Pensjonistforbundet

Rapporten gir oversikt over levekår og økonomi for pensjonister i Norge, og belyser viktige områder som pensjon, kjøpekraft, skatt, og bosituasjon. Den viser også hvordan pensjonisters økonomiske situasjon har utviklet seg de siste årene. 

[Her kan du lese mer om rapporten Pensjonisters levekår 2024](https://www.pensjonistforbundet.no/okonomi-og-levekar).  

## Kjøpekraften har sunket

Rapporten viser blant annet at pensjonistenes kjøpekraft har sunket de siste ti årene, slik at pengene er mindre verdt.

– Det blir tøffe prioriteringer, også i 2026, understreket statsråden i møtet. 

– Det som er viktig med disse møtene, er at det blir rom for å diskutere hvordan pengene skal brukes, sa forbundsleder Jan Davidsen. Han var bekymret for alt snakket om at de eldre må justere sine forventninger til offentlige tjenester.

Pensjonistforbundets krav til budsjettet for 2026 blir overlevert regjeringen i november.

Overleverte rapport om pensjonisters levekår 

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

Kontakt oss

Som medlem får du Pensjonisten tilsendt hjem ni ganger i året. Ikke-medlemmer kan også abonnere, eller kjøpe bladet i løssalg for kr 99.

Magasinet Pensjonisten gir deg blant annet:

*   Inspirasjon; reiser, mat & drikke, helse og kultur
*   Informasjon om økonomi, pensjon, rettigheter og teknologi
*   Informasjon om lokale aktiviteter i Pensjonistforbundet
*   Kryssord og Sudoku
*   "Finn en venn"

[Les denne og tidligere utgaver av Pensjonisten digitalt (krever innlogging)](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten).

[Bli medlem.](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

Ny utgave av Pensjonisten

«Jeg er en engasjert person, blir lett begeistret, og vil gjerne bidra. »

Engasjementet er stort. Legg på en femmer, og Anne snakker mer enn gjerne om jobben sin, hva som er viktig for å få et godt liv som eldre, og hvor mye hun fortsatt lærer i møtet med mange kunnskapsrike mennesker.  

Hun er utdannet sykepleier, men er også bedriftsøkonom, har studert helserett, og har tatt en hel haug kurs for å holde seg oppdatert – blant annet innenfor frivillighet.  

– Utdannelsen min tok jeg på det daværende Menighetssøsterhjemmet sykehus i Oslo. Jeg jobbet både der, i hjemmesykepleien og på sykehjem mens jeg utdannet meg. Etter at jeg var utdannet sykepleier, jobbet jeg på ortopedisk avdeling på sykehus. Og jeg har hospitert på sykehjem og på helsehus etter at jeg begynte i Pensjonistforbundet. 

## Pårørende må også ta vare på seg selv

Livet er fullt av oppgaver både i jobben og på fritiden. 

– Jeg er veldig opptatt av bruker- og pårørendemedvirkning. Pårørende må også ta vare på seg selv. De fleste av våre medlemmer er pårørende for ektefelle eller gamle foreldre. Selv har jeg en gammel mor på 93, som jeg har hjulpet i tolv år nå, og jeg er verge for den ene søsteren min, forteller hun. 

Anne Hanshus er den som har vært ansatt lengst i Pensjonistforbundet. I starten, da det bare var fire ansatte, jobbet hun med alle fagområdene, mens hun i dag er spesialrådgiver på helseområdet. Men det er også stort.

_13A4244-kopi

«Jeg sykler til og fra jobb, trener styrke og er generelt glad i friluftsliv. »

## Ta vare på egen helse

– Det er spesielt morsomt å jobbe med folkehelse og forebygging. Det er lystbetont: kosthold, mosjon og livsmestring. Jeg har alltid vært glad i friluftsliv, er gammel speider, forteller hun. 

Anne er opptatt av at vi må ta vare på egen helse, men også hjelpe dem som ikke så ofte hever stemmen. 

– Det er viktig å være aktiv, mentalt og fysisk. Jeg brenner også for dem som ikke så lett taler sin egen sak, som minstepensjonister eller de som sliter med den fysiske eller psykiske helsen. De mest ressurssterke klarer seg jo bedre selv. Men en dag trenger de oss også. Mange eldre og pårørende ringer oss når de har behov for helse- og omsorgstjenester. Jeg bruker mye tid på medlemshenvendelser og var med på å starte og definere Bekymringstelefonen. I dag har vi også Smarttelefonen, en hjelpetelefon for digitale spørsmål, og Økonomitelefonen, et lavterskeltilbud der du kan få råd om økonomi. 

## Friluftlivets år i 2025

Hun skriver høringer, jobber med helsefremmende arbeid, _Bo trygt hjemme_\-reformen, tannhelse og driver lobby-virksomhet i samarbeid med andre organisasjoner. Hun sitter som brukerrepresentant i referansegrupper i helsedirektoratet, og skriver innspill på vegne av Pensjonistforbundets til helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. 

