Pensjonistforbundet

Finanskomiteen har behandlet et forslag som innebar at pensjonsleverandørene kunne fått rett til å endre kundenes livsvarige fripoliser til å bli utbetalt med større årlige beløp over færre år.

[Pensjonistforbundet og Forbrukerrådet advarte mot forslaget](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/du-kan-miste-retten-til-livsvarig-pensjon), og mener at kunden selv må bestemme om pengene fra fripolisene skal utbetales raskere. Mange kunder vil foretrekke å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen de har i dag.

En samlet Finanskomite støttet vårt syn i saken, og fremmet to justerte forslag som innebærer at beslutningen om å endre utbetalingstiden for fripolisen må ligge hos forbrukeren, og ikke kun hos pensjonsleverandøren. Selve saken ble enstemmig vedtatt i Stortinget i dag, tirsdag 14. desember.

**Pensjonistforbundet er veldig glade for dette utfallet. De som ønsker å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen fra fripolisen sin, får det.**

Samtidig får de kundene som har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G (106.399 kroner) en mulighet til å få utbetalt fripolisen i et raskere tempo, dersom noen skulle ønske det. Folk kan ha ulike ønsker og behov, men dette sikrer at det er kunden selv som får bestemme, og det er vi godt fornøyd med.

## Raskere utbetaling av fripoliser

1.      Kunder som har en livsvarig eller opphørende fripolise som vil gi en lavere utbetaling enn 0,5 G per år, kan kreve at fripolisens utbetalingstid reduseres til det antall hele år som er nødvendig for at den årlige pensjonen skal utgjøre om lag 0,5 G.

2.      Loven åpner også for at kunden og pensjonsleverandøren kan avtale at fripoliser som i dag har en årlig utbetaling som er lavere enn 1 G, kan få endret utbetalingstid til det antall hele år som gir en utbetaling på om lag 1 G i året. Du må undersøke nærmere om din pensjonsleverandør vil gå med på en slik avtale.

Dersom man har en livsvarig pensjonsutbetaling fra en fripolise i dag, og vil beholde utbetalingen som den er, så trenger man ikke gjøre noen endringer. Lovendringen åpner kun for en mulighet til å utbetale pengene fra fripolisen raskere dersom man ønsker det, og dersom fripolisen i dag gir en årlig utbetaling som er lavere enn 1 G.

Dersom man har en fripolise med en årlig utbetaling som er høyere enn 1 G, vil man imidlertid ikke kunne gjøre noen endringer i utbetalingstiden.

_\[NB! Ni dager etter at denne artikkelen ble publisert, lanserte regjeringen en forskrift som sier at omgjøring av livsvarig fripolise til raskere utbetaling må avtales før utbetalingen starter. \]_

## Bør jeg velge raskere utbetaling?

Det er både fordeler og ulemper ved å velge raskere utbetaling.

En ulempe kan være at man undervurderer sin egen levealder, og at man vil få mange år med en lavere årlig pensjon etter at fripolisekontoen er tom. Mange vil sette pris på tryggheten ved å ha en livsvarig pensjonsutbetaling.

En annen ulempe ved å utbetale pensjonen raskere med et høyt årlig beløp, er at skattesatsen kan bli noe høyere på grunn av trinnskatten, og fordi det særskilte skattefradraget for pensjonister trappes ned desto høyere pensjonsinntekt man har.

En fordel ved å velge raskere utbetaling er knyttet til de såkalte tilleggsavsetningene på fripolisen. Tilleggsavsetningene på livsvarige fripoliser utbetales i et så langsomt tempo at man risikerer å dø før man får utbetalt mesteparten. Dersom man endrer fripolisen til å utbetales over en gitt periode vil man sikres at tilleggsavsetningene også utbetales. Du kan se på den årlige kontoutskriften fra din pensjonsleverandør hvor mange kroner tilleggsavsetningene utgjør på din fripolise.

Et argument for å velge raskere utbetaling av fripolisen er også at mange får litt dårligere helse med alderen, og vil foretrekke å heller få ut mer av pengene når man er yngre og har helsa i behold.

Et annet argument er at dersom man dør, vil pengene som står igjen i alderspensjonen fra fripolisen gå tilbake til forsikringskollektivet, og ikke til arvinger. Dersom man tar ut pengene raskere kan man sikre at mer går til egne arvinger. Man kan imidlertid ha en egen etterlattepensjon tilknyttet fripolisen, som gir en pensjonsutbetaling til ektefellen dersom man dør. Se den årlige kontoutskriften din for informasjon om dette.

