Pensjonistforbundet

Fra 1. januar 2024 ble det innført nye regler som påvirker deg som har en fripolise. Hver fripolise har fått et eget bufferfond som erstatter tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Dette kan du legge merke når kontoutskriftene for 2024 sendes ut i løpet av våren 2025.

Det nye bufferfondet kan brukes til å dekke eventuell negativ avkastning, noe som tidligere ikke var mulig for tilleggsavsetninger. Hensikten er å stimulere pensjonsleverandørene til å kunne investere mer i aksjer, eller mer risikofylte obligasjoner, noe som igjen kan gi høyere avkastning. I hvilken grad pensjonsleverandørene faktisk vil øke aksjeandelen, er et viktig spørsmål.

Dessverre er vårt inntrykk at forvaltningen av fripoliser for kunder som allerede har nådd pensjonsalderen vil fortsette omtrent som før, med begrensede muligheter for oppregulering også i årene fremover.

Samtidig med vedtaket om å innføre bufferfond – vedtok Stortinget i juni 2023 at det måtte nedsettes et utvalg som skulle se på muligheten for ytterligere regelverksendringer, som kunne sikre verdiene og reguleringene av fripoliser.

[Les mer om fripoliser.](https://www.pensjonistforbundet.no/fripoliser)

## Vi ga innspill til utredningen

En arbeidsgruppe med representanter fra LO, NHO, Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finanstilsynet stod for utredningen. Pensjonistforbundet deltok i arbeidet gjennom et utredningsråd som ga løpende innspill underveis.

Arbeidsgruppen leverte sin rapport "[Fripoliser og annen privat tjenestepensjon](https://www.regjeringen.no/contentassets/68e072bc3bc6417eacd9bd482fa559a2/arbeidsgrupperapport-om-fripoliser-og-annen-privat-tjenestepensjon-13092024.pdf)" 13. september 2024. Rapporten ble sendt på høring med frist 16. desember 2024. Du kan lese Pensjonistforbundets høringssvar nederst på denne siden.

Nå ligger ballen hos Finansdepartementet, som skal vurdere hvordan rapporten og høringsinnspillene skal følges opp, og komme med eventuelle forslag til lovendringer.

## Hovedutfordringen med fripolisene

Fripolisene har lenge vært preget av manglende oppregulering. Det betyr at fripolisen ikke holder tritt med prisutviklingen og dermed taper seg i reell verdi år for år. Pensjonistforbundet har beregnet at fripolisene i livselskap samlet har mistet 51 milliarder kroner i kjøpekraft i femårsperioden 2019-2023. Det er altså enorme beløp som går tapt.

En av hovedutfordringene er at fripolisene forvaltes kortsiktig, med lav aksjeandel, og høy andel obligasjoner. Dette gir en lav avkastning som ikke er stor nok til å sikre en bedre oppregulering av pensjonen.

I tillegg fører dagens regler til at midler som plasseres i bufferfondet, vil utbetales svært sakte. Pensjonistforbundet er svært kritisk til dette, da en vesentlig del av bufferfondspengene kan bli stående igjen helt til kunden dør.

## Motstridende interesser

Pensjonistforbundet ønsker at fripolisene forvaltes slik at de får høyere avkastning. Økt avkastning er nødvendig for å kunne oppregulere fripolisene, men det er ikke hele løsningen. Det trengs også et regelverk som sikrer at den økte avkastningen faktisk ender opp som økte utbetalinger til kunden. Pensjonsleverandøren kan velge om et avkastningsoverkskudd skal brukes til å oppregulere kundens årlige pensjon, eller plasseres på kundens bufferfond. Ved å plassere overskuddet på bufferfondet, vil pensjonsleverandøren beskytte sin egenkapital for risiko.

I et slikt tilfelle kan det være motstrid mellom kunden og pensjonsleverandørens interesser, og dermed trengs et regelverk som sikrer at kundene ikke blir urimelig behandlet.

## Krever endringer i regelverket

Pensjonistforbundet krever endringer av regelverket som gjør at penger i bufferfond omgjøres til utbetalinger til kunden i et raskere tempo. Bufferfondsmidlene må trappes ned i samme tempo som utbetalingene av premiereserven. På denne måten får man mer nøytrale regler, og pensjonsleverandørens insentiver til å plassere alt overskudd på bufferfond vil reduseres. De frigjorte pengene fra bufferfondet bør utbetales direkte hvert år, i stedet for dagens regler hvor slike midler fordeles over forventet gjenstående levealder, og dermed gir lave årlige beløp.

