Pensjonistforbundet

Rapporten gir oversikt over levekår og økonomi for pensjonister i Norge, og belyser viktige områder som pensjon, kjøpekraft, skatt, og bosituasjon. Den viser også hvordan pensjonisters økonomiske situasjon har utviklet seg de siste årene. 

[Her kan du lese mer om rapporten Pensjonisters levekår 2024](https://www.pensjonistforbundet.no/okonomi-og-levekar).  

## Kjøpekraften har sunket

Rapporten viser blant annet at pensjonistenes kjøpekraft har sunket de siste ti årene, slik at pengene er mindre verdt.

– Det blir tøffe prioriteringer, også i 2026, understreket statsråden i møtet. 

– Det som er viktig med disse møtene, er at det blir rom for å diskutere hvordan pengene skal brukes, sa forbundsleder Jan Davidsen. Han var bekymret for alt snakket om at de eldre må justere sine forventninger til offentlige tjenester.

Pensjonistforbundets krav til budsjettet for 2026 blir overlevert regjeringen i november.

Overleverte rapport om pensjonisters levekår 

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

Kontakt oss

Kun de som aktivt søker om å få beholde post til egen postkasse, vil få dette, og da kun en dag uka. Begrunnelsen er at det sendes stadig færre brev, slik at distribusjonskostnadene per brev blir stadig høyere.

– For folk med nedsatt fysisk helse er det viktig å få brev og mindre pakker direkte i egen postkasse. Dette er særlig viktig i distriktene, med lange avstander og et dårlig kollektivtilbud, sier Helga Hjetland, 1. nestleder i Pensjonistforbundet.

## Posten bør få nye oppgaver

Pensjonistforbundet ga [innspill til Postutvalget](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/6WfuKsMTNdWrcMeoMy11NL/5f6ee6b4230a37011d1bb9de873f315d/Innspill_til_Postutvalget_fra_Pensjonistforbundet_og_SAKO.pdf) i mai i år. Der vektla vi at utvalget måtte ta hensyn til sårbare grupper, digitalt utenforskap og geografiske forskjeller. I stedet for å legge ned eller begrense postombæringen, burde man se etter hvordan Posten kunne brukes til å løse andre viktige oppgaver i tillegg.

Posten kan for eksempel spille en rolle for å realisere målene i Bo trygt hjemme-reformen, ved å tilby en tjeneste der brev kan leveres direkte på døra til ikke-digitale, og samtidig ha med nødvendig og relevant informasjon fra kommunen, brannvesenet, politiet eller helsevesenet.– Flere eldre skal bo lenger i eget hjem. Da må de være trygge på å få nødvendig informasjon, tilgang på nødvendige tjenester og å unngå ensomhet og utenforskap. Her kan Posten spille en viktig rolle ved å bli tildelt nye oppgaver, sier Helga Hjetland.

## Forutsetning for god beredskap 

Pensjonistforbundet mener Postutvalget tar for lett på utfordringen med digitalt utenforskap. God totalberedskap og helseberedskap forutsetter at alle får informasjon tilpasset sine forutsetninger. Om lag 850 000 voksne er sårbare i møte med offentlige digitale tjenester. De er i større grad avhengige av informasjon gjennom tradisjonell post enn andre.

– Eldre har ofte behov for tidligere informasjon og tidligere innsats for å bevare egen helse, for eksempel som prioritert gruppe av vaksiner. Posten er også viktig som distributør av nødvendige medisiner over hele landet. Vi frykter at enkelte med behov for livsviktig informasjon, ikke vil få det, sier Helga Hjetland.

Pensjonistforbundet vil gi høringsuttalelse om [Postutvalgets forslag](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-innspill-til-postutvalgets-rapport/id3079180/) i mars 2025.

Posten må fortsatt helt fram!

Pensjonistforbundet startet Luciadagen 13. desember på et viktig innspillsmøte rundt en [NOU](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-19/id3059742/) om ny boligleielov hos Kommunal- og distriktsdepartementet. Møtet samlet relevante aktører for å diskutere endringer i husleielovgivningen med statsråd Erling Sande (Sp). 

