Pensjonistforbundet

– Vi skal bo hjemme lengre, og det blir flere helseoppgaver vi selv må ta ansvar for. Da må kommuneøkonomien styrkes. Det må gis mer til helsefremmende tiltak og forebyggende arbeid, sa Davidsen i møtet med komiteen.

## Flere tilpassede boliger

Du kan lese hele innspillet som ble levert på vegne av Pensjonistforbundet, under.

– Husbanken må gis verktøy som treffer eldre, slik at vi kan bo i boliger som er tilpasset oss. Rammen til investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger må økes, slik at det etablere nye plasser, og at kommunene ikke bare vedlikeholder og rehabiliterer de som er der i dag, sa han.

## Vaksinasjon for eldre

Pensjonistforbundet ga også sin støtte til etableringen av et vaksinasjonsprogram for eldre og sårbare grupper, men ba Stortinget om å utvikle det både med flere vaksiner og at det bør være fritt for egenbetaling.

Helse- og omsorgskomiteen_01

Jan Davidsen_02

092A4383

Notat til stortingets helse- og omsorgskomite sendt 10.10.24.pdf

Les notatet til Stortingets helse- og omsorgskomite

– Kommuneøkonomien må styrkes 

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

Kontakt oss

– Jeg gleder meg til å sykle og ringe på, sier Herman Gran Hempel (3) mens han fester sykkelhjelmen på hodet og bøssa på styret. Når den lille balansesykkelen kommer susende, er det bare å passe seg. Herman skal ut og samle inn penger for TV-aksjonen!

Den ett år yngre kusinen Emma-Emilie Gran Olsen følger etter. De to små søskenbarna i Sande i Vestfold har fått verdens fineste familiearv i gave – sammen med både foreldre, besteforeldre og oldeforeldre går de med bøsse for TV-aksjonen.

## Oldefar startet på 90-tallet

Tradisjonen ble startet av oldefar Ola Gran (85) for mer enn 30 år siden.

– Jeg begynte å gå med bøsse på 90-tallet sammen med Turid, kona mi. Jeg hadde vært i FN-bataljonen i Libanon og sett hvordan folk i nød hadde det. TV-aksjonen er et veldig godt tiltak som kommer til nytte for mennesker både i Norge og utlandet.

Etter kort tid ble han med i TV-aksjonskomiteen i kommunen, og han ble rodeleder med ansvar for å dele ut bøsser i området. Denne oppgaven overtok sønnen Halvor Mjelde Gran (58) for rundt ti år siden, som også har tatt med barna på bøssebæring fra de var små.

– Det har vært fint å lære barna å hjelpe andre. Vi har gått med barn i bæremeis og barnevogn, i all slags vær.

## Penger og «bubukaker»

Døtrene Lina-Emilie Gran (27) og Tiril-Eugenie Gran (28) ville alltid gå den samme runden, roden der oldemoren bodde. Da var de garantert å få både penger og “bubukaker”, litt søtsaker på veien. Nå har de med egne barn på bøsseturen. 

– Jeg synes det er så fint å ta med Herman på dette. Vi snakker om temaet sammen – i fjor var det barn i krig og nå er det barn som er syke. Formålet er ekstra sterkt i år. Når man har egne barn, blir det så nært og man vet aldri hva som kan skje, sier Tiril. 

## – Du angrer aldri

20\. oktober er de igjen klare for årets viktigste søndagstur, og hele familien gleder seg.

– Det gir en god følelse å levere bøssa etter runden, og i år blir det ekstra sterkt å samle inn penger. Alle kjenner noen som har hatt kreft, og med barn er det spesielt tankevekkende. Bruk et par timer og ta med barn og barnebarn, du angrer aldri på denne turen, sier mormor Kristine.

## Årets formål

Årets TV-aksjon går til Barnekreftforeningen, som skal etablere familiehus ved universitetssykehusene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Her kan barn med alvorlig sykdom og familien deres bo sammen mens barnet er under behandling. Hver krone investert i familiehusene forventes å gi 11 kroner tilbake til samfunnet, viser en fersk rapport fra Menon.

En god bøssebærer skal tidlig krøkes. Emma og Herman tar oppgaven på alvor og synes det er moro når det klirrer i bøssa. 

