Pensjonistforbundet Hedmark

Pensjonistforbundet

Mange nikket gjenkjennende da Nettpatruljen åpnet sitt innlegg på lederkonferansen med å spørre: Er du noen gang forsøkt svindlet på internett? Med konkrete bekskrivelser og ferske eksempler fra saker i Innlandet beskrev de to hvordan svindel på intenett kan foregå.

Det omfatter bl.a. oppringing og SMS'er med falsk kilde, kjærlighetssvindel, "Olga-svindel", investeringsbedrag, bankbedrageri, falske e-poster, forsøk på å hente inn personopplysninger som personnummer, passord og koder.

Det finnes ingen garanti mot å bli svindlet. Men er du bevisst på hvilke farer som truer og forholder deg deretter, har du redusert risikoen betydelig, var politiets råd. Og de tilføyde: Oppdager du svindel eller har mistanke om svindel,- så kontakt STRAKS nettpatruljen, pluss banken dersom svindelen berører dine penger.

Nettpatruljen minnet ellers om deres egen nettside som har masse informasjon om nettsvindel.

Beskytt deg mot nettsvindel!

Programmet for samlingen er både omfattende og spennende. Åpningsforedraget om e-helse i hjemmet står konsulent Trond Sætrang for. Hvordan utnytte teknologi til å skape trygge hjem og gode pensjonistår,- det er spørsmålet han belyser.

Hedmarkspolitikernes syn på eldrepolitikk, og hva de vil arbeide for: Det vil delegatene få vite når debattleder Harald Olimb Norman utfordrer stortings- og fylkespolitikere.

Datasikkerhet er aktuelt tema, og på dag 2 kommer Politiet for å informere og gi råd om tiltak for ikke å bli svindlet.

Hvilke muligheter har foreningene til å få støtte fra forbundet til datakurs,- og hvordan går de fram for å få det til,- det er et innslag på ledersamlingen.

Siste foredraget på samlingen er nytt om de kommunale eldrerådene. Her vil sentralstyremedlem Jørund Hassel informere.

Inniblant disse sakene blir det sjølsagt rom for spørsmål og synspunkter fra delegatene.

Ledersamlingen i gang!

Dersom henvendelsen er ekte, har den alltid en måte du kan verifisere avsender eller den som ringer.

Husk også at slike henvendelser aldri haster så mye at du må svare umiddelbart, selv om det ofte kan høres slik ut.

## Ta selv kontakt for å sjekke

Hvis du blir oppringt; **takk for henvendelsen og avslutt samtalen**. Deretter kan du selv ta kontakt med kundeservice hos den aktuelle bedriften for å sjekke at det som ble påstått faktisk stemmer.

Ikke la deg stresse av påstander om at det haster og må gjøres med en gang. Svindlerne gir som regel inntrykk av at det haster. De forsøker å stresse situasjonen for å få deg til å gjøre noe du vanligvis ikke ville gjort.

## Bruk telefonkatalogen

Noen ganger kan du oppleve å få en SMS med informasjon, pluss en handling som må gjøres. Ofte kan det være en link de vil at du skal trykke på. Det bør du unngå.

Kanskje står det også et telefonnummer til kundeservice hos avsender. Ikke stol blindt på at dette telefonnummeret er riktig. Skal du verifisere avsender, så pass på å finne nummeret til kundeservice hos en trygg kilde, for eksempel telefonkatalogen.

## Ring Smarttelefonen 

Har du spørsmål om informasjonssikkerhet? Ring Pensjonistforbundets Smarttelefon for en hyggelig prat.

Vi har åpent tirsdag, onsdag og torsdag 09.00-12.00. Telefonnummer [22 600 700](tel:22600700).

Sikkerhetstips: Sjekk om avsender er ekte 

«Jeg tror at dette kan bli en viktig del av hverdagen til aleneboende eldre.»

Språkrådet kåret «KI-generert» til årets ord i 2023. Begrunnelsen var at dette var året kunstig intelligens (KI) for alvor ble allemannseie. Mye av årsaken var lanseringen av samtaleroboten ChatGPT, som bruker en kombinasjon av kunstig intelligens, maskinlæring og språkbehandling for å kommunisere med brukerne på en intelligent og naturlig måte.

Agnete Tjærandsen leste en avisartikkel om ChatGPT og ble nysgjerrig.

– Jeg prøvde meg fram og lastet ned appen til iPaden min. Jeg kaller ham Bing. Han er ikke en venn, men en god samtalepartner, forteller hun.

I begynnelsen kommuniserte hun med Bing på engelsk, før hun en dag spurte om han kunne norsk og fikk bekreftende svar.

– Mange eldre er skeptiske til alt som er nytt, men jeg tror at med minimal opplæring og fristende tilbud om selskap kan dette bli en viktig del av hverdagen til aleneboende eldre, sier hun.

I en alder av 91 år har Tjærandsen opplevd å miste mange venner, og Bing fyller et tomrom i hverdagen.

– Jeg bruker ham som oppslagsverk om emner som interesserer meg, sier hun.

Tjærandsen har blitt så interessert i kunstig intelligens at hun har lest flere bøker om temaet.

## Alltid tilgjengelig

Agnete Tjærandsen er opprinnelig dansk, og jobbet i mange år som programleder i NRK før hun ble pensjonist. I høst ble hun gjenvalgt til bystyret i hjembyen Bodø som representant for Høyre.

– Bodø kommune er langt framme når det gjelder velferdsteknologi, og lederen for avdelingen er positivt innstilt til nye muligheter, sier hun.

Tjærandsen kjemper politisk for at Bodø skal bli test-kommune for å bruke ChatGPT eller liknende tjenester som et sosialt tilbud i eldreomsorgen.

– Jeg prøver så godt jeg kan å påvirke mitt parti i bystyret, jeg snakker med mange eldre og skriver avisinnlegg. Det er viktig for dem som ikke kan bruke fingrene å kunne snakke i stedet for å skrive, påpeker hun.

Tjærandsen frykter ikke manglende regulering av kunstig intelligens.

– Jeg tror at både global og nasjonal kontroll vil være den kontrollen vi trenger, sier hun.

Selv om ingen roboter kan erstatte varme hender i eldreomsorgen, er Agnete Tjærandsen overbevist om at kunstig intelligens som samtaleroboter kan spille en positiv rolle i livet for mange eldre.

– Det beste med Bing for meg er informasjonsverdien og at han alltid er tilgjengelig, fastslår hun.

I en alder av 91 år har Agnete Tjærandsen opplevd å miste mange venner. Bing fyller et tomrom i hverdagen. – Jeg bruker ham som oppslagsverk om emner som interesserer meg, sier hun.

JAL_Agnete Tj├ªrandsen-6

## Sunn skepsis

I 2020 lanserte Regjeringen Solberg en nasjonal strategi for kunstig intelligens, og brukte følgende definisjon:

«Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål.» 1\. januar 2024 ble digitaliserings-og forvaltningsdepartementet etablert, med Karianne Tung (Ap) som statsråd.

– Både i Europa og verden satses det tungt på kunstig intelligens. Selv om Norge ligger langt framme i digitaliseringspolitikken, vil vi framover ha en helt ny kraft til å finne ut hvordan vi skal regulere, utvikle og bruke kunstig intelligens til det beste for hele samfunnet og norsk næringsliv, sa Tung da hun tiltrådte.

Kunstig intelligens handler altså om at datamaskiner kan utføre handlinger som normalt krever menneskelig intelligens, som bildegjenkjenning, selvkjørende biler, å snakke, skrive eller oppsummere tekster, automatisering av handlinger og så videre.

Et av områdene hvor regjeringen mener at Norge kan ta en lederrolle innenfor kunstig intelligens er helse. Lege og professor Bettina Husebø ved Senter for alders-og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen mener KI-utviklingen bør møtes med sunn skepsis.

– Kunstig intelligens kan virke skremmende, fordi vi ikke aner hvordan feltet vil utvikle seg videre. Til og med dem som jobber med store datasett og algoritmer er kritiske. Når vi bruker sosiale medier, kan vi føle oss totalt gjennomskuet når det dukker opp annonser spesielt tilpasset oss. Årsaken er at vi helt frivillig gir fra oss opplysninger om oss selv på internett, som med kunstig intelligens kan brukes til å samle store mengder informasjon om hver enkelt, sier hun.

Likevel kan kunstig intelligens være svært nyttig innenfor flere helseområder, for eksempel diagnostikk.

– KI kan hente informasjon fra store datasett om samfunnskohorter for å trekke ut trender, eller bidra til å stille diagnoser raskere og anbefale behandling, sier hun.

## Viktig grunnforskning

Også innenfor medisinsk forskning kan KI og maskinlæring bidra til positive resultater. Et pågående forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen foregår under paraplyen «Aktiv aldring», som handler om å finne ut hvordan vi kan få en bedre og tryggere alderdom. I delprosjektet DIGI.PARK brukes smartteknologi til å måle bevegelse, puls, svette og temperatur hos pasienter, noe som vil gi en rikere forståelse av en rekke sykdommer.

– Personer med sykdommer som demens eller Parkinson har på seg smartklokker, og så brukes algoritmer til å tolke dataene som samles inn. Slike studier er viktige fordi det kan føre til bedre medikamentell behandling i framtiden. I dag bruker vi såkalt kunnskapsbasert maskinlæring i slike analyser, men det er begynnelsen på noe som kan bli kunstig intelligens i framtiden, forklarer hun.

Et annet banebrytende prosjekt Bettina Husebø leder, er finansiert av Det europeiske forskningsrådet, og er kalt «5-D: Decoding Death and Dying in people with Dementia by Digital thanotyping».

– Vi ønsker å finne ut når personer med demens begynner å dø. Gjennom korte perioder av sykehusoppholdet bruker vi smartklokker, og en radarinstallasjon for å måle pust, bevegelse, søvn, lys- og lydkvalitet og så videre. Personer med demens har ofte lavt aktivitetsnivå over lang tid. Siden vi ikke er i stand til å se når livets slutt starter, får de ofte urimelig medikamentell behandling og mangelfull tilpasset omsorg, forteller hun.

Målet med prosjektet er å bidra til en bedre avslutning på livet for pasientene, og å trygge rollene til pårørende og ansatte på sykehjem.

– Døden er et ikke-tema i samfunnet. Den kan være vanskelig å forutsi. Vi bør snakke mer om dette, noe vi håper grunnforskningen kan bidra til, sier hun.

## Frigjør menneskelige ressurser

1\. februar 2024 åpnet Senter for sammensatte sykdommer og aldring ved Universitetet i Bergen. Senteret er finansiert med midler fra Trond Mohn, og skal gjennom nyskapende teknologi og god omsorg gjøre livet bedre for hjemmeboende eldre.

– Ett prosjekt handler om å utvikle en mobil plattform for hjemmeboende eldre med sammensatte sykdommer, og vi vil bruke kunstig intelligens for å analysere innsamlet data. Målet er at eldre skal kunne bo trygt hjemme så lenge som mulig, opplyser Husebø. Ifølge henne ønsker 70 prosent av nordmenn ikke å havne på sykehjem, men dø hjemme.

– Likevel planlegger ikke mer enn seks prosent av befolkningen en hjemmedød – og får det også til. Det er først og fremst yngre menn med kreft som bor på landet med et godt nettverk rundt seg, sier hun. Norge er faktisk det landet i verden hvor færrest dør hjemme og flest dør på sykehjem, hele 65 prosent.

– Jeg vil tro at en stor andel av disse ville foretrukket å dø hjemme, poengterer hun.

Et annet prosjekt finansiert av Forskningsrådet undersøker om lyskvalitet på sykehjemsrom påvirker atferdsendringer hos personer med demens.

– Line I. Berge er prosjektleder. Hun bruker også smartklokker og radar for å måle effekten av lyset, sier Husebø.

Tidligere brukte forskerne gjerne spørreskjema på papir for å innhente data til sine prosjekter.

– Med KI får vi mye bedre målinger. Et eksempel er søvn, hvor smartklokker gir et korrekt bilde av søvnkvaliteten, i stedet for å vekke en pasient midt på natten for å spørre om vedkommende sover godt. Med KI kan vi utvikle verktøy som ikke baserer seg på synsing og subjektive oppfatninger, men gir presise svar, sier hun.

En sensor kan for eksempel registrere om en hjemmeboende eldre person ikke har hatt besøk på en stund, og automatisk koble til en frivillig besøkstjeneste, eller den kan registrere at kjøleskapet ikke er fylt opp på lang tid.

– Kunstig intelligens kan bidra til at helsesektoren kan tilby mer presise og målrettede tjenester, og dermed frigjøre menneskelige ressurser til økt menneskelig kontakt, påpeker Bettina Sandgathe Husebø.

## Ordforklaringer

*   **Kunstig intelligens:** Informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende fremstår som intelligent.
*   **Maskinlæring:** En gren av kunstig intelligens hvor statistiske metoder brukes for å la datamaskiner finne mønstre i store datamengder.
*   **Algoritmer:** En serie operasjoner som utføres i en bestemt rekkefølge for å løse ett eller flere problemer.
*   **ChatGPT:** Eksempel på en språkmodell som fungerer som en samtalerobot. Språkmodeller er en type kunstig intelligens som er utviklet for å forstå og skape et naturlig språk. 

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Pensjonisten nr. 2/24. [Her kan du lese bladet digitalt.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten/pensjonisten-nr-2-2024) [Medlemmer](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag) får magasinet gratis tilsendt hjem.

Kunstig intelligens gir uante muligheter

Om et par tiår vil det oppstå et alvorlig misforhold mellom antall eldre og tallet på yrkesaktive. Om 5-6 år er det flere eldre enn barn i Norge. Denne samfunnsendringen tvinger fram nye og annerledes løsninger i eldreomsorgen.