Får beholde livsvarige fripoliser

Et livselskap kan ikke ta større gebyr på fripoliser enn det som er avtalt. Pensjonistforbundet sendte derfor en klage til Finansdepartementet, som deretter ba Finanstilsynet vurdere saken. Finanstilsynet har kommet til samme konklusjon som Pensjonistforbundet: Storebrand har ikke rett til å kreve større gebyr enn det som er fastsatt i forsikringsavtalen. Storebrand har heller ikke rett til å trekke gebyr fra kundenes overskuddsandel.

Det omtalte gebyret er på 1 % per år av den delen av kundenes overskudd som er satt i tilleggsavsetninger. Det viser seg at Storebrand innførte gebyret allerede i 2013. Vi kan ikke beregne nøyaktig hvor mye fripolisekundene har betalt for mye frem til nå, men har kommet til at det kan dreie seg om omtrent en halv milliard kroner.

Finanstilsynet har opprettet en sak mot Storebrand, men vi har ikke fått nærmere innsyn i dialogen mellom Storebrand og Finanstilsynet. Hva utfallet blir er derfor ikke kjent. Pensjonistforbundets holdning er imidlertid klar:

\- Vi krever at Storebrand betaler tilbake pengene til kundene som er rammet av dette, sier Jan Davidsen. Og vi håper at dette er med på å skjerpe Finanstilsynet i å følge dette markedet nærmere. Hadde ikke Pensjonistforbundet oppdaget dette, ville antagelig Storebrand fortsatt videre i årevis.

Etter det vi har fått opplyst forvalter livselskapene til sammen 900 000 fripoliser. Storebrand har mer enn 40 prosent andel av dette markedet. Det er derfor sannsynligvis mer enn 360 000 fripoliser som er berørt.

\- For hver enkelt fripolise dreier det seg ikke om store beløp, men når et livselskap tar større gebyrer enn avtalt, går det på tilliten løs, avslutter Davidsen.

Krever at Storebrand betaler tilbake gebyr på fripoliser

Pensjonistforbundet har i flere år fulgt utviklingen av pensjon fra fripoliser, og presentert årlige rapporter med resultatene, sett fra et kundeperspektiv. Den nye utgaven av «Kundenes fripoliseregnskap» viser at også 2022 var preget av lav avkastning. Ved utgangen av 2022 forvaltet fem livselskaper en samlet fripolisekapital på 334 milliarder kroner. De er Storebrand Liv, DNB Liv, Nordea Liv, Sparebank 1 Forsikring og Gjensidige Pensjonsforsikring. Fire av de fem store livselskapene fikk en lavere avkastning enn den gjennomsnittlige renten kundene er garantert.

Likevel ble det et lite overskudd i forvaltningen av fripoliser på 0,5 prosent, som ble fordelt med 0,18 prosentpoeng til kundene og 0,32 prosentpoeng til livselskapene. Kundene satt dermed igjen med en mindre andel av overskuddet, som var milevis unna målet om å holde tritt med prisveksten.

Situasjonen for fripoliser i livselskap har i mange år vært kjennetegnet ved svært lav eller ingen årlig oppregulering. De siste fem årene har kundenes andel av overskuddene vært 1,73 prosent til sammen, mens prisveksten i samme periode har vært hele 16,4 prosent. Fripolisekundene har dermed fått en kraftig svekkelse av kjøpekraften.

Pensjonistforbundet har presset på for at Finansdepartementet, Finanstilsynet og Stortingspolitikerne skal ta tak i dette. 

\- Vi ønsker regelverksendringer som sikrer at mer av pengene i fripolisene faktisk ender opp som pensjonsutbetalinger til kundene, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Stortinget har vedtatt å sette ned et «hurtigarbeidende» utvalg for å se på mulige regelendringer for reguleringer av fripoliser.

\- Vi forventer at utvalget starter arbeidet i løpet av høsten og mener at vår rapport kan være nyttig i arbeidet, sier Davidsen. 

