sum dekkes av pasienten selv. Tannbehandling over denne summen subsidieres med 50 prosent. Det innføres et tak for hvor mye hver pasient skal betale. Utgifter over dette dekkes av staten. 

Støre-regjeringen har ikke foreslått noe på tannhelse.

## Ikke avsatt mer penger til alderspensjon

**8.** Støre-regjeringens budsjettforslag legger til grunn en for lav vekst av alderspensjonene til neste år. De anslår økningen av ordinær pensjon til 2,4 prosent. Dette er lavere enn hva Pensjonistforbundet vil kreve, gitt forventningene om lønns- og prisvekst for neste år.

Pensjonene skal i 2022 reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Gjennomsnittet er anslått til 2,15 prosent, basert på en forventet lønnsvekst på 3 prosent og prisvekst på 1,3 prosent. I tillegg krever vi full korrigering for avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021. Anslagene fra Nasjonalbudsjettet viser at dette avviket er på 0,4 prosentpoeng.

**Når vi legger til dette bør pensjonene oppjusteres med 2,55 prosent til neste år, og ikke 2,4 prosent, slik Støre-regjeringen har budsjettert med.**

Pensjonistforbundet vil ikke akseptere at pensjonistene får lavere pensjon i 2022 som følge av feilaktige lønnsvekstanslag for 2021.  

## Kutt i uføretrygden

**9.** Støre-regjeringen opprettholder forslag om kutt i uføretrygden til uføre som kan jobbe litt.

I dag kan uføre tjene om lag 42.500 kroner (0,4 G), uten at uføretrygden reduseres. I det opprinnelige statsbudsjettet fra Solberg-regjeringen ble det foreslått å erstatte fribeløpet med en delvis avkortning av uføretrygden fra første krone i inntekt og opptil 1,2 G, og full avkortning av uføretrygden for inntekt over dette. Støre-regjeringen har ikke gjort noen endringer på dette i sitt budsjett.

**Forslaget fra Solberg-regjeringen blir derfor stående.**

Pensjonistforbundet er motstander av denne endringen, og mener tvert imot at [uføre som har anledning til å jobbe noe, bør beholde mer av sin inntekt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/uf%C3%B8re-i-jobb-b%C3%B8r-beholde-mer-av-inntekten). Vi mener at fribeløpet burde øke til 1 G, det vil kunne stimulere til at flere uføre får prøve seg i arbeid. 

## Menn i helse

**10.** Regjeringen har foreslått å redusere den foreslåtte bevilgningen til prosjektet Menn i helse med 10 mill. kroner. Bevilgningen til prosjektet ble økt med 20 mill. kroner i 2020 som et tiltak for økt kompetanse og omstilling i møte med koronapandemien. Det er et stort behov for å få flere til å velge omsorgsyrker og prosjektet Menn i helse har lyktes med å rekruttere menn inn i denne sektoren.  

## Frikortordningen – opprettholder økningen fra Solberg-regjeringen

**11.** Egenandelstak 1 og 2 ble slått sammen i 2021. I 2021 er egenandelstaket 2460 kr. Egenandelstaket for 2022 var foreslått til kr 2921 av Solberg regjeringen. Dette er en økning på kr. 461 kr.

Pensjonistforbundet krevde i helse og omsorgskomiteen at egenandelstaket kun skulle økes i takt med prisstigningen. Ingen endring er foreslått av Støre-regjeringen.  

## Aldersdiskrimineringen fortsetter 

**12\.** Regjeringen opprettholder flere aldersdiskriminerende ordninger. Eksempler på dette er:

• Rett til brukerstyrt personlig assistent (BPA) etter fylte 67 år. Retten gjelder kun for de som er under 67 år, eller som fikk innvilget BPA før de fylte 67 år. 

• Statlig toppfinansiering av særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester, som kun gjelder brukere under 67 år.

• Det offentlige mammografiapparatet som kun gjelder kvinner i alderen 50-69 år.

