Forbundsleder Jan Davidsen har i disse dager en rekke møter med politikere for å diskutere pensjonsoppgjøret, og komme med innspill til revidert nasjonalbudsjett.
Publisert 29. mai 2024, kl. 13:36
Sist redigert 29. mai 2024, kl. 14:08
– Vi er fortsatt ikke i mål, og jobber videre for å få til ytterligere forbedringer, men det viser at godt samarbeid lønner seg, sier forbundsleder Jan Davidsen.
Tirsdag 28. mai var han i møte med daværende nestleder Trond Giske i Arbeiderpartiet, som først fremmet forslaget om ny pensjonsberegningsmodell i 2017. Endringen ble vedtatt innført i 2020, med støtte fra SV og Fremskrittspartiet.
Før dette ble pensjonen fra folketrygden justert med lønnsvekst minus 0,75 prosent. Den nye modellen Stortinget vedtok, innebærer at pensjon nå økes med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, i prosent.
– Når reallønnsutviklingen var så lav som den var, var det viktig for oss å få en endring. Derfor var det fint at vi fikk dette til sammen med Arbeiderpartiet, SV og FrP. Resultatene etter 2020 har vært mye bedre enn de ville vært med det gamle systemet. Likevel er det ikke godt nok, for pensjonister har hatt nedgang i kjøpekraften i disse årene. Derfor må vi følge dette videre opp, sier Davidsen.
Partipolitisk uavhengig
Han tar i disse dager initiativ til en rekke møter med politikere og politiske partier for å diskutere pensjonsoppgjøret, peke på skjevheter og misforhold som bør rettes opp, og komme med innspill til revidert nasjonalbudsjett.
Pensjonistforbundet er partipolitisk uavhengig, og samarbeider med alle partier som vil bedre forholdene for landets eldre og uføre.
Forbundets primære standpunkt når det gjelder regulering av alderspensjon, er at pensjon bør økes i tråd med lønnsveksten. Den sosiale profilen i oppgjøret er også svært viktig. De som har lave og middels lave pensjoner, bør få et kronetillegg. Da blir det også mer i tråd med det som skjer i tariffoppgjørene i arbeidslivet, hvor lavtlønte blir løftet litt ekstra.
Trond Giske (Ap) og Pensjonistforbundets sjeføkonom Sindre Farstad i møte med forbundsleder Jan Davidsen.
Kvinner og likelønn
– De som har lav og middels pensjon sliter i disse dager med høye matvarepriser og strømpriser. Mange har tatt ansvar og skaffet seg ny bolig, og har dermed også høye renteutgifter, sier Davidsen. Stortingspolitikerne kan og bør bevilge ekstra midler over statsbudsjettet, for å sikre utjevning og mer sosial profil. Prosentberegning alene gjør at de som har lav pensjon fra før, får mindre i kroner og øre.
– Likelønn er også viktig, ikke minst for pensjonister. Veldig mange av de som har lave pensjoner, er kvinner. De rammes ekstra fordi de har et lavere utgangspunkt for pensjonsberegningen sin. Vi ber også Stortinget om å reversere beslutningen om å fryse etterlattepensjonen, som det i stor grad er kvinner som er avhengig av.
Eldrepolitiske tiltak
Onsdag 29. mai var Jan Davidsen i møte med flere medlemmer i helse- og omsorgskomiteen, for å fremme eldrepolitiske tiltak i revidert nasjonalbudsjett.
Tove Elise Madland (Ap), Siv Mossleth (Sp) og statssekretær Ellen Rønning-Arnesen var til stede.
– Regjeringen har levert mange utredninger. Nå må det praktiske arbeidet gjøres, for å gjennomføre dem. Vi vil gjerne hjelpe med dette, sier Davidsen.
Pensjonistforbundet har gjennomført mange ulike tiltak de siste årene, noen med støtte over statsbudsjettet, andre egenfinansierte. Temaene har stor spennvidde, fra eldrerådsopplæring til datastuer og ulike hjelpetelefoner for eldre. Med mer midler, vil det være rom for å gjennomføre enda flere tiltak som kan bidra til at vi får et mer aldersvennlig Norge.
Les mer om trygdeoppgjøret og Pensjonistforbundets arbeid:
I Stortingets vandrehall etter møtet med deltagere i helse- og omsorgskomiteen. F.v. Tove Elise Madland (Ap), Jan Davidsen og statssekretær Ellen Rønning-Arnesen. Siv Mossleth (Sp) var ikke til stede da bildet ble tatt.
