Kvinner har kjempet for likestilling hele livet – men forskjellsbehandlingen stopper ikke ved pensjonsalderen.
Publisert 6. mars 2025, kl. 12:17
Sist redigert 7. mars 2025, kl. 09:29
Kvinner taper på pensjon – hele livet
De økonomiske forskjellene mellom menn og kvinner varer helt til livets slutt.
Et langt liv med lavere lønn, deltidsarbeid og ubetalt omsorgsarbeid betyr at kvinner i snitt får lavere pensjon enn menn. Hele 86 % av minstepensjonistene er kvinner. Mange av disse har jobbet et helt liv, men ender likevel opp med en pensjon som ligger under EUs fattigdomsgrense.
Pensjonssystemet forsterker forskjellene: Når pensjonene reguleres prosentvis, får de med høyest pensjon mest økning i kroner, mens de med lavest pensjon (ofte kvinner) får minst. Dermed blir forskjellene mellom menn og kvinner større for hvert år som går.
Kvinner får minst
- Kvinner mottar i gjennomsnitt 22 612 kroner per måned i alderspensjon fra folketrygden, mens menn mottar 27 388 kroner. Dette betyr at kvinners alderspensjon i snitt kun er 82,5 prosent av menns alderspensjon.
- I tillegg er langt flere kvinner enn menn minstepensjonister, med 19,1 prosent av kvinnene og kun 4,1 prosent av mennene som mottar alderspensjon.
- Færre kvinner enn menn mottar AFP fra privat sektor, og flere menn enn kvinner starter uttak av pensjon før fylte 67 år.
Pensjonistforbundet krever:
- Minstepensjonen må løftes over fattigdomsgrensa
- Pensjonssystemet må utformes mer rettferdig, slik at forskjellene ikke vokser med alderen
- Etterlatte må få bedre rettigheter i folketrygden – kvinner er økonomisk sårbare når mannen går bort
Gamle damer er også verdt noe! Ingen eldre kvinner skal måtte leve i fattigdom etter et langt liv i arbeid.
Eldreomsorg er også kvinnekamp
Kvinner lever lenger enn menn og utgjør flertallet av de eldste i samfunnet. I dag er to av tre sykehjemsbeboere kvinner, og eldre kvinner bor oftere alene uten pårørendehjelp. Likevel tar helsevesenet sjelden hensyn til kjønnsforskjeller i alderdommen.
Forskning på eldre kvinners helse er kraftig underprioritert. Mange sykdommer rammer kvinner annerledes enn menn, men behandlingen er fortsatt tilpasset menns symptomer. For eksempel kan kvinner ha andre symptomer på hjerteinfarkt enn menn, men forskning og medisinske retningslinjer bygger fortsatt hovedsakelig på menns symptomer.
Samtidig rammer svikt i eldreomsorgen eldre kvinner hardest. Når sykehjemsplasser kuttes, er det kvinner som oftest må klare seg alene. Når pårørende må ta mer omsorgsansvar, er det ofte døtre, svigerdøtre og barnebarn som tar belastningen.
Pensjonistforbundet krever:
- Mer forskning på eldre kvinners helse
- Flere hender i eldreomsorgen – kvalitet og verdighet må sikres
- Likeverdig tilgang til helsetjenester
- Støtte til pårørende – eldre kvinner skal ikke måtte bære omsorgsbyrden alene
Kvinner har kjempet for likestilling hele livet – men forskjellsbehandlingen stopper ikke ved pensjonsalderen. 8. mars kjemper vi videre!