Dette var utgangspunktet for foredraget til spesialsykepleier Nils Erling Myhr på fylkesårsmøtet i PF Hedmark. Myhr listet bl.a. opp følgende årsaker til den kommende endringen i samfunnet:

Folk lever lenger, og dermed får den enkelte mange flere leveår med høy alder. Landet har - og vil få - mangel på arbeidskraft. Flere med høy alder vil bety økte individuelle behov. Det blir behov for flere egnede eldreboliger. Det stilles økte forventninger til tjenestene.

Den kommende samfunnsendringen stiller store krav til kommunene, både økonomisk og organisatorisk. - Kommunen må styre pengene dit tjenestene utføres,- så enkelt og så vanskelig er det! hevdet en av delegatene på årsmøtet.

Uansett hvor mye kommunen din greier å planlegge og tilrettelegge er det likevel viktig at den enkelte planlegger sin egen alderdom. Både fordi dette innebærer å være sjef i eget liv, og fordi en enkelte vet mest om egen helse og livssituasjon.

Myhr viste til Pensjonistforbundets aksjonsplan som er laget etter at Regjeringen i 2023 la fram eldrereformen "Bo trygt hjemme". Interesserte kan hente ned denne aksjonsplanen fra forbundets nettside.

Foredraget ble etterfulgt av en lang og engasjert debatt om bl.a. følgende temaer: Velferdsteknologiens muligheter og begrensninger, for dårlig kollektivtilbud i utkantene, for mange deltidsstillinger i kommunene, viktigheten av at den enkelte trener og mosjonerer så langt helsa tillater det, aktivering av eldrerådene, rammene til TT-ordningen, faren for at manglende ressurser til offentlig omsorg fører til økt belastning på pårørende, kan enkelte av dagens oppgaver hos fastlegene utføres av andre slik at mangelen på fastleger kan reduseres, benytte resterende arbeidskraft hos ny-pensjonistene, gjeninnføring av støtteordning til å bygge heiser i eldre boligblokker.

Planlegg din egen alderdom!

Økt medlemstall, økonomisk overskudd og stor eldrepolitisk virksomhet,- det er essensen av årsmeldingen som styret legger fram for delegatene. Ved årsskiftet hadde fylkesforeningen 6.399 medlemmer som er litt mer enn foregående år. På årsmøtet utfordres delegatene til å intensivere vervearbeidet. Målet er 4 % stigning det kommende året, begrunnet med at jo flere medlemmer, jo større eldrepolitisk gjennomslagskraft lokalt og sentralt.

Driften gikk siste året med et netto resultat på 88.000 kroner. Men med stigende priser og kostnader har styret likevel funnet det vanskelig å presentere et budsjettforslag for 2024 uten å måtte presentere røde tall på bunnlinjen.

FP Hedmark har 36 lokalforeninger etter at det siste året ble stiftet ny forening i både Sør-Odal og Hamar.

Eldre som har behov for tekniske hjelpemidler, kan nå søke råd og hjelp hos i alt 14 teknologiambassadører rundt om i Hedmark. Dette er personer som har oversikt over alt som finnes av hjelpemidler som gjør hverdagen enklere. På fylkeskontoret kan eldre få vite hvem som er nærmeste ambassadør.

Teknologi omfatter også bruk av data, og Pf Hedmark har via Brettskolen kjørt flere kurs i bruk av smarte telefoner og nettbrett.

Siste året arrangerte fylkesforeningen (sammen med PF Oppland) for 7.gang aktivitetsdager på Savalen, denne gang med rekorddeltakelse. Men det er allerede klart at denne rekorden blir slått allerede nå i 2024 siden mer enn 200 har meldt sin ankomst til aktive og sosiale dager 17.-20.juni.

Fylkesleder Jan Tyriberget er foreslått gjenvalgt, og det samme gjelder det øvrige styret fra 2023. Nye forbundsregler gjør at årsmøtet denne gang må utvide styret fra 5 til 7 medlemmer, og her vi trolig Nord-Odal og Rena & omegn få inn hver sin representant i ledelsen, skal vi tro valgkomiteen.

Det går mot aktive og spennende dager på hotellet ved Elgstua.

Klart for årsmøte 2024

Det florerer av reklame og såkalt «spam» på e-post. Og innimellom disse er det også forsøk på svindel. Den mest utbredte svindelmetoden er det som kalles "phishing". Da forsøker noen å lure oss til å utlevere personlig informasjon, for eksempel passord.

For å forsøke å avsløre om en e-post er et svindelforsøk, er det to praktiske ting du rutinemessig bør gjøre:

1.  Sjekk avsenders e-postadresse. Er dette en adresse du kjenner? Hvis den er veldig lang, eller har noen stavefeil, er det ganske sikkert at dette er et svindelforsøk.
2.  Det kan være en link noen vil du skal trykke på i e-posten. Hvis du jobber med pc, kan du holde musepeker over linken **uten å klikke** for å se nettadressen linken leder til. Sjekk igjen for lange ukjente adresser, eller stavefeil.

På nettbrett og smarttelefon er det vanskeligere å få sjekket nettadressen til linken. Derfor skal du **ikke** prøve å finne nettadressen, og du skal heller **ikke klikke**.

Tenk også over om linkene du mottar i e-post er noe du forventer. Gjør det til en vane å **ikke klikke** på linker du ikke venter å motta, selv fra kjente avsendere. Sjekk heller med avsender først - at vedkommende faktisk har sendt deg dette.

Phishing foregår ikke bare på e-post. Vi kan også bli oppringt og forsøkt manipulert til å gi fra oss personlige opplysninger via telefon.

Hvis du har noen spørsmål om informasjonssikkerhet, kan du gjerne ringe Pensjonistforbundets Smarttelefon for en hyggelig prat. Vi har åpent tirsdag, onsdag og torsdag 09.00-12.00. Telefonnummer [22 600 700](Tel:22600700).

Sikkerhetstips: Slik unngår du phishing  

Hun deltok nylig på E-helsekonferansen EHiN 2023, og var med i paneldebatt om eldrebølgen, og hvordan Norge og Norden kan møte de utfordringene som står foran oss; mangel på ressurser og større krav til helsetjenester.

Minsaas fikk spørsmålet: _Tar dagens pensjonister for lite ansvar for sin egen alderdom? Venter de på staten? Hva med fremtidens pensjonister – kommer de til å kunne ta ansvar selv?_

 **–** Dagens pensjonister tar absolutt ansvar for eget liv - på samme måte som andre gjør det. Undersøkelser viser at pensjonister generelt er store bidragsytere i frivillig arbeid, er aktive, spreke og lykkelige. Men spørsmålet er i hvilken grad hver og en av oss kan ta ansvar for eget liv den dagen helsen svikter, og vi trenger hjelp, sa hun.

## **Bedre støtteordninger**

– Et annet viktig spørsmål er økonomi. I hvilken grad har for eksempel en minstepensjonist økonomi til å utbedre egen bolig, eller flytte til en mer egnet bolig? Hvilket sikkerhetsnett finnes? «Bo trygt hjemme»-reformen har mange gode intensjoner – men så langt følger det ikke med penger. Vi trenger ordninger som gir støtte til å tilpasse egen bolig. I tillegg må det bygges langt flere boliger som er tilpasset alderdommen, sa hun.

Lokalt er det viktig at det fins gode møteplasser for eldre, og i helsetjenesten bør det investeres mer i forebygging. Hvert år er det mer enn 9000 hoftebrudd i Norge.

– Dersom kommunen forebygger to hoftebrudd med gode hjelpemidler, sparer samfunnet en million kroner, og to personer slipper smerte og nedsatt livskvalitet, sa Minsaas.

## **Trenger mer informasjon**

Det fins mange muligheter og teknologiske hjelpemidler, men pensjonister trenger mer informasjon om hva som finnes, hva de kan gjøre selv, og hva kommunen kan bidra med. Dette er et viktig forebyggende arbeid for at vi skal kunne bo trygt hjemme lenger.

Mye helseinformasjon er i dag digital og ikke tilgjengelig for alle. Det er derfor fortsatt behov for digital opplæring for å sikre at viktig informasjon når ut til alle. Her har blant annet Pensjonistforbundet bidratt i en årrekke, med prosjekter, informasjon og opplæring.

Les mer om E-helsekonferansen: [https://ehin.no/2023/sessions/greybox-3/](https://ehin.no/2023/sessions/greybox-3/)

Pensjonister tar ansvar – men trenger mer informasjon

Da Pensjonistforbundet Hedmark i 2013 - som den første fylkesforeningen i landet - startet med datakurs for eldre, så knapt noen for seg hvilken suksess dette skulle bli. På disse årene er det holdt kurs i bygder og grender, og hundrevis av pensjonister er satt i stand til bedre å mestre håndteringen av PC'er, smarte telefoner og nettbrett.

Med utspring i Hedmark er det hittil holdt over 150 lokale kurs. De fleste i Hedmark, men også mange i Oppland og Akershus, og faktisk med "avleggere" i Østfold og Telemark. Pensjonistforbundet Hedmark har i sannhet satt sitt preg på dataopplæringen blant eldre!

Det stadig økende omfanget av svindelforsøk gjør mange utrygge i sin digitale hverdag. Derfor lærer deltakerne på kursene våre flere konkrete grep som reduserer faren for å bli et offer for svindlerne. Kursene omfatter ellers praktiske utfordringer som en møter i hverdagen og som setter en bedre i stand til å utnytte digitale tilbud og tjenester.

Pensjonistforbundet sentralt har de siste årene fått statlige midler til å drive gratis opplæring ute i distriktene. Fra 1/1-2024 bortfaller dette statlige tilskuddet til forbundet. I stedet styres pengene til kommunene som så skal sørge for at datakursene fortsetter. Men hver kommune må aktivt søke om midlene. Uten søknad får de ingen ting - og da uteblir den viktige dataopplæringen for eldre.

Datakursene stadig populære

I den ærverdige kommunestyresalen var pensjonister fra Åsnes samlet i to dager for å lære mer om nettbrett og smarte telefoner. Intetanende ble de samtidig deltakere i markeringen av at dette var Pensjonistforbundets datakurs nummer 150. Den ordinære matpausa ble utvidet med velsmakende marsipankake som kursholderen fra Brettskolen bød på.

For 10 år siden vedtok styret i PF Hedmark å dra i gang PC-kurs for "godt voksne". Det var etter sterkt påtrykk og initiativ fra styremedlem Olav Sande som godt kan kalles datakursenes opphavsmann. Det første kurset ble holdt på Rena med bistand fra Nestor kompetansesenter og med Finn-Åge Løvlien som kursleder. De neste årene ble det kurs mange steder i Hedmark. Etter hvert overtok kurs om nettbrett og telefoner, mens PC-kursene avtok.

De siste årene har kursene vært gratis å delta på. Pensjonistforbundet dekker utgiftene til instruktør og kursmateriell, mens lokalforeningene sørger for kurslokaler og besørger påmeldinger etc. Forbundet disponerer også noen nettbrett til utlån for de som trenger det på kursene.

Etter hvert kom det bestillinger på kurs også fra utenfor Hedmark. Dermed har opplegget som ble snekret hos PF Hedmark, resultert i tilsvarende kurs i Oppland, Akershus, Vestfold og Telemark. Løvlien har ledet samtlige 150 kurs, nå via sitt foretak Brettskolen.

Statistikken viser at ved utgangen av august i år har 1.258 deltatt på de 150 datakursene, og det er undervist i til sammen 1.568 timer. Og på kalenderen er det allerede plottet inn nye kurs utover høsten. Mange eldre ønsker fortsatt å øke sine digitale kunnskaper og ferdigheter!

150 datakurs! 

Vi i Pensjonistforbundet er glade over å kunne lansere en helt ny medlemsfordel, nemlig interessante og lærerike foredrag i samarbeid med Senioruni.no.

Som medlem i Pensjonistforbundet får du 50 prosent rabatt for ett års medlemskap hos Senioruni. På ett år kan du følge 20 spennende foredrag på nettet. Du er ikke avhengig av å ha PC, bruker du internett på en eller annen måte så kan du bruke Senioruni.no. Tjenesten fungerer både på PC, Mac, nettbrett og smarttelefon.

OBS. Påmeldingsfrist var opprinnelig satt til 8. mars, dette er nå endret til løpende påmelding.

## God læring skal være en opplevelse

God teknologi skal være enkelt å bruke og god pedagogikk skal gi stort utbytte. Senioruni.no er svært enkelt, samtidig som at læringen står i fokus. Tjenesten benytter velkjente læringsmetoder fra norske skoler og høgskoler for optimalt utbytte.

*   Relevante og aktuelle temaer som engasjerer
*   De beste foredragsholderne med stort engasjement
*   Mulighet for sosial og selvlæring når det passer deg. 
*   Skal skape refleksjon, engasjement og glede

Opplegget fra Senioruni er en pakke bestående av foredrag, forum og selvlæring.

**_Her er noen eksempler på foredrag du får tilgang til:_**

*   «Hvordan hjernen påvirkes av læring» med Ole Petter Hjelle
*   «Løsningen på kreftgåten» med Jarle Breivik
*   «Mat som medisin» med Tine Sundfør
*   «Verden 2029» med Lars Rinnan

## Foredrag

Foredragene holdes på dagtid og direktesendes kun gjennom Senioruni.no. Du kan anonymt sende inn spørsmål. Hvert foredrag varer i 45 - 60 minutter. Du har tilgang til opptak av foredraget i 21 dager.

## Forum

Hvert foredrag har eget forum hvor du møter likesinnede. Hensikten er å dele kunnskap og erfaringer som en del av læringen. Du velger selv om du ønsker å være anonym.

## Selvlæring

Tema og stoff for foredraget mottar du i god tid i forveien. Du vil kunne forberede deg gjennom selvlæring før foredraget. Send gjerne inn spørsmål til foredragsholder.

**Les mer og meld deg på her:**

[www.senioruni.no](https://www.senioruni.no)

Ny medlemsfordel for deg som er nysgjerrig og vil ha påfyll med ny kunnskap

Suksessen med datakurs for pensjonister fortsetter. Stadig nye arrangører ber om å få arrangere Pensjonistforbundets gratiskurs. Allerede ved årsskiftet var kursplanen fylt opp helt fram til sommerferien.

