Pensjonistforbundet

– Dersom du ennå ikke er pensjonist, og du ikke har sjekket hva du kommer til å få i pensjonsutbetaling, bør du gjøre det så raskt som mulig, anbefaler Sindre Farstad, sjeføkonom i Pensjonistforbundet.

Utbetalingene du får, vil variere mye avhengig av følgende faktorer:

*   Hvilken alder du pensjonerer deg
*   Hvor mange år du har vært i arbeidslivet
*   Om du har jobbet i det offentlige eller det private, og hvis det var privat; hvilken pensjonsavtale du hadde
*   Om du oppfyller kravene til AFP, enten offentlig eller privat

## Sjekk hva du vil få

Du kan sjekke din egen pensjon på disse nettsidene:

*   [nav.no/pensjon](https://www.nav.no/pensjon)
*   [norskpensjon.no](https://norskpensjon.no/)

Her kan du sjekke hva din utbetalingen vil bli, avhengig av når du ønsker å pensjonere deg. Du vil også se om utbetalingen vil slutte på en viss alder, eller om den er livsvarig.

To personer som tjente nøyaktig det samme som arbeidstagere, kan få helt ulik pensjon. Hvilket tidspunkt du går av med pensjon, har også mye å si for hva du vil få utbetalt. Generelt er det slik at jo senere du pensjonerer deg, jo høyere blir pensjonen.

## Undersøk din avtale

– De aller fleste arbeidstagere i privat sektor har i dag innskuddspensjon, noe som innebærer at en viss prosent av lønnen din spares hvert år. Prosenten kan variere fra to til syv prosent, avhengig av hva som er avtalt, sier Farstad. Det kan dermed være nyttig å undersøke hva du har i din avtale.

I de to kalkulatorene kan du se totalsummen som vil utgjøre din pensjon. Den er sammensatt av:

*   Alderspensjon gjennom folketrygden, som utbetales fra NAV
*   Tjenestepensjon som du tjener opp gjennom arbeidsplassene du har hatt
*   AFP dersom du har rett til dette

Her kan du [lese mer om pensjon, og høre foredrag fra Arendalsuka 2024](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon) om pensjonsberegninger og levekår blant pensjonister i Norge.

Hva består alderspensjonen av, og hvordan regnes den ut? Det du får utbetalt, avhenger av flere ulike faktorer. På nettsidene til NAV og norskpensjon.no finner du ut hva som gjelder deg. 

Blue and White Weekly House Expenses Chart Graph

Pensjonist fra 62 år?

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

Kontakt oss

Regjeringen har bestemt at grensen for hvor mye man kan tjene uten at avtalefestet pensjon (AFP) blir redusert, skal økes for medlemmer av Statens pensjonskasse og Pensjonsordning for apotekvirksomhet.

Den nye grensen skal være lik 0,26 ganger grunnbeløpet (G). Siden grunnbeløpet oppreguleres hvert år i takt med lønnsveksten, vil grensen også øke i takt med lønnsutviklingen.  

Grunnbeløpet i folketrygden per 1. mai 2024 er kr 124 028. Det betyr at 0,26 G per nå er 32 247 kroner.

## Positivt for samfunnet og den enkelte

Mange pensjonister har opplevd å få krav om tilbakebetaling av AFP som følge av at de har oversteget det gamle maksbeløpet på 15 000 kroner.

Når grensen for hvor mye man kan tjene mer enn dobles, vil det være lettere å ta vakter eller kortere oppdrag uten å tape pensjon på det. Det er positivt både for samfunnet og den enkelte pensjonist at de som ønsker det kan jobbe noe mer enn tidligere.

[Les mer på regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/oker-grensen-for-avkorting-av-avtalefestet-pensjon/id3052720/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20240910)

– Positivt at AFP-grensen økes

Prosjektet «Gangvennlige lokalsamfunn» har gitt ut en veileder med masse gode tips til lokale initiativer.

[Nå er veilederen også enkelt tilgjengelig digitalt. Her finner du alle de gode tipsene.](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlige-lokalsamfunn-veileder)

Veilederen beskriver hvordan arbeidet med å få til et mer gangvennlig lokalsamfunn der du bor, kan gjennomføres. Den er ment som en inspirasjonskilde og idekasse når pensjonistforeninger eller andre ildsjeler vil ta lokale initiativ.

Del gjerne veilederen med lokalpolitikere, kommune og andre som kan ha innflytelse på hvordan et lokalsamfunn legges opp slik at det er tilgjengelig for alle.

## Lokale arbeidsgrupper

– Vi oppfordrer våre fylkes- og lokalforeninger til å etablere arbeidsgrupper som kan jobbe lokalt og finne ut hva som skal til for å gjøre deres nærmiljø triveligere og tryggere, slik at flere kommer seg ut, holder seg aktive, mindre ensomme, og kanskje kan bo hjemme lenger, sier prosjektleder Unni Olimb Norman. Her kan du [lese mer om prosjektet](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlig).

Veilederen er utarbeidet i samarbeid mellom Pensjonistforbundet, Statens vegvesens pensjonistforbund og Politiets pensjonistforbund, og finansiert med midler fra Samferdselsdepartementet. Innholdet er utviklet med bistand fra Aldersvennlig Norge, kommuner, eldreråd, pensjonistforeninger samt fagekspertise på universell utforming og brukermedvirkning.

Ønsker du å få tilsendt trykket versjon? Ta kontakt med Unni Olimb Norman på epost unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no eller telefon 976 10 934.

