Nytt inntektssystem for kommunene – et skritt i riktig retning
Regjeringens forslag til nytt inntektssystem er bedre enn dagens. Men det er uheldig å redusere vektingen av innbyggere over 80 år. Det vil gi kommuner med høyest andel eldre, dårligere mulighet til å tilby tjenester man har rett på.
Publisert 24. mai 2024, kl. 08:55
Sist redigert 24. mai 2024, kl. 11:13
Pensjonistforbundet deltok 23. mai 2024 på muntlig høring i Stortingets kommunal- og forvaltningskomiteen. Tema var Kommuneproposisjonen 2025, som regjeringen la fram forrige uke. En viktig del av proposisjonen er forslaget om et nytt inntektssystem for kommunene.
Kommuneøkonomi er viktig
Regjeringen foreslår en noe endret fordeling av inntektene mellom kommunene, slik at rike kommuner får lite mindre tilskudd og fattige kommuner får litt mer. Kommuneøkonomien påvirker om og i hvilken grad kommunene kan yte gode tjenester. Eldre er den største brukergruppen av kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette er en av grunnene til at Pensjonistforbundet opptatt av kommuneøkonomi.
– Vi er positive til at endringene i skatteutjevningen som løfter kommuner med lave inntekter opp på et høyere nivå. Vi er også positive til de foreslåtte endringene i basistilskuddet og i de regionalpolitiske tilskuddene. Små kommuner har de høyeste andelene eldre, og det er viktig at alle får de tjenestene de har behov for uavhengig av hvor de bor, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.
Uheldig vekting av de eldste
Både det foreslåtte og det eksisterende inntektssystemet er svært komplekse. Helt rettferdig fordeling av inntektene er derfor vanskelig å få til. Men Pensjonistforbundet reagerer på den foreslåtte vektingen av aldersgruppene 80-89 år og 90 år og eldre.
– At regjeringen foreslår å redusere vektingen av de eldste eldre synes vi er svært uheldig. Det vil sette kommunene med høyest andel eldre i dårligere stand til å tilby tjenestene innbyggerne de har rett på, sier Davidsen.
Fortsatt øvre aldersgrense for statlig toppfinansiering
Det foreslås endringer i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, men den øvre aldersgrensen på 67 år består. Det innebærer at kommunene kun får toppfinansiering for brukere under 67 år, og kan medføre at eldre med samme behov for dårligere tjenester enn de under 67 år.
– Dette er aldersdiskriminering! Vi godtar ikke at eldre som trenger det aller mest, ikke skal få like god statlig finansiering av sitt tjenestetilbud som yngre. Hvis loven er lik for alle, bør også de økonomiske ordningene være det, sier Davidsen.
Kommunal- og forvaltningskomiteen avgir sin innstilling om Kommuneproposisjonen 11. juni. Deretter behandles den i Stortinget 18. juni.
Kommuneøkonomien må styrkes
Kommuneproposisjonen kom samtidig med revidert nasjonalbudsjett, der kommunenes frie inntekter ble økt med 6,4 milliarder kroner. Den reelle økningen er imidlertid bare på 2,5 milliarder kroner, fordi nesten 4 milliarder kroner går til å dekke lovpålagte og automatiske utgiftsøkninger.
– Et nytt inntektssystem er nødvendig, men enda viktigere er det at kaken som deles blir større. Hele 157 kommuner hadde negativt driftsresultat i fjor. Mange kommuner har ikke råd til utføre oppgavene de er pålagt. Derfor må kommunene tilføres mer penger, sier Davidsen.
Her kan du lese Pensjonistforbundets høringsinnspill til Kommuneproposisjonen 2025.