Se den vedlagte rapporten, _Kundenes fripoliseregnskap 2022._

Kundenes fripoliseregnskap 2022.pdf

Kundenes fripoliseregnskap 2022

Krever regelverksendring for fripoliser

Pensjonistforbundets rapport [«Fakta om fripoliser 2024»](https://www.pensjonistforbundet.no/rapporter) viser et verditap på fripoliser i livselskap på hele 14,9 prosent på fem år. Hos de fire største pensjonskassene er verditapet noe lavere, 6,7 prosent i samme periode.

– Regelverket ivaretar ikke fripolisekundenes rettigheter på en god måte, sier Davidsen. Problemet er todelt: Livselskapene oppnår elendig avkastning på fripolisekapitalen. Samtidig går kun en liten andel av overskuddet til å faktisk øke kundenes pensjoner.

## Nytt regelverk - men fortsatt usikkert

Fra i år innføres et nytt regelverk som skal være til fripolisekundenes fordel, men resultatet for kundene er høyst usikkert. Den nåværende bufferkapitalen skal samles i et nytt bufferfond som skal kunne dekke mer av eventuelle tap på aksjer enn tidligere. Det skal stimulere livselskapene til å plassere mer i aksjer og derved øke avkastningen. Prisen for dette er at kundene må bære både en større del av tapsrisikoen enn før og dessuten betale et litt større honorar til livselskapene. 

## Lite til kundene

Bufferfondet er kundens penger, men etter dagens regler blir bare om lag 10 prosent utbetalt i løpet av en vanlig periode som pensjonist. Resten blir stående igjen ubrukt. Nesten ingenting blir utbetalt før man fyller 80 år. - Slik kan det ikke fortsette, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet krever et regelverk som sikrer at pengene på bufferkontoen faktisk utbetales til kunden som eier pengene, i et rimelig tempo. Allerede i 2019 ba Pensjonistforbundet Finansdepartementet lage regler slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt og ikke går til andre formål. Det har ennå ikke skjedd, og utfordringene vil også ramme det nye bufferfondet. Sånn situasjonen er nå, vil bare livselskapene og ikke kundene deres få fordeler av de nye reglene.

## Må utbetale årlig bonus

Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til forbedringer i regelverket. Det finnes bare én løsning, og det er at kapitalen som står på den enkelte fripolisekundes bufferkonto må utbetales direkte som en årlig bonus fra det året pensjonsutbetalingene starter, og frem til vanlig levetid er omme.

– Hvis Finansdepartementet ikke vil, så må politikerne gripe inn og sørge for at kundenes rettigheter ivaretas, understreker Davidsen.

51 milliarder kroner i verditap på fripoliser

Fra 1. januar 2024 ble det innført nye regler som påvirker deg som har en fripolise. Hver fripolise har fått et eget bufferfond som erstatter tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Dette kan du legge merke når kontoutskriftene for 2024 sendes ut i løpet av våren 2025.

Det nye bufferfondet kan brukes til å dekke eventuell negativ avkastning, noe som tidligere ikke var mulig for tilleggsavsetninger. Hensikten er å stimulere pensjonsleverandørene til å kunne investere mer i aksjer, eller mer risikofylte obligasjoner, noe som igjen kan gi høyere avkastning. I hvilken grad pensjonsleverandørene faktisk vil øke aksjeandelen, er et viktig spørsmål.

Dessverre er vårt inntrykk at forvaltningen av fripoliser for kunder som allerede har nådd pensjonsalderen vil fortsette omtrent som før, med begrensede muligheter for oppregulering også i årene fremover.

Samtidig med vedtaket om å innføre bufferfond – vedtok Stortinget i juni 2023 at det måtte nedsettes et utvalg som skulle se på muligheten for ytterligere regelverksendringer, som kunne sikre verdiene og reguleringene av fripoliser.

[Les mer om fripoliser.](https://www.pensjonistforbundet.no/fripoliser)

## Vi ga innspill til utredningen

En arbeidsgruppe med representanter fra LO, NHO, Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finanstilsynet stod for utredningen. Pensjonistforbundet deltok i arbeidet gjennom et utredningsråd som ga løpende innspill underveis.

Arbeidsgruppen leverte sin rapport "[Fripoliser og annen privat tjenestepensjon](https://www.regjeringen.no/contentassets/68e072bc3bc6417eacd9bd482fa559a2/arbeidsgrupperapport-om-fripoliser-og-annen-privat-tjenestepensjon-13092024.pdf)" 13. september 2024. Rapporten ble sendt på høring med frist 16. desember 2024. Du kan lese Pensjonistforbundets høringssvar nederst på denne siden.