Fam Gran sykkel Foto Fanny Huseby

Fire generasjoner bøssebærere i Sande

Han er skuffet, men også bekymret over regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

## Under fattigdomsgrensen

– Vi har gitt regjeringen en rapport om pensjonistenes levekår. Den viser blant annet at pensjonistenes kjøpekraft har sunket de siste ti årene og at minstepensjonistene, der kvinner er i flertall, har en inntekt som ligger under EUs fattigdomsgrense. Det er vanskelig å fatte at regjeringen synes det er greit, sier han, og håper at stortingsflertallet vil prioritere dette når budsjettet skal behandles før jul.  

Den siste tiden har vi hørt om kommuner som sliter med store underskudd, som må kutte i viktige tjenester og som ber Stortinget om hjelp til å få innbyggerne til å forvente mindre av dem. Forrige uke lanserte Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) en rapport som viser at 1 av 4 kjenner til uverdig behandling i eldreomsorgen. Hele 48 prosent har liten tro på at eldreomsorgen vil være i stand til å ivareta dem på en god måte om de får behov for hjelp når de blir gamle. 

## Er bekymret

 – Et tankevekkende bakteppe for et statsbudsjett uten en tilstrekkelig styrking av kommunenes økonomi, sier Davidsen. Statens rolle i Bo trygt hjemme-reformen er å støtte kommuner og privatpersoner med råd og finansiering. Kommunenes rolle er å iverksette forebyggende tiltak og å yte omsorgstjenester til privatpersoner. Reformen krever en betydelig og koordinert innsats, fra både staten og kommunene, for å lykkes, sier Davidsen.  

– Det er lite som tyder på at kommunene blir i stand til å følge opp Bo trygt hjemme-reformen med dette budsjettet. Våre lokalforeninger og medlemmer melder sine bekymringer til oss: Hvordan skal en million eldre være trygge på å kunne bo i en egnet bolig og få nødvendig hjelp når de trenger det? 

Davidsen har heller ingen tro på at kommunene blir i stand til hverken å bygge eller drifte de 1500 nye omsorgsplassene regjeringen legger opp til som et spleiselag mellom stat og kommune.

– For å kunne spleise, må det være penger i kassen, sier han.  

## Positive funn 

*   Pensjonistforbundet har krevd en økning i bevilgningene til **sykehusene** på 5 milliarder kroner. Regjeringen foreslår nå 5,5 milliarder kroner, altså 500 millioner kroner mer. – Vi er glade for at regjeringen kommer oss i møte og håper dette er et varsel om ytterligere påplussinger til sykehusene fremover. Behandlingskøene er for lange og mer penger må til, sier Davidsen.  
*   Pensjonistforbundet er fornøyd med at regjeringen viderefører bevilgningen til Senteret for et aldersvennlig Norge, slik at det kan tilby **eldrerådsopplæring** også i 2025.  
*   Det er positivt at regjeringen reduserer momsen på den kommunale vann- og avløpsavgiften fra 25 til 15 prosent. – De økte avgiftene på vann og avløp rammer usosialt. For pensjonister og andre med lavere inntekter, har avgiftene økt langt mer enn inntektene, sier Davidsen.  
*   Regjeringen foreslår å etablere et **voksenvaksinasjonsprogram**, som skal sikre et tilbud om vaksinering mot flere sykdommer for voksne og personer i risikogrupper. Pensjonistforbundet mener forslaget er bra. For å få god effekt av et voksenvaksinasjonsprogram, må flest mulig av målgruppen vaksineres. Da mener vi at vaksinene må være gratis. Revaksinasjon mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio bør tas med flere års mellomrom (opptil 10 år), så kostnaden vil være begrenset. Pensjonistforbundet mener også at det må legges en plan for å innføre vaksine mot helvetesild. 
*   Pensjonistforbundet har krevd økt tilskudd til **TryggEst**, som skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Regjeringen foreslår at tilskuddet øker med 3 millioner kroner, til 10,5 millioner kroner.

Bekymret over regjeringens prioriteringer 

I en fersk [kjennelse fra Trygderetten](https://lovdata.no/dokument/TRR/avgjorelse/trr-2021-1525) slås det fast at personer med rett til uføre- eller alderspensjon fra NAV, og som er bosatt i Norge, har hatt krav på minsteytelse (minstepensjon) uten fratrekk for trygdetid som er opptjent i andre EØS-land.