Vi mener også at fripolisekunder som ønsker det bør kunne redusere utbetalingstiden på fripolisen, innenfor noen rammer, slik at man kan sikre seg at mer av pengene faktisk blir utbetalt. Videre bør regelverket for omgjøring av fripoliser med rentegarantier til fripoliser med eget investeringsvalg forbedres. Alle livselskap bør pålegges å tilby fripolise med investeringsvalg. Vi mener også at små fripoliser, som uansett ikke gir livsvarig pensjon, bør kunne konverteres til innskuddspensjon dersom kunden ønsker det. Dette kan for eksempel være nyttig for yngre fripolisekunder som fremdeles er yrkesaktive og tjener opp nåværende pensjon i en innskuddspensjonsordning.

## Hva skjer nå?

Flertallet i arbeidsgruppen har dessverre ikke lagt frem forslag som forbedrer situasjonen for fripolisekunder som allerede mottar utbetalinger.

Vi oppfordrer derfor departementet til å merke seg høringssvaret fra Pensjonistforbundet og fremme reelle løsninger som faktisk styrker pensjonistenes økonomi. Vi forventer at Finansdepartementet fremmer en proposisjon med forslag til regelverksendringer før sommeren 2025.

Når saken behandles i Stortinget, ber vi politikerne sikre tilpasninger som gir bedre pensjonsregulering og ivaretar pensjonistenes interesser. Fripoliseproblemet har vedvart altfor lenge, og kundene har opplevd en uakseptabelt svak utvikling av sine pensjonsmidler. Nå må politikerne ta ansvar og sørge for et regelverk som gir fripolisepensjonister mer fleksibilitet og mer igjen for sine opptjente pensjonsrettigheter.

Pensjonistforbundet - Høring om regelverket om private garanterte pensjonsprodukter.pdf

Vedlegg

Regjeringen må finne løsninger for fripolisene 

– Vi håper at Stortinget støtter forslagene. Det er uverdig at [minstepensjonistene](https://www.pensjonistforbundet.no/minstepensjon-og-garantipensjon) har en inntekt som er under fattigdomsgrensen, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

[Her kan du se kravene på Stortingets nettside.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Lose-forslag/?p=101614)

*   Krav nr. 5 er fremmet av Sofie Marhaug på vegne av Rødt: **Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for opptrapping av minste pensjonsnivå til EUs fattigdomsgrense (EU60).**
*   Krav nr. 18 er fremmet av Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti: **Stortinget ber regjeringen foreslå en opptrappingsplan med mål om at minstepensjon og garantipensjon ikke er under EUs fattigdomsgrense.**

Forslagene er identiske med kravet som Pensjonistforbundet gjentatte ganger har fremmet til regjeringen, senest i våre krav til statsbudsjettet for 2026.

## Vårt krav

Dette var Pensjonistforbundets krav til minstepensjon for statsbudsjettet 2026:

Minste pensjonsnivå i folketrygden må løftes over fattigdomsgrensen (EU60). Oljefondet nærmer seg 20 000 milliarder kroner, samtidig som minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen. Å løfte dem over fattigdomsgrensen er fullt mulig over et ordinært statsbudsjett og innenfor handlingsregelen. Helårsvirkningen er under 5 milliarder kroner i 2026. Kostnaden vil falle over tid, fordi det er flere med høy pensjonsopptjening blant yngre årskull.

Andelen enslige minstepensjonister med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, har vært stabil på om lag 78 prosent siden 2016. Fattigdomsgrensen forventes å øke årlig om lag i takt med lønnsutviklingen i samfunnet, mens minstepensjon reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Derfor vil gapet mellom minstepensjonen for enslige og fattigdomsgrensen øke, med mindre det gis ekstraordinære løft av minstepensjon utover den ordinære reguleringen.