Nå ligger ballen hos Finansdepartementet, som skal vurdere hvordan rapporten og høringsinnspillene skal følges opp, og komme med eventuelle forslag til lovendringer.

## Hovedutfordringen med fripolisene

Fripolisene har lenge vært preget av manglende oppregulering. Det betyr at fripolisen ikke holder tritt med prisutviklingen og dermed taper seg i reell verdi år for år. Pensjonistforbundet har beregnet at fripolisene i livselskap samlet har mistet 51 milliarder kroner i kjøpekraft i femårsperioden 2019-2023. Det er altså enorme beløp som går tapt.

En av hovedutfordringene er at fripolisene forvaltes kortsiktig, med lav aksjeandel, og høy andel obligasjoner. Dette gir en lav avkastning som ikke er stor nok til å sikre en bedre oppregulering av pensjonen.

I tillegg fører dagens regler til at midler som plasseres i bufferfondet, vil utbetales svært sakte. Pensjonistforbundet er svært kritisk til dette, da en vesentlig del av bufferfondspengene kan bli stående igjen helt til kunden dør.

## Motstridende interesser

Pensjonistforbundet ønsker at fripolisene forvaltes slik at de får høyere avkastning. Økt avkastning er nødvendig for å kunne oppregulere fripolisene, men det er ikke hele løsningen. Det trengs også et regelverk som sikrer at den økte avkastningen faktisk ender opp som økte utbetalinger til kunden. Pensjonsleverandøren kan velge om et avkastningsoverkskudd skal brukes til å oppregulere kundens årlige pensjon, eller plasseres på kundens bufferfond. Ved å plassere overskuddet på bufferfondet, vil pensjonsleverandøren beskytte sin egenkapital for risiko.

I et slikt tilfelle kan det være motstrid mellom kunden og pensjonsleverandørens interesser, og dermed trengs et regelverk som sikrer at kundene ikke blir urimelig behandlet.

## Krever endringer i regelverket

Pensjonistforbundet krever endringer av regelverket som gjør at penger i bufferfond omgjøres til utbetalinger til kunden i et raskere tempo. Bufferfondsmidlene må trappes ned i samme tempo som utbetalingene av premiereserven. På denne måten får man mer nøytrale regler, og pensjonsleverandørens insentiver til å plassere alt overskudd på bufferfond vil reduseres. De frigjorte pengene fra bufferfondet bør utbetales direkte hvert år, i stedet for dagens regler hvor slike midler fordeles over forventet gjenstående levealder, og dermed gir lave årlige beløp.

Vi mener også at fripolisekunder som ønsker det bør kunne redusere utbetalingstiden på fripolisen, innenfor noen rammer, slik at man kan sikre seg at mer av pengene faktisk blir utbetalt. Videre bør regelverket for omgjøring av fripoliser med rentegarantier til fripoliser med eget investeringsvalg forbedres. Alle livselskap bør pålegges å tilby fripolise med investeringsvalg. Vi mener også at små fripoliser, som uansett ikke gir livsvarig pensjon, bør kunne konverteres til innskuddspensjon dersom kunden ønsker det. Dette kan for eksempel være nyttig for yngre fripolisekunder som fremdeles er yrkesaktive og tjener opp nåværende pensjon i en innskuddspensjonsordning.

## Hva skjer nå?

Flertallet i arbeidsgruppen har dessverre ikke lagt frem forslag som forbedrer situasjonen for fripolisekunder som allerede mottar utbetalinger.

Vi oppfordrer derfor departementet til å merke seg høringssvaret fra Pensjonistforbundet og fremme reelle løsninger som faktisk styrker pensjonistenes økonomi. Vi forventer at Finansdepartementet fremmer en proposisjon med forslag til regelverksendringer før sommeren 2025.

Når saken behandles i Stortinget, ber vi politikerne sikre tilpasninger som gir bedre pensjonsregulering og ivaretar pensjonistenes interesser. Fripoliseproblemet har vedvart altfor lenge, og kundene har opplevd en uakseptabelt svak utvikling av sine pensjonsmidler. Nå må politikerne ta ansvar og sørge for et regelverk som gir fripolisepensjonister mer fleksibilitet og mer igjen for sine opptjente pensjonsrettigheter.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Besøksadresse

Postadresse