Denne regelen har vært brutt av norske myndigheter helt siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Saken kan ha betydning for minstepensjonister som i perioder har bodd i andre EØS-land enn Norge, og som dermed ikke har full trygdetid fra Norge.

## For lite i årevis

Feilen har rammet noen av de mest økonomisk sårbare personene i landet – minstepensjonister som har fått mindre enn full minstepensjon som følge av manglende trygdetid i Norge. Denne gruppen har en svært begrenset økonomisk situasjon.

– Det er alvorlig at denne gruppen i årevis har fått for lite utbetalt, og det bør raskt rettes opp i de økonomiske tapene som er påført, inkludert renter, sier Davidsen.

## 900 berørte

Advokatfirmaet Advoteket AS, som representerer en uføretrygdet person i saken, opplyser at kjennelsen i Trygderetten er et resultat av en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Feilen gjelder både uføre- og alderspensjonister som har opptjent trygdetid i EØS-land, og innebærer at den tidligere avkortningen av ytelser var ulovlig.

Advokat Olav Legræids holdt en presentasjon av saken 30. september, hvor han anslo at rundt 900 personer er berørt av dette, og at staten har utbetalt om lag 400 millioner kroner for lite i perioden 2014 – 2024. Legræid sa at Trygderettens kjennelse er bindende når den er avsagt, men at staten har mulighet til å gå til sak mot den trygdede innen 17. mars 2025. Hvorvidt staten vil gjøre det, gjenstår å se.

– Pensjonistforbundet vil følge med på hvordan myndighetene og NAV vil håndtere denne saken og forventer at de berørte får nødvendig kompensasjon. Feilen må rettes opp slik at ingen lenger får mindre enn det de har rett på i pensjon, sier Jan Davidsen.

Minstepensjonister har fått for lite utbetalt i 30 år

«Vi må tenke nytt om det å skape et samfunn der det er bra å bli eldre. Skal vi nå FNs bærekraftmål, må vi ha et aldersvennlig samfunn, for målene handler om mye mer enn klima.»

Vi møtes på Bygdøy i Oslo en vindfull dag i juni, for ved sjøen og i naturen føler Wenche seg hjemme, selv om Oslofjorden ikke akkurat likner Romsdalen der hun kommer fra. Hun pendler mellom Oslo og Ålesund, hvor senteret er plassert, så hyppig kontakt med Nordvestandet er sikret. Hun har også fritidsbolig i Eresfjorden som hun ofte besøker sammen med forskermannen sin. Hjemme er både i Romsdalen og i Oslo. Den dagen hun selv slutter å jobbe, blir det enda litt mer landlig liv. Men det er nok å gjøre før hun kommer dit:

## Forpliktende samarbeid

– Vi er et kunnskaps- og innovasjonsmiljø som jobber for at eldre skal kunne leve gode liv og klare seg selv så lenge som mulig. Vi ligger under Helsedirektoratet, og dermed under Helse- og omsorgsdepartementet, men demografiutfordringene kan ikke løses innen helse- og omsorg. Samarbeidet med kommunene er viktig, og utfordringene må løses innenfor alle sektorer.

Bakteppet er et aldersvennlig samfunn. 230 av landets kommuner er med i et nettverk der de forplikter seg til å jobbe for å bli aldersvennlige. Det handler om å tenke helhetlig på områder som transport, boliger, uteområder, frivillighet og kultur.

– Universelt utformede uteområder er gode både for eldre med rullator og for foreldre med barnevogn, sier Wenche, og nevner som et eksempel at hennes egen mor ble rasende da gågata på hjemstedet ble belagt med brostein slik at hun ikke klarte å komme seg fram med rullator.

## Enkeltmennesket og samfunnet

Senteret for et aldersvennlig Norge henvender seg både til storsamfunnet, kommunene, og til enkeltmennesker og arbeidsplasser.

– Vi må hver enkelt planlegge for vår egen alderdom. Ifølge en undersøkelse vi har gjennomført, mener åtte av ti at vi må planlegge mer for å få det godt som eldre, forteller Wenche.