Pensjonistforbundet og SAKO krever at minste pensjonsnivå i folketrygden løftes over fattigdomsgrensen (EU60)

[Les mer om pensjon og hvordan Pensjonistforbundet jobber med dette.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Les mer om saken på abcnyheter.](https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2025/02/06/196063932/rodt-ser-nye-muligheter-med-sp-ute-av-regjering-vil-presse-ap-til-a-oke-minstepensjonene?nr=1)

Rødt og SV har foreslått økt minstepensjon

I en fersk [kjennelse fra Trygderetten](https://lovdata.no/dokument/TRR/avgjorelse/trr-2021-1525) slås det fast at personer med rett til uføre- eller alderspensjon fra NAV, og som er bosatt i Norge, har hatt krav på minsteytelse (minstepensjon) uten fratrekk for trygdetid som er opptjent i andre EØS-land.

Denne regelen har vært brutt av norske myndigheter helt siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Saken kan ha betydning for minstepensjonister som i perioder har bodd i andre EØS-land enn Norge, og som dermed ikke har full trygdetid fra Norge.

## For lite i årevis

Feilen har rammet noen av de mest økonomisk sårbare personene i landet – minstepensjonister som har fått mindre enn full minstepensjon som følge av manglende trygdetid i Norge. Denne gruppen har en svært begrenset økonomisk situasjon.

– Det er alvorlig at denne gruppen i årevis har fått for lite utbetalt, og det bør raskt rettes opp i de økonomiske tapene som er påført, inkludert renter, sier Davidsen.

## 900 berørte

Advokatfirmaet Advoteket AS, som representerer en uføretrygdet person i saken, opplyser at kjennelsen i Trygderetten er et resultat av en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Feilen gjelder både uføre- og alderspensjonister som har opptjent trygdetid i EØS-land, og innebærer at den tidligere avkortningen av ytelser var ulovlig.

Advokat Olav Legræids holdt en presentasjon av saken 30. september, hvor han anslo at rundt 900 personer er berørt av dette, og at staten har utbetalt om lag 400 millioner kroner for lite i perioden 2014 – 2024. Legræid sa at Trygderettens kjennelse er bindende når den er avsagt, men at staten har mulighet til å gå til sak mot den trygdede innen 17. mars 2025. Hvorvidt staten vil gjøre det, gjenstår å se.

– Pensjonistforbundet vil følge med på hvordan myndighetene og NAV vil håndtere denne saken og forventer at de berørte får nødvendig kompensasjon. Feilen må rettes opp slik at ingen lenger får mindre enn det de har rett på i pensjon, sier Jan Davidsen.

Minstepensjonister har fått for lite utbetalt i 30 år

Regjeringen har bestemt at grensen for hvor mye man kan tjene uten at avtalefestet pensjon (AFP) blir redusert, skal økes for medlemmer av Statens pensjonskasse og Pensjonsordning for apotekvirksomhet.

Den nye grensen skal være lik 0,26 ganger grunnbeløpet (G). Siden grunnbeløpet oppreguleres hvert år i takt med lønnsveksten, vil grensen også øke i takt med lønnsutviklingen.  

Grunnbeløpet i folketrygden per 1. mai 2024 er kr 124 028. Det betyr at 0,26 G per nå er 32 247 kroner.

## Positivt for samfunnet og den enkelte

Mange pensjonister har opplevd å få krav om tilbakebetaling av AFP som følge av at de har oversteget det gamle maksbeløpet på 15 000 kroner.

Når grensen for hvor mye man kan tjene mer enn dobles, vil det være lettere å ta vakter eller kortere oppdrag uten å tape pensjon på det. Det er positivt både for samfunnet og den enkelte pensjonist at de som ønsker det kan jobbe noe mer enn tidligere.

[Les mer på regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/oker-grensen-for-avkorting-av-avtalefestet-pensjon/id3052720/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20240910)

– Positivt at AFP-grensen økes

– Dersom du ennå ikke er pensjonist, og du ikke har sjekket hva du kommer til å få i pensjonsutbetaling, bør du gjøre det så raskt som mulig, anbefaler Sindre Farstad, sjeføkonom i Pensjonistforbundet.