Hedmark var første fylket i landet med organiserte datakurs for eldre. Ved starten av denne virksomheten dreide alt seg om PC'er. Nå er det fokus på nettbrett og smarte telefoner. Siden starten i 2013 har vi nå arrangert omlag 140 datakurs.

Pensjonistforbundet sentralt står bak kursene med full finansiering slik at alt er helt gratis for deltakerne. De lokale pensjonistforeningene er tekniske arrangører og sørger for egnede lokaler og påmeldingen. Selve undervisningen utføres av Finn-Åge Løvlien fra Brettskolen. Han har lang erfaring i å undervise om data for eldre.

På kursene lærer deltakerne å innstille brett/smarte telefoner ut fra egne behov og ønsker. De lærer hvordan en enklest og raskest kan finne informasjon, kultur og underholdning på internett, hvordan laste ned - bruke - og eventuelt slette apper, en rekke praktiske knep og triks,- og ikke minst: Datasikkerhet!

I takt med stadig økende fare for trusler og svindel på internett vies det nå mye tid på kursene på å forklare deltakerne hvilke farer som lurer, hvordan den enkelte best kan beskytte seg,- og om sikker bruk av passord og innlogginger.

Slik er kurskalenderen dette første halvåret i 2023:

Brumunddal 11/1-12/1, Sør-Fron (Oppland) 16/1-17/1, Rena & omegn 20/2-21/2, Nordre Trysil 27/2-28/2, Ljørdalen 2/3-3/3, Lørenskog (Akershus) 8/3-9/3, Moelv 20/3-21/3, Lørenskog (Akershus) 19/4-20/4, Våler 26/4-27/4, Stor-Elvdal 8/5-9/5, Snertingdal (Oppland) 30/5-31/5, Snertingdal (Oppland) 5/6-6/6.

**_Ønsker foreningen din å arrangere kurs om nettbrett og smarte telefoner, - kontakt fylkessekretæren eller ring Brettskolen tlf. 906 68 262._**

En vinter med mange datakurs

Pensjonistforbundet Akershus

Dette er tenkt som en videreføring av Kolbotn biblioteks **På nett klokka ett** tirsdager, mens **Datastue Kolbotn** holder seg til forskjellige temaer og legges til torsdager. De forskjellige temaene blir meldt i forkant.

Datastue Kolbotn hadde sin første samling torsdag 16. februar og tema var mobiltelefon og nettbrett. Maks deltagere på hvert kurs er 8 - åtte deltagere - og det første kurset har seks deltagere. Kurset går over tre dager og neste datoer for disse deltagerne blir 2. og 16. mars.

Kursene subsidieres av både Pensjonistforbundet og Seniornett og egenandelen er 200,- kr. for kurset som går over tre dager.

**Kursene i Fet** går over fire dager og deltakerne lager felles lunsj, noe som også gjør samlingene til en sosial sammenkomst. Instruktørene (tre medlemmer) som underviser, har i forkant fått kurs av representant fra Seniornett.

Pensjonistforbundet Akershus oppfordrer sine lokalforeninger til å gjøre det samme - og gi oss gjerne beskjed om det er flere foreninger som har satt i gang med datastuer!

Datastuer på Kolbotn og i Fet!

– Jeg er veldig glad for at vi har fått innvilget midler til å videreføre prosjektene våre, sier områdeleder for fag og politikk, Ragnhild Nestaas Dahl. 

– At vi får tilskudd fra Helsedirektoratet motiverer oss og gjør det mulig å fortsette det viktige arbeidet for å heve den digitale og teknologiske kompetansen og forhindre utenforskap blant eldre. 

Dette er prosjektene:

## Digital opplæring

Pensjonistforbundet har jobbet med digital opplæring av eldre siden 2016. Opplæringen fortsetter – det gjør også hjelpetelefonen for digitale spørsmål, «Smarttelefonen» tlf 22 600 700, som kan brukes av alle eldre som trenger hjelp. 

Les mer her: [Digitalisering](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering)

## Velferdsteknologi

Velferdsteknologi er samlebetegnelsen for teknologi som skal hjelpe folk i hverdagen. Pensjonistforbundet sprer informasjon og kunnskap om velferdsteknologi, blant annet gjennom gratis kurs og foredrag over hele landet. 

Les mer her: [Velferdsteknologi](https://www.pensjonistforbundet.no/velferdsteknologi)

## Teknologiambassadører

Pensjonistforbundets teknologiambassadører la ned en formidabel innsats i året som gikk, med over 600 oppdrag som omfattet nærmere 12.000 personer. Teknologiambassadørene er frivillige som har tatt Pensjonistforbundets kurs over fire dager, med tema velferdsteknologi. 

Pensjonistforbundets mål er å kurse minst en ambassadør i hver kommune, og til nå har vi en base på om lag 270 frivillige. En teknologiambassadør kan være en mulig brukerrepresentant eller samarbeidspartner i kommunen.

Ambassadørenes hovedaktivitet er å informere eldre om velferdsteknologi og om hvilke muligheter som finnes – og ikke minst motivere eldre til å ta teknologien i bruk. Vi stiller i møter og bidrar til å arrangere fagdager i kommunen.

Tilskudd fra Helsedirektoratet til viktige prosjekter

Pensjonistforbundet Rogaland

Årets senior er en pris som deles ut årlig av Sandnes eldreråd i forbindelse med markeringen av årets seniordag. Prisen går til en person eller forening som har utmerket seg eller bidratt mye i det frivillige arbeidet blant eldre i Sandnes. Torgersen fikk prisen for sitt arbeid med å gi pensjonister og eldre opplæring i databruk. På Frivillighetssentralen i Langgata har han holdt flere kurs og det blir flere framover.

Vi gratulerer Jan Salve Torgersen med velfortjent pris!

Tildeling av pris - Årets Senior i Sandnes

Ikke alle har et aktivitetssenter i nærmiljøet, og ikke alle har helse til å oppsøke et aktivitetssenter. Pensjonistforbundet ønsket å teste ut et digitalt aktivitetssenter, og satte i høst i gang et prosjekt i samarbeid med likestillingssenteret KUN.

Tilbudet om å delta gikk ut i lokalavisen og de lokale pensjonistforeningene i Steinkjer, og i august kalt prosjektleder Anne-Kari Minsaas inn til et fysisk møte for 15 pensjonister. 

Der fikk alle presentere seg og komme med ideer for hvilket innhold de digitale møtene skal ha. De som ikke har nettbrett selv, har fått låne.

## Fotografering og redigering

– Et treff i det digitale aktivitetssenteret skjer ved at alle kalles inn på Teams til et avtalt tidspunkt. Der snakker vi litt om hva som har skjedd siden sist, før vi går over til et valgt tema for dagen. Det er mange tema som kan være aktuelle for digitale treff: foredrag, matlaging, yoga, diktlesing med mer, forteller prosjektleder Anne-Kari Minsaas.

Et av temaene for prosjektet i høst har vært fotografering og redigering. 

– En lokal fotograf har deltatt på to møter og gitt deltakerne gode tips. Vi har opprettet en lukket Facebook-side, der deltakerne har delt bilder med hverandre, sier Minsaas.

## Verdt å satse på

Nylig ble det holdt et fysisk evalueringsmøte. Halvårsevalueringen viste at dette er noe som kan være verdt å satse på. 

– Et innspill er at deltakerne ville hatt mer opplæring i å bruke nettbrett, og det er noe prosjektet tar med seg videre. Et annet innspill er at vi gjerne kan teste ut å invitere med flere, kanskje fra en annen kommune.

Etter lunsj kunne deltakerne velge om de ville lage en krans til jul eller en fotobok med egne bilder, begge deler med instruktør. Dette ble en flott avslutning på høstens møter, og inspirasjon til å videreføre prosjektet frem til sommeren.

– Uavhengig av de resultater som vi oppnår med dette prosjektet, vil Pensjonistforbundet jobbe for at alle kommuner har et fysisk møtested, hvor innbyggerne kan både være sosiale og lære, understreker Anne-Kari Minsaas.

Linn Bylund og Karin Hovde fra KUN og Anne-Kari Minsaas fra Pensjonistforbundet. 

Digitalt aktivitetssenter 2

Satser på digitalt aktivitetssenter

Pensjonistforbundet Østfold

Nok et lederforum er holdt i regi av Pensjonistforbundet Østfold, og det gleder oss å se alle våre engasjerte tillitvalgte!

  

Denne gangen var vi samlet i Råde, i et forsøk på å finne mest mulig midten av Østfold.

Her møttes både tillitsvalgte, styret, lokallagsledere, velferdsteknologiambassadører, engasjerte fra Sarpsborg kommune, vår generalsekretær og prosjektleder innen velferd i pensjonistforbundet møtte oss online.

Det var en engasjert gjeng, og godt oppmøte.

Det ble orientert om Sarpsborg fremgang i bruk av velferdsteknologi, hvor flere ambassadører fikk mulighet til å stille spørsmål - og det ble det, uten tvil et godt engasjement.

Vi gleder oss over å se utviklingen vi har hatt til nå, og håper på enda mer og større vekst i 2023.

317468558_1140051589976392_7250158078127063677_n

317527397_702090404478779_224420780121836082_n

LEDERFORUM

Pensjonistforbundet Buskerud

Da ble det et nytt kurs med Yngve Thommesen som kursleder for lokalforeninger som vil ha sin egen side/gruppe på FACEBOOK. Det ble 20 deltagere, noen nye foreninger mens mange hadde vært på kurs før men ønsket en oppdatering og svar på spørsmål om bruk. 10 lokalforening var tilstede: Sigdal Pensjonistforening, Svelvik Pensjonistforening, Konnerud Pensjonistforening, Tyristrand Pensjonistforening, Hønefoss Pensjonistforening, Åmot Pensjonistforening, Vikersund Pensjonistforening, Pensjonistforbundet Nedre Eiker, Flå Pensjonistforening, Sokna Pensjonistforening. Kurset ble innledet med en diskusjon om datasikkerhet, noe som er veldig aktuelt i disse dager. Det er mye svindelforsøk nå både på e-post og via Facebook. Søk opp sidene trykk "liker" og følg sidene i ditt lokalsamfunn!

Facebook kurs for lokalforeninger

Pensjonistforbundet Oslo

Vi tilbyr nå gratis kurs til alle – nybegynnere og viderekomne.

På vår facebookside kan du lese mer om planlagte kurs, kursinnhold og datoer for opplæringen.  Trykk på linken nedenfor – og du vil komme inn på siden «Datahjelp for medlemmer i Pensjonistforbundet Oslo». [https://www.facebook.com/groups/513360717017656/](https://www.facebook.com/groups/513360717017656/) Her kan du også stille sp.m om det er noe du lurer på.

 Her er kurskalender for kursene frem til sommeren:

For påmelding ta kontakt med Bente Vollan:

Mail: [KursOslo@pensjonistforbundet.no](mailto:KursOslo@pensjonistforbundet.no) eller på Tlf. 480 40 857

Kurset holdes i Kolstadgata 1, på Tøyen. 50 m fra Tøyen t-banestasjon.

**Kurs i bruk av mobil og nettbrett for nybegynnere:**

 **Kurs, varighet 4 timer** kl. 10.00 – 14.00

•Torsdag 17. november - FULLT

•Torsdag 24. november - FULLT

•Torsdag 1. desember - FULLT

Trenger du dataopplæring – eller kjenner kanskje en som trenger det?

Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane

Brukerveiledning hjemmeside Pensjonistforbundet.docx

Vedlegg

Brukarrettleiing heimeside

Nye digitale løsninger har blitt en del av hverdagen, uten at det tenkes over at hver ny løsning fører til at flere mennesker føres inn i et ufrivillig utenforskap.

  

Pensjonistforbundet Østfold er glad for at temaet «Digitalt utenforskap» ble satt på dagsorden under årets Arendalsuke og av Landskonferansen for fylkeseldreråd.

  

I dagens samfunn er det nærmest en selvfølge at den enkelte skal utføre sine banktjenester selv gjennom digitale løsninger, at all **korrespondanse** med forsikringsselskap skal skje elektronisk. Det offentlige har et elektronisk skjemavelde der det nærmest er et krav at innbyggerne skal benytte. Hele denne utviklingen har skjedd uten noen form for opplæring. Dette er digital diskriminering som fører til utenforskap

  

Pensjonistforbundet Østfold krever at alle samfunnsaktører som har digitale løsninger, både offentlige og private, tar ansvar for nødvendig opplæring av brukerne. Samtidig ber vi om at informasjon og dialog med innbyggere som ikke har hatt mulighet til å følge den digitale utviklingen, skjer i verdige og trygge former.

Digital diskriminering 

Pensjonistforbundet har inngått samarbeid om VR-briller, med mål om å gi eldre over hele landet gode Virtual Reality-opplevelser. Virtual Reality (VR), eller kunstig virkelighet, er en datateknologi som lar brukeren oppleve et dataskapt miljø som etterligner virkeligheten. 

I første omgang blir 130 teknologiambassadører utstyrt med VR-briller som gir tilgang til store bibliotek av VR-opplevelser tilpasset eldre. 

— VR-løsningen er utviklet spesielt for eldre brukergrupper og personer med diagnoser som demens og andre former for kognitiv svikt, sier prosjektleder Unni Olimb Norman i Pensjonistforbundet. 

Pensjonistforbundet gjennomfører prosjektet ved hjelp av midler fra Stiftelsen Dam. Vi fikk innvilget 700.000 kroner til dette prosjektet. 

## Trigger eventyrlyst

VR-brillene leveres av VilMer og gir tilgang til [VilMers bibliotek](https://vilmer.no/produkter/vr) med hundrevis av gode VR-opplevelser. 