## Er bekymret

Pensjonistforbundet la fram sine bekymringer knyttet til et forslag om fjerning av «gjengs leie» og adgang til markedsjustering av husleie i kontraktsperioden.  

Vi er bekymret for uforutsigbarhet og økt risiko for leietakere med lav inntekt. Mange av dem er minstepensjonister som er avhengige av leieboliger. 

– Husbanken må gjeninnføre [tilskudd til utleieboliger](https://www.husbanken.no/kommune/lan-og-tilskudd/tilskudd-utleieboliger/), for å hjelpe kommunene til å bygge flere aldersvennlige utleieboliger, sa seniorrådgiver Dyre Røseth. 

Pensjonistforbundet understreket også behovet for å styrke bostøtten, med tanke på mulige økninger i markedsleie. Bostøtterammen må styrkes kraftig, for å hindre at flere må flytte, eller bli avhengige av sosialhjelp. Det har vært en kraftig [svekkelse av bostøtten](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tte-for-eldre-i-fritt-fall--vi-krever-handling) de siste 15 årene, og antallet eldre mottakere er halvert. 

## Bo trygt hjemme-reformen trenger finansiering

Pensjonistforbundet var alene om å løfte viktigheten av _Bo trygt hjemme-reformen,_ for å sikre egnede boliger for eldre. Vi tok blant annet opp behovet for tilskudd til Husbankens lån til bokvalitet, for oppføring av livsløpboliger, og innføring av et tilskudd til trygghetsboliger. Investeringstilskuddet må dobles for å kunne finansiere nødvendige omsorgs- og sykehjemsplasser.  

– Om man mer aktivt finansierer Bo trygt hjemme-reformen - vil det både lette samfunnets omsorgsoppgaver, og avhjelpe presset i bolig- og leiemarkedet. Dessverre har vi sett lite til dette i regjeringens statsbudsjetter, sa Røseth. 

Pensjonistforbundet vil på nyåret også sende inn et skriftlig høringsinnspill til utvalgets forslag til ny boligleie-lov.

Statsråd Erling Sande (Sp) inviterte til innspillsmøte rundt en NOU om ny boligleielov hos Kommunal- og distriktsdepartementet. 

IMG_4362

– Vi trenger sterkere boligtrygghet

_Første nestleder Helga Hjetland holdt denne innledningen på landsstyremøtet 4. desember 2024._

Den eldrepolitiske situasjonen denne hausten har blant anna handla om arbeid med statsbudsjettet.

7\. oktober kom framlegget til statsbudsjett og vi hadde forventningar om at det **no** skulle synleggjerast ei forståing av at det er over ein million pensjonistar og at ikkje alle har det så godt som dei burde ha det – og at eldre veljarar er verdt å satse på.

Brennpunktdokumentar og oppslag i media har synleggjort dei mørke sidene ved eldreomsorga. Så sjøl om 90% av oss har eit herleg pensjonistliv med fridom frå arbeidslivskrava – så er det nok å ta tak i politisk. Ikkje minst å følgje opp eigne reformer!

## Eldrebløff

Vi vart ikkje spesielt imponerte 7. oktober. Jan Davidsen brukte sterke ord. **Eldrebløffen** – var ord han brukte. Vi visste alle at regjeringa ville vere avhengig av støtte frå andre for å få budsjettet på plass før jul. Og ikkje før budsjettet var presentert, kunne tala frå kommunane vise dei katastrofalt dårlege tilstandane – og kommunalministeren måtte fram med nye tal og større summar til kommunane.

Men - ikkje nok til å få dei sjukeheimane vi treng, ikkje nok til at husbanken kan tilby dei tenester som trengs, ikkje nok til dei som har dårlegaste pensjonar får nok å leve av i dyrtida vi står i, ingen eldrepolitisk pott til ulike tiltak som dei eldre sine organisasjonar kunne disponere. Bu trygt heime er framleis mest ord.

## Luft og kjærlighet

Så kom dei alternative budsjetta.