## Investeringstilskudd til trygghetsboliger

**13.** Solberg-regjeringen foreslo rett før regjeringsskiftet å gjennomføre [en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vil-gj%C3%B8re-det-lettere-%C3%A5-bli-gammel-i-sm%C3%A5-distriktskommuner) fra 2022, med en bevilgning på 5,7 mill. kroner og en tilsagnsramme på 57 mill. kroner. Det foreslås å reversere forslaget, og bevilgningen på posten reduseres med 5,7 mill. kroner. Forslaget om en tilsagnsfullmakt, med samlet ramme på 51,3 mill. kroner, trekkes, jf. forslag til romertallsvedtak.  

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil sørge for investeringstilskudd til kommuner for å sikre tilstrekkelig med sykehjemsplasser, trygghetsboliger og heldøgns omsorgsplasser for de som trenger det. Det er også er nevnt at regjeringen ønsker å ta initiativ til et eldreboligprogram. 

**Betyr dette at regjeringen ikke er klar for å gjennomføre egen politikk, eller at de har en bestemt tidsplan for det samme tiltaket?**

Det er ikke gitt noen begrunnelse for at forslaget reverseres.  

I det samme budsjettet legges også frem forslag om å øke Husbankens låneramme med 2 milliarder kroner til startlån, og inntil 1 milliard av disse kan prioriteres til distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (de samme klassene som trygghetspiloten skulle gjennomføres i).  

Dette betyr i praksis at distriktskommunene kan hjelpe flere av sine innbyggere (som har for lite egenkapital eller lav inntekt til å kvalifisere for vanlig banklån) til å få kjøpt egen bolig, men det sier ingenting om hvordan det vil avhjelpe situasjonen med mangel på gode boliger for eldre i distriktene.  

Pensjonistforbundet har vært svært positiv til ordningen med trygghetsboliger, og har sett frem til at pilotprogrammet skulle iverksettes over nyttår. Forslaget som ble lagt frem av Solberg-regjeringen er en direkte oppfølging av anmodningsvedtak nr. 438, 31. januar 2018 «Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan nye finansieringsformer for boliger til eldre kan bidra til å redusere behovet for sykehjemsplasser og andre former for heldøgns omsorg.» Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 3 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018. Altså kan vedtaket ennå ikke anses som fulgt opp. 

# Og til slutt - hvor mange pensjonister blir rammet av økningen i formueskatt?

Endringene i bunnfradraget og skattesats vil føre isolert sett til at alle med nettoformue under 2.925.000 kroner får lavere formuesskatt, mens de med formue over dette vil få en økning.

For eksempel vil en nettoformue på 4 millioner kroner få økt formuesskatt på 1075 kroner sammenliknet med dagens system.

For ektefeller vil alle med nettoformue under 5.850.000 kroner betale mindre i formuesskatt. Da har vi altså sett bort fra sammensetningen av formuesobjektene. Økt verdsetting av aksjer, primærboliger over 10 millioner, sekundærboliger og fritidsboliger betyr at den underliggende formues-beregningen vil endres.  

Personer med skattepliktig formue på over 3 millioner kroner vil få økt formueskatt. Dette gjelder blant annet om lag 100.000 personer over 67 år. Nøyaktig hvordan de foreslåtte endringene slår ut er vanskelig å si, fordi det blant annet avhenger av om formuen består av bankinnskudd, aksjer og/eller eiendom.

5 ting vi er fornøyd med i Støres statsbudsjett

Pensjonistforbundets leder deltok torsdag 4. november i Helse- og omsorgskomiteens høring angående statsbudsjettet for 2022. Jan Davidsen begynte med å snakke om den avtroppende regjeringens forslag om å øke egenandelstakene.

– Vi ser at det er veldig mange eldre som sliter med dårlig økonomi. Det er ofte kombinert med dårlig helse og dermed også ofte behov for oppfølging fra helsevesenet. Da ser vi på forslaget om å øke egenandelene som veldig feil, og vi håper inderlig man finner rom for å dekke inn dette på andre måter, sa forbundslederen.

Pensjonistforbundet er motstander av økt egenbetaling, og vil fremheve prinsippet om at alle skal ha lik tilgang til likeverdige helsetjenester uavhengig av personlig økonomi. Økningen i egenandelstaket rammer eldre som er storforbrukere av helsetjenesten, og økte egenandeler rammer sosialt skjevt. Sårbare grupper som minstepensjonister og uføre kan i verste fall la være å oppsøke legehjelp og hente ut medisiner ved egenandeler.