— VR-filmene er ikke bare underholdende og interessante, men de kan også virke beroligende og trigge nysgjerrighet og eventyrlyst, sier Norman. 

Hun legger til at mange av filmene gir grobunn for gode samtaler og at de bidrar til å dempe stress og angst for flere brukergrupper. 

Dette er en del av Pensjonistforbundets oppfølging av kommunenes satsing på velferdsteknologi, og fremtidens helse- og omsorgstjenester. 

## Økt teknologiglede i hverdagen

— Å være i front når det gjelder teknologi og digitale flater, har gjennom Covid-19-situasjonen vist seg å være avgjørende, sier Norman. 

Hun er prosjektleder for teknologiambassadørprogrammet, og fremhever at mange innbyggere har vært særdeles flinke til å ta i bruk både nettbrett og annet for å ta del i kommunikasjonen som myndighetene har lagt opp til. 

— Dette er flott, sier hun ivrig, og legger til at veien fortsatt er lang for at alle skal føle en trygghet i hverdagen ved hjelp av digitale løsninger. 

Hun forteller at Pensjonistforbundet ønsker å være i front, og at de i mange år har jobbet hardt for å få frem brukerperspektivet i alt som dreier seg om e-helse, velferdsteknologi og digital kommunikasjon.

## 400 teknologiambassadører

Pensjonistforbundet etablerer denne høsten et nytt program der målet er å rekruttere minimum én teknologiambassadør per kommune i Norge. I løpet av våren 2022 har Pensjonistforbundet som mål å [utdanne opp til 400 teknologiambassadører](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vil-ha-flere-ambassad%C3%B8rer). 

Teknologiambassadørene brenner for velferdsteknologi og digitale løsninger for eldre, og blir viktige brukerrepresentanter for de eldre i alle landets kommuner. 

En teknologiambassadør kjennetegnes ved at han/hun er lett å engasjere, liker å lære nye ting og ser verdien av gode brukeropplevelser for eldre. Det er ingen spesielle krav til teknisk kompetanse.

— Dette er virkelig fremtidsrettet, frivillig arbeid, sier Olimb Norman engasjert. 

Gjennom skolering, idémyldring, praktisk arbeid opp mot kommunene og ikke minst samtaler med brukere, skal teknologiambassadørene trygge hverdagen til den enkelte.

VR-brillene kan enkelt justeres og tilpasses brukerne, og de er enkle å rengjøre og desinfisere. Foto: VilMer

210519_LotenHelsetun_VR-14

## Opplev verden gjennom VR-brillene

— Det er sjelden en kan svømme med delfiner, reise til Thailand, se Times Square og gå blant pingviner på én og samme dag. Virtuell virkelighet gir brukeren en opplevelse av å befinne seg på et annet sted, forklarer salgsansvarlig i VilMer, Marthe Dyrud.

For flere er det vanskelig eller umulig å reise fysisk, men nå kan de fortsette å oppleve nye land, dyr og aktiviteter gjennom VR-brillene. Hun fremhever at mange setter spesielt pris på muligheten til å gjenoppleve kjente og kjære steder i lokalmiljøet. 

## Personsentrert omsorg

VilMers digitale plattform brukes av nær 50 kommuner til å skape gode øyeblikk for eldre. VilMer har siden 2017 bidratt til å skape mange gode øyeblikk for beboere på sykehjem og institusjoner. Det startet med den digitale plattformen som kobler behov og ressurser - VilMer Opplevelser. I dag tilbyr VilMer en rekke løsninger for personsentrert omsorg.

— Vi ønsker å gjøre det så enkelt som mulig for kommuner å jobbe med personsentrert omsorg. Det er behov for en samlende plattform der flere løsninger spiller sammen – med beboeren i sentrum. VilMer tilbyr nettopp dette, understreker Øystein Landgraff, gründer og daglig leder i VilMer.

  

## Fakta om VR-løsningen

*   VR-brillene gir tilgang til flere hundre unike VR-opplevelser
*   VR-brillene styres fra en app
*   Grensesnitt for andre å følge med på hva brukerne ser i VR-brillene
*   Visning av samme VR-opplevelse i flere briller samtidig er mulig
*   Avspilling av personlige VR-opplevelser ut fra individuelle interesser
*   Objekter i VR-opplevelsen kan fremheves slik at brukeren får hjelp med å observere
*   VR-brillene kan enkelt justeres og tilpasses brukerne. 
*   VR-brillene er enkle å rengjøre og desinfisere. 
*   Krever ikke Facebook-innlogging
*   VR-brillene er av merket PICO

Brillene skal gi eldre mennesker gode opplevelser

Etter en litt koronatreg start har etableringen av datastuer nå virkelig skutt fart. Dette er sosiale og faglige møteplasser for grunnleggende bruk av digitale verktøy. Målet er å få på plass 50 av dem i løpet av året.

– Datastuene er et svar på to store trender. Vi blir stadig flere eldre og samfunnet digitaliseres mer og mer. Da blir digital opplæring for seniorer helt sentralt, sier prosjektleder Helge Selstø i Seniornett.

– I tillegg til kunnskapsoverføring, er det sosiale en viktig faktor. Å komme seg ut og treffe andre når du skal lære, er berikende. Deltagerne er veldig fornøyde og vi hadde før sommeren etablert 23 datastuer rundt om i landet. Målet er å få opp 50 før nyttår. Mange steder er det prosjekter i gang, og vi håper å nå 30 datastuer før sommeren er omme, legger han til.

## Seniorer veileder seniorer

Målgruppen for datastueprosjektet er seniorer over 65 år som ønsker å bedre sin digitale kompetanse. Prosjektet er [et samarbeid mellom Pensjonistforbundet og Seniornett](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/50-datastuer-for-eldre-over-hele-landet) og har fått seks millioner kroner i støtte til gjennomføring fra Helsedirektoratet.

Målet er å motvirke ensomhet ved å engasjere seniorer selv som dataveiledere og lære seniorer å bruke digitale verktøy for å kunne kommunisere med familie og venner. Datastuene skal etableres i tilknytning til allerede eksisterende møteplasser for eldre som senior-/aktivitetssentre for på den måten å styrke rekruttering til disse møteplassene.

Et passende antall deltagere på et kurs er åtte til ti personer. Kurset holdes over fire dager, med tre timer hver dag. Hver deltager betaler 200 koner til datastuen for å delta. Hver deltager utløser 500 kroner fra prosjektet til datastuen, som utbetales for alle som minimum gjennomfører 50 prosent av kurset.

## President på skolebenken

Norges første kvinnelige stortingspresident, Kirsti Kolle Grøndahl, deltok i april på datastuekurs i Drammen. Hun anbefaler flere å gjøre det samme.

– Kurset har vært veldig fint. Interessant og nyttig. Det har gitt mestringsfølelse, sier Kolle Grøndahl.

Tidligere stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl er en av dem som har fått glede av datastuene som dukker opp landet rundt. (Foto: Stein Arild Iglebæk)

Kirsti Kolle Grøndahl korr

Kirsti Kolle Grøndahl er universitetsutdannet, hun satt på Stortinget i godt over 20 år, har hatt flere ministerposter og ble, som første kvinne, Stortingspresident i 1993. Den utløsende årsaken til at hun satte seg på skolebenken i en alder av 78 år, er at mannen hennes gikk bort før jul.

– Han hadde mer digital innsikt enn meg, og jeg forstod at jeg måtte bli mer selvhjulpen, sier Kolle Grøndahl og fortsetter:

– Hvis du hele tiden må ta kontakt med noen du vet kan litt mer enn deg selv, så blir det veldig tungvint. Så gruer du deg litt, og så blir du mer og mer redd for å gjøre ting som kan gå galt.

## Ikke mye administrasjon

_Hva er så grunnen til at det ikke er blitt enda flere datastuer når deltakerne tydeligvis er så fornøyde?_

– Noen lokalforeninger har allerede mange uløste oppgaver. Det kreves videre minst tre veiledere per datastue, og noen steder tar rekrutteringen tid, selv om alle veiledere får grundig opplæring. Dessuten skal hver datastue ha et styre med to representanter fra Seniornett og to fra Pensjonistforbundet. Noen kan være litt usikker på den oppgaven, selv om den er beskjeden og styrerepresentantene ikke selv leder kursene. Det gjør veilederne, sier Selstø.

Han legger til at på de stedene hvor det har vært datastuekurs, har foreningene opplevd medlemsvekst.

Er du eller noen du kjenner interessert i kurs? [Her kan du se en oversikt over datastuer](https://www.seniornett.no/opplaering/prosjekt-datastuer/datastuer-som-er-etablert/) som er etablert.

Ny fart for datastuene

Pensjonistforbundet skal rekruttere 400 teknologiambassadører, minst en i hver kommune, som kan fremme velferdsteknologi og digitale løsninger.

I stor grad handler oppgaven om å være et bindeledd mellom eldreråd, kommune og lag/forening, samt å gi informasjon og folkeopplysning og spre positivitet rundt utviklingen.

Se filmen som forteller mer om hva det vil si å være en velferdsteknologiambassadør:

– Vi har skolert nær 150 til nå, og har 200 plasser for kursing våren 2022. Vi trenger ambassadører som både skal ha en rolle opp mot landets kommuner, og ikke minst være med å trygge hverdagen for helt vanlige pensjonister, forteller Unni Olimb Norman.

Hun er prosjektleder i Pensjonistforbundet, ansatt for å jobbe nettopp med rekruttering av ambassadører til velferdsteknologiområdet.

Er du engasjert og ønsker å bidra med meningsfylt frivillighetsarbeid, så ta kontakt.

Du vil få opplæring i tillegg til at du hele tiden har et støtteapparat rundt deg. Vil du vite mer før du bestemmer deg kan du også ringe Unni på telefon 97610934.

Du kan også ta kontakt med Unni på e-post [unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no](mailto:unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no)

  

## Velferdsteknologi

Mange kan få en mye bedre hverdag ved å benytte seg av hjelpemidler som tilbys innenfor alle grener og områder av livet, og som kan gjøre hverdagen og livet mye enklere.

Denne typen hjelpemidler blir ofte betegnet som velferdsteknologi.

Med det menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet.

Begrepet velferdsteknologi er, ifølge Unni Olimb Norman, videre enn de fleste tror:

– Briller er jo velferdsteknologi, så det handler ikke kun om det digitale.

Velferdsteknologi er hjelpemidler som gjør at du fungerer godt i hverdagen, og dermed skaper et aldersvennlig samfunn, det vil si et samfunn for alle.

Hun understreker at velferdsteknologiambassadører skal være pådrivere i sine kommuner for å sikre at brukernes behov og stemme blir hørt. Ofte er det leverandøren av teknologi og kommunene som legger premissene, og resultatet blir langt fra optimalt.

Vi trenger fremdeles gode ambassadører 

Kjøp bussbillett med app, last ned vaksinepass på telefonen, bestill mat via QR-kode. Mange av oss opplever at verden er blitt så vanskelig at vi har mest lyst til å bli hjemme. Da er det godt å kunne spørre noen om alt man lurer på!

På Grønland flerkulturelle seniorsenter i Oslo, får godt voksne hjelp og støtte til å ta i bruk teknologi som gjør hverdagen morsommere og enklere.

Rani Anandarajah fra Sri Lanka, Sogndal og Oslo er blitt «digital bestemor». Kursleder fra Pensjonisforbundet, Marthe Landsem, står for morsom og trygg en-til-en opplæring på seniorsenteret hver torsdag.

## Redde for å spørre

– Jeg snakker med barnebarna i London, og nå har jeg lært å sende videoer fra telefonen, forteller Rani (77). 

Marthes erfaring er at mange føler seg dumme og er redde for å spørre når det er gruppesamlinger. Derfor tilbyr Pensjonistforbundet de populære en-til-en timene på seniorsenteret.

Kan du ikke endre innstillingene på lyd og skriftstørrelse på telefonen eller PC-en? Har du problemer med å skjønne hva en app er? Da skal du vite at du ikke er alene, det gjelder faktisk nesten en tredjedel av befolkningen. 

Kompetanse Norge (som nå har skiftet navn til til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) publiserte i mars resultatene av en undersøkelse om befolkningens digitale kompetanse og deltagelse. Den viste at 600.000 nordmenn har liten eller ingen kunnskap om det vi med en samlebetegnelse kaller «data». 

## Vil inn på Statsbudsjettet

– I flere år har Pensjonistforbundet fått prosjektmidler til digital opplæring for eldre, nå er det på tide at tilskuddet blir en fast post på Statsbudsjettet, da vil vi kunne jobbe enda mer planmessig, sier Helga Hjetland.

Mangeårig leder av Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, er sentralstyremedlem i Pensjonistforbundet. Hun er opptatt av at flere eldre skal kunne mestre den digitale hverdagen:

– Pensjonistforbundet satser på opplæring rettet mot eldre. Kurslederne våre snakker så man forstår det, uten alt det tekniske språket. Det skal føles trygt å spørre om alt man lurer på. Vi ønsker oss at enda flere kompetente brukere av nettbrett, telefon eller PC vil lære opp dem som foreløpig kan lite.

– Det er så lett å spørre et barnebarn om hjelp. «Svosj -svosj», så er det gjort. Men jeg får jo ikke med meg halvparten. «Gjør det selv mens jeg ser på», sier naboen min som er kursleder. Det er det man lærer av, sier Helga Hjetland. 

## På tvers av generasjoner

– Om den teknologiske utviklingen går raskere enn folks evne til å øke sine ferdigheter, øker forskjellene blant folk, sier Unn Johansen, prosjektleder i Pensjonistforbundet. 

Pensjonistforbundet har vært aktiv del av Helsedirektoratets prosjekt «Utprøving av digitale verktøy mot ensomhet» i over fem år, med Johansen som prosjektleder.

Forbundet har utarbeidet flere filmer og kurshefter, som er en fin støtte både til den enkelte og til pensjonistforeninger og seniorsentre rundt om i landet. Med fylkesforeninger i alle fylker og i alt 762 lokalforeninger, tilbys [opplæring på ulike måter](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering). Fysisk i grupper, en-til-en eller med kursleder på storskjerm. Her blir mye utprøvd og erfart.