– Ta kontakt dersom du ønsker trykket veileder tilsendt, sier prosjektleder Unni Olimb Norman.

Unni Olimb Norman

Små tiltak gjør det enklere å bevege seg ute

Hun tar til orde for å tenke nytt om boformer for eldre.

– Det har vært veldig mye fokus på fysisk tilrettelegging inne i boligen, men det hjelper ikke så mye med en fin og tilgjengelig bolig hvis du blir sittende alene i leiligheten hele dagen. Jeg mener vi må sette søkelys på hvordan vi bygger våre nærmiljø. Fysiske omgivelser som innbyr til sosial kontakt og aktivitet er viktig for å fremme god helse i alderdommen, sier Høyland.

Hun er seniorforsker ved SINTEF og har jobbet med boligkvalitet og boformer for eldre gjennom 25 år. 

## Flere generasjoner sammen

Hun mener områdeplanlegging i større grad bør legge opp til bomiljøer der flere generasjoner bor sammen.

– De må ikke nødvendigvis bo under samme tak, det holder å være naboer. Nabolag med en miks av generasjoner øker muligheten for at verdifulle kontakter kan oppstå mellom beboere med forskjellige evner og behov. Her kan kommunen være med og legge til rette, for eksempel ved å åpne skoler for treningstilbud for seniorer eller å bygge barnehager ved siden av sykehjem.

## Et liv med mening og innhold

Høyland påpeker viktigheten av at også eldre innbyggere gis mulighet til et liv med mening og innhold. Gode sosiale møteplasser er viktig, og til dette bør kommunen tilby rimelige lokaler.

– Når du blir eldre og ikke lenger er i jobb, og etter hvert også må slutte å kjøre bil, kan det bli mer kronglete å oppsøke aktiviteter og tilbud. Derfor er det viktig at det finnes tilbud i nærheten av der du bor.

Forskeren viser til studier som slår fast at ensomhet fører til økt dødelighet, og det samme gjør inaktivitet. Turløyper, treningstilbud i grupper, svømmehall og lignende er ting som kan bidra både mer aktivitet og sosialt samvær.

## Prøve ut nye boformer

Høyland mener også at det bør bli mer utprøving og forskning på nye boformer, for eksempel bokollektiver.

– Noen er skeptiske til slike boformer, de tror det blir litt «klamt». Men et bokollektiv for eldre mennesker vil ikke være det samme som et studentkollektiv. Det er snakk om boformer der du har ditt eget privatliv, men deler på fellesområder som alle kan benytte.

En utfordring er imidlertid at de fleste slike boligprosjekter legger opp til selveie, og ikke alle eldre har økonomi til å kjøpe seg inn. Det kan for eksempel være hvis du bor på et usentralt sted i et gammelt hus som det er vanskelig å få noe særlig for hvis du skal selge. Da blir det i praksis umulig å kjøpe en ny og sentral leilighet for mange millioner.

– For disse bør det finnes muligheter for å leie for eksempel kommunal bolig non-profit. I Sverige har de en løsning med trygghetsboliger, som har en lav terskel for å flytte inn sammenlignet med norske omsorgsboliger, forklarer Høyland.

Seniorforsker Karin Høyland ved SINTEF har jobbet med forskning om boligkvalitet og boformer for eldre i 25 år.

karin

_Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får 9 utgaver i året tilsendt hjem, og kan lese alle utgaver av bladet digitalt._

– Vi må tenke nytt om boformer for eldre

– Veilederen fra OBOS er et viktig skritt mot flere aldersvennlige boliger. Den gir gode råd til den enkelte, til kommuner og boligbransjen om hvordan vi kan sikre at flere kan bo trygt og godt hele livet, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

Antall eldre i Norge øker, og vi lever stadig lengre. De fleste ønsker dessuten å bo lengst mulig i egen bolig. Likevel har man ikke kommet langt nok med å bygge aldersvennlige boliger her til lands.

Her kan du lese mer om [Pensjonistforbundets boligpolitikk](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk).

## Boliger som passer alle

– OBOS er Norges største boligbygger, og med denne veilederen ønsker vi å ta et samfunnsansvar. Målet er å øke vår egen kompetanse, og samtidig vil vi dele innsikten med andre som utvikler boliger, sier Ingunn Andersen Randa, konserndirektør for boligutvikling Storby i Oslo. Sammen med Hanne Løvbrøtte, prosjektleder i Utviklingsavdelingen i OBOS Nye Hjem, har hun ledet prosessen med veilederen.

– Aldersvennlige boliger er ikke bare seniorboliger, men boliger som skal passe for alle, og som blir spesielt tilpasset for å bo der også når man blir gammel, sier Andersen Randa.

## Les og last ned

Veilederen er utviklet i samarbeid med arkitektkontoret Arkitema, og deles med hele bransjen for å få til et felles løft. Innholdet er kvalitetssikret av flere fagmiljøer, blant annet Senteret for et aldersvennlig Norge.

Veilederen inneholder tiltak innen både kognitive, fysiske og sosiale områder. Noen eksempler er enkle låsesystemer, tilpassede benker og uteområder, og kjøkken uten høye overskap som kan føre til fall.

[Her kan du lese mer og laste ned veilederen i PDF-format](https://www.obos.no/living-lab/aktuelt/veileder-for-aldersvennlige-boliger).

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Pensjonist fra 62 år?

Sjekk hva du vil få

Undersøk din avtale

Relaterte artikler

Andre nyheter