## Ensomme eldre

– Ensomhet blant eldre er et økende problem. Vi så det kraftig under pandemien, og det ble da gjort mye for å bekjempe denne ensomheten. Men vi ber også om at postene i det ordinære budsjettet tar høyde for at behovet fortsatt er til stede og at dette er viktig for livskvaliteten til mange eldre, sa Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at det fortsatt bør gis tilskudd til lavterskelaktiviteter og møteplasser for eldre. Dette vil bidra til at eldre kommer ut av ensomheten, bidrar til bedre fysisk og psykisk helse. Dette har betydning for at eldre kan bli boende lengre hjemme. Tilskuddsmidlene bør derfor videreføres som faste poster i Helse- og omsorgs-departementets budsjett. Pensjonistforbundet krever at det settes av 100 millioner kroner til å bekjempe ensomhet blant eldre i statsbudsjettet for 2022.

## Reform for tannhelse

– Vi ber om at man nå får gjort alvor av å få tannhelseutgiftene innunder egenandelstaket. For å leve godt, er man avhengig av at tennene og munnhygienen er bra. Mange har ikke råd til det, så det å få en sånn reform på plass, hadde vært veldig viktig, understreket Davidsen.

Pensjonistforbundet ønsker en opptrappingsplan for å få munn- og tannhelsen inn i egenandelsordningen. Siden unge og eldre har lavere inntekt enn resten av befolkningen, bør disse gruppene prioriteres først.

Pensjonistforbundet har sammen med Fagforbundet Ung, Fagforbundet, og tannlege Terje Mikkelsen anbefalt regjeringen å fase inn universell tannbehandling ved å innføre en tredeling av utgiftene:

• Grunnleggende tannbehandling opp til en viss sum dekkes av pasienten selv.

• Tannbehandling over denne summen subsidieres med 50 prosent.

• Det innføres et tak for hvor mye hver pasient skal betale. Utgifter over dette dekkes av staten.

## Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

– Veldig mange mennesker lever godt med å ha en brukerstyrt personlig assistent. Den forrige regjeringen gjorde det litt enklere for mange ved at man kunne beholde assistenten etter at man fylte 67 dersom man fikk bruk for den før man fylte 67. Men, mange er i den situasjonen at dette behovet dukker opp etter at man fyller 67 år. Vi ber om at bestemmelsen om at man ikke kan få brukerstyrt personlig assistent etter 67, blir endret, sa Pensjonistforbundets leder.

Pensjonistforbundet mener det er diskriminerende at eldre som har fått behov for Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) først etter fylte 67 år, ikke har rett til det. BPA er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. Pensjonistforbundet krever at aldersgrensen for BPA fjernes.

Det samme gjelder statlig toppfinansieringsordningen for ressurskrevende helse og omsorgs-tjenester som i dag bare dekker utgifter til personer under 67 år, slik at ordningen også dekker eldre med store behov for helse- og omsorgstjenester enten de mottar disse i sykehjem, omsorgsbolig eller eget hjem.

_Under ser du videoopptak av Jan Davidsens innspill til Helse- og omsorgskomiteen._

_Du kan også laste ned vårt skriftlige innspill til Stortinget her:_

Høring vedr. Statsbudsjettet 2022 helse og omsorgskomiteen 28.10.21.pdf

– Vi ser at det er veldig mange eldre som sliter med dårlig økonomi

Pensjonistforbundet Telemark

**Spørreundersøkelse om erfaringer med Covid-19**

Transportøkonomisk institutt i samarbeid med en rekke forskningsinstitusjoner i EU en undersøkelse om hvordan ulike sårbare grupper opplever situasjonen med Covid-19. Vi undersøker blant annet om du har opplevd økt ensomhet, bekymringer for egen helse og ditt velvære i denne krevende situasjonen.

Vi spør også om du bor alene, om du har noen du kan spørre om bistand og som du kan snakke med, om du har opplevd tidligere kriser, osv. for å undersøke hvordan dette påvirker din situasjon under pandemien.