Kva kom styringspartiet Høgre med? Ingenting der heller. Høgre skriv: "Høgre vil skape et aldersvennlig samfunn og gi eldre en trygg og verdig alderdom. Vi vil bygge flere sjukeheimsplassar og omsorgsboliger..." Men som Bård Hoksrud i Frp seier: "En bygger ikke sykehjemsplassar av luft og kjærlighet!"

Så er det Norges største parti, Fremskrittspartiet, som er på friarføter til ein million eldre:

Dei skal kutte skatten med 28 milliardar og halvere formueskatten – og likevel har dei visstnok pengar både til fleire politifolk og 2 milliardar for auka bemanning i eldreomsorga og 2000 nye sjukeheimsplassar og 15 000 til minstepensjonistar.

## SV har lytta

De veit kva SV har kome med:

*   12 000 i auka minstepensjon.
*   Gratis fastlege for minstepensjonistar.
*   20 milliarder til ein eldrepolitisk pott.
*   Gjenninnføre heistilskotet.

Jan har vore i mange samtaler med Kjersti Bergstø. Ho har lytta.

Regjeringa og SV er blitt samde og at vi vil kunne sjå forbetringar for våre grupper. Vi er ikkje i mål. Men:

**Vi har starta eit løp – ein bevegelse – mot eit meir anstendig pensjonsnivå for dei som har minst.**

Vi som har levd ei stund – og det har vi – har opplevd både opp og nedturar i politikken.

Eg har vore veldig spent på helseministeren – om det skulle kome noko å bygge på. Og sjøl om eg høyrer at folk tykkjer han kan vere ein pratmakar, så ser eg at han både har starta å levere når det gjeld pårørande, ventetid for behandling, demensforsking og demensomsorga og no nyleg med kvalitetsindikatorar i kommunal helse og omsorgsteneste. Det har vi i Pensjonistforbundet etterspurt.

## Bruk eldremakta

Av og til tenkjer eg at vi gamle representerer noko mange er opptekne av men likevel ikkje greier heilt å forholde seg til.

Vi vert ikkje forstått som aktørar i eige liv, som samfunnsborgarar som bryr seg, som bidreg, som tenkjer og forstår.

**Kven skal definere rolla som gammal – om ikkje VI gjer det?**

**Kven skal definere kva eit aldersvennleg samfunn er – om ikkje VI gjer det?**

Vi gamle feministar lærte tidleg at makt ikkje er noko du får – makt er noko du tar.

Så la oss snakke om det på dette landsstyremøtet.

Her i salen er det mange som har hatt mykje makt – og no må vi skape og bruke eldremakta. Vi må få folk i posisjonar til å snakke MED oss og ikkje OM oss.

## Lokalpolitisk arbeid

Vi har vore i komitémøte på Stortinget og snakka klart om våre synspunkt på statsbudsjettet 2025. Vi har også vore i møte med statsråd Brenna og fleire departement om våre krav til budsjettet i 2026. Vi er altså slett ikkje personar non grata i høve til Storting og regjering – men sjølsagt – dei høyrer det dei vil høyre og agerer deretter.

Difor er vi vortne meir medvitne om nødvendigheten av lokalpolitisk arbeid. Det er i kommunane vi bur og lever våre liv. Det er der dei kjenner oss best: ordføraren som vi ein gong hadde i skulen eller rådmannen som var kompis med son vår eller kjærast med dotter vår. Det er i kommunen vi må bygge relasjonar og fremme krav – og gjere det med smil og begeistring og overtyding.

Mange har vel takka lagnaden for at de ikke er ordførarar i desse tider der ein står i spagat mellom skulenedlegging eller mangelfull eldreomsorg.

Kven skal vi prioritere når pengesekken er tom? For tom er den mange stader. I mitt heimfylke har kommunane flotta seg med idrettshallar og trivselshagar og fotballbaner og eg veit ikke kva av meir eller mindre nyttige tiltak der ordføraren har fått klippe ei snor – før han må tilbake på kontoret og oppdage at det står dårleg til…

I Lom la dei ned ein skule som får nokre få elevar færre dei  neste åra. Er vel knappast ei Ap-stemme å vinne på det. I høgrestyrte Bærum skal Stabekk få ny fotballarena til hundrevis av millionar – medan eldrebustader og barnehagar slost om resten av pengesekken.