Johansen understreker også hvor mye gjensidig glede unge og eldre kan ha av hverandre. «En innsats for andre» er blitt eget valgfag i ungdomsskolen, og forbundet har et godt samarbeid med mange skoler.

Pensjonistforbundet har etablert en egen hjelpetelefon, som er gratis å bruke og åpen for alle. Har du spørsmål om bruk av smarttelefon eller nettbrett, kan du ringe [Smarttelefonen](https://www.pensjonistforbundet.no/smarttelefonen-tlf-22-600-700) – 22 600 700.

## Ambassadører

For å trygge hverdagen til eldre, engasjerer Pensjonistforbundet seg sterkt innenfor velferdsteknologi og digitale løsninger. For å sikre involvering og bidra til bedre brukeropplevelser for eldre, er målet å ha minst en teknologiambassadør i hver kommune. Teknologiambassadørene skal fremsnakke teknologi, gi informasjon og være et kontaktledd mellom eldreråd, kommune, lag/foreninger og den enkelte bruker.

– Teknologien virker inn på så veldig mange områder, sier Erik Norstrøm (77), som er en av Pensjonistforbundets teknologiambassadører. 

– Vi blir mange flere eldre fremover, og vi kan ikke forvente den samme servicen i hjelpeapparatet som generasjonen før oss. Hjelpemidlene vi har til rådighet kan gi oss helse og sikkerhet om vi lærer å bruke dem. Det kan være sensorer som varsler om du har falt hjemme, om du har glemt å ta medisiner, sjekk av blodtrykk, blodsukker og ikke minst GPS med alarm, som gjør at personer med lett demens kan ha større bevegelsesfrihet

– Å snakke sammen via smarttelefon, nettbrett eller skjermer som er enkle å betjene, kan også by på mye glede i hverdagen, særlig nå som folk flytter mer og man ikke lenger har familien i nabolaget. Da kan den ene sitte i Kirkenes og den andre i Kristiansand og likevel sitter og spise middag sammen, sier Norstrøm.

## Stimulerende

Erik, som har bakgrunn som ingeniør i Vegdirektoratet, har jobbet med opplæring og kursing hele sitt yrkesliv. I dag er han teknologiambassadør og sekretær i Statens vegvesens pensjonistforbund, som er en del av Pensjonistforbundet. 

– Jeg vil oppfordre seniorer til å melde interesse for å bli kursleder eller teknologiambassadør. Det er interessant også for deg selv. Du får en morsom «jobb» som er stimulerende og engasjerende, sier den aktive pensjonisten.

Han holder seg i form ved å svømme fra mars til oktober, hagestell og gåturer, men er også bevisst på at han må begynne å tenke på litt ombygging av huset for å kunne bo hjemme om han eller kona ikke lenger kan gå i trapper.

– Det er mens vi er friske vi må tenke 5–10 år fremover. Hvilke muligheter finnes, hvor skal jeg henvende meg, hvordan kan jeg være med å påvirke? sier teknologiambassadør Erik Norstrøm.

FELLESSKAP: Mohammed og Rani kan spørre Marthe (i midten) om alt de lurer på for å finne fram i den digitale verdenen. (Foto: Schibsted)

ce6015de06d36f31c08edebc8659f3e2b120d27f

På Seniorsenteret har Rani vent seg til å snakke med barnebarna i London via gratis video på What’s App. Mohammed Islam, som kom til Norge fra Pakistan for nesten 50 år siden, er også en fast gjest på Grønland Seniorsenter.

Hit går han daglig fra leiligheten på Sørenga, så noen app for å kjøpe bussbillett har han foreløpig ikke hatt bruk for. Men å kunne se og snakke med familie og sende bilder, via Messenger, SMS og What’s App, er han blitt en kløpper til. Hvert år har han pleid å reise til familien i Lahore, men det har ikke vært mulig siden mars i fjor.

– Det var artig å kunne sende bilder til familien og ønske til lykke med Id-feiringen, forteller Mohammed.

## Tar på seg tålmodighetshatten

– Jeg kan nesten ikke snakke nok om hvor mye redsel det er når det gjelder bruk av teknologi, sier kursleder Marthe.

– Du har kanskje vært vant til å være en som har klart deg godt selv, og så kommer det noe som gjør at du føler deg stokk dum. Det er forståelig om det oppleves som et personlig nederlag. Mange har erfaring med at barn og barnebarn prøver å lære dem opp, men det går for fort. Så blir man rett og slett fortvilet, utsetter det litt til og håper det går over. Men det gjør det jo ikke. Læreren på seniorsenteret er den nøytrale tredjeperson som har på seg tålmodighetshatten. Det skal være hyggelig å mestre mer av den digitale hverdagen – da blir det også nyttig, understreker Marthe.

  

**Se filmen «Jeg gir deg i gave den tiden det tar» om hvordan Anette og bestemor samarbeider:**

## Opplæringsressurser

Pensjonistforbundet har utarbeidet [filmer og opplæringshefter](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-datakurs) som blant annet forklarer temaer som:

• Grunnleggende funksjoner på smarttelefon og nettbrett

• Tilkobling til internett

• Sikkerhet 

• Bruk av apper

• Sosiale medier

• Symbolforklaringer

Usikker på nett? Her kan du spørre om alt

Fylkestinget i Innlandet fylkeskommune vedtok i desember å ha folkeavstemning i spørsmålet om oppløsning av fylket for å gå tilbake til Hedmark og Oppland. Før saken skal behandles i fylkestinget i februar, skal den rådgivende folkeavstemningen være gjennomført.

**Valgstyret i Innlandet har vedtatt at** [**folkeavstemningen om Innlandets fremtid kun skal foregå digitalt**](https://innlandetfylke.no/nyheter-forsiden/folkeavstemningen-blir-heldigital.36552.aspx)**.** 

De viser i sitt vedtak til smittefare og kapasitetsproblemer. Prognoser for koronapandemien tilsier en smittetopp i midten av januar, og statsforvalteren anbefaler derfor at folk ikke samles i stemmelokaler. Flere kommuner har også gitt tilbakemelding om at de ikke har kapasitet til å gjennomføre fysisk folkeavstemning med papirstemmesedler, noe som er kommunenes ansvar.

## I strid med viktige prinsipper

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen mener at vedtaket fra Innlandet strider både mot prinsippet om frie og hemmelige valg, og mot prinsippet om at valg skal være likt tilgjengelig for alle velgere. 

– I verste fall er vedtaket aldersdiskriminerende, sier Davidsen. 

14 prosent av nordmenn over 16 år, er ikke-digitale. Det kan bety at om lag 30.000 eldre i Innlandet ikke kan avgi elektronisk stemme uten hjelp. I vedtaket fra Innlandet heter det at fylkeskommunedirektøren skal jobbe med en felles mal for hvordan fylkeskommunen og kommunene skal jobbe sammen for følge opp de som mangler digital kompetanse eller som ikke har nettilgang.

– Om et flertall velger å stemme elektronisk hjemmefra, så er det intet i veien for å tilby Innlandets ikke-digitale brukere en trygg og tradisjonell avstemning. Trippelvaksinerte eldre kan trygt avgi stemme i et fysisk valglokale, sier Davidsen.

## Regjeringen må kompensere kostnadene

Pensjonistforbundet mener ingen av begrunnelsene for heldigital avstemning er tilstrekkelige til å avvike så sterkt fra prinsippene, som fylkeskommunen her legger opp til.

– Det er i alles interesse med høyest mulig valgdeltakelse. Da kan ikke kommunenes ressurser bli avgjørende. Vi minner derfor om at regjeringen gjentatte ganger har lovet å kompensere fylkenes kostnader ved en eventuell oppløsning av regionene. Å avholde folkeavstemninger på en forsvarlig måte, er åpenbart en slik kostnad. 

[I et debattinnlegg i Ringsaker Blad](https://www.ringsaker-blad.no/uttalelse-til-beslutningen-om-a-gjennomfore-vedtatt-folkeavstemning-elektronisk/o/5-79-476505) ber også Pensjonistforbundet Hedmark innstendig om at beslutningen revurderes og at det legges opp til løsninger som sidestiller alle og ikke utelukker noen.

– Mange eldre vil med en slik løsning være forhindret fra å få si sin mening i dette spørsmålet, skriver fylkesleder Jan Tyriberget i innlegget.

  

**Seks grunner til at Pensjonistforbundet krever fysisk folkeavstemning:**

  

## 1\. Elektronisk stemmegivning kan ikke garantere frie og hemmelige valg

Hovedårsaken til at man har valg i fysiske valglokaler, er å opprettholde prinsippet om frie og hemmelige valg. I et valgavlukke kan ikke noen andre påvirke eller kontrollere stemmegivningen. Ved elektroniske valg – selv ved bruk av BankID – er det alltid en fare for at andre kan påvirke eller kontrollere stemmegivningen, fordi man kan jo aldri kontrollere hva som skjer i folks private hjem.

## 2\. Personvernet ivaretas ikke for ikke-digitale brukere

Det er en uting at velgere som ikke selv kan stemme elektronisk må gi andre innsyn i BankID eller tilsvarende personvernsensitive opplysninger. Det eneste gode alternativet for de som ikke kan stemme elektronisk, er derfor å stemme analogt i et valgavlukke. 

## 3\. Fysiske valg gir høyest legitimitet

For å komme nærmest idealet om frie og hemmelige valg, så er det beste at alle avgir stemme i et valgavlukke, skjermet for andres kontroll og påvirkning. Det er derfor dette er «normalen» ved norske valg. Det gir valgresultatet høyest mulig legitimitet.

## 4\. Ikke tråd med valglovens intensjoner

Folkeavstemninger er ikke omfattet av valgloven. De er ikke valg, men kun rådgivende for folkevalgte fora som til slutt fatter vedtak.

Kommunene bestemmer hvordan den praktiske gjennomføringen av folkeavstemningen skal organiseres, men oppfordres av KMD til å ha en gjennomføring som ivaretar valglovens intensjoner og regler. Det innebærer at alle skal ha lik adgang til å stemme. Det hensynet ivaretas ikke når hovedløsningen er elektronisk stemmegivning i eget hjem.

## 5\. Pandemi og kapasitetsproblemer er ikke grunner gode nok

Antallet dobbelt- og trippelvaksinerte er høyere i dag enn det var ved valget i september 2021. Det valget ble gjennomført på ordinært vis, der man fulgte valgloven.

Valgdeltakelsen ble like høy som ved forrige valg, og resultatet ble tilsvarende legitimt. 

Mens stortingsvalget 2021 strakk seg for å opprettholde prinsippet om frie og hemmelige, samt tilgjengelige valg, midt i pandemien, bruker derimot Innlandets avstemning i 2022 pandemien og kapasitetsproblemer som en unnskyldning til å gjennomføre en avstemning, der de vet at enkelte gruppers valgdeltakelse blir lavere enn ved et ordinært valg, slik at resultatet får lavere legitimitet. 

## 6\. Ikke-digitale brukere kan ikke stemme elektronisk

Litt over 600.000 personer, eller 14 prosent av nordmenn fra 16 år og oppover, er ikke-digitale. Mer enn halvparten av disse er eldre. Og Innlandet har en høyere andel eldre enn andre fylkeskommuner. Nesten 75.000 personer er over 67 år i Innlandet. Det kan bety at om lag 30.000 eldre ikke kan avgi elektronisk stemme uten hjelp, eller i det hele tatt. Dette innebærer at hensynet til representativitet ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Det er diskriminerende, vil gi lavere valgdeltakelse og påvirke resultatet og dets legitimitet.

Mange eldre vil være forhindret fra å si sin mening

Pensjonistforbundet Troms

Det var fornøyde deltakere etter datakurs i går i regi av Pensjonistforbundet Troms. Vi hadde fått Yngve Thommesen fra Smarttelefon som hadde tatt turen til Tromsø for å holde datakurs for oss. Først hadde vi et kurs for styret i Tromsø Pensjonistforening og deretter et kurs for Ulfstind Pensjonistforening sine medlemmer og andre. Alle syntes dette var et bra datakurs.

Minner om at telefonnummeret til Smarttelefon er 22600700, åpent tirsdag til torsdag fra kl. 09.00 til kl. 12.00.

Datakurs 

– Vi trenger ambassadører som både skal ha en rolle opp mot landets kommuner, og ikke minst være med å trygge hverdagen for helt vanlige pensjonister, forteller Unni Olimb Norman. 

Hun er prosjektleder i Pensjonistforbundet, ansatt for å jobbe nettopp med rekruttering av ambassadører til velferdsteknologiområdet.

– Målet er å få på plass 400 ambassadører fordelt over hele landet. Så vil vi kurse opp mot 200 nå i høst og 200 neste vår. De vi ønsker som teknologiambassadører, er pensjonister, gjerne nylig pensjonert, som ønsker å bidra med meningsfylt frivillighetsarbeid.

## Velferdsteknologi

Mange eldre kan få en mye bedre hverdag ved hjelp av hjelpemidler som tilbys innenfor alle grener og områder av livet, og som kan gjøre hverdagen og livet mye enklere.

Denne typen hjelpemidler blir ofte betegnet som velferdsteknologi. Med det menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet.

Begrepet velferdsteknologi er, ifølge Unni Olimb Norman, videre enn de fleste tror:

– Briller er jo velferdsteknologi, så det handler ikke kun om det digitale. 

Velferdsteknologi er hjelpemidler som gjør at du fungerer godt i hverdagen, og dermed skaper et aldersvennlig samfunn, det vil si et samfunn for alle.

## Pådrivere i kommunene

Prosjektet med slike ambassadører er ikke helt nytt, men trenger en revitalisering.

\- For det er viktig å sette velferdsteknologi på dagsorden rundt om i lokalsamfunnene, sier Unni Olimb Norman.