Vi inkluderer nå også pensjonister i denne undersøkelsen, og håper du har anledning til å svare, slik at vi får mer kunnskap som kan brukes i fremtidig politikkutvikling. Vi ønsker å sammenlikne situasjonen til pensjonister som bor på ulike steder i Norge, og som bor i ulike land.

Du kan svare på skjemaet på nett, ved å klikke på denne lenken:

[https://survey.quenchtec.net/p?qif=690ba889-5974-4fb5-9b0e-ea94b1c25949&qsid=9225ec13-d8cf-4059-9eac-73efdd311b0a](https://survey.quenchtec.net/p?qif=690ba889-5974-4fb5-9b0e-ea94b1c25949&qsid=9225ec13-d8cf-4059-9eac-73efdd311b0a)

Beste hilsen

Tor-Olav Nævestad

Forskningsleder, Sikkerhet og Resiliens

Tlf: 95147326

Undersøkelse

Kulturelt tiltak med Telemarkskanalen Henrik Ibsen.

Endelig kom dagen så at vi kan får lov å reise på tur med **Telemarkcruise Henrik Ibsen**

Med historisk sus frå fyrste fløytelyd ved Lastein brygge på Dalen, kunne leiar for Dalen pensjonistlag, Tahar, ynskje 21 reiselystene pensjonister velkomen om bord, måndag 16. august. Måle var Lunde sluse , ei av 8 sluseanlegg på den 105 Km lange reisa på Telemarkskanalen til Skien. Informasjon over høgtalaren kunne fortell, skyss-stasjonar, bryggeanlegg , gruveverksemd, tømmerfløting, restaurering av hotell Dalen og sluseportar. Steintippar langs fjellsidene vitna om gruvedrift, kjenneteikn i fjellsida, Risen og Gygra, Skipet og andre meir og mindre kjende merke dukka opp. Straumane rett før Spjotsodd med sine ekstra stride straumar skapar ofte problem for rutebåtane om våren, mykje laus sand bygger bankar som flytter seg. Båten me køyrde med blei kjøpt av hotelldirektør Halvorsen på Dalen hotell for 1 Krone, men har i etterkant kosta fleire millionar og er i dag ein super båt å dra cruise med. Servering av både frukost og lunsj var også med på å gjere turen til ein innertier.

Men dei reisande måtte også bryne sine små grå , da kasserar Jacques kom med quizz, der det var premiar ti alle deltakerane. Krus frå Tokke seniornett.

Arrangør for turen var Dalen og Mo/ Byrte pensjonistlag.

Ref: Tahar Haddad Leder

Kulturdag på telemarkskanalen med Henrik Ibsen

\- Vi i Pensjonistforbundet har stilt krav om å styrke kommuneøkonomien, og det ser vi for så vidt noe av i dette budsjettet, sier generalsekretær Harald Olimb Norman, og legger til at det likevel kunne ha vært bedre.

Men det er én ting han savner i revidert nasjonalbudsjett:

\- Vi hadde gjerne sett en vesentlig større satsning på digital opplæring, sier han.

## Kommuneøkonomien 

Kommunene får 7,3 milliarder kroner i kompensasjon for koronautgifter. Disse pengene går blant annet til å dekke kommunenes utgifter til karantenehotell, vaksinering, massetesting og kompensasjonsordninger for lokale virksomheter. Også fylkene får kompensasjon for økte utgifter til kollektivtrafikk, videregående opplæring og tannhelsetjenesten.

Pensjonistforbundet oppfatter det slik at kommunene langt på vei får kompensert sine økte utgifter i forbindelse med pandemien, men utover det er det ingen endring eller styrking av kommuneøkonomien.

Ett av [våre krav til statsbudsjettet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022), var nettopp at kommunene måtte kompenseres for sine koronautgifter. Det kravet er innfridd.  

**Hovedutfordringen for kommunene er likevel at de i senere år er påført flere oppgaver og kostnader, uten at inntektene har økt tilsvarende.**

Den varslede økningen i frie inntekter for 2022 er for lav i forhold til kommunenes vekst i underliggende utgifter. Den tar heller ikke høyde for eventuelle langsiktige og varige utgifter som følge av koronaen, for eksempel innen psykisk helsevern.