## Gladsaker må nemnast:

*   Noko ein del eldre har vore glade for at er kome på plass, er høvet til kontant betaling – med skikkelege pengar – som vart vedteke i juni og gjort gjeldande frå 1. oktober. Vi har vore ein pådrivar der.
*   Tannhelsutvalet leverte si innstilling i haust med høyringsfrist i mars. Og her har Pensjonistforbundet fått støtte for sine krav om at tannhelse skal likestillast med andre helsetenester. Vert spanande om det vert realisert og om regjeringa følgjer opp det som mange har venta på. Vi har vore pådrivarar også her.
*   Ei anna gladsak er at Damsstiftelsen har gitt 3 million i støtte til Pensjonistforbundet og NTNU for å forske meir på styrketrening for eldre over 80 år. Forskingsprosjektet heiter "Evig styrke – styrketrening for eit langt og godt liv for eldre". Dette er eit viktig prosjekt no når vi vert stadig fleire eldre over 80 år – som er friske og som vil halde fram med å vere friske. Styrketrening og kosthold er stikkord – men omgrepet EVIG STYRKE har vel eigentleg noko himmelsk og hinsides over seg – eller?
*   Vi har også fått 200 000 i støtte frå Miljødirektoratet til lokal aktivitet i samband med friluftslivsåret 2025. Vi tenkjer at dette er pengar som skal kunne nyttast til aktivitet i nærmiljøet knytt opp mot verdas aktivitetsdag 10. mai 2025.

## Vi skal være tydelige

For å oppsummere:

Dette har vore eit aktivt halvår – prega av budsjettprosessar, skuffelsar, håp og lovnader.

No skal statsbudsjettet landast for 2025 – og så er det å kjempe vidare fram mot nye budsjett og ei ny regjering. Kva farge den regjeringa får er ikkje godt å vite – sjøl om mange ser i krystallkula og meiner at Sylvi Listhaug er ein sjølsagd kandidat. Erna Solberg har ikke funne kampformen enno. Og meiningsmålingane ser dystre ut for dei to regjeringspartia som har måtte kjempe i motvind frå alle kantar dei siste åra.

Som partipolitisk nøytralt forbund forheld vi oss nøytralt til dei som måtte komme. Men vi har ein jobb å gjere med partiprogram og påverknad. Vi er over ein million pensjonistar – og det må vi kunne sjå att i partiprogramma. Det går ikkje over. Vi er her – og vi skal vere på offensiven sentralt og lokalt – og sjølsagt i fylkespolitikken.

Tydelige, sterke og synlege skal vi vere inn mot valkampen – ikkje på vegne av eit enkelt parti eller ei blokk – men på vegne av dei vi representerer.

Ikkje så ofte ein siterer Skrifta her i landsstyret. Men Salomos ordtøkje kap 11 vers 25: "Som epler av gull i skåler av sølv er ord ein talar i rette tid."

Det skal vi ta med oss i møte med medlemmer og ikkje minst i møte med politikarar.

Rett ord til rett tid – tydeleg, sterk og synleg.

Meir anstendig pensjon for dei som har minst

Jan Erling Håkonsen var Pensjonistforbundets kandidat til [frivillighetsprisen 2025](https://frivillighetensdag.no/frivillighetsprisen).

[Les mer om pensjonisters frivillige arbeid, som er verdt mange milliarder kroner årlig.](https://www.pensjonistforbundet.no/frivillig-arbeid)

## Et organisasjonsmenneske

Jan Erling Håkonsen ble født på Rognan i Saltdal kommune 9. januar 1948, og ble tidlig engasjert i organisasjonslivet. Som ungdom var han med i NGU (Norges Godtemplar Ungdom), både i styret og som leder. I voksen alder ble han svært engasjert i fagforeningen på arbeidsplassen han hadde fra 1978. Der fikk han tidlig tillitsverv i bedriftsklubben, og etter hvert i avdelingsstyret og i mer sentrale funksjoner, først i Jern og Metall og senere i Fellesforbundet. Perioden med sentrale verv i fagbevegelsen varte i fra 1980 til 1992.

