Flertall for å ta to milliarder fra pensjonistene

OPPDATERT 18. MARS: Under avstemming i Stortinget torsdag 17. mars, ble det ikke flertall for forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt om å korrigere for avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2021 og tillegge dette pensjoner under utbetaling for 2022, samt å regulere minste pensjonsnivå likt med lønnsveksten i 2022. Ap, H, Sp, V og MDG stemte mot forslagene. Frp, Rødt, SV, KrF og Pasientfokus stemte for.

----------------------------

INNSTILLING: Ap, Sp og Høyre vil sammen sikre flertall for å ta to milliarder kroner fra pensjonistene i årets trygdeoppgjør. 

– Skuffende og forkastelig, konstaterer forbundsleder Jan Davidsen. 

– I et år der alle priser øker og vi får henvendelser fra bekymrede pensjonister, er det ikke til å forstå at politikere går inn for å redusere pensjonistenes inntektsutvikling. Hvilke andre grupper ville akseptert det, spør han.

Lønnsveksten ble mye høyere enn antatt i 2021. Da skal pensjonen også øke tilsvarende, men regjeringspartiene med støtte fra Høyre vil kun kompensere for halvparten.

De tre partiene vil heller ikke gi minstepensjonistene lønnsvekstregulering i årets oppgjør.

Det er klart etter behandlingen i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 

Ansvarsfraskrivelse

Davidsen mener det som nå skjer er ansvarsfraskrivelse og brudd på valgløfter fra begge de to regjeringspartiene. 

– Begge har et løft av minstepensjon i sine valgprogrammer. Nå velger de i stedet å gi minstepensjonistene en dårligere regulering i 2022. Og da Ap og Sp satt i opposisjon på Stortinget i fjor vår, stemte de imot Solberg-regjeringens forslag om å halvere kompensasjonen for avviket i trygdeoppgjøret i 2020. For et år siden mente de altså at pensjonistene skulle få full kompensasjon for at forrige regjering bommet på lønnsanslaget. Et klart rettmessig krav. Når de nå selv sitter i regjering, kopierer de forrige regjerings forslag, og får dette gjennom med støtte fra Høyre. Forstå det, den som kan, sier Jan Davidsen oppgitt.  

Innstillingen fra Arbeids- og sosialkomiteen ble avgitt i sak om Folketrygdloven torsdag den 10. mars. 

Dette foreslås blant annet i proposisjonen:

1. Gjennomsnittsregulering

Det foreslås i proposisjonen at alderspensjon under utbetaling fra folketrygden fra og med 2022 skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Disse reguleres i dag med lønnsveksten fratrukket en fast faktor på 0,75 pst. 

Pensjonistforbundets holdning er at vi godtar dette som en midlertidig ordning, men vårt primærkrav er at pensjonsreguleringen skal være gjenstand for forhandlinger med en ramme om lag på linje med lønnsveksten

2. Regulering av minstepensjon

Det foreslås at de nye reguleringsreglene også skal gjelde for regulering av minste pensjonsnivå og garantipensjon. 

Pensjonistforbundet krever at minstepensjon og satsene for garantipensjon minst må reguleres med lønnsveksten slik at de opprettholder sin verdi i G.

(Mer om dette punktet lenger ned.)

3. Halvering av avviket

Det foreslås ingen overgangsordning for 2022, det innebærer at lønnsvekstavviket fra 2021 skal halveres i trygdeoppgjøret 2022

Pensjonistforbundet krever at hele avviket for 2021 kompenseres fullt ut ved at det legges på toppen av gjennomsnittet av pris og lønn for 2022 

4. Forhandlingsretten

Det foreslås at forhandlingsretten for pensjonistene skal innebære noen ekstra møter om statsbudsjettet, og at trygdedrøftingene skal fortsette å utelukkende dreie seg om regulering av folketrygdens pensjoner/trygd

Pensjonistforbundet krever reelle forhandlinger ved at det følger en pott med midler med forhandlingene

Komiteens innstilling

Regjeringspartiene går sammen med Høyre og får gjennomslag for sine forslag i proposisjonen, til tross for disse fem mindretallsforslagene fra SV, Frp og Rødt:

Forslag 1: Stortinget ber regjeringen korrigere for avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2021 og tillegge dette pensjoner under utbetaling for 2022.

Forslag 2: Stortinget ber regjeringen regulere minste pensjonsnivå likt med lønnsveksten i 2022.

Forslag 3: Stortinget ber regjeringen opprette en opptrappingsplan for minstepensjon i de årlige pensjonsoppgjørene slik at nivået økes med 7500 kroner årlig, frem til minstepensjonen når fattigdomsmålet EU60. Første økning må komme inn i statsbudsjettet for 2023.

Forslag 4: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor tinget med forslag som følger opp Stortingets vedtak om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygde oppgjørene skal kunne forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene, som innebærer at pensjonistene får reell forhandlingsrett. I forslaget må det tydeliggjøres hva pensjonistenes organisasjoner kan forhandle om.

Forslag 5: Stortinget ber regjeringen sørge for at Pensjonistforbundet får plass i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) på vegne av pensjonistenes organisasjoner.

I tillegg:

Forslag 6 (fra Rødt): Stortinget ber regjeringen om at løpende alderspensjon og minste pensjonsnivå og garantipensjon i folketrygden, og pensjon fra de andre lovbestemte pensjonsordningene, blir G-regulert i 2022.

Mer om regulering av minstepensjonen

Departementet foreslår å regulere satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon fra 2022 på samme måte som løpende pensjon over minstenivået. 

Etter dagens regler reguleres minstepensjonen med lønnsveksten fratrukket effekten av levealdersjusteringen, men ikke lavere enn ordinær alderspensjon

Underregulering vil på sikt svekke minstenivåene sammenlignet med gjennomsnittlig lønnsnivå, og er ikke sosialt bærekraftig:

Pensjonistforbundet mener det er nødvendig å øke minstenivåene i folketrygden minst i takt med lønnsveksten. Hvis ikke vil minstenivåene bli stadig lavere for hvert årskull, og gapet mellom EUs fattigdomsgrense og minstenivåene vil øke år for år. Forslaget er en innstramming sammenlignet med dagens regler hvor minstenivåene har en noe gunstigere regulering enn øvrig pensjon. 

De årlige merutgiftene ved at minstenivåene i 2022 blir regulert med dagens regler sammenlignet med gjennomsnittsregulering er anslått til 95 millioner kroner i 2022. Det betyr at flertallet i Arbeids- og sosialkomiteen (Ap, Sp og Høyre) vil ta 95 millioner kroner fra minstepensjonistene.

Ikke sosialt bærekraftig

Modellen med gjennomsnittsregulering av minstenivåene underregulerer minstenivåene, uavhengig av utviklingen i levealder. Minstenivåene vil dermed bli stadig mindre sammenliknet med gjennomsnittlig lønnsnivå, også dersom veksten i levealder skulle flate ut. 

Det er ikke sosialt bærekraftig at forskjellen mellom minstenivåene for alderspensjon og gjennomsnittlig lønnsnivå stadig øker. På lang sikt vil minstenivåene bli svært lave, og de fordelingsmessige konsekvensene av dette er svært negative. Gruppen av pensjonister med lavest pensjon vil bli stadig fattigere. 

Avviket fra 2021

Lønnsvekstavviket for 2021 er på 1,1 prosentpoeng (3,5 prosent - 2,4 prosent). Det er flertall for å håndtere dette på en slik måte at pensjonistene kun kompenseres for halvparten. Dette utgjør om lag to milliarder kroner i samlet tapt utbetaling i perioden mai 2022 til mai 2023.

Pensjonistforbundet krever at hele avviket legges til reguleringen i 2022. Det gjør også Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP), LO Norge, Unio og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Akademikerne har også kommet med en merknad om overgangen og foreslår at det gis en overgangskompensasjon i 2022

Realinntektsvekst 2011-2021 – inkludert alderspensjon

I årene 2011-2021 har prisveksten vært på 2,1 prosent i gjennomsnitt hvert år, mens reallønnsveksten i snitt har vært på 1,1 prosent. Den gjennomsnittlige realveksten av alderspensjonen i disse årene har vært på 0,3 prosent.

– Med dette bakteppet er det ingen grunn til at pensjonistene skal godta å tape ytterligere to milliarder kroner, understreker forbundsleder Jan Davidsen.