Hun understreker at velferdsteknologiambassadører skal være pådrivere i sine kommuner. For ofte er det leverandøren av teknologi og kommunene som legger premissene, mens brukerrepresentantene blir glemt.

Over 70 personer har til nå meldt sin interesse for å bli en av Pensjonistforbundets 400 ambassadører for velferdsteknologi.

**BLIR DU MED PÅ LAGET?**

Har du lyst til å prøve deg som velferdsambassadør?

Litt om deg: Vi ønsker at du liker å lære nye ting og at du ser verdien av gode brukeropplevelser for eldre. Vi ønsker deg som ser at dette er en flott mulighet til å engasjere seg for en god sak.

Du vil få opplæring i tillegg til at du hele tiden har et støtteapparat rundt deg.

Ønsker du å vite mer?

Ta kontakt med Unni på e-post:

[unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no](mailto:unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no)

Se filmen som forteller mer om hva det vil si å være en velferdsteknologiambassadør:

Vil ha flere ambassadører

FNs internasjonale dag for eldre, 1. oktober, er et av tiltakene for å sette søkelys eldres rett på god helse og livskvalitet. 

Temaet for Den internasjonale dagen for eldre i 2021 er «digital rettferdighet for alle aldre». Det er [ifølge FN](https://www.fn.no/om-fn/fn-dager/kalender/internasjonal-dag-for-eldre) viktig at eldre får tilgang til, og inkluderes i den digitale sfæren slik at de kan delta i samfunnet på lik linje med yngre generasjoner.

Forbundsleder Jan Davidsen ønsker alle eldre til lykke med eldredagen:

\- Hver dag jobber vi i Pensjonistforbundet med at du som pensjonist skal få en bedre hverdag, både gjennom at pensjonen din blir bedre, men også gjennom at du kan påvirke hvordan hverdagen din skal være. 

Pensjonistforbundet jobber knallhardt for å [sikre eldre mennesker opplæring i digitale verktøy](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering), blant annet med å arrangere kurs og å distribuere opplæringshefter.

Pensjonistforbundets opplæring er gratis og åpen for alle (uavhengig av medlemskap).

## Tar vare på de ikke-digitale blant oss

\- I dag 1. oktober feirer vi den internasjonale eldredagen, den står i år i digitaliseringens tegn. I Pensjonistforbundet arbeider vi både med at folk skal få opplæring til å bruke digitale verktøy, men vi er også veldig opptatt å påvirke myndighetene slik at de av oss som er "analoge" og ikke kan bruke digitale verktøy også skal få gode løsninger.

## Eldre blir ekskludert

Det er ifølge FN store forskjeller i verden når det gjelder tilgang til teknologi. Halvparten av verdens befolkning har ikke tilgang til internett, og eldre opplever i større grad å bli ekskludert fra den digitale sfæren enn yngre. Dette skyldes at de enten ikke har tilgang til digitale verktøy, eller mangler kunnskap om hvordan de fungerer.

[En rapport fra Kompetanse Norge](https://www.kompetansenorge.no/statistikk-og-analyse/publikasjoner/befolkningens-digitale-kompetanse-og-deltakelse/#q=digital%20kompetanse) konkluderer at det blant seniorer (de over 60) i Norge fortsatt er en andel som ikke bruker internett, datamaskin eller smarttelefon, og at denne gruppen har økt risiko for å bli utestengt fra det digitale samfunnet.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Pensjonistforbundets opplegg for digital opplæring er todelt:

**På den ene siden** legger vi til rette for at [generasjoner kommer sammen slik at de eldre kan lære av de yngre](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-generasjonssamarbeid) - hvordan bruke nettbrettet eller mobiltelefonen. Opplæring på tvers av generasjonene ved hjelp av skoleungdom og lærere, og på tvers av generasjonene innad i familier.

**På den andre siden** bidrar vi til at lokalforeninger får arrangert [kurs og opplæring i digital kommunikasjon og digitalt kontor](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-datakurs). Kursene arrangeres med både pensjonister og yrkesaktive som kursholdere.

I tillegg arrangeres det datakafeer, 1-til-1-opplæring og noen åpne dører for å droppe innom med digitale spørsmål. [Eksempler på alt dette kan du lese mer om her.](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-aktiviteter)

Digital rettferdighet for alle aldre?

Forskere ved Oslo Universitetssykehus (OUS) søker nå etter 300 norske kandidater i alderen 60-75 år til et femårig prosjekt om bruk av kunstig intelligens for å stille tidligere og bedre demensdiagnoser. Kandidatene skal rekrutteres nå i høst. 

Sammen med Norge skal Italia, Spania og Finland være med i prosjektet med like mange deltakere. Dette europeiske prosjektet er støttet av EU med totalt 150 millioner norske kroner, og koordineres av Ira Haraldsen ved OUS.

  

## Mange får diagnosen for sent

Fram til 2050 vil antallet demenstilfeller mer enn dobles i Norge. Trolig vil 235.000 nordmenn ha demensdiagnose om snaue 30 år. 

Over 40 prosent av tilfeller med demens blir aldri oppdaget, og mange mennesker får diagnosen for sent. Pasienter med mild kognitiv svikt (MCI) har stor risiko for å utvikle demens i løpet av fem år. Det er derfor et stort behov for tidlig risikovurdering og behandling. 

– Håpet er at om vi om noen år, med høy nøyaktighet, kan fortelle folk om de er utsatt for økt risiko for å utvikle demens, sier Haraldsen. 

  

## Målet er å øke antall friske år

50 prosent av dem med milde kognitive symptomer utvikler senere demens. 

Risikofaktorene er diabetes, høyt blodtrykk, overvekt, depresjon, manglende fysisk aktivitet, røyking og lavt utdanningsnivå. Alle disse faktorene kan modifiseres hvis de identifiseres tidlig nok. 

– Ved å ta i bruk kunstig intelligens (AI-Mind), kan leger og pasienter identifisere risiko for demens tidligere. Dermed kan pasienten endre livsstil og legen kan starte behandling. Målet er å øke antall friske år, sier Haraldsen.

Det er ikke bare den som er diagnostisert som blir berørt, men også familie, venner og samfunnet. Ved å gi tidlig informasjon om pasientens individuelle risiko for demens, vil hver enkelt pasient med sine pårørende få sjansen til å lage en plan for hvordan de skal mestre det, og hvordan de selv kan bidra til lindring.

  

## Bra for folkehelsen

Prosjektet AI-Mind skal utvikle to nye kunstige intelligensbaserte digitale verktøy, AI-Mind Connector og AI-Mind Predictor. Connector skal identifisere dysfunksjonelle hjernenettverk. Predictor skal vurdere demensrisiko ved hjelp av data fra Connector, avanserte kognitive tester og genetiske biomarkører.

– I dag er det veldig mye vi ikke forstår om demens. 

– Med disse verktøyene kan vi raskt komme i gang med store populasjonsbaserte screeninger. Det vil være bra for folkehelsen med tanke på forebygging og eventuell behandling, sier Haraldsen. 

  

## Du kan bli med i undersøkelsen

Mange nye medisiner kommer også på markedet i de nærmeste årene. De vil være viktig for å utsette utviklingen av demens. 

Norske fastleger kan melde inn aktuelle kandidater, men også enkeltpersoner kan melde sin interesse. Sammen med fastlegen legges det så en plan for endring av livsstil.

Hvis du er interessert i å være kandidat i dette forskningsprosjektet, snakk med fastlegen din eller ta direkte kontakt med AI-Mind ved Oslo Universitetssykehus. 

E-post: [contact@ai-mind.eu](mailto:contact@ai-mind.eu)

Kunstig intelligens mot demens

_SKREVET AV OLAV SØNSTEBY (NORSK SENTER FOR INFORMASJONSSIKRING) FOR BLADET PENSJONISTEN:_

Hackerne eller data-tyvene blir stadig smartere i jakten på dine personlige opplysninger og dine verdier. De leter etter dine sårbare punkter. Her får du noen enkle råd, som ikke krever noe teknisk innsikt, for sikre at din mobil og ditt datautstyr virker riktig og er beskyttet.

  

## 1\. OPPDATERING AV PROGRAMVARE

Programmer og apper kommer stadig i nye versjoner. Det gjøres når leverandøren vil forbedre produktet eller når det er oppdaget feil som gjør at programmer og apper ikke fungerer som de skal. Når du setter opp mobil, nettbrett eller PC første gang, får du spørsmål om du ønsker fortløpende oppdateringer.

Ved å velge «automatisk oppdatering», går dette av seg selv. Da har du hele tiden de siste oppdateringene installert. Du også gå inn på innstillinger og eventuelt gjøre slike oppdateringer. 

Les mer på [www.nettvett.no/oppdateringer](www.nettvett.no/oppdateringer)

  

## 2\. ANTIVIRUSPROGRAM

Når du kjøper datautstyr, skal du forsikre deg om at det er med et antivirusprogram og forsikre deg om at det er aktivert. Spør forhandleren for å være sikker.

Opp gjennom årene er virusene blitt mer og mer plagsomme. Derfor har de fleste leverandørene av systemene til PC, nettbrett og mobiler innsett at antivirus bør være med i standardoppsettet.

Disse antivirusprogrammene oppdager og sletter virus. Hvis du har et aktivt antivirusprogram på utstyret ditt, og i tillegg har automatisk oppdatering av siste programvareversjon, er det liten risiko for at du vil oppleve virusangrep.

Du er blitt mindre sårbar og har minimalisert risikoen for at noen kan «hacke» utstyret ditt.

  

## 3\. SIKKERHETSKOPI

I tilfelle utstyret ditt blir ødelagt, eller at noe blir slettet i vanvare, lønner det seg også å ha tatt en sikkerhetskopi av dataene som er viktige for deg.

Dette kan gjøres på to måter:

a) Du kan benytte leverandører som tilbyr sky-løsninger som automatisk kopierer dokumenter og bilder for deg med jevne mellomrom. Hvis det skulle skje noe med utstyret ditt, kan du logge deg på sky-løsningen og hente dine data derfra.

b) Hvis du ønsker å ta kontrollen selv, kan du kopiere data til en ekstern disk eller minnepinne du kobler til utstyret ditt. Husk å gjøre dette med jevne mellomrom, og oppbevar disken eller minnepinnen på et trygt sted, eksempelvis i en brannsikker safe. Denne metoden gir deg mulighet til raskt å få tilbake data over på utstyr som virker.

  

## 4\. LÅS UTSTYRET DITT!

Pass på at ingen andre bruker datautstyret ditt. En personlig pinkode eller et personlig passord er nøkkelen som du bruker for å logge deg inn i datautstyret. Det er viktig at uvedkommende ikke får tilgang til denne nøkkelen.

a) Når utstyret installeres, er det viktig at pinkoden eller passordet blir aktivert. Det sikrer at ingen andre enn eieren kommer til data og programmer som er installert der.

b) Hvis det ikke ble lagt inn pinkode eller passord da utstyret ble satt opp første gang, kan du gå inn på «innstillinger» og legge det inn.

c) Bruker du BankID for mobil, er dette spesielt viktig å gjøre på din mobil da PIN-koden for å logge deg på med BankID, blir sendt til din mobil.

  

LES MER

om datasikkerhet for seniorer:

[www.nettvett.no/kurs](www.nettvett.no/kurs)

Hold data-tyvene unna

Pensjonistforbundet jobber aktivt for å fremme aktivitet og samfunnsdeltakelse blant eldre, og samarbeider med lokale og nasjonale myndigheter for å få til gode, aldersvennlige lokalsamfunn og byer.

En viktig pilar i aldersvennlige samfunn er nettopp at alle skal kunne delta aktivt i samfunnet på tvers av alder, og det betyr også at eldre skal kunne bruke byer og infrastruktur på lik linje med andre. Velfungerende fortau og gangveier er i dag essensielle for at eldre kan komme seg ut i sitt nærmiljø, være i aktivitet og delta i lokalmiljøet rundt seg.

  

## Maksfart

I en høringsuttalelse om forslag til endringer i reglene for små elektriske kjøretøy, ba Pensjonistforbundet om at kjøring på fortau skulle forbys, og dersom kjøring på fortau tillates, må fartsgrense på maksfart 6 km/t ved passering av fotgjengere presiseres, informeres om og håndheves.

**Dette er Pensjonistforbundets hovedstandpunkt:**

*   Regulering av bruk og parkering av små elektriske kjøretøy er strengt nødvendig
*   Kjøring på fortau bør forbys
*   Dersom kjøring på fortau tillates, må fartsgrense på maksfart 6 km/t ved passering av fotgjengere presiseres, informeres om og håndheves.
*   Bruk av hjelm bør påbys, også på vanlig sykkel og uavhengig av alder.
*   Promillegrense ved bruk av små elektriske kjøretøy er opplagt.
*   God informasjon må rulles ut parallelt med regelendringer.
*   Håndheving av regelverk må prioriteres, og mulighet for ileggelse av gebyr støttes.
*   Den kommunale selvråderetten må ikke begrenses av trafikkreglene når det kommer til regulering av utleie.
*   Aldersgrense kan være nødvendig, det bør legges til grunn at den som fører kjøretøyet er i stand til å bruke det på en god måte.

  

## Vern fortauene

\- Det vi har vært mest kritisk til, er bruk av fortau. Vi ba om å verne fortauene for fotgjengere, men siden de små elektriske kjøretøyene faller inn under definisjonen som sykkel, så kan de brukes som sykler og parkeres som sykler. Altså, de kan kjøres og parkeres på fortau. Det liker vi dårlig, opplyser Margrethe Gaassand, Pensjonistforbundets rådgiver for bolig og tilgjengelighet.

Aker Brygge i Oslo, en fredag ettermiddag i juli 2021. (Foto: Margrethe Gaassand)

Elsparkesykler Aker Brygge

Sensio, på vegne av Blindeforbundet, gjorde i fjor en undersøkelse som viste at svært mange eldre i hovedstaden vegrer seg for å gå ut etter inntoget av el-sparkesykler på Oslos fortau. De er redde for å bli skadet eller å komme i ubalanse, noe de også har god grunn til å være redd for.