Utbetalingene du får, vil variere mye avhengig av følgende faktorer:

*   Hvilken alder du pensjonerer deg
*   Hvor mange år du har vært i arbeidslivet
*   Om du har jobbet i det offentlige eller det private, og hvis det var privat; hvilken pensjonsavtale du hadde
*   Om du oppfyller kravene til AFP, enten offentlig eller privat

## Sjekk hva du vil få

Du kan sjekke din egen pensjon på disse nettsidene:

*   [nav.no/pensjon](https://www.nav.no/pensjon)
*   [norskpensjon.no](https://norskpensjon.no/)

Her kan du sjekke hva din utbetalingen vil bli, avhengig av når du ønsker å pensjonere deg. Du vil også se om utbetalingen vil slutte på en viss alder, eller om den er livsvarig.

To personer som tjente nøyaktig det samme som arbeidstagere, kan få helt ulik pensjon. Hvilket tidspunkt du går av med pensjon, har også mye å si for hva du vil få utbetalt. Generelt er det slik at jo senere du pensjonerer deg, jo høyere blir pensjonen.

## Undersøk din avtale

– De aller fleste arbeidstagere i privat sektor har i dag innskuddspensjon, noe som innebærer at en viss prosent av lønnen din spares hvert år. Prosenten kan variere fra to til syv prosent, avhengig av hva som er avtalt, sier Farstad. Det kan dermed være nyttig å undersøke hva du har i din avtale.

I de to kalkulatorene kan du se totalsummen som vil utgjøre din pensjon. Den er sammensatt av:

*   Alderspensjon gjennom folketrygden, som utbetales fra NAV
*   Tjenestepensjon som du tjener opp gjennom arbeidsplassene du har hatt
*   AFP dersom du har rett til dette

Her kan du [lese mer om pensjon, og høre foredrag fra Arendalsuka 2024](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon) om pensjonsberegninger og levekår blant pensjonister i Norge.

Hva består alderspensjonen av, og hvordan regnes den ut? Det du får utbetalt, avhenger av flere ulike faktorer. På nettsidene til NAV og norskpensjon.no finner du ut hva som gjelder deg. 

Blue and White Weekly House Expenses Chart Graph

Pensjonist fra 62 år?

## Hvordan har man kommet frem til at pensjon skal øke med 4,58 prosent i år?

Det er bestemt av flertallet på Stortinget at pensjon fra folketrygden skal få en årlig vekst i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det skal også korrigeres for differansen mellom hvilken lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn da fjorårets trygdeoppgjør ble gjennomført, og hva den faktiske lønns- og prisveksten ble i fjor.

I år legges det til grunn en lønnsvekst på 5,2 prosent, og en prisvekst på 3,9 prosent. Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten blir 4,55 prosent. I tillegg korrigeres det for et lite avvik fra i fjor på 0,03 prosentpoeng. Det betyr at din årlige pensjon i 2024 skal være 4,58 prosent høyere enn i 2023.

## Hvordan kan en økning på 2,76 prosent fra mai gi en årsvekst på 4,58 prosent?

I fjor økte pensjonen din med 8,54 prosent fra mai. Det betyr at de første fire månedene av 2024 hadde du allerede 8,54 prosent mer enn samme periode i fjor. Fra mai i år øker pensjonen din med 2,76 prosent. Det høres kanskje lavt ut, men når du ser på hele året, bidrar det til at pensjonen din i år blir 4,58 prosent høyere enn i fjor.

**Her er et eksempel:**

La oss si at pensjonen din var 25 000 kroner per måned i januar i fjor. Fra mai i fjor økte den til 27 135 kroner, som er en økning på 8,54 prosent. Totalt for fjoråret ble det 317 080 kroner. I år fortsetter du med 27 135 kroner per måned, før pensjonen fra mai øker med 2,76 prosent, til 27 884 kroner. Totalen for i år blir 331 612 kroner, som er 4,58 prosent mer enn i fjor. Så selv om økningen fra mai er kun 2,76 prosent, så er den samlede pensjonen du får 4,58 prosent høyere i 2024 enn i 2023.

Se eksemplet for pensjonsvekst fra 2023 til 2024.

Pensjonsvekst skjema.jpg

Eksempel

## Taper vi i år på den høye økningen i fjor?

Flere av våre medlemmer har reagert på at fjorårets pensjonsøkning «blandes» inn i årets trygdeoppgjør. Dette handler om noe som kalles «overheng». Overheng er rett og slett hvor mye høyere lønnen eller pensjonen er ved slutten av et år sammenlignet med gjennomsnittet gjennom året. Når pensjonen økes med virkning fra mai hvert år, vil pensjonen du har ved utgangen av et år være høyere enn den gjennomsnittlige pensjonen du mottok i løpet av alle månedene i året.

