Initiativtaker og dirigent Bjørn Westgård mener at det å spille i korps er helesbringende og kan utsette demensutviklingen. .
Publisert 7. Apr 2025, kl. 10:48
Sist redigert 7. Apr 2025, kl. 11:05
Tekst og foto: Håvard Egge
Da korpsentusiast Bjørn Westgård så en person med demens spille kornett i tv-serien Demenskoret, fikk han ideen om å starte demenskorps.
– Det er selvfølgelig mulig å spille et instrument selv om man er glemsk. Jeg kaller det glemsk, for jeg liker ikke ordet dement, forteller musikalsk leder og initiativtaker til Malvik demens- og seniorkorps.
I februar i fjor sendte Westgård ut et informasjonsskriv hvor han inviterte både personer med demens og andre seniorer til å bli med i det nye korpset.
– Vi vil ha en miks av demente og andre seniorer, som kan fungere som støttespillere for de glemske, forteller han.
Et fantastisk syn. Irene Rygh Pedersen er datteren til en av musikerne som har demens. Hun forteller at faren koser seg veldig i korpset.
– Det er helt fantastisk å se pappa spille i korps igjen! Han lever i nuet, så han husker ikke nødvendigvis at han er med i et korps, men jeg ser at han koser seg skikkelig med det, sier hun.
Faren Terje hadde egentlig sluttet i korps da han fikk påvist Alzheimers for noen år siden. Men han tok titt og ofte fram trombonen for å spille litt for moro skyld.
– Jeg var svært usikker på hvordan det ville være for han å lese noter igjen, men det har ikke vært noe problem. Jeg er så glad for at vi kan fortsette å dyrke den interessen sammen, sier Irene rørt.
Ryggmargsrefleks. Hittil har 18 personer meldt seg, men kun to demente.
– Vi holder på å rekruttere flere, og har fått positive signaler fra mange. Gjengen vi har nå er veldig fin, så forholdene ligger veldig godt til rette for å ta imot nye, glemske medlemmer. Her er alle tidligere musikanter velkomne til å være med.
Bjørn Westgård forteller at de demente ikke har hatt noen problemer med å være med å spille.
– Det sitter i ryggmargen, det! De klarer til og med å spille etter noter, forteller han.
Korpset legger opp til et repertoar som ikke er for komplisert, men samtidig gøy å spille. Hver fjortende dag møtes korpset til øving.
– Det sosiale samværet er like viktig som selve øvingen, så her er det ikke bare én kaffepause, det er to, sier Bjørn, og legger til: – Musikantene storkoser seg sammen. Praten går i ett, og det er alltid kaffe og vafler, samt noe mat.
« Forholdene ligger veldig godt til rette for å ta imot nye, glemske medlemmer. »
I videosnutten over kan du se og høre korpset øve. Husk lyd! 👂
