Publisert 8. feb. 2024, kl. 07:52
Sist redigert 11. mars 2024, kl. 07:49
Midt i en alvorlig dyrtidsperiode har regjeringen videre bestemt at den ekstraordinære strømstøtten knyttet til bostøtten skal fjernes fra april 2024.
Finansieringen av bostøtten kuttes fra 4,7 milliarder til 3,9 milliarder. Dette vil få store negative konsekvenser ved at enda færre får støtte, og det blir lavere ytelser til de som er vanskeligstilte.
Eldre har mistet støtten
Gjennomsnittlig antall mottakere i 2023 var 106 000 husstander i måneden. Kommunal- og distriktsdepartementet regner med at når strømstøtten blir borte fra april 2024, vil i snitt kun 85 500 husstander få bostøtte. Det betyr at mer enn 20 000 færre husstander vil få støtte. Dette kommer i tillegg til at 40 000 flere husstander har fått avslag på bostøtte de siste sju årene, på grunn av underreguleringer og kutt.
Pensjonistforbundet frykter at innstrammingen vil ramme de eldre hardest, fordi tallene viser at både støttenivå og antall mottakere blant de eldre har sunket mest her. De siste 13 årene er 15 000 eldre presset ut av bostøtte-ordningen. Flere eldre må dermed finansiere en større andel av boutgiftene ved å kappe inn på andre nødvendige leveutgifter, eller å flytte.
Totalbeløpet som eldre har fått i bostøtte har sunket fra 583 millioner kroner i 2010 til 377 millioner kroner i 2023. Dersom støtten til eldre skulle fulgt prisveksten, måtte den vært mer enn doblet.
Nedgangen skyldes ikke at behovet for bostøtte blant eldre har avtatt. Antallet aleneboende minstepensjonister er omtrent som i 2010, mens andelen aleneboende eldre under EUs fattigdomsgrense har økt.
Andelen eldre bostøttemottakere som eier egen bolig, har falt kraftig. Kun 7,6 prosent av de som mottar støtte, bor nå i eget hjem, mens andelen med privat leie har økt fra 19 til 36 prosent siden 2010. Systemet med likningsverdi på egen bolig gjør det svært vanskelig å få bostøtte.
– Forventer kraftfulle grep
Pensjonistforbundet mener det i første omgang er nødvendig å opprettholde den midlertidige strømstøtten. Deretter bør satsene økes for å styrke sikkerhetsnettet for de som befinner seg i en økonomisk utfordrende bo- og livssituasjon.
Pensjonistforbundet er medlem av Bostøttealliansen, en samarbeidsallianse med 20 organisasjoner som jobber for en kraftig styrking av bostøtteordning.
– Kutt og underregulering av bostøtten er uverdig. Vi ser frem til den kommende boligmeldingen våren 2024, og forventer at den vil peke på det betydelige etterslepet bostøtten har hatt for våre medlemmer. Vi forventer kraftfulle grep for å løse utfordringen, og at det vil reflekteres i revidert budsjett, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.
Svak oppfølgning fra regjeringen
I 2020 ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle utrede bostøtten og komme med forslag til forbedringer. I mai 2022 leverte de sin rapport til kommunal- og distriktsdepartementet.
Stortinget ba regjeringen om forslag til endringer senest i statsbudsjettet 2024, men regjeringen har ennå ikke lagt frem forslag om endringer i bostøtten for de med lave inntekter og høye boutgifter.
Våre krav
Pensjonistforbundet forventer en betydelig forbedring av bostøtteordningen for eldre fremover. Bostøtten skal bidra til å utjevne forskjeller i samfunnet, og sørge for at utsatte grupper sikres en verdig bosituasjon og unngår fattigdom.
Vi mener at
- støtten må opp til 2010-nivå, og være i tråd med inntekts- og bokostnadsveksten i perioden.
- inntektsgrenser og boutgiftstak må justeres i tråd med reelle utgifter
- strømstøtten må opprettholdes, og så innarbeides i den ordinære bostøtteberegningen