Mange kommuner må derfor fortsatt belage seg på et trangt økonomisk handlingsrom framover.

**Vårt krav om en vesentlig styrking av kommuneøkonomien, er derfor ikke innfridd.**

## Skatt på pensjon 

[Etter langvarig påtrykk fra Pensjonistforbundet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/ny-regulering-av-alderspensjon-fra-folketrygden-i-2021) om å bedre minstepensjonistenes levekår, vedtok Stortinget å løfte minstepensjonen for enslige med 4000 kroner fra 1. januar 2021 og videre med 5000 kroner fra 1. juli 2021.

Regjeringen foreslår i revidert budsjett å øke satsen for minstefradraget i pensjon fra 32 til 37 prosent. Formålet er at enslige minstepensjonister med minstepensjon som eneste inntekt, fremdeles ikke skal betale inntektsskatt etter at pensjonen økes. 

Øvre grense for minstefradraget er 88 700 kroner. Inntekter fra 239 730 og oppover vil nå få fullt fradrag mens man tidligere måtte ha en pensjonsinntekt på 277 188 kroner eller mer for å få fullt fradrag.

**Det betyr at alle med en pensjon på under 277 188 kroner som betaler skatt i dag får redusert skatt.**

Før endringen betalte man ikke skatt dersom pensjonsinntekten var lavere enn 212 500 kroner. Innslagspunktet blir nå løftet til ca. 218 700 kroner. For eksempel vil en pensjonist med en pensjon på 250 000 kroner få redusert skatten med om lag 1 900 kroner som følge av skatteendringen. 

## Sårbare eldre

Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til aktivitetsprogrammet for sårbare eldre. 

Programmet forvaltes av Stiftelsen Dam og skal støtte tidsavgrensede tiltak med mål om å fremme levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse hos sårbare eldre og eldre som har fått redusert sine tjenester grunnet smittevernhensyn under koronapandemien. 

Det foreslås å øke bevilgningen til aktivitetsprogrammet med 10 millioner kroner i 2021, til økt oppmerksomhet på blant annet forebyggende hjemmebesøk for eldre. 

Det settes også av 30 millioner kroner som skal gå til en tilskuddsordning til aktiviteter og ferietilbud til aleneboende unge og eldre, i regi av frivillige og ideelle organisasjoner.

I fjor fikk Pensjonistforbundet nesten 27 millioner kroner i støtte til å [bekjempe ensomhet blant eldre under pandemien](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-fikk-nesten-27-millioner-kroner-til-s%C3%A5rbare-eldre).

## Bostøtte 

I revidert budsjett øker bevilgningen til bostøtte med 5 millioner kroner. Ekstrautbetalingen ble dyrere fordi antall mottakere økte til 88 600 mot opprinnelig anslått 85 400.

Samtidig blir pensjonene økt mer i år enn tidligere forutsatt. Da går bostøtten til pensjonistene litt ned, siden høyere inntekter betyr lavere bostøtte. 

## Velferdsteknologi 

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til velferdsteknologi til barn og unge og voksne med funksjonsnedsettelser med 10 millioner kroner.

Hensikten er å legge til rette for at flere som har fått redusert tjenestetilbudet på grunn av pandemien, kan delta i fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter.

Bevilgningene inngår i regjeringens tiltakspakke rettet mot sårbare grupper for å redusere konsekvenser av pandemien for personer med funksjonsnedsettelse. 

## Digitalisering

Digital opplæring av eldre er verken vektlagt i Revidert nasjonalbudsjett 2021 eller Kommuneproposisjonen.

I den grad digitalisering er omtalt, handler det om de store overordnede oppgavene på offentlig nivå og i offentlig sektor som for eksempel nasjonalt helsenett, nasjonale e-helseløsninger, digitaliseringstiltak/Helfo, minID og koronapass, klima/miljø og innovasjon i kommunene. 

**Dersom vi ikke lykkes med å inkludere alle i den nye digitale hverdagen, skaper vi utenforskap.**

Om lag 200 000 eldre bruker ikke internett, og ytterligere 200 000 av de eldre internettbrukerne er på et lavt digitalt kompetansenivå.