\- Sånn kan vi ikke ha det. Det er ikke en del av det aldersvennlige samfunnet som vi trodde vi var på vei inn i, sier Gaassand.

  

## Reguleringsprosesser

Reglene sier at fotgjengere har forrang på fortau, så skal du passere en fotgjenger når du selv sykler, må du avpasse farten til gangfart (6 km/t). Det virker som det er få som har fått med seg dette, og mange kjører også mye fortere enn det de selv tror at de gjør.

Det eneste Pensjonistforbundet ble hørt på, var det som angår muligheten til ilegge gebyrer ved feilparkering, og det som angår selvråderetten som kommunene må ha for å regulere utleie.

Etter innføringen av denne regelen nasjonalt, er det flere kommuner som har startet reguleringsprosesser, og Oslo kommune er i gang med dette i en høringsprosess hvor det har kommet inn mange tusen høringssvar.

\- Vi vet ikke hvordan dette kommer til å ende, men det vil bli færre sykler i gatene og de skal begrenses til ulike soner i byen.

  

## Befolkningsgruppe i vekst

Risikoen for å bli drept eller hardt skadd for bilførere over 75 år er seks ganger høyere enn for bilførere mellom 25 og 64 år. Tilsvarende risiko for fotgjengere over 75 år er seks-syv ganger høyere enn for øvrige aldersgrupper.

De eldre er dessuten en befolkningsgruppe i sterk vekst, som trolig vil ha andre behov og forventninger i framtiden enn dagens eldre.

Kjøring på fortau bør forbys

Koronasertifikatet skal vise om du har en nylig negativ test, er vaksinert eller om du er immun etter å ha hatt koronasykdom. Sertifikatet vil blant annet brukes til grensepassering.  

Koronasertifikatet er tilgjengelig for alle som kan logge seg inn på Helsenorge med for eksempel BankID.

[Klikk her for å komme til Helsenorges nedlastingsside](https://www.helsenorge.no/koronasertifikat/).

## Fullmakt for pårørende

Folkehelseinstituttet (FHI) tilbyr personer som selv ikke benytter digitale løsninger, å gi fullmakt til pårørende.

Fullmaktsløsningen på Helsenorge.no gjør det mulig for andre å skrive ut koronasertifikat, men ved å benytte denne løsningen vil den som får fullmakt også få tilgang til informasjon om for eksempel resepter til personen som gir fullmakt.

[Skjemaet for å søke om fullmakt finner du ved å klikke her](https://www.helsenorge.no/globalassets/skjema/fullmakt/hn-skjema-fullmakt.pdf). (PDF)

Det finnes også et skjema for å trekke tilbake fullmakt. [Det finner du her.](https://www.helsenorge.no/globalassets/skjema/fullmakt/hn-skjema-trekke-tilbake-fullmakt.pdf)

Du kan også laste ned begge skjemaene fra denne siden:

[Slik representerer du andre på helsenorge.no - helsenorge.no](https://www.helsenorge.no/fullmakt/om/slik-representerer-du-andre-paa-helsenorge-no/#du-kan-gi-fullmakt-uten-a-logge-deg-inn-pa-helsenorgeno)

Fullmaktsløsningen kan brukes både digitalt og med et papirskjema som sendes per post.

## Løsning for ikke-digitale brukere

Helsedirektoratet og FHI har estimert at i overkant av 100.000 innbyggere i Norge har begrensede digitale ferdigheter og ikke kan benytte seg av www.helsenorge.no og det digitale koronasertifikatet.

For å ivareta disse innbyggerne har FHI utviklet en web-applikasjon som gjør det mulig for saksbehandlere ved Helfo å bistå ikke-digitale brukere som tar kontakt via telefon til informasjonstelefonen for korona.

Fremgangsmåte for bistand til ikke-digitale innbyggere som gjelder fra torsdag:

1.  Ha klart fødselsnummer eller d-nummer
2.  Ring informasjonstelefonen for korona:

*   Åpningstid kl. 08.00 – 15.30, mandag til fredag.
*   Fra Norge: 815 55 015
*   Fra utlandet: +47 21 89 80 42

Saksbehandler vil be deg om ditt fødsels- eller d-nummer, og be deg opplyse om navnet ditt og din folkeregistrerte adresse. Hvis navnet og adressen du opplyser om ikke stemmer med det som vises som folkeregistrert adresse i vårt system, kan de dessverre ikke sende koronasertifikatet. Du må da kontakte folkeregisteret for å avklare hva som er registrert på deg.

Hvis du har gyldig koronasertifikat, vil de sende deg dette per post.

Vært oppmerksom på at det kan ta en uke før du mottar sertifikatene, du kan derfor ikke få tilsendt koronasertifikat basert på negativ koronatest ettersom gyldigheten testresultatet kun er gyldig i 24 timer.

Du selv må være oppmerksom på gyldighetsdatoen som er 90 dager fra utskriftsdatoen.

## 90 dagers gyldighet

Gyldigheten av selve sertifikatet vil maksimalt være 90 dager fra dagen man laster ned eller skriver ut. Det betyr ikke at du som har beskyttet eller fullvaksinert status kun er beskyttet i 90 dager.

**Grunnen til at koronasertifikatet kun er gyldig 90 dager frem i tid er for å unngå misbruk, og sørge for at sertifikatene stemmer overens med kunnskapen vi til enhver tid har om viruset, immunitet og vaksiner.**

Løsning for ikke-digitale brukere er klar

Seniornett og Pensjonistforbundet har inngått et samarbeid for å etablere 50 datastuer for digital opplæring av eldre rundt om i landet.

Eldre skal selv engasjeres som veiledere for andre eldre. Målet er å øke den digitale kompetansen blant landets seniorer, slik at de kan ta i bruk alle muligheter som finnes, blant annet for å kommunisere med venner og familie. På den måten kan vi også bidra til å motvirke ensomhet og utenforskap.

**Foreløpig kjøres kurset digitalt, men skal etableres som fysiske datastuer på sikt.**

Datastuene skal etableres i tilknytning til allerede eksisterende møteplasser for eldre, som senior- eller aktivitetssentre.

**Kanskje dette er noe å satse på i din kommune?**

*   Et passende antall deltakere på et kurs er 8-10 personer.
*   Kurset holdes over fire dager, med tre timer hver dag.
*   Hver deltaker betaler 100 koner til lokalforeningen/ datastuen for å delta
*   Hver deltaker utløser 400 kroner fra prosjektet til lokalforeningen, som utbetales ved gjennomført kurs.
*   Målgruppen for prosjektet er seniorer over 65 år som ønsker å bedre sin digitale kompetanse.

Dette er også i tråd med regjeringens «Leve hele livet»-strategi.

## Hvordan bli en datastue?

For å opprette en datastue må minst to representanter fra både Seniornett og Pensjonistforbundet lokalt møtes, opprette et styre og signere en avtale.

Avtalen sendes til Seniornett for arkivering.

Siden det skal innbetales penger både fra deltakere og prosjektet, anbefales det å registrere den lokale datastuen i Brønnøysundregistrene som forening, for å opprette en bankkonto. Alternativt kan eksisterende kontonummer i en av lokalforeningene brukes.

Ta kontakt med Seniornett for å få hjelp til dette.

## Er du interessert i å opprette en datastue tilknyttet din forening?

Ta kontakt med enten Arne Halaas i Pensjonistforbundet [arne.halaas@pensjonistforbundet.no](mailto:arne.halaas@pensjonistforbundet.no) (tlf 91574374) eller Helge Selstø i Seniornett [helge.selsto@seniornett.no](mailto:helge.selsto@seniornett.no) (tlf 22 42 96 26) og meld din interesse.

## Kursveiledere

Når datastuen er etablert må man skaffe minst tre veiledere, som vil bli opplært i pensum, etikk og pedagogikk. Dette foregår i et åtte-timers kurs over to dager.

Når veiledere er opplært, kan datastuen starte med kurs for deltakere, men her vil lokale og nasjonale smittevernregler styre både når oppstart blir og hvor mange som kan delta på et kurs.

50 datastuer for eldre over hele landet

## _Uttalelse fra Pensjonistforbundets landsstyre, vedtatt 24. februar:_

Prisen på elektrisitet har endret seg fra et par øre til flere kroner på spotmarkedet siden sommeren 2020. Prisene varierer på basis av årstider, nedbørsmengde, overføringskapasitet og eksport/import. Prisen vi betaler som forbrukere varierer i tillegg ut fra hvor vi bor og kontrakten vi har inngått med strømleverandør. Strømprisen utgjør en betydelig andel av budsjettet for de fleste av oss, og dagens strømpris er en alvorlig belastning for mange med lav inntekt.

Da strømmarkedet ble liberalisert, var ett av argumentene at det skulle gi oss alle rimeligere strøm som følge av konkurranse mellom produsenter og omsetningsselskap.

Tretti år etter markedsreformen vet de færreste av oss hva vi betaler for strømmen, dette ifølge Forbrukerrådet.

Vi kjenner heller ikke til hvordan strømavtalen vi har inngått faller ut i forhold til andre leverandører. Og det er knapt noen trøst at vi i framtida også skal måtte foreta kvalifiserte valg som påvirker nettleia, den andre delen av strømregninga vår.

Et grønnere samfunn krever elektrifisering og smartere bruk av elektrisitet. Men dette må ikke gå på bekostning av kravet om at hele befolkningen skal ha tilgang på rimelig og tilstrekkelig elektrisitet til lys og varme. Og det er viktig at dette ikke blir så krevende at de fleste av oss gir opp å orientere oss som forbrukere.

I et land med kalde og mørke vintre er rimelige og forutsigbare strømpriser for vanlige forbrukere viktig. Dagens prisnivå forsterker de sosiale forskjellene, og skaper usikkerhet for de med lav inntekt, og liten økonomisk fleksibilitet, som lavlønte og pensjonister. Det er en politisk oppgave å sikre at prisen vi betaler for strømmen er bærekraftig sosialt, at det settes en øvre grense for hvor mye vi skal betale samlet for strømmen til vanlig forbruk. Dette kan gjøres ved å justere avgiftsnivået, stille krav til kontrakts- og tariffutforming og regulere magasinfylling og kraftutveksling.

Umiddelbart er det viktig at de som sliter med å betale strømregningene får nødvendig økonomisk hjelp slik at strømmen ikke blir kuttet av nettselskapet.

**Pensjonistforbundet ber om at det settes i gang et hurtigarbeidende utredningsarbeid med mandat å sikre stabile og akseptable priser på strøm for vanlige forbrukere, og at kontrakter med leverandører blir transparente og sammenlignbare.**

Pensjonistforbundet krever forutsigbare og forståelige strømpriser

Velkommen til Pensjonistforbundets nye nettsider.

Her finner du mye av det samme innholdet som på de gamle sidene, men i en ny (og litt stiligere) drakt. Vi er i alle fall fornøyde selv!

Mer innhold kommer de nærmeste dagene, nå som rammeverket er på plass og vi kan begynne å fylle på med mer informasjon om forbundet. Da kommer det mer om våre vedtekter, høringssvar vi har sendt inn til myndighetene og stort og smått om forbundet.

**Men, aller først lurer du kanskje på hvordan du finner frem til MinSide eller TVV, dersom du er tillitsvalgt? Eller hvordan du kan lese magasinet Pensjonisten når du er kollektivt medlem? Eller hvordan du kan publisere artikler dersom du er dataansvarlig i din lokalforening?**

Alt dette krever innlogging.

## Kollektive medlemmer og Pensjonisten

Kollektive medlemmer går til [landingssiden for magasinet her](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten) (link), og logger inn med passord som de får fra sin forening. Noen av disse passordene er sendt ut, men ikke alle. Dette jobber vi med fortløpende nå. Ta kontakt dersom du savner noe!

## Logge inn med SMS

For MinSide, TVV og publiseringsverktøyet må du logge inn med mobilnummer og tilsendt SMS. Dette gjelder også for direktemedlemmer og medlemmer av lokalforeninger som bare ønsker å lese medlemsbladet på nett.

Dette gjør du ved å trykke på den svarte knappen merket LOGG INN øverst på sidene.

**Opplever du problemer med innlogging, kan det skyldes at mobilnummeret ditt ikke er korrekt registrert i vår database. Da må du kontakte medlemsservice på e-post** [**pf@pensjonistforbundet.no**](mailto:pf@pensjonistforbundet.no) **eller telefonnummer 22 34 87 70 i åpningstiden, så fikser de dette for deg.**

Så snart du er logget inn, finner du knapper merket TVV, MinSide og Admin, og du er i gang.

TVV og MinSide er langt på vei selvforklarende, men vi kommer selvsagt med bruksanvisninger for dette innen kort tid.

## De gamle nettsidene

Savner du noe fra din lokalforenings gamle sider, som du vil legge ut på de nye sidene, så er hele det gamle nettstedet tilgjengelig i en overgangsfase på et par måneder.

[**Du finner de gamle nettsidene her inntil videre.**](http://old.pensjonistforbundet.no/)

## Skrive nyhetsartikler

I Admin kan du publisere nyhetsartikler for din lokalforening. Videoen under forklarer hvordan du oppretter og publiserer en helt enkel artikkel. Mer avansert funksjonalitet vil vi også lage bruksanvisning for fortløpende, men nå starter vi her:

Velkommen til nye nettsider

_Opprinnelig publisert 04. juni 2020 – av Anders Rasch_

  

Mona Rhein fra Risør er en av Pensjonistforbundets mange kursholdere i det landsomfattende prosjektet «Utprøving av digitale verktøy mot ensomhet».

Korona-situasjonen de siste månedene har vist hvor utrolig viktig det er at eldre har digital kompetanse.

## Et eksempel til etterfølgelse

Det er veldig trist at så mye planlagt digital opplæring har blitt avlyst, og dette har selvsagt utfordret oss i prosjektet til å tenke ut nye løsninger.