\- Alt dette gjør at jeg lærer mye underveis. Nå jobber jeg også med Friluftslivets år 2025. Jeg har stor breddekompetanse innenfor helsefeltet, slår hun fast, og legger til at hun også er sekretær for Det sentrale helseutvalget, der hun møter mange pensjonerte helsearbeidere med solid fagkunnskap. 

Anne setter stor pris på at mange sterke ressurspersoner blir rådgivere for Pensjonistforbundet eller stiller opp på annen måte.

– Jeg har vært heldig og fått jobbet sammen med mange flotte tillitsvalgte og rådgivere, tidligere forbundsleder Einar Strand, Peter F. Hjort og Signe Marie Stray Ryssdal – begge tidligere ledere av Det sentrale helseutvalget. Jeg må også nevne vår nåværende forbundsleder Jan Davidsen og de som sitter i utvalget i dag. 

## Viktig å bo aldersvennlig

_Bo trygt hjemme_\-reformen er en sak med stor bredde, og handler mye om å være fysisk og psykisk i stand til å klare seg selv. 

– Det er viktig med styrke- og balansetrening. Jeg vil oppfordre folk til å trene, fordi det betyr så mye. Det er også avgjørende å bo aldersvennlig, ha et nettverk og helse til å bo hjemme. Det er lurt å flytte eller sørge for at boligen har livsløpsstandard mens du ennå har krefter til å ordne det. Du kan fjerne terskler, ha noen håndtak der det trengs, komfyrvakt – slike ting. Men du skal også være trygg på å få hjelp den dagen du trenger det, understreker hun. 

Anne tar også til orde for å ta i bruk velferdsteknologi som kan gjøre livet lettere: En robotstøvsuger kan være til god hjelp, mat kan bestilles og leveres på døra via en app, og en digital bilderamme kan bidra til tettere kontakt med familien. 

– Dessverre er det fremdeles flere eldre som har for lav digital kompetanse til å kunne nyttiggjøre seg det som kan gjøre livet lettere. Jeg kan virkelig anbefale kursene vi holder i bruk av nettbrett og smarttelefoner, kommenterer hun. 

## Et aktivt liv

Seniorrådgiveren har ingen problemer med å finne gode argumenter for å melde seg inn i Pensjonistforbundet. 

– Vi jobber på alle områder av livet: det kulturelle, økonomiske, helsemessige og politiske. Pensjonistforbundet er også en sosial arena med gode tilbud, slår hun fast. 

Når man hører hva Anne selv bedriver på fritiden, kan man trygt slå fast at hun lever som hun lærer. 61-åringen har ingen planer om å sette seg til i godstolen og håpe det beste: 

– Jeg sykler til og fra jobb, trener styrke og er generelt glad i friluftsliv. Når vi er på hytta på fjellet, går vi på ski, og marka her i Oslo er lett tilgjengelig hjemmefra.  

Hun er også inderlig klar over at man har godt av å lære noe nytt, selv om ikke alt faller like godt i smak. 

\- Mannen min vil ha meg med på golf, og jeg har prøvd litt, men det er vanskeligere enn jeg trodde og tar altfor lang tid for utålmodige meg. Vi bruker også byen, går på konserter og kino. Og jeg er glad i å reise, både med venninner og med mannen min. I år har vi besøkt Japan. Det opplevde jeg som et aldersvennlig land, og vi så mange eldre ute i ulike servicefunksjoner. 

## Forberedt på å bli gammel

Dessuten er fritiden fylt av mye familieliv.  Det går i ett med en eldre mor, søster og tre barnebarn. Full rulle altså, men en dag blir også Anne gammel. Det det skal ikke komme overraskende på. 

– Jeg har jo hatt god tid til å forberede meg, sier hun med et smil.  

Hun vet hva som er viktig, som balanse- og styrketrening, og hun bor også i en tilpasset bolig.  

– Da vi kjøpte huset, var det tilfeldigvis en handikapbolig, og alt vi trenger er på ett plan, selv om vi har en etasje til som vi bygde på da vi fikk barn. Vi har dessuten kort vei til det meste, trenger ikke flytte i leilighet. Vi har et godt nettverk av venner, og barna bor heldigvis ikke langt unna.  

Men mest sannsynlig er det noen år før hun kommer dit at helsa hindrer henne. 

– Jeg er jo en engasjert person, blir lett begeistret, og vil gjerne bidra. Jeg kommer nok til å jobbe frivillig som pensjonist. Det er viktig å ha et meningsfylt liv, og det er mange spennende organisasjoner jeg kunne tenke meg å jobbe for.

«Det er lurt å flytte eller sørge for at boligen har livsløpsstandard mens du ennå har krefter til å ordne det.»