[Pensjonistforbundet jobber systematisk med å løfte disse gruppenes digitale kompetanse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/s%C3%A5-enkelt-kan-det-gj%C3%B8res) ved ulike former for digital opplæring, og ved å synliggjøre hvilke muligheter som finnes på digitaliserings- og velferdsteknologifeltet.

Vi savner en større satsning på digital opplæring av eldre i budsjettet.

Vi savner penger til digital opplæring for eldre

Endelig en gladsak i denne kjedelige pandemien: Pensjonistforbundets lokalforeninger har fått nesten 27 millioner kroner til aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet!

Mange eldre er blitt hardt rammet under koronapandemien og det har vært en ensom tid med begrensinger på sosialt fellesskap, aktiviteter og stengte møteplasser.

## 27 millioner kroner

Da Helsedirektoratet i revidert nasjonalbudsjett i fjor fikk midler til tiltak for sårbare eldre, kastet derfor Pensjonistforbundet seg rundt for å søke om disse midlene.

Hvert enkelt fylkesmannsembete forvalter tilskuddsordningen på vegne av Helsedirektoratet. Pensjonistforbundets fylkeslag søkte derfor midler gjennom statsforvaltere (fylkesmenn). Lagene søkte om til sammen 77 millioner kroner, og fikk nesten 27 millioner til bruk ut 2020 og i hele 2021.

## Motvirke ensomhet

Ettersom statsforvalteren har 10 embeter og Pensjonistforbundet har 18 fylkeslag, så innebar det at fylkeslagene innenfor hvert embete måtte slå seg sammen for å søke.

Eksempelvis måtte Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold PF sammen søke statsforvalteren i Oslo og Viken.

Tilskuddsordningen er etablert som en engangsbevilgning for raskt å legge til rette for mer aktivitet for målgruppen i den pågående koronasituasjonen. Formålet er å motvirke ensomhet og passivitet og å skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser.

Målgruppen er seniorer og eldre som bor i eget hjem eller omsorgsbolig.

## Kulturelle og sosiale tiltak

Det ble søkt om tilskudd til tre ulike tiltak:

1\. Kulturelle og sosiale tiltak for økt aktivitet og mindre ensomhet

2\. En lokal kommunikasjonsplattform for eldre

3\. En lokal kompetansebank – et lokalt register over eldre som kan gjøre en innsats

Fra alle fylkesmannsembetene fikk vi tildelt midler under pkt. 1 "Kulturelle og sosiale tiltak for økt aktivitet og mindre ensomhet".

I tillegg fikk Trøndelag tilskudd under pkt. 2 "En lokal kommunikasjonsplattform for eldre".

**Oversikt over kommende aktiviteter finner du nederst i denne artikkelen.**

##

Bildet viser lederen i Ogndal Pensjonistlag og friluftsmannen/eventyreren Jens Kvernmo, fra da 40 pensjonister dro på scootertur til Norges geografiske midtpunkt. De besøkte Jens Kvernmo som bor i ei hytte i Skjækerfjellet. Sosialt samvær, pølser og  kaffe - alt dekket ved hjelp av midler fra statsforvalteren.  (Foto: Steinkjer-Avisa)

skaekra7_Cropped

## Restriksjoner

Grunnet restriksjoner med den pågående koronaepidemien ble det begrensinger med tanke på aktiviteter som kunne iverksettes for fysiske treff i 2020. 

Flere lokalforeninger klarte likevel i løpet av desember å få gjennomført strakstiltak for å nå ut til ensomme eldre i julehøytiden, for å spre glede og vise omtanke.

I flere kommuner etablerte våre lokalforeninger samarbeid med blant annet hjemmehjelptjeneste, frelsesarme, frivilligsentral, kulturinstitusjoner, lokale kjøpmenn, restauranter/kaféer og blomsterbutikker. 

Et par steder, der det var forsvarlig, ble det arrangert bespisning med kulturelt innslag innendørs. Mange steder var det derimot utendørs konserter med korps, kor og andre lokale musikalske krefter.