Det innebærer å ha et bevisst forhold til egen situasjon. Kan jeg bli gammel i dette huset? Kan det bli ensomt her? Hva vil jeg trenge å ha i nærheten? Tar jeg godt nok vare på vennskap, og burde jeg kanskje ha noen venner som er yngre enn meg?

Hun mener også at arbeidsgivere må være seg sitt samfunnsansvar bevisst:

– Tenk deg at lederen tilbyr et nytt kurs, og du takker nei fordi du snart fyller 67. Da kan lederen si: Jeg synes du skal ta det kurset, slik at du kan jobbe litt lenger om du vil. Vi trenger deg her om du vil henge med faglig.

## Mening i livet

For svært mange er jobben er viktig del av identiteten. Når det er slutt, må vi ha noe annet å gjøre, Det er det også viktig å ha tenkt gjennom. Skal du jobbe frivillig, ta opp igjen en gammel hobby, være en aktiv besteforelder eller reservebesteforelder? Vi trenger mening i tilværelsen og vi trenger å møte andre mennesker.

– Vi må også ta det ansvaret vi kan for egen helse, uten at vi i Senteret for et aldersvennlig Norge skal vifte med pekefingeren. Å være aktiv forebygger mange plager, men storsamfunnet og kommunene må legge til rette, sier Wenche, som selv prioriterer å trene styrke og balanse.

Når man leser om et samfunn med stadig flere eldre, kan man få inntrykk av at det er en tsunami med stort skadepotensial som truer samfunnet vårt, men Wenche Halsen og stadig flere med henne, tenker annerledes.

– Det er bare tolv prosent av eldre mellom 70 og 80 år som mottar helse- og omsorgstjenester. Mange er også villige til å betale for tjenester som husvask og snømåking for å kunne bo lenger hjemme og ha det bra, kommenterer hun.

## Jobber for å endre holdninger

Det var etter et langt liv innen media og kommunikasjon at Wenche havnet i jobben som leder for det viktige senteret med adresse Ålesund:

– Jeg var innleid konsulent i Helsedirektoratet mens senteret var på prosjektstadiet, og da det skulle bli en realitet søkte jeg jobben og fikk den – etter 21 år i konsulentbransjen.

Og engasjementet er det ingen ting å si på. Hun mener det aller viktigste de gjør, er å jobbe mot alderisme og endre holdninger slik at eldre mennesker blir sett på som ressurser som har mye å bidra med.

– Eldre er like forskjellige som mennesker innen andre aldersgrupper, kanskje enda mer ulike, etter lange liv.

Digitaliseringen er et annet viktig innsatsområdet for senteret.

– Det er 600 000 ikke digitale her i landet. Det er mange mennesker. Over 80 prosent av dem er over 65 år. Og vi springer fra enda flere fordi utviklingen går så fort. Når man slutter å jobbe er ikke IT- hjelperne der med oss hjem. Her har myndighetene er kjempeansvar. Faren er at vi får et A- og et B-lag, og det blir fort en trussel mot demokratiet. Folk må selvsagt også ta et ansvar på dette området, men det må legges til rette med kurs og så videre. Og det må også finnes en løsning for dem som aldri blir digitale, understreker hun.

## Unngå sutring!

Wenche er også opptatt av at eldre selv må ta tak, tørre «å rekke opp hånda» og være synlige:

– Vær på tilbudssiden, bidra med kunnskap og engasjement, også i politikken. Det nytter ikke bare å klage. Sutrete folk, verken gamle eller andre, er det ingen som vil høre på likevel.

66-åringen synes hun har en veldig spennende og viktig jobb, og er opptatt av at eldre mennesker må bli sett på som noe annet enn et problem.

– Vi må tenke nytt om det å skape et samfunn der det er bra å bli eldre. Skal vi nå FNs bærekraftmål, må vi ha et aldersvennlig samfunn, for målene handler om mye mer enn klima. Jeg opplever at noe skjer, men endringene som trengs er ikke gjort over natta. Dette er en stor samfunnsendring, som det er fint å kunne bidra til.

## Viktig samarbeid

For å få til denne store jobben, har Senteret for et aldersvennlig Norge mange gode samarbeidspartnere. I Rådet for et aldersvennlig Norge sitter mange ressurspersoner som kan bidra til det viktige arbeidet, deriblant Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen. Rådets første leder var Trude Drevland, i dag er det ledet av Berit Brørby, og Senteret for et aldersvennlig Norge er sekretariat for rådet.