Endringer i ansvars- og arbeidsoppgaver førte etter hvert til tillitsverv i NHO, som styremedlem og styreleder i en periode, og også styreverv i Ungt Entreprenørskap. Han var også med å starte opp ISOK (Indre Salten opplæringskontor), og har hatt et stort hjerte for fagopplæring og samarbeidet mellom næringslivet og den videregående skole. Det førte også til en periode i styret for Saltdal Næringsforening. Dette gikk over en periode fra 2005 – 2013.

## En rekke nye aktiviteter

Jan Erling har sittet i kommunestyret og i utvalg i Saltdal kommune. Som pensjonist har han vært med i eldrerådet som vara og medlem i flere perioder. De to siste perioder som leder av eldrerådet. Han sitter også som eldrerådets representant i den kommunale styringsgruppen for velferdsteknologi. Det er en generell tilbakemelding fra administrasjon og kommunestyret, at eldrerådet i kommunen har inntatt en viktig rolle.

Eldrerådet med Jan Erling i spissen, tok initiativet til et formelt samarbeid med Pensjonistforbundet Saltdal, Saltdal Sanitetsforening og Røde Kors Omsorg i Saltdal. Det har resultert i en omfattende aktivitet de siste årene. Samarbeidsgruppa søker midler eksternt i tillegg til en egenandel fra de medvirkende organisasjoner. Dermed kan de gjennomføre en rekke aktiviteter som et gratis tilbud til bygdas pensjonister. Her kan nevnes:

*   Dagsturer med buss, opplevelser og bespisning rundt om i regionen
*   Avvikling av arrangement i forbindelse med den internasjonale eldredagen
*   Julebord og St. Hans feiring
*   Pubkvelder
*   Båtturer på fjorden 

I tillegg har samarbeidsgruppa etablert «Møteplassen», hvor bistand til digitale utfordringer står sentralt. Her har de fått tilholdssted i ungdomsklubbens lokaler, hvor mye digitalt utstyr er tilgjengelig. Møteplassen har åpent hver tirsdag fra 11:00 til 13:00, unntatt ferier og fridager. Målet er å gjøre dette til en sosial og trygg møteplass, hvor man kan komme å ta en kaffekopp og en kakebit. Det tas opp sentrale temaer hver tirsdag, for eksempel om apper og fotografering med mobil, osv. Jan Erling er en drivkraft i arbeidet beskrevet over.

## Teknologiambassadør

For et par år siden meldte Jan Erling seg på kurs i velferdsteknologi, i regi av Pensjonistforbundet. Han er i dag en av Pensjonistforbundets 300 teknologiambassadører, og sitter også i ressursgruppa for dette prosjektet. Velferdsteknologi er en liten bit av den totale helsetjenesten, men et viktig grep for å sikre fremtidig bærekraft og gode tjenester.

En teknologiambassadør orienterer eldre om hvilke teknologiske muligheter som finnes for å kunne bo trygt hjemme lenger, og motiverer eldre til å ta i bruk hjelpemidler. Dette er et fagområde Jan Erling fremsnakker i enhver sammenheng, og han er en god brukerstemme og samarbeidspartner for kommunen.

Jan Erling er også nestleder i Pensjonistforbundet Saltdal, hvor rekruttering av yngre pensjonister er et innsatsområde som kommer til å bli vektlagt fremover. Det kan legges til at i forbindelsen med den pågående journalistutdanningen, er han blitt engasjert av Saltenposten som freelancer. Det har blitt til en viktig mulighet til å fremsnakke områder han er opptatt av.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Overleverte rapport om pensjonisters levekår

Kjøpekraften har sunket

Relaterte artikler

Andre nyheter

Besøksadresse

Postadresse