## Lyser opp i en tung tid

Medlemmer i flere av våre lokalforeninger besøkte også ensomme eldre som bor i eget hjem eller omsorgsbolig i sin kommune og gav disse en liten oppmerksomhet i form av en blomsterhilsen, julekaker, sjokolade eller lignende. Flere steder ble dette også oppfulgt av en telefonsamtale i etterkant. 

For å nå ut til flest mulig ble det i flere kommuner samarbeidet med hjemmehjelptjeneste, frivillighetssentral og Frelsesarméen slik at de tok med seg en hilsen når de var ute på besøk.

Det ble også gjennomført ringedugnader til eldre som kunne ha behov for noen å snakke med, samt sendt ut SMS.

Alle tiltakene ble kjærkomment mottatt og lyste opp i en tung og vanskelig tid for mange.

  

Det er fylkeslagene i Pensjonistforbundet som fordeler midler til aktiviteter i Pensjonistforbundets lokalforeninger. Det varierer fra fylke til fylke hvor mye av midlene som gjenstår å fordele, men ta kontakt med din fylkesforening dersom du ønsker støtte til aktiviteter i din lokalforening.

  

**Her kan du laste ned oversikter som viser kommende aktiviteter i de ulike fylkene (Excel):**

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Buskerud.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Finnmark.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Hedmark.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Hordaland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_More og Romsdal.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Nordland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Oppland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Oslo.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Rogaland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Sogn og Fjordane.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Telemark.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Troms.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Trondelag.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Vestfold.xlsx

Vedlegg (fylker, alfabetisk)

Vi fikk nesten 27 millioner kroner til sårbare eldre

Kravene Pensjonistforbundet og SAKO [overbrakte i det første budsjettmøtet i desember](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022), gjelder fortsatt. Det siste halvåret med Covid-19 har imidlertid styrket Pensjonistforbundets krav til statsbudsjettet 2022.

– Erfaringene vi har gjort oss gjennom pandemien det siste halvåret underbygger kravene våre ytterligere, sier Davidsen.

De ble derfor gjentatt med fornyet styrke i det andre og siste budsjettmøtet med statsråd og departement tirsdag 13.4.

## Digitaliseringsstrategi

– Kommuneøkonomien **må** bedres for at kommunene skal kunne gi de eldre en verdig eldreomsorg. Som vi har pekt på tidligere handler det både om sykehjemsbygningene og bemanningen.

Dette er nå også bekreftet av [granskingen en gruppe forskere har gjort](https://www.nrk.no/norge/forskeres-rad-til-koronakommisjonen_-mer-heltid-gir-bedre-smittevern-pa-sykehjem-1.15448747) på oppdrag fra Koronakommisjonen.

– Vi trenger en digitaliseringsstrategi for å styrke arbeidet mot ensomhet og utenforskap blant eldre. Med en oppblomstring av digital kommunikasjon er dette kravet enda viktigere enn før. Og den kulturelle spaserstokken må tilbake som øremerket tilskudd til kommunene, nettopp for å gi et sårt tiltrengt tilbud om fellesskap og innhold i eldres hverdag, understreker Davidsen. 

  

### Dette er de 11 kravene Pensjonistforbundet og SAKO stiller til statsbudsjettet 2022:

1.  **Forhandlingsrett på løpende pensjon fra folketrygden**
2.  **Kommuneøkonomien må styrkes**
3.  **Økt minstepensjon. Et krafttak for dem som har minst**
4.  **Bedre munnhelse og billigere tannbehandling for eldre**
5.  **Stopp vold og overgrep mot eldre**
6.  **Eldrerådene må få bedre opplæring og involveres mer**
7.  **Digital opplæring og velferdsteknologi**
8.  **En trygg og god boligsituasjon i alderdommen**
9.  **Tilbud om fysisk aktivitet**
10.  **Stopp aldersdiskrimineringen**
11.  **Den kulturelle spaserstokken må øremerkes og styrkes**

[Brevet til departementet finner du her.](http://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/hCnG3zXcQm3GdgBkX469E/8b93c74237a0db6612f64e8bb5dd3cdb/Krav_til_Statsbudsjettet_2022_-_Pensjonistforbundet_og_SAKO.pdf)

- Mer penger fra stat til kommune for en verdig eldreomsorg 

_Opprinnelig publisert 11. januar 2021 – av Bjørg-Karin Bjåland Buttedahl_

  

Mediebyrået Mynewsdesk står bak undersøkelsen "Eldre i media - kildebruk i norske nyhetsmedier 2019/ 2020". Undersøkelsen har tatt for seg 3104 artikler fra 35 norske medier på tre utvalgte dager i 2019 og 2020.