– Vi jobber også tett med 30 ulike partnere fra næringsliv, organisasjoner og forskningsmiljøer. Hensikten er at også de skal møte hverandre, slik at de sammen kan tenke nytt og finne gode løsninger. Flere av samarbeidspartnerne sitter også i rådet.

## Internasjonal bevegelse

Tidligere i år var Wenche Halsen en tur i Genève forbindelse med at Norge ble med i Verdens helseorganisasjons (WHO) globale nettverk for aldersvennlige byer og lokalsamfunn, gjennom Senteret for et aldersvennlig Norge.

– Vi jobber lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Norge var først i Norden inn i nettverket til WHO. Irland er det landet som har komet lengst. I nettverket deler vi kunnskap og erfaringer, forteller Wenche.

Hennes bakgrunn fra journalistikk og kommunikasjon ser hun selv på som en stor fordel:

– Det vi driver med er med er jo egentlig en eneste stor kampanje for å endre holdningene til eldre. Kommunikasjon er viktig. Skal du få til noe må du ha mål og retning, og kunne fortelle om det.

## Landsbytankegangen

I oppveksten hadde Wenche et tett og godt forhold til bestefaren sin. Han fungerte som en far for henne, inntil hun fikk en stefar da hun var ti.

– Han var en veldig viktig person for meg. Besteforeldre er en ressurs, men også eldre uten barnebarn kan bety mye for barn. Nå holder vi på med et prosjekt der eldre kan bidra for idrettslag for eksempel. Foreldrene har jo så travle liv. Jeg tror vi i større grad må komme tilbake til landsbytankegangen, med tettere forhold i lokalmiljøene. Det finnes kommuner som jobber med dette, og i Ulsteinvik har de flyttet «alt» innenfor en 300-meters grense. Da trenger heller ikke hjemmesykepleierne å bruke 70 prosent av tiden sin i bil, og det er enklere fro eldre å være sosiale.

## Fingernem

Wenche betegner seg selv som et ganske sosialt vesen, som liker å være sammen med familie og venner. Hun er også glad i å være lat kombinert med håndarbeid.

– Jeg broderer puter og strikker, har tatt det opp igjen etter mange års pause. Min første utdannelse fikk jeg innen kjole- og draktsøm. Det eneste målet i livet den gangen var å bli Romsdalens svar på Per Spook. Men jeg var ikke god nok til å tegne, så da ble det journalistikk i Volda i stedet, forteller hun med et smil.

Hun sydde sine egne klær fra hun var tolv år, og møtte til første skoledag i selvstrikket genser. Lille Wenche begynte å strikke da hun var fire år, med mamma som læremester. Hun har ingen egne barn, men har likevel flere i livet sitt.

– Jeg er tante til fire i alderen 18-22, og har gleden av å være supertante, sier hun stolt, og forteller at dagen etter skal hun øvelseskjøre med et av tantebarna.

## Pensjonisten Wenche

Om noen år er hun selv pensjonist, og hun har selvsagt tenkt på hva det vil bety:

– Jeg tenker at jeg vil trappe ned etter hvert. Jeg vil fortsette å være sosial, og sørge for å ha mening i livet, noe å stå opp til. Men det skal være lov å ta det med ro også. Noe reising blir det, men mindre en jeg tenkte meg for noen år siden. Kanskje skal mannen min og jeg drive litt med sjølberging ved huset i Romsdalen. Men jeg kommer fortsatt til å være mye i Oslo. Jeg har vært her siden jeg var 20.

Hun har en å se opp til som pensjonist, et forbilde som rakk å bli 90 år:

– Min mor, Kari. Hun var en som gikk foran og fikk til mye med lite. Hun var modig, stilte krav, var klok, raus og ualminnelig omsorgsfull.

**_Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får bladet tilsendt hjem, og_** [**_kan lese alle utgaver av bladet digitalt ved å logge inn_**](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)**_._**

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

– Kommuneøkonomien må styrkes

Flere tilpassede boliger

Vaksinasjon for eldre

Les notatet til Stortingets helse- og omsorgskomite

Relaterte artikler

Andre nyheter