Pensjonistforbundet

Språk og begreper kan bidra til fremmedgjøring, fastslår [Stortingsmeldingen Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 — Vår felles helsetjeneste](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/) i sin begrunnelse for å endre begrepene helseforetak og regionale helseforetak.

Pensjonistforbundet er fornøyd med at det nå foreslås å endre navnet på helseforetak til sykehus, som er benevnelsen folk flest bruker. Vi mener det er god språkskikk å praktisere klarspråk, og benytte godt innarbeidede begreper som folk flest kjenner seg igjen i, når det gjelder helse.

## Vi skal gi innspill

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol la frem planen i dag kl. 12. Pensjonistforbundet vil nå gå nærmere inn i alle detaljer, før vi gir våre vurderinger og innspill.

Planen vitner om mange gode intensjoner og planlagte tiltak. Helseministeren la blant annet vekt på å få ned ventetid, bedre samhandling, en ny kvinnehelsestrategi og økt helsekompetanse i sin tale. Vi vil gå grundig inn i alt dette og blant annet se på hvordan det henger sammen med de økonomiske aspektene.

Ja takk til klarspråk og at sykehus får hete sykehus

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

Kontakt oss

«Det går ikke an å planlegge et samfunn som har universell utforming bare halve året. »

## – Liker ikke å klage

Britta Hveding fra Bodø vet godt at det kan være strevsomt å være dårlig til beins den lange vinteren nord for Polarsirkelen. Hun har brukket en arm etter fall på hålka, blitt regelrett løftet over en brøytekant av en velmenende drosjesjåfør og er ofte henvist til lange omveier for å komme forbi snøbarrierer. 

– Men jeg er ikke den som klager, altså. Jeg flirer mange ganger når jeg står der og løfter på rullatoren. Og folk er jo veldig hjelpsomme, understreker Britta.  

## Tunge vintermåneder

Forskningsprosjektet «Ageing in the Arctic» har intervjuet mer enn 300 eldre i Bodø, og konkluderte med at vinteren svekker funksjonsevnen til en stor del av befolkningen, både fysisk og mentalt. Uforutsigbart vær og føre bidrar til sosial isolasjon og manglende mulighet til å holde seg i aktivitet, samtidig som vintermørket kan gjøre det ekstra vanskelig å motivere seg til å holde kroppen i gang. 

*   Flere eldre opplever å bli isolert av utfordrende vær og føre, frykt for å falle og utrygge omgivelser. 
*   Vinteren setter store begrensninger for fysisk aktivitet. 
*   De som har opplevd å falle, er mindre fysisk aktive og er mer utrygge. 
*   Mangelfull brøyting og strøing er den største barrieren for en aldersvennlig by på vinterstid. 
*   Forebyggende tjenester oppleves som sårbare for kutt og nedskjæringer. 

Ideen til prosjektet fikk Siri Arntzen-Ratnarajan og ektemannen Janakan Ratnarajan da de flyttet fra London til Bodø i 2021. Nordlendingen Siri tenkte på utfordringene med vinter som noe man bare må leve med. Men Janakan, født og oppvokst i London, og allmennlege i geriatri, slet med vinteren og lurte fælt på hvordan det måtte være å bli gammel i sånne ugjestmilde omgivelser. 

## Overveldende respons

Begge trodde at det allerede var blitt forsket på dette temaet, men koblingen mellom bymiljø og god helse var ny. Siri Arntzen-Ratnarajan har sammen med blant andre arkitekt Ingunn Lindbach og Bodø kommune laget en rapport som de håper kan anspore til konkrete tiltak. Responsen har vært overveldende. 

– Den har tydeligvis truffet en nerve. Når en stor del av befolkningen får svekket funksjonsevne på vinterstid, er det åpenbart at det vil lønne seg å gjøre noe med miljøet, sier Siri Arntzen-Ratnarajan. Hun har snakket om rapporten for eiendomsutviklere og fått sjeldent hjertelige og personlige tilbakemeldinger.  

– Dette angår alle. Du har nok aldri sett en prosjektbeskrivelse av et boområde hvor det er tegnet høye brøytekanter. Det går ikke an som arkitekt eller byplanlegger å lage et samfunn som har universell utforming bare halve året. Dette er et samfunnsansvar, sier Ingunn Lindbach, som har angrepet problemstillingen med arkitektøyne.

«Når en stor del av befolkningen får svekket funksjonsevne på vinterstid, er det åpenbart at det vil lønne seg å gjøre noe med miljøet.»

– Det er ikke bare et kommunalt ansvar at folk skal kunne bevege seg ute hele året. Blant annet kan kjøpesentre ha en viktig funksjon, mener forskerne bak rapporten «Ageing in the Arctic», stedsutvikler Siri Arntzen-Ratnarajan (til venstre) med sønnen Charlie, arkitekt og stedsutvikler Ingunn Lindbach og helsefaglig leder Janakan Ratnarajan. 
 

Ansvar

## Gjelder ikke bare eldre

At vinterutfordringene ikke gjelder bare eldre, er også viktig å ha med. Siri og Janakan triller sønnen Charlie i vogn, og har også kjent brøytekantenes forbannelse på kroppen. Funksjonsevne har ikke nødvendigvis noe med alder å gjøre. 

– Men hvis man planlegger samfunnet med en eldre person i tankene, lager man et bedre samfunn for alle, mener trioen bak rapporten og peker på at innendørs-tilbud er en del av løsningen. 

– Kjøpesentre, for eksempel. De har jo vært ganske utskjelt, men er et lavterskel, uformelt møtested som mange benytter seg av. Å bevege seg innendørs, er mye bedre enn ikke å bevege seg i det hele tatt. Kanskje det går an å lage en trimløype folk kan gå inne på kjøpesentrene, foreslår Siri Arntzen-Ratnarajan. For også det som finnes av innendørs tilbud, har store muligheter for forbedring. 

## Viktig sosialt

For Britta Hveding er det viktig å komme seg ut, for hun vil ikke bli sittende alene i leiligheten. 

– Jeg blir sur når jeg ikke kommer meg ut. Men da går jeg i stedet rundt i etasjene i blokka for å få trim. Det sosiale på treningssenteret er viktig, for der kan jeg slå av en prat med mange og bli kjent med folk, og det sosiale betyr mye, sier hun.  

Leder for Feelgood treningssenter, Frank L. Jensen, bekrefter at det stemmer. 

– Det verste er at folk ikke kommer seg ut, og så forfaller de fysisk. Men jeg vet jo også at det er folk som går her først og fremst av sosiale årsaker, sier han.

Kjemper rullatoren over brøytekanten 

Midlene skal brukes til å produsere en dokumentarfilm og kortere videoer som kan inspirere til diskusjon og handling rundt fremtidens boforhold for eldre. 

## En film med et viktig budskap

Filmen, som er en del av prosjektet "Senioreksperimentet", følger livene til beboerne på [Helgetun](https://helgetunbolig.no/) i Bergen – et unikt boligfellesskap for eldre.

Gjennom dokumentasjonen får vi se hvordan denne boformen skaper fellesskap, forebygger ensomhet og gir eldre en aktiv og meningsfull hverdag. Prosjektet setter søkelys på Bo trygt hjemme-reformen og hvordan man kan fremme aldersvennlige lokalsamfunn og boligløsninger som gjør det mulig for eldre å bo hjemme lengre. 

## Engasjerer lokallag og samfunn

Pensjonistforbundet planlegger å bruke filmen som et verktøy for å mobilisere lokallag og engasjere beslutningstakere.

Planene inkluderer en visningsturné og regionale folkemøter hvor filmen vises, etterfulgt av diskusjoner med fagpersoner, politikere og representanter fra boligsektoren. Kortere versjoner av filmen skal også være tilgjengelige for lokallagene til bruk på møter og seminarer. 

## Et viktig løft for eldrepolitikken

Prosjektet er en del av Pensjonistforbundets arbeid for å fremme aldersvennlige boliger som en løsning på den kommende eldrebølgen.

– Vi trenger løsninger som ikke bare møter behovene til en aldrende befolkning, men som også styrker fellesskap og livskvalitet for eldre, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

Med denne tildelingen ønsker Pensjonistforbundet å løfte aldersvennlige boliger opp på agendaen. Prosjektet skal inspirere til handling og vise at det er mulig å skape bedre livsvilkår for eldre gjennom innovative boligløsninger. 

[Les mer om vårt arbeid for aldersvennlige boliger.](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk) 

[Les mer om Helgetun (Bergen kommune).](https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/senior/bo-hjemme/bra-a-bo-sosialt)

[Stiftelsen Dam.](https://dam.no/)

Høsten 2024 viser Christian Rieber og Bjart Nygaard fra GC Rieber Fondene frem det nye prosjektet på Marineholmen. Byggingen av nye boliger for pensjonister og studenter skal snart starte. Christian 99 år, som fremdeles går på kontoret 4 dager i uken, viser denne dagen frem det kommende prosjektet fra kajakken. F.v. Bjart Nygaard, Christian Rieber, Helene Jonsterhaug og Eirik Meyer Amundsen. 

Helgetun 1

400 000 kroner til prosjekt om aldersvennlige boliger

Støre-regjeringen har i praksis gitt frivillige organisasjoner full momskompensasjon de siste tre årene. Men ordningen har ingen garanti for dette, slik at det hvert år knytter seg spenning til om man får dekket alle kostnadene.

Dette skaper usikkerhet og uforutsigbarhet for frivillige organisasjoner. I verste fall fører det til et redusert aktivitetsnivå. Pensjonistforbundet og SAKO har derfor gitt [høringssvar](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/44blYHkI4kv0eJhokjLwIs/43665add360c49bb7043df3939d82655/PF_SAKO_h_ringssvar_momskomp_jan_25.pdf) til regjeringen om dette.

## La frivilligheten blomstre

– Frivillig sektor trenger en momskompensasjonsordning som er stabil og forutsigbar, slik at den kan frigjøre tid og midler til det frivilligheten skal og vil drive med. Igjen må vi minne vi om hvor viktig frivillig sektor er for å realisere Bo trygt-hjemme reformen, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Pensjonistforbundet er medlem av Frivillighet Norge. Det er en paraplyorganisasjon med 350 frivillige organisasjoner som medlemmer. Den arrangerer for tiden kampanjen [«La frivilligheten blomstre»](https://www.frivillighetnorge.no/nyheter/kampanje-la-frivilligheten-blomstre), for å skape oppmerksomhet omkring betydningen av regelstyrt momskompensasjon. Vi støtter kampanjen.

[Les mer om eldres frivillige arbeid.](https://www.pensjonistforbundet.no/frivillig-arbeid)

Krever garanti om momskompensasjon for frivillige

I mildt sommerregn loffer huskyen Taiga etter matmor ut hageporten til stranda. Ved fjære sjø kan de vandre langt utover den hvite sanden. På en påle uti Raftsundet har Sissel Wangsvik montert et stort fuglebrett, et hekkebrett for måkene. Her er nemlig mye mink, og de liker både fugleegg og nyklekte unger.

80-åringen har bodd fram og tilbake mellom Vesterålen og Østlandet hele sitt voksne liv, jobbet i bedriftshelsetjenesten, psykiatrien og som helsesøster. Da hun ble pensjonist, flyttet hun hit til familiestedet i Tengelfjord, midt i Raftsundet. Tett på naturen og dyrelivet.

## Aldri ensom

Av og til ser hun spekkhoggere på svøm gjennom sundet. En gang fant hun en død elg i fjæra. I dag er elgens hodeskalle en del av hagedekoren, ene foten står til utstilling utenfor stabburet.

– Jeg kunne jo ikke ta med meg hele beinrangelet, humrer hun. Hunden, huskyen Taiga er den andre pensjonisten i heimen. Sissel overtok henne da hun ble pensjonert som trekkhund. Da hadde Taiga vært med på Femundsløpet, Finnmarksløpet og gått 15 ganger over Svartisen. Huskyen hadde fått lavt stoffskifte, derfor passet det henne fint at livet gikk i litt saktere tempo.

– Jeg bor alene, men er aldri ensom, sier Wangsvik.

## Innredet stabbur

Huset er 300 år gammelt, og har vært i familien i mange generasjoner. Moren hennes ble født her i tømmerstua. Stabburet er fra tidlig på 1800-tallet. Garasjen, drivhuset og hagestuen er bygninger som Sissel har på samvittigheten.

– Jeg lærte meg å snekre da jeg ble pensjonist, fant ut at det var nyttig å kunne. Det var jo så mange ting jeg hadde lyst å få gjort. Men uten alle de gode hjelperne som gir meg en håndsrekning, hadde det ikke gått, innrømmer hun.

Stabburet var det første hun gikk løs på. Det var mindre viktig med mye lagringsplass til smør og mel, enn å ha god plass til barn, svigerbarn og fire barnebarn. I stabburet er det derfor innredet både stue og kjøkken, og en stor sovehems med god plass. I tillegg ønsket hun seg en sitteplass med vinduer mot sjøen. Derfor bygde hun det litt større. Herfra ser hun også rett ned på drivhuset laget av gamle vinduer. Ofte jobber hun med gjenbruksmaterialer. Stokkene som holder oppe svalgangen stammer fra en brygge på Skrova.

## Lærer mye

Barnebarna har hengt opp fem fuglekasser i hagen, det er reir og unger i alle sammen. Her i Tengelfjord får fuglene mat hele sommeren. Det er vinn-vinn å ha dompapen her året rundt, for de forsyner seg grovt av insektene i hagen når de skal mate ungene. På taket av grillhuset har en måke bygd seg reir.

– Jeg har aldri lært så mye om dyre- og fuglelivet som jeg har gjort de siste årene. Å ha naturen så tett på, er veldig spesielt. En dag fulgte jeg med på en måke som hadde opplæring med ungene. Hun løftet tang opp fra sjøen, slapp den ned igjen. Gjorde det samme med kråkebollene.

Rype og orrhane er også innom hagen i blant. Fem reinsdyr trekker inn i hagen vinterstid, elgen er her jevnlig. Spekkhoggere, sel og oter ser hun ikke like ofte som før. Til gjengjeld er det blitt mange flere raske turbåter som racer gjennom sundet.

## God trening

Mye er gjort med huset. Alle vinduene har hun skiftet. I stua har hun skrelt ned gamle veggplater, gravd fram tømmeret. Kjøkkenet er flyttet, det er satt inn nye vedovner, dører er blendet og badet er nytt.

– Her i Lofoten er våren kort, det går raskt fra vinter til sommer. Alt spirer og gror på en gang, og det er først da jeg ser hva som har klart seg. I år spiste musene røttene på alle klatrerosene. De forsynte seg grovt av barken på lønnetrærne også.

Men hagedammen klarer seg fint, den ble egentlig gravd ut fordi Sissel var lei av å plante svære staudebed. Så hun gravde heller ut en dam og bar opp stein til dammen fra fjæra.

– Det er god trening for en 80-åring, gliser hun.

Drivhuset har Sissel bygd av gamle vinduer. Stiklinger og avleggere venter her på å bli flyttet ut. På gulvet er det skjellsand. Utenfor har hun poteter, gulrøtter og hvitløk i kasser.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Ja takk til klarspråk og at sykehus får hete sykehus

Vi skal gi innspill

Relaterte artikler

Andre nyheter

Besøksadresse

Postadresse