Krever full korrigering i reguleringen av pensjon

Under den åpne høringen i Arbeids- og sosialkomiteen tirsdag 26. oktober i forbindelse med statsbudsjettet for 2022, deltok forbundsleder Jan Davidsen og generalsekretær Harald O. Norman for Pensjonistforbundet.

De tok opp fem temaer med den ferske stortingskomiteen - at det i statsbudsjettet for 2022 er lagt til grunn en for lav pensjonsregulering, at minstepensjonen plasserer mange under fattigdomsgrensen, etterlatteordningen for alderspensjonister, fribeløpsregler for uføre og levealdersjustering for uføre.

Du kan se Pensjonistforbundets høringsinnspill og spørsmål fra stortingspolitikerne i videoen her:

For lav regulering av pensjon i 2022

Pensjonistforbundets primærkrav er at det innføres forhandlingsrett på pensjoner med en ramme om lag på linje med lønnsveksten. Det er vedtatt at pensjoner under utbetaling skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2022. I tillegg skal det i reguleringen av pensjon i 2022 korrigeres for avvik mellom anslått lønnsvekst som ble benyttet i trygdeoppgjøret i 2021, og den faktiske lønnsveksten i 2021.

I statsbudsjettet for 2022 legges det til grunn en for lav pensjonsregulering i 2022. Årsaken er at avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021 bare gis halv effekt på pensjonsreguleringen.

Vi krever at avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2021 gis full korrigering i reguleringen av pensjon i 2022.

Det må korrigeres i overslagsbevilgningen på kapittel 2670 Alderdom, slik at det tas hensyn til full korrigering for avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021 i reguleringen av pensjon i 2022.

Regjeringen Solbergs metode for å regulere pensjon i 2022:

Anslått lønnsvekst på 3 prosent for 2022 tillegges avviket på 0,4 prosentpoeng mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021. 3 prosent + 0,4 prosent = 3,4 prosent. Deretter beregnes gjennomsnittet av lønns- og prisveksten:

(3,4 prosent + 1,3 prosent) / 2 = 2,35 prosent.

Denne metoden halverer avviket fra 2021 på 0,4 prosentpoeng.

Pensjonistforbundet krever at avviket gis full korrigering:

Med en anslått lønnsvekst på 3 prosent og anslått prisvekst på 1,3 prosent i 2022, blir gjennomsnittet av lønns- og prisveksten 2,15 prosent. Deretter tillegges avviket fra lønnsveksten fra i fjor på 0,4 prosentpoeng slik at dette utbetales i sin helhet:

2,15 prosent + 0,4 prosent = 2,55 prosent.

Manglende informasjon om pensjonsvekst i statsbudsjettet

Det er en svakhet ved statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet at det ikke fremgår nøyaktig hvilken vekst pensjonene er forventet å øke med. Vi mener den anslåtte veksten i ordinær alderspensjon bør gå tydelig frem i Arbeids- og sosialdepartementets proposisjon, og gjerne også i nasjonalbudsjettet.

Øke minstepensjonen

Minstepensjonsnivåene ligger i dag så lavt at mottakerne har en inntekt som ligger under fattigdomsgrensen (EU60). Vårt mål er å løfte minstepensjonen til minst dette nivået. Det må opprettes en plan for opptrapping av minste pensjonsnivå til fattigdomsgrensen.

Etterlattepensjon i folketrygden

Det ble i desember 2020 vedtatt av regjeringen Solberg og FrP at gjenlevendetillegget til alderspensjon i folketrygden skal utfases på sikt. Dette er vi sterkt kritiske til.

Dagens etterlatteordning for alderspensjonister gir over 100.000 pensjonister, som i all hovedsak er kvinner, en gjennomsnittlig økning i sin pensjon på om lag 40.000 kroner i året.

Ved å utfase etterlatteytelsene for alderspensjonister i folketrygden vil inntektsulikheten øke, og spesielt vil kjønnsforskjellene forsterkes ved at kvinner rammes hardest av innstrammingen. Vi ber partiene sikre at innstramming reverseres, og at etterlattepensjon bør tilpasses og gjelde også for yngre årskull.

Inntekt ved siden av uføretrygd

Solberg-regjeringen foreslår en innstramming i fribeløpsreglene for uføre som jobber noe ved siden av uføretrygden. Fra 1. januar 2022 foreslås det at dagens fribeløp på 0,4 G erstattes av halvert reduksjon opptil 1,2 G.

Pensjonistforbundet mener at forslaget vil føre til at færre vil ønske å jobbe ved siden av uføretrygden. Den anslåtte innsparingen på i overkant av 250 millioner kroner i året indikerer at de som berøres av forslaget i gjennomsnitt vil få lavere samlet inntekt. Forslaget gir et mer komplisert regelverk enn dagens regler, og vil kunne medføre flere krav om etterbetaling.

Uføre bør i stedet beholde mer av uføretrygden selv om de har noe inntekt. Ved å heve fribeløpet fra dagens nivå på 0,4 G til 1 G vil flere uføre stimuleres til å jobbe det de kan, uten at uføretrygden skal avkortes.

Skjerming mot levealdersjustering for uføre som går over til alderspensjon

Uføre født i 1944-1953 har blitt skjermet for deler av levealdersjusteringen ved overgang til alderspensjon ved 67 år, gjennom å motta et skjermingstillegg. Dette tillegget ble fjernet for årskullene født fra og med 1954. 1954-årskullet fyller 67 år i 2021 og omregnes fra uføretrygd til alderspensjon i år.

Det er urimelig at uføre skal levealdersjusteres på lik linje med arbeidsføre som har anledning til å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid. Vi viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Hurdalsplattformen vil gjeninnføre skjermingstillegget for uføre, slik at de skjermes for deler av levealdersjusteringen.

Dette bør gjøres så raskt som mulig siden 1954-årskullet allerede har fått full levealdersjustering, og 1955-kullet vil få det samme i 2022.

Skjermingstillegget må gjeninnføres med tilbakevirkende kraft slik at det også gjelder for de personene født i 1954 som allerede har fått beregnet alderspensjonen i løpet av 2021 med full levealdersjustering.