Når det ble gitt en stor økning i pensjonen i 2023, med 8,54 prosent fra 1. mai, gir det et relativt stort overheng inn i dette året. Det gjør at pensjonen er 8,54 prosent høyere de fire første månedene av dette året sammenlignet med samme periode i fjor.

Hvis det ikke var tatt hensyn til overhenget fra i fjor, ville årets vekst i pensjonen blitt langt høyere enn gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Også i lønnsoppgjørene tas det hensyn til overhenget fra fjoråret.

Pensjonene skal øke hvert år i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I 2023 var denne veksten 6,91 prosent, men økningen i fjor fra mai var hele 8,54 prosent for å nå denne veksten. Så i fjor var økningen fra mai høyere enn den årlige veksten pensjonen skulle ha i 2023.

I år er økningen fra 1. mai bare 2,76 prosent, så overhenget til neste år blir mindre enn i år.

## Hvorfor er det ikke forhandlet frem et bedre resultat?

Det er dessverre ingen reelle forhandlinger om hvor mye pensjonene skal øke med. Pensjonsøkningen skal vært år følge gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av et flertall på Stortinget. Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige i «pensjonsforliket» om at prinsippet om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst skal ligge til grunn også fremover.

Vi mener Stortinget bør kunne finansiere ekstra løft for pensjonistene over statsbudsjettet i tillegg til den årlige reguleringen. Ved å gi ekstra kronetillegg kan trygdeoppgjørene få en bedre sosial profil.

## Hvor mye av økningen går bort til skatt?

Skattenivået i 2024 er for de fleste pensjonister videreført på om lag samme nivå som i 2023. Det vil si at dersom din pensjon har økt i takt med den årlige veksten på 4,58 prosent, så bør skatteprosenten være om lag uendret fra i fjor. Pensjonistforbundet har imidlertid reagert på at skatten har økt for pensjonister, mens den har blitt redusert for lønnstakere siden dagens regjering tok over i 2021. Vi har i [årets trygdeoppgjør krav om lavere skatt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-kravene-i-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r) for pensjonister.

## Hvorfor settes bostøtten ned omtrent samtidig som pensjonen øker?

Fra desember 2021 til mars 2024 var det et midlertidig regelverk på grunn av høye strømpriser, med lavere egenandel og høyere inntektsgrenser, noe som ga flere bostøtte. Fra april 2024 gjelder de vanlige satsene igjen, med høyere egenandel og lavere inntektsgrenser. Det har ført til avslag eller redusert bostøtte for mange. [Pensjonistforbundet har reagert på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tte-for-eldre-i-fritt-fall--vi-krever-handling), og mener regjeringen burde videreført de høyere satsene.

## Nyttige veier videre

*   [Pensjonskalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)
*   [Uføretrygdkalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)
*   [Dette bør du vite om pensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Spørsmål og svar om trygdeoppgjøret 2024

Pensjonistforbundet jobber for å bedre levekårene til pensjonister og uføretrygdede i Norge. Når pensjonene oppreguleres får alle lik prosent, uavhengig av hvor stor pensjon man har. Dermed får de som har mest fra før flest kroner, mens de som har minst får færrest kroner. Trygdeoppgjøret mangler derfor en sosial profil.

– Vi ber Stortinget ta grep, og følge opp våre krav. Den prosentvise økningen gir ikke den profilen vi ønsker oss. I lønnsoppgjørene gis det en minsteøkning målt i kroner, og sånn bør det også være for pensjonister og uføre. Det er problematisk når man bare bruker prosent. Da blir det store forskjeller i kroner og øre. Det gjør at stadig flere vil slite med økonomien, noe vi skal gjøre alt vi kan for å hindre, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

– Alle skal få den prosentvise økningen i pensjon og trygd, men noen trenger noe ekstra. Det håper vi Stortingets flertall vil støtte. Revidert budsjett og trygdeoppgjøret skal nå til behandling i Stortinget. Vi håper alle partier som i valgkampen sa at de skulle ivareta pensjonistenes rettigheter, er sitt ansvar bevisst her, og ikke bare sier det, men faktisk gjør noe.