Andelen eldre i befolkningen øker, men gruppen er fortsatt sterkt underrepresentert i mediebildet. Av det totale antallet kilder i perioden undersøkelsen pågikk, utgjør andelen 67 år og eldre kun tre prosent.

\- Det er et tankekors at eldre kvinner nærmest er fraværende som kilder i norske nyhetsmedier, sier Helga Hjetland. Hun har selv opplevd en stor overgang fra å være yrkesaktiv og en tydelig og markant leder av Utdanningsforbundet til å være pensjonist og sentralstyremedlem av Pensjonistforbundet.

\- Fra den morgenen jeg våknet og var pensjonist, ble det stille. Det var forsåvidt en lettelse i starten å ikke være «på» 24/7. Min utfordring har vært å innstille meg på at ingen kommer til å ringe for å finne ut hva jeg mener om saker og ting. Det er helt naturlig at media glemmer en leder når det kommer en ny leder. Slik har det alltid vært. Men jeg tenker også at når jeg i så mange år hadde vært så tilgjengelig, så kunne det fremdeles være interessant å vite hva jeg mener om et og annet - ikke bare utdanningspolitikk.

## Kunnskap går tapt

Undersøkelsen bekrefter at verden ikke har gått videre på dette området siden forrige gang en tilsvarende undersøkelse ble gjort, i 2015. Antall eldre i Norge øker, snart er det en million alderspensjonister i landet. Går samfunnet glipp av viktig kunnskap, kompetanse, erfaring – eller er dette noe vi klarer oss godt uten?

\- Jeg mener det finnes så utrolig mye vett og forstand blant den eldre del av befolkningen. Vi er fortsatt professorer og bussjåfører og lærere og fysioterapeuter - selv om vi er pensjonister. Media og samfunnet blir historieløst om de ikke lytter til våre erfaringer om det som har vært - og våre tanker om det som skal komme. Samfunnet blir fattigere om ikke vi eldre kommer til orde - ikke som gamle vismenn og kvinner, men som mennesker med meninger, selv om vi har nådd en aldersgrense.

15 % av befolkningen blir knapt hørt og sett, og er slett ikke med i den offentlige debatten, med unntak av i forbindelse med trygdeoppgjøret, da Pensjonistforbundets leder er et aktuelt intervjuobjekt. Hva betyr det for folk å leve i 20-30 år uten å bli snakket med, men i høyeste grad snakket om?

\- Mediene fremstiller ofte eldre som skrøpelige, sårbare og utsatte. Faktum er at de fleste er oppegående, friske, aktive mennesker med mye kunnskap og livserfaring, som mediene går glipp av ved å overse de eldre som kilder. De eldre representerer de lange linjene, er viktige representanter for vår historie og evner samtidig å se framover, sier Helga Hjetland.

## Usynliggjøring

\- Mange av oss ønsker fortsatt å være meningsbærere og ytre oss for å påvirke samfunnsutviklingen. Mange av oss blir aktive skribenter og skriver leserbrev til lokalavisene og det er viktige bidrag for å vise fram eldre som ressurs. Men det er altfor mange av oss som finner oss i å bli mer eller mindre usynlige for alle andre enn barnebarna, som stadig spør “fortell om da du var liten”. Kanskje det kunne vært interessant for media også å høre om «da jeg var liten», før jeg blir intervjuet på 100-årsdagen? Kanskje det kunne vært interessant å snakke med en gammel leder om ledererfaringer?

\- Usynliggjøring er det største problemet. Og jeg tror ikke på annet enn at vi må trå til selv og engasjere oss, for eksempel i Pensjonistforbundet, understreker hun. 

  

Hele rapporten finner du under Vedlegg nedenfor.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter