Vi ber regjeringen merke seg vårt høringssvar og finne løsninger som styrker pensjonistenes økonomi. Fripoliser må forvaltes slik at de gir høyere avkastning, og det trengs et regelverk som sikrer at kundene ikke blir urimelig behandlet.
Publisert 11. feb. 2025, kl. 13:33
Sist redigert 11. feb. 2025, kl. 13:39
Fra 1. januar 2024 ble det innført nye regler som påvirker deg som har en fripolise. Hver fripolise har fått et eget bufferfond som erstatter tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Dette kan du legge merke når kontoutskriftene for 2024 sendes ut i løpet av våren 2025.
Det nye bufferfondet kan brukes til å dekke eventuell negativ avkastning, noe som tidligere ikke var mulig for tilleggsavsetninger. Hensikten er å stimulere pensjonsleverandørene til å kunne investere mer i aksjer, eller mer risikofylte obligasjoner, noe som igjen kan gi høyere avkastning. I hvilken grad pensjonsleverandørene faktisk vil øke aksjeandelen, er et viktig spørsmål.
Dessverre er vårt inntrykk at forvaltningen av fripoliser for kunder som allerede har nådd pensjonsalderen vil fortsette omtrent som før, med begrensede muligheter for oppregulering også i årene fremover.
Samtidig med vedtaket om å innføre bufferfond – vedtok Stortinget i juni 2023 at det måtte nedsettes et utvalg som skulle se på muligheten for ytterligere regelverksendringer, som kunne sikre verdiene og reguleringene av fripoliser.
Vi ga innspill til utredningen
En arbeidsgruppe med representanter fra LO, NHO, Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finanstilsynet stod for utredningen. Pensjonistforbundet deltok i arbeidet gjennom et utredningsråd som ga løpende innspill underveis.
Arbeidsgruppen leverte sin rapport "Fripoliser og annen privat tjenestepensjon" 13. september 2024. Rapporten ble sendt på høring med frist 16. desember 2024. Du kan lese Pensjonistforbundets høringssvar nederst på denne siden.
Nå ligger ballen hos Finansdepartementet, som skal vurdere hvordan rapporten og høringsinnspillene skal følges opp, og komme med eventuelle forslag til lovendringer.
Hovedutfordringen med fripolisene
Fripolisene har lenge vært preget av manglende oppregulering. Det betyr at fripolisen ikke holder tritt med prisutviklingen og dermed taper seg i reell verdi år for år. Pensjonistforbundet har beregnet at fripolisene i livselskap samlet har mistet 51 milliarder kroner i kjøpekraft i femårsperioden 2019-2023. Det er altså enorme beløp som går tapt.
En av hovedutfordringene er at fripolisene forvaltes kortsiktig, med lav aksjeandel, og høy andel obligasjoner. Dette gir en lav avkastning som ikke er stor nok til å sikre en bedre oppregulering av pensjonen.
I tillegg fører dagens regler til at midler som plasseres i bufferfondet, vil utbetales svært sakte. Pensjonistforbundet er svært kritisk til dette, da en vesentlig del av bufferfondspengene kan bli stående igjen helt til kunden dør.
Motstridende interesser
Pensjonistforbundet ønsker at fripolisene forvaltes slik at de får høyere avkastning. Økt avkastning er nødvendig for å kunne oppregulere fripolisene, men det er ikke hele løsningen. Det trengs også et regelverk som sikrer at den økte avkastningen faktisk ender opp som økte utbetalinger til kunden. Pensjonsleverandøren kan velge om et avkastningsoverkskudd skal brukes til å oppregulere kundens årlige pensjon, eller plasseres på kundens bufferfond. Ved å plassere overskuddet på bufferfondet, vil pensjonsleverandøren beskytte sin egenkapital for risiko.
I et slikt tilfelle kan det være motstrid mellom kunden og pensjonsleverandørens interesser, og dermed trengs et regelverk som sikrer at kundene ikke blir urimelig behandlet.
Krever endringer i regelverket
Pensjonistforbundet krever endringer av regelverket som gjør at penger i bufferfond omgjøres til utbetalinger til kunden i et raskere tempo. Bufferfondsmidlene må trappes ned i samme tempo som utbetalingene av premiereserven. På denne måten får man mer nøytrale regler, og pensjonsleverandørens insentiver til å plassere alt overskudd på bufferfond vil reduseres. De frigjorte pengene fra bufferfondet bør utbetales direkte hvert år, i stedet for dagens regler hvor slike midler fordeles over forventet gjenstående levealder, og dermed gir lave årlige beløp.
Vi mener også at fripolisekunder som ønsker det bør kunne redusere utbetalingstiden på fripolisen, innenfor noen rammer, slik at man kan sikre seg at mer av pengene faktisk blir utbetalt. Videre bør regelverket for omgjøring av fripoliser med rentegarantier til fripoliser med eget investeringsvalg forbedres. Alle livselskap bør pålegges å tilby fripolise med investeringsvalg. Vi mener også at små fripoliser, som uansett ikke gir livsvarig pensjon, bør kunne konverteres til innskuddspensjon dersom kunden ønsker det. Dette kan for eksempel være nyttig for yngre fripolisekunder som fremdeles er yrkesaktive og tjener opp nåværende pensjon i en innskuddspensjonsordning.
Hva skjer nå?
Flertallet i arbeidsgruppen har dessverre ikke lagt frem forslag som forbedrer situasjonen for fripolisekunder som allerede mottar utbetalinger.
Vi oppfordrer derfor departementet til å merke seg høringssvaret fra Pensjonistforbundet og fremme reelle løsninger som faktisk styrker pensjonistenes økonomi. Vi forventer at Finansdepartementet fremmer en proposisjon med forslag til regelverksendringer før sommeren 2025.
Når saken behandles i Stortinget, ber vi politikerne sikre tilpasninger som gir bedre pensjonsregulering og ivaretar pensjonistenes interesser. Fripoliseproblemet har vedvart altfor lenge, og kundene har opplevd en uakseptabelt svak utvikling av sine pensjonsmidler. Nå må politikerne ta ansvar og sørge for et regelverk som gir fripolisepensjonister mer fleksibilitet og mer igjen for sine opptjente pensjonsrettigheter.