– Det er mange gode argumenter for å melde seg inn i Pensjonistforbundet. Vi jobber på alle områder av livet: det kulturelle, økonomiske, helsemessige og politiske, og er også en sosial arena med gode tilbud, slår hun fast. 

_13A4436-kopi

**_Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får bladet tilsendt hjem, og_** [**_kan lese alle utgaver av bladet digitalt ved å logge inn_**](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)**_._**

Helseveteranen i Pensjonistforbundet

Forskningsprosjektet "Evig styrke - styrketrening for et langt og godt liv for de eldste eldre" har [fått støtte fra Stiftelsen Dam](https://dam.no/2024/10/17/aldri-for-har-satsingen-pa-forskning-vaert-storre/).

Pensjonistforbundet søkte om midler sammen med Jonathan Berg, postdoktor ved NTNU. Prosjektet fikk støtte på til sammen 3 240 000 kroner fordelt på fire år (2025- 2028).

## Trenger mer kunnskap

– Dette er svært gledelig. Vi trenger mer kunnskap om befolkningen over 80 år, sier generalsekretær i Pensjonistforbundet Arne Halaas.

Han ser frem til å følge utviklingen av prosjektet, og å samarbeide med NTNU.

Jonathan Berg er postdoktor ved NTNUs Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved fakultet for medisin og helsevitenskap.

## Mindre muskelmasse er en risikofaktor

I prosjektbeskrivelsen fra søknaden står blant annet:

«Antall personer over 80 år vil mer enn dobles de neste 20 årene. Tross at eldre nå er friskere enn før utgjør denne økningen en av de største folkehelseutfordringene de kommende årene.

Reduksjonen av muskelstyrke og muskelmasse, sarkopeni, er blant de viktigste aldersrelaterte fysiologiske endringene. Sarkopeni er en risikofaktor for flere sykdommer, livskvalitet og levetid. Styrketrening, sammen med kosthold, er foreslått som de mest effektive behandlingstiltakene for sarkopeni, men vi vet lite om hvordan behandling av sarkopeni påvirker helse på lengere sikt. I tillegg til å få økt kunnskap om hvordan behandling av sarkopeni påvirker helse, velvære og levetid trenger vi kunnskap om hvordan vi best skaper effektive og gjennomførbare behandlingsalternativ for de eldste eldre.»

– Totalt har vi nå fordelt over 150 millioner kroner til forskning i 2024, sier generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen. Han gratulerer Pensjonistforbundet med tildelingen.

Fikk støtte til forskning på styrketrening hos eldre 

– Frivillig lokal innsats er av stor betydning for å aktivisere eldre, øke deres deltakelse og forebygge ensomhet. Bo trygt hjemme-reformen er helt avhengig av frivillig innsats, sa Davidsen.

## Trenger mer til frivilligsentralene

Han er skuffet over at regjeringen ikke prioriterer frivillig sektor i sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Han trakk særlig fram to økonomiske forutsetninger som er viktige: Mer penger til frivilligsentralene og garanti om full momskompensasjon hvert år.

Bevilgningen til frivilligsentralene videreføres på samme nivå som før, til tross for at det blir stadig flere sentraler. Dermed får hver enkelt sentral mindre å rutte med i 2025, enn i 2024.

– Det er svært gledelig at det blir stadig flere frivilligsentraler. De er gode helsefremmende tiltak for eldre som bor hjemme. Vi er derfor svært undrende til at hver sentral får mindre penger neste år, sa Davidsen.

## Årlig usikkerhet 

I likhet med en rekke andre organisasjoner, er også Pensjonistforbundet skuffet over at Regjeringen ikke innfrir sitt løfte om å garantere full momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Vi ønsker en regelfestet ordning som garanterer dette.

– Vi setter selvsagt pris på at det i praksis har vært ytt full momskompensasjon i senere år. Men uten en regelfestet garanti, opprettholdes den årlige usikkerheten og uforutsigbarheten for våre lokallag, sa Davidsen.

## Eldrepott og kulturell spaserstokk

Pensjonistforbundet og SAKO var alene om to innspill til familie- og kulturkomiteen. Det første innspillet var ønsket om en pott med midler til eldrepolitiske tiltak i frivillig sektor. Eldre vil få innflytelse over fordelingen av potten gjennom at deres organisasjoner deltar i fordelingen av den.

Det andre innspillet var at Den kulturelle spaserstokken må bli bedre synliggjort i statsbudsjettet. Den er fortsatt en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Dermed er det vanskelig å se hvor mye penger som er satt av. Likeledes er det ingen rapporteringsplikter, slik at det er vanskelig å se hvordan ordningen benyttes.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Overleverte rapport om pensjonisters levekår

Kjøpekraften har sunket

Relaterte artikler

Andre nyheter