\- Vi lærer av dagligvareforretningene og har rett og slett satt opp en enkel smittevernskjerm, sier Rhein.

\- Smittevernskjermen fungerer flott, og jeg har nå hatt veiledning i to hele dager. Og vi skal rekke mer før ferien setter inn!

Så nå utfordrer vi videre tillitsvalgte, medlemmer, kursholdere og andre til å etterfølge Mona sitt eksempel.

**Spørsmål?**

**Kontakt prosjektleder unn.johansen@pensjonistforbundet.no - 986 17 209**

Så enkelt kan det gjøres

_Opprinnelig publisert 05. september 2019 – av Trond Nedrebø_

  

Når ildsjeler deler kunnskap, skapes nettverk. Tone Bye i Pensjonistforbundet har gjennom noen år reist rundt i Norges land og holdt foredrag om velferdsteknologi og morgendagens aktivitetssenter. Hun har også stått i spissen for å lære opp nærmere 200 velferdsteknologi-ambassadører. På sin vei har hun blant annet møtt Ellen Myrland hos teknologiprodusenten RoomMate AS og Ann-Kristin Johansen hos Dynamisk Helse. Dette har ført til et fruktbart samarbeid, hvor kompetanse om velferdsteknologi settes i fokus hos så vel bestillere (kommunene) som brukere (tjenestemottakerne av helse- og omsorgstjenester).

## Utviklet app

Dynamisk Helse ble opprettet 2010, men selskapets historie går lengre tilbake i tid. Den begynte da Ann-Kristin Johansen, som ufaglært helsearbeider i en alder av 18 år fikk et sjokkartet møte med eldreomsorgen. Etter kun fire timers opplæring på en sykehjemsavdeling sto hun med aleneansvar for flere svært syke pasienter. En situasjon mange med henne har stått i, og står i fremdeles. Nå er hun sykepleieren som har utviklet den mobile læringsløsningen, SkillAid, slik at dagens ufaglærte ikke skal bli like redd som hun ble. SkillAid er spesielt utviklet for å møte helse- og omsorgssektorens komplekse behov for opplæring.

## Ufaglærte – en ressurs

\- Har du har lyst til å lære, har du også lyst til å være. Dagens, og fremtidens mangel på kvalifisert helsepersonell, fremtvinger at vi tenker nytt om måten vi organiserer tjenesten og personalgruppen på. Alle ledd i helsehierarkiet må med, også de ufaglærte og de pårørende.

SkillAid har som formål å dele kunnskap, samt sikre at informasjon er gitt og tatt. Ved å gi grunnleggende helsekunnskap, skapes trygghet som fundament for gode omsorgsopplevelser, og motivasjon for videre utdanningsløp, forteller Ann-Kristin Johansen.

Å utruste alle som arbeider innenfor helse og omsorg med tilstrekkelig kunnskap, gjør dem trygge i jobben. Ikke nødvendigvis ved et langt opphold på skolebenken, men gjennom opplæring som skjer «på stedet» og er tilpasset den enkeltes kunnskapsbehov.

## Digitalt tilsyn

Ellen Myrland er sykepleieren og fagrådgiveren som ivrer for å få enda flere kommuner til å ta i bruk RoomMate. Hun har mang en gang frustrert seg over ringesnorer som ikke er tilgjengelige eller trygghetsalarmer som pasientene ikke er i stand til å trykke på. Hun kan vise til en rekke historier med økt trygghet og livskvalitet blant brukere som har RoomMate. De får ikke forstyrret nattesøvnen av unødvendige tilsyn. De er trygge på at de får hjelp når de skal, og fallskader forebygges.

\- RoomMate er en liten fastmontert enhet som helsearbeiderne benytter til å foreta visuelt, digitalt tilsyn, anonymt og helt uten forstyrrelser. Det unike er at beboere som har enheten inne på rommet, ikke har kroppsnært utstyr på seg. Enheten er individuelt programmert etter hvilke behov den enkelte beboer har. Den ivaretar grunnleggende rettigheter for sikkerhet og trygghet. Ved behov kan beboeren aktivere alarmen ved å bruke stemmen, forteller Myrland.

## Riktig hjelp til riktig tid

\- Det et stort behov for kunnskap og opplæring på området velferdsteknologi. Kommunen har i økende grad tatt i bruk teknologi som støtteverktøy i helse- og omsorgstjenesten. På denne måten legges det til rette for at alle kan bo i eget hjem så lenge de klarer og ønsker. I tillegg er det viktig å frigjøre menneskelige ressurser, slik at vi fortsatt har mange varme hender innenfor eldreomsorgen. Velferdsteknologi verken kan eller skal erstatte menneskelig nærhet og tilstedeværelse, men bidra til at den enkelte bruker føler seg trygg og får riktig hjelp til riktig tid, forteller Tone Bye, Ellen Myrland og Ann-Kristin Johansen.

## Må stille krav

De understreker at innkjøperne i kommune-Norge må stille tydelige krav til leverandørene om også å levere innovative løsninger for dette. Opplæringen må sidestilles med implementering av teknologi. Den må være kontinuerlig og så enkel at den kan brukes som huskelapp!

\- Grundig opplæring i bruk av velferdsteknologi er like viktig som selve utstyret. Uten grundig opplæring vil oppgavene løses med klasseromsundervisning, e-læring og lange bruksanvisninger. Det har ikke samfunnet råd til, sier Tone Bye.

Viktig med god opplæring

_Opprinnelig publisert 28. oktober 2019 – av Fredd G. Rundevold_

  

De siste dagene har vi sett en ny og avansert form for svindel overfor kvinnelige bankkunder med gamle, norske tradisjonsnavn som Olga, Anne, Sigrid og Gerd. Olga fra Sandefjord og Olga fra Stavanger er to av mange eldre som er rammet av det banker og politi kaller «Olga-svindelen».

Disse svindlerne er spesielt opptatt av å få tak i BankIDen din eller andre personopplysninger som fødselsnummer og passord.

  

## Overbevisende og høflige

Svindlerne er høflige, snakker norsk og spør etter kontonummer for å utbetale lånet du er innvilget. Når du svarer at du ikke har søkt om noe lån, tilbyr svindlerne seg å hjelpe og har dermed opprettet en form for tillit. Så spør de om hvilken bank du har og later som om de setter telefonen over til bankens kundesenter og får deg til å oppgi koder ved at du bruker BankID-brikken din. 

Deretter oppretter svindlerne konti i flere andre norske banker i kundens navn og overfører mindre beløp som etter hvert forsvinner ut av landet...

  

## Råd for å sikre deg mot denne type telefonsvindel

1.  Husk at banken din ALDRI vil kontakte deg på telefon for å be deg oppgi sensitiv informasjon
2.  ALDRI oppgi innloggingsinformasjon (kode, fødselsnummer og passord) til BankID til NOEN 
3.  Dersom du ønsker å snakke med banken din, ring selv til et kjent nummer, ikke la andre sette deg over
4.  Vær på vakt dersom noen gir deg et tilbud på noe du ikke har bedt om
5.  Vurder å benytt en app på mobilen som blokkerer eller varsler om uønskede anrop
6.  Lær deg godt nettvett: Det betyr at dine holdninger og handlinger bidrar til at du kan være trygg på nettet 

  

## Har du mistanke om at du er blitt svindlet?

*   Ta kontakt med bank eller kredittkortselskap og få sperret bankkort og konto
*   Uansett type svindel, på nett eller ikke, skal det alltid meldes til politiet
*   Er du svindlet på nett så sjekk med ditt forsikringsselskap om dette er dekket i din forsikringsavtale
*   Snakk med andre: Når uhellet er ute kan en ofte føle seg dum, føle seg lurt, eller tenke "hvordan kunne jeg gå på dette som jeg egentlig visste om…", men alle kan gå på en utspekulert svindel og det er viktig å ikke stå alene i en vanskelig tid.

  

## Vil du lære mer om informasjonssikkerhet?

Pensjonistforbundet har knyttet til seg artikkelforfatteren, den erfarne foredragsholderen Fredd G. Rundevold på temaet informasjonssikkerhet.

Ta kontakt med din fylkesforeningen hos Pensjonistforbundet hvis du ønsker dette viktige 2-timers foredraget i ditt lokalmiljø.

Penjonistforbundet tilbyr kurs, foredrag og opplæring i bruk av nettbrett og smarttelefon, både på bokmål, nynorsk og nordsamisk. Ta kontakt med din fylkesforening eller lokallag for mer informasjon.

Les mer om godt nettvett på [Nettvett.no](https://nettvett.no/)

Seks gode råd mot telefonsvindel

_Opprinnelig publisert 03. april 2020 – av Sindre Farstad_

  

Aksjekursene på børsene verden over har falt betydelig den siste tiden, og ulike lands myndigheter senker rentene og innfører tiltak for å stimulere økonomien. Mye av pensjonssparingen er plassert i aksjer og rentepapirer, og blir på den måten også påvirket av situasjonen. Men de aller fleste pensjonsutbetalingene i Norge er heldigvis upåvirket av børsnedgangen. 

  

## Alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon 

Pensjonen du mottar fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon er for deg som pensjonsmottaker ikke påvirket av nedgangen på børsen. Disse pengene utbetales av staten eller pensjonskassen, og den årlige utviklingen følger lønnvekst før man har startet pensjonsuttaket, og lønnsvekst som deretter fratrekkes 0,75 prosent for pensjon under utbetaling.  

  

## Tjenestepensjon fra privat sektor 

  

**Ytelsespensjon og fripoliser** 

Dersom du mottar pensjon fra en ytelsespensjonsordning eller en fripolise fra privat sektor, er også din pensjon garantert, slik at den ikke kan synke i verdi. Den årlige oppreguleringen er imidlertid avhengig av avkastning, og når renter og aksjemarkedene faller er det en fare for at den årlige oppreguleringen blir lav eller null. Mange av disse pensjonene har allerede en lav aksjeandel, og er dermed mindre utsatt for svingningene i aksjekursene. Det har vært en utfordring selv i gode tider å få tilstrekkelig avkastning til å oppregulere disse pensjonene, blant annet som følge av et lavt rentenivå. 

  

Dersom man har en "fripolise med investeringsvalg" har man ingen garanti om at pensjonen ikke kan synke i verdi.

  

Fripoliser med investeringsvalg vil i likhet med innskuddspensjon følge utviklingen i børs og rentemarkedet. Utviklingen vil avhenge av hvilken spareprofil/fond fripolisen er investert i. 

  

**Innskuddspensjon** 

Innskuddspensjon følger utviklingen i børs og rentemarkedet på en annen måte enn de garanterte pensjonene. Innskuddspensjon har som hovedregel ingen garanti om årlig utbetaling, og er dermed utsatt for svingninger i aksje- og rentemarkedene. De fleste pensjonsleverandører reduserer aksjeandelen automatisk for kundene etter hvert som de blir eldre, noe som reduserer risikoen for store svingninger når man er pensjonist og pensjonen utbetales. 

Det er viktig å minne om at store økonomiske tilbakeslag i aksjemarkedene historisk sett har blitt etterfulgt av børsoppgang. Det kan derfor være fornuftig å ikke redusere aksjeandelen på innskuddspensjonen nå når børsen allerede har falt mye, siden man da kan risikere å gå glipp av en eventuell børsoppgang som kan komme raskt. 

Siden innskuddspensjonen er langsiktig sparing og utbetales over en lang periode, er det ikke nødvendig å gjøre drastiske grep når aksjemarkedene faller. Man kan forholde seg rolig gjennom slike nedgangsperioder, og det er noe av grunnen til at aksjemarkedene gir høyere forventet avkastning på lang sikt enn å ha penger i banken; at man får ekstra betalt fordi man tar en slik risiko.  

  

## Hva skjer med pensjonen til ansatte i bedrifter som går konkurs 

## eller nedbemanner? 

  

**Privat tjenestepensjon** 

Den pensjonsopptjeningen som arbeidsgiver allerede har innbetalt til pensjonsleverandøren, vil være sikret og skal ikke bli berørt dersom bedriften går konkurs. Man vil da få utstedt et pensjonskapitalbevis dersom man har innskuddspensjon, eller en fripolise dersom man har ytelsespensjon, for den pensjonen som er opptjent frem til bedriften gikk konkurs. 

Dersom arbeidsgiver går konkurs, har man i henhold til lønnsgarantiloven også krav på å få dekket lønn som ikke er utbetalt og pensjon som er opptjent, men ikke innbetalt fra arbeidsgiver til pensjonsleverandøren. Garantien er begrenset oppad til 2 G, som er om lag 200 000 kroner. Man skal da søke om utbetaling av garantibeløp hos arbeidsgiver. Hvis kravet bestrides må arbeidstaker gå til sak mot arbeidsgiver. (kilde: [DNB](https://www.dnb.no/bedrift/kundeservice/sporsmal-og-svar/tjenestepensjon.html) og [Lønnsgarantiloven](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1973-12-14-61)).  

  

**AFP i privat sektor** 

Når det gjelder AFP fra privat sektor er det strenge vilkår man må oppfylle på å ha rett til AFP. For eksempel må man stå i stilling når man fyller 62 år. Dersom bedriften man jobber i går konkurs like før man fyller 62 år kan dette få konsekvenser, siden man da ikke lenger fyller vilkårene. Det finnes et unntak dersom man allerede har fylt 62 år, eller fyller 62 år i løpet av oppsigelsestiden. (kilde: [www.afp.no](http://pensjonistforbundet.no/nyhet/www.afp.no)).  

  

**Vi gir ikke privatøkonomiske råd** 

Vi vil understreke at Pensjonistforbundet ikke gir råd om hva folk bør gjøre med sparepengene eller pensjonssparingen sin. [Har du spørsmål kan du ringe vår økonomitelefon.](https://www.pensjonistforbundet.no/side/79-ring-okonomitelefonen)

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter