Dette betyr statsbudsjettet 2024 for deg som er pensjonist

Det er lite i statsbudsjettet for 2024 som påvirker pensjonisters økonomi særskilt. Men her følger noen kommentarer til det som angår pensjonisters økonomiske forhold.

Det er viktig å huske at regjeringen ikke har flertall alene, men må forhandle med SV om et endelig budsjett. Det kan dermed komme endringer som følge av disse forhandlingene.

Skatt

Skattesystemet foreslås videreført nøytralt for pensjonister. Det betyr at skatteprosenten på pensjonsinntekten forventes å bli like høy i 2024 som i 2023, for de aller fleste.

Til sammenligning settes trygdeavgiften ned fra 7,9 til 7,8 prosent for lønnstakere. Det gir litt mindre skatt til lønnstakere, og utgjør om lag 550 kroner i lavere årlig skatt for en lønnsinntekt på 600 000 kroner. Samtidig oppjusteres trinnskatten noe, så de med lønn over 1 million kroner samlet sett får en liten skatteøkning. Men det er relativt små justeringer.

Formuesskatten videreføres på samme nivå som i 2023.

Innstramming for enker

Fra 2024 vil alderspensjonister som er født i 1944 eller senere og som mottar etterlattepensjon fra folketrygden, også kjent som gjenlevendetillegg, ikke lenger vil få denne delen av pensjonen oppregulert i de årlige pensjonsøkningene.

Disse endringen ble vedtatt av Stortinget allerede under Solberg-regjeringen i desember 2020, men får først effekt fra og med 2024.

Dersom man for eksempel har en samlet pensjon på 300 000 kroner, hvorav gjenlevendetillegget utgjør 100 000 kroner, vil bare 2/3 av pensjonen oppreguleres neste år. Dersom den generelle pensjonsøkningen er på 3 prosent neste år, vil pensjonisten i dette eksempelet kun få en samlet oppregulering på 2 prosent, siden gjenlevendetillegget ikke skal øke.

Denne innstrammingen vil redusere kjøpekraften både for enker og enkemenn, men vil i hovedsak ramme enker, siden 95 prosent av mottakerne av gjenlevendetillegg er kvinner.

Realvekst for alderspensjonister

Alderspensjonene fra folketrygden skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Gitt de anslagene for lønns- og prisvekst som regjeringen viser til i statsbudsjettet, har vi beregnet at pensjonen fra folketrygden vil øke med 4,8 prosent neste år. Pensjonene må oppreguleres med 3,06 prosent med virkning fra 1. mai 2024 for å oppnå dette.

Årsaken til at økningen fra 1. mai 2024 er lavere enn årsveksten i 2024, skyldes den relativt høye veksten på 8,54 prosent som ble gitt fra 1. mai 2023. Økningen fra mai 2023 får helårseffekt i 2024, og det er et såkalt «overheng» fra 2023 som får virkning i 2024. Det er derfor kun nødvendig å øke pensjonene med 3,06 prosent fra 1. mai i 2024 for at din pensjon i 2024 skal være 4,8 prosent høyere enn pensjonen i 2023. I 2023 var det imidlertid motsatt, da var årsveksten lavere enn veksten fra 1. mai, med 6,9 prosent årsvekst, og en økning fra 1. mai på 8,54 prosent.

Regjeringen forventer en prisvekst neste år på 3,8 prosent, noe som er en relativt kraftig nedjustering fra 2023, hvor den forventer en prisvekst på 6,0 prosent.

Med disse anslagene kan pensjonistene forvente at pensjonen øker om lag 1 prosent høyere enn prisveksten neste år, noe som betyr styrket kjøpekraft.

NB! Anslag om fremtidig prisvekst har høy grad av usikkerhet, da det er vanskelig å forutse prisutviklingen frem i tid.

Regjeringens anslag for 2023 og 2024:

2023

• Lønnsvekst: 5,5 prosent
• Prisvekst: 6,0 prosent
• Pensjonsvekst på årsbasis: 6,9 prosent
• Pensjonsvekst fra 1. mai: 8,54 prosent

2024

• Lønnsvekst: 4,9 prosent
• Prisvekst: 3,8 prosent
• Pensjonsvekst på årsbasis: 4,8 prosent
• Pensjonsvekst fra 1. mai: 3,06 prosent

Strømstøtte

Staten vil i 2024 dekke 90 prosent av den delen av strømprisen som overstiger 73 øre/kWh for hver enkelt time i det prisområdet boligen tilhører. Det gis maksimalt støtte for et månedlig forbruk på 5 000 kWh. Dette er om lag på nivå med strømstøtten i 2023, men innebærer en liten innstramming, siden andelen som dekkes, er oppjustert fra 70 øre i 2023 til 73 øre i 2024.

Minstepensjon

Regjeringen har ikke forslått noen ekstra økninger av minstepensjon, til tross for at nivåene ligger under fattigdomsgrensen. Vi minner imidlertid om at regjeringen, som består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ikke har flertall alene. De skal forhandle med SV om det endelige statsbudsjettet for 2024. Tidligere år har det gjennom forhandlingene med SV blitt gitt ekstra økninger av minstepensjon for aleneboende pensjonister.

Pensjonistforbundet ber SV å prioritere denne utsatte økonomiske gruppen i sine forhandlinger med regjeringen, slik at det også neste år gis et ekstra løft. Pensjonistforbundets mål er at ingen skal ha en pensjon som ligger under fattigdomsgrensen.

Bostøtte

Regjeringen vil i 2024 videreføre det midlertidige regelverket i bostøtteordningen ut mars. Det midlertidige regelverket ble først innført i 2022 for å hjelpe personer med lave inntekter med høye strømpriser. Dette har sikret at flere får bostøtte, og mange får høyere utbetalinger enn med ordinære regler.

Regjeringen foreslår å gi ekstra utbetalinger på 1 000 kroner for månedene januar, februar og mars til mottakere av bostøtte, siden disse månedene som regel har ekstra høye utgifter til strøm. Er det mer enn én person i husstanden gis det et tillegg på 150 kroner per person utover de 1 000 kronene. I sum utgjør de ekstra løftene innenfor bostøtte en budsjettprioritering på om lag 500 millioner kroner.

Pensjonistforbundet mener at det midlertidige regelverket i bostøtteordningen bør gjelde hele 2024. Det svært uheldig å stramme inn økonomien til bostøttemottakere fra april når vi vet at mange sliter med økte kostnader. 

Bostøtte er noe man må søke om enten via kommunen man bor i eller via Husbanken. Dette er en statlig støtteordning som kan gi en ekstra månedlig utbetaling til husholdninger med lav inntekt og høye boutgifter.