Budsjettenigheten ble skuffende for landets pensjonister

Budsjettenigheten innebar få gledelige nyheter for landets pensjonister. Fra før var det kjent at regjeringen ville redusere skatten for pensjoner under kr 370 000. SV støtter dette, men har i forhandlingene prioritert barnefamilier og mottakere av sosialstøtte.

Pensjonistforbundet er skuffet over at eldre ikke kommer bedre ut av budsjettenigheten, men likevel fornøyd med at den sosiale profilen er styrket.

-         Regjeringen og SV fortjener ros for å ha styrket budsjettets sosiale profil gjennom å øke barnetrygden og sosialhjelpssatsene. Men vi er skuffet over at pensjonister med de laveste inntektene ikke tilgodeses med noen ekstra, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Økt barnetrygd og økt sosialhjelp

I budsjettforhandlingene har SV fått plusset på pengebruken med 1,5 milliarder kroner. Totalt sett øker utgiftene med 2,1 milliarder kroner, men det gjøres samtidig kutt på 560 millioner kroner.

De største økningene er 920 millioner kroner ekstra til økt barnetrygd og 284 millioner kroner for å heve sosialhjelpssatsene. Disse påplussingene innebærer at barnetrygden øker med ca. kr 200 i måneden for alle barn over 6 år, samt at alle sosialhjelpssatser øker med 10 prosent.

Bostøtten

Revidert budsjett inneholdt et forslag om at de midlertidige inntektsgrensene for bostøtte skulle videreføres. Opprinnelige skulle de kun gjelde til 1. juni i år, men på grunn av fortsatt høye strømpriser blir de videreført ut året. SV støtter dette, men har også fått på plass en liten påplussing på 50 millioner kroner. Den skal brukes for å sikre at trygdemottakere som også mottar bostøtte, ikke mister eller taper bostøtten når de får etterbetalt det årlige trygdeoppgjøret.

De kan likevel oppleve at bostøtten blir noe mindre, fordi selv om man ikke lenger vil bli trukket for etterbetalingen i mai, vil man fortsatt få en avkortning som følge av at pensjonen øker mer enn bostøtten.

Mindre skatt for pensjoner under kr 370 000

Regjeringen foreslo, som nevnt, å redusere skatten for pensjonister med inntekt under 370 000 kroner. Forslaget kom etter at Pensjonistforbundet tidligere i år påpekte at regjeringen brøt sitt eget løfte om redusert skatt til alle med inntekter under kr 750 000 kroner. Ved å bruke for lave anslag om prisveksten i statsbudsjettet for 2023, fikk mange pensjonister økt skatt, blant dem også minstepensjonister.

Pensjonistforbundet mener redusert skatt er nødvendig, men at for å bekjempe fattigdom må minste pensjonsnivå økes. 

- Forslaget i revidert budsjett om skattekutt er et nødvendig grep, fordi statsbudsjettet for 2023 ga en urimelig skatteøkning for dem med lav pensjon. Men minstepensjonister har så lav inntekt at de fleste ikke betaler skatt av inntekten. De får derfor heller ingen nytte av skattelettelsen. For å sikre et løft for dem må minstepensjonen økes, sier Davidsen.

Budsjettet brukes ikke til omfordeling

På Pensjonistforbundets landsmøte i 2023 sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen at trygdeoppgjøret ikke skulle brukes til omfordeling blant pensjonistene, men at statsbudsjettene skulle brukes til dette. Pensjonistforbundet mener at regjeringen ikke griper denne sjansen i revidert budsjett.

Det er ingen forslag om økt minstepensjon og forslaget om redusert skatt er dels en korreksjon av gale prisanslag i statsbudsjettet, og dels uten praktisk betydning for dem som tjener så lite at de ikke betaler skatt. Riktignok vil eldre som mottar sosialhjelp få mer enn anslått prisstigning, og eldre som mottar bostøtte vil få beholde litt mer når de får etterbetalt det årlige trygdeoppgjøret. Men dette angår relativt få eldre og utgjør små summer. Pensjonistforbundet reagerer derfor på at det ikke gjøres noe for å heve minstepensjonen over fattigdomsgrensen.

-         Vi håper at regjeringen og SV ikke slår seg til ro med at minstepensjonen for enslige økte med 4000 kroner i budsjettenigheten i fjor. Om lag 140 000 alderspensjonister har minstepensjon fra folketrygden, hvor beløpet ligger under fattigdomsgrensen. Mange er i en vanskelig økonomisk situasjon som forverres av prisveksten som holder seg på et høyt nivå. Hvis budsjettene skal brukes til omfordeling, burde de fått mer i revidert budsjett også, sier Davidsen.