Her kan du [se Jan Davidsens kommentarer rett etter møtet med statsråd Tonje Brenna 23. mai 2024, og lese mer om vårt arbeid med pensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon).

## Våre kalkulatorer viser hva oppgjøret betyr for deg

*   [Kalkulator, alderspensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)
*   [Kalkulator, uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Les mer om trygdeoppgjøret

*   [Slik foregår trygdeoppgjøret 2024](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret)
*   [Vi ber Stortinget gi kronetillegg](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/trygdeoppgj%C3%B8ret-2024--vi-ber-stortinget-gi-kronetillegg)

Prøv våre pensjonskalkulatorer 

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

Uføretrygden skal få en årlig vekst i takt med lønnsveksten. Hvilket anslag på lønnsveksten som skal legges til grunn er imidlertid ikke klart ennå. I denne prognosen har vi lagt til grunn SSBs anslag på 5,2 prosent, som også er størrelsen på rammen for frontfagoppgjøret.

## Prognosen

Prognosen er:

*   **4,56 prosent økt uføretrygd fra 1. mai 2024.**
*   **Dette gir en årlig uføretrygd som er 5,15 prosent høyere i 2024 enn i 2023.**

«Pensjonistforbundets mål er at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme omtrent som lønnsveksten.»

## Eksempel på økt uføretrygd

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig uføretrygd på 25 000 kroner i april 2024, vil den øke med 4,56 prosent, til 26 140 kroner, fra 1. mai 2024. NAV utbetaler økt uføretrygd 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 1 140 kroner per måned, som er 13 680 kroner mer i årlig pensjon.

[Prøv vår kalkulator som beregner økningen av din uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Hvordan beregnes økningen av uføretrygden?

Din samlede uføretrygd i 2024 skal øke i takt med lønnsveksten. Økningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din uføretrygd øker i takt med den anslåtte årsveksten for gjennomsnittet av lønnstakere.

Vår prognose anslår årsveksten til 5,15 prosent i 2024.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 5,2 prosent i 2024 (SSB, 15. mars 2024).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 14. mai.
*   I vår prognose inngår også et avvik mellom den forventede lønnsveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2023, og den faktiske lønnsveksten som SSB har beregnet etter at 2023 var over. For 2023 er det et negativt avvik på 0,05 prosentpoeng på lønnsveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2024. Dermed blir den anslåtte årsveksten 5,15 prosent, og ikke 5,2 prosent.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes at deler av økningen kommer fra et overheng fra i fjor. Uføretrygden økte med 6,41 prosent fra 1. mai 2023. Uføretrygden din er dermed 6,41 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2024, sammenlignet med januar til og med april i 2023.

For at samlet uføretrygd skal bli 5,15 prosent høyere i 2024 enn i 2023 må uføretrygden øke med 4,56 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai

Lise har en årlig uføretrygd på 300 000 kroner i januar 2023. Den økte med 6,41 prosent til 319 230 kroner fra mai 2023.

*   Lises totale trygd i 2023 var 312 820 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 319 230 kr x 8 måneder/12 = 312 820 kroner_
*   I 2024 er Lises trygd 319 230 kroner fra januar til og med april. Den øker med 4,56 prosent til 333 787 kroner fra 1. mai.
*   Lises totale trygd i 2024 blir 328 935 kroner. _319 230 kr x 4 måneder/12 + 333 787 kr x 8 måneder/12 = 328 935 kroner._
*   **Lises trygd i 2024 er 5,15 prosent høyere enn i 2023:** (328 935 kroner - 312 820 kroner) /312 820 = 5,15 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir oppreguleringen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke, og det er lik prosentvis vekst for alle.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om økningen. Det følger av lov og forskrift at uføretrygden skal øke i takt med lønnsveksten.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve oppreguleringen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år. I fjor løftet vi blant annet krav om skjerming av levealdersjustering for uføre, noe det ble gjennomslag for i forbindelse med pensjonsforliket tidligere i år.

[Les mer om vår vurdering av pensjonsforliket her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonsforliket----ikke-godt-nok-for-dem-med-de-laveste-pensjonene)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2024

*   **22. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avgir rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024._ Her publiseres blant annet lønnsveksten for 2023, samt anslag for forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i 2024. 
*   **8. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **14. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **23. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Nyheter

Kategorier