Pensjonistforbundet

Som medlem får du Pensjonisten tilsendt hjem ni ganger i året. Ikke-medlemmer kan også abonnere, eller kjøpe bladet i løssalg for kr 99.

Magasinet Pensjonisten gir deg blant annet:

*   Inspirasjon; reiser, mat & drikke, helse og kultur
*   Informasjon om økonomi, pensjon, rettigheter og teknologi
*   Informasjon om lokale aktiviteter i Pensjonistforbundet
*   Kryssord og Sudoku
*   "Finn en venn"

[Les denne og tidligere utgaver av Pensjonisten digitalt (krever innlogging)](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten).

[Bli medlem.](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

Ny utgave av Pensjonisten

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

Kontakt oss

I mildt sommerregn loffer huskyen Taiga etter matmor ut hageporten til stranda. Ved fjære sjø kan de vandre langt utover den hvite sanden. På en påle uti Raftsundet har Sissel Wangsvik montert et stort fuglebrett, et hekkebrett for måkene. Her er nemlig mye mink, og de liker både fugleegg og nyklekte unger.

80-åringen har bodd fram og tilbake mellom Vesterålen og Østlandet hele sitt voksne liv, jobbet i bedriftshelsetjenesten, psykiatrien og som helsesøster. Da hun ble pensjonist, flyttet hun hit til familiestedet i Tengelfjord, midt i Raftsundet. Tett på naturen og dyrelivet.

## Aldri ensom

Av og til ser hun spekkhoggere på svøm gjennom sundet. En gang fant hun en død elg i fjæra. I dag er elgens hodeskalle en del av hagedekoren, ene foten står til utstilling utenfor stabburet.

– Jeg kunne jo ikke ta med meg hele beinrangelet, humrer hun. Hunden, huskyen Taiga er den andre pensjonisten i heimen. Sissel overtok henne da hun ble pensjonert som trekkhund. Da hadde Taiga vært med på Femundsløpet, Finnmarksløpet og gått 15 ganger over Svartisen. Huskyen hadde fått lavt stoffskifte, derfor passet det henne fint at livet gikk i litt saktere tempo.

– Jeg bor alene, men er aldri ensom, sier Wangsvik.

## Innredet stabbur

Huset er 300 år gammelt, og har vært i familien i mange generasjoner. Moren hennes ble født her i tømmerstua. Stabburet er fra tidlig på 1800-tallet. Garasjen, drivhuset og hagestuen er bygninger som Sissel har på samvittigheten.

– Jeg lærte meg å snekre da jeg ble pensjonist, fant ut at det var nyttig å kunne. Det var jo så mange ting jeg hadde lyst å få gjort. Men uten alle de gode hjelperne som gir meg en håndsrekning, hadde det ikke gått, innrømmer hun.

Stabburet var det første hun gikk løs på. Det var mindre viktig med mye lagringsplass til smør og mel, enn å ha god plass til barn, svigerbarn og fire barnebarn. I stabburet er det derfor innredet både stue og kjøkken, og en stor sovehems med god plass. I tillegg ønsket hun seg en sitteplass med vinduer mot sjøen. Derfor bygde hun det litt større. Herfra ser hun også rett ned på drivhuset laget av gamle vinduer. Ofte jobber hun med gjenbruksmaterialer. Stokkene som holder oppe svalgangen stammer fra en brygge på Skrova.

## Lærer mye

Barnebarna har hengt opp fem fuglekasser i hagen, det er reir og unger i alle sammen. Her i Tengelfjord får fuglene mat hele sommeren. Det er vinn-vinn å ha dompapen her året rundt, for de forsyner seg grovt av insektene i hagen når de skal mate ungene. På taket av grillhuset har en måke bygd seg reir.

– Jeg har aldri lært så mye om dyre- og fuglelivet som jeg har gjort de siste årene. Å ha naturen så tett på, er veldig spesielt. En dag fulgte jeg med på en måke som hadde opplæring med ungene. Hun løftet tang opp fra sjøen, slapp den ned igjen. Gjorde det samme med kråkebollene.

Rype og orrhane er også innom hagen i blant. Fem reinsdyr trekker inn i hagen vinterstid, elgen er her jevnlig. Spekkhoggere, sel og oter ser hun ikke like ofte som før. Til gjengjeld er det blitt mange flere raske turbåter som racer gjennom sundet.

## God trening

Mye er gjort med huset. Alle vinduene har hun skiftet. I stua har hun skrelt ned gamle veggplater, gravd fram tømmeret. Kjøkkenet er flyttet, det er satt inn nye vedovner, dører er blendet og badet er nytt.

– Her i Lofoten er våren kort, det går raskt fra vinter til sommer. Alt spirer og gror på en gang, og det er først da jeg ser hva som har klart seg. I år spiste musene røttene på alle klatrerosene. De forsynte seg grovt av barken på lønnetrærne også.

Men hagedammen klarer seg fint, den ble egentlig gravd ut fordi Sissel var lei av å plante svære staudebed. Så hun gravde heller ut en dam og bar opp stein til dammen fra fjæra.

– Det er god trening for en 80-åring, gliser hun.

Drivhuset har Sissel bygd av gamle vinduer. Stiklinger og avleggere venter her på å bli flyttet ut. På gulvet er det skjellsand. Utenfor har hun poteter, gulrøtter og hvitløk i kasser.

sissel 15

Sissel lærte seg å snekre som pensjonist

Stadig flere av Pensjonistforbundets medlemmer opplever den lange ventetiden som uheldig og problematisk. Dette blir derfor en viktig sak forbundet vil jobbe med i 2025. 

## 52 ukers ventetid

Flere steder i Norge er det altfor lang ventetid for hjelp med hørselen. I Ullensvang kommune er det nå hele 52 uker å vente. 

Pensjonistforbundet i Odda og Tyssedal tok sammen med eldrerådet kontakt med helseminister Jan Christian Vestre (Ap), og utfordret ham til å gjøre noe med problemet. 

– 52 uker er altfor lenge. God hørsel er avgjørende for å kunne fungere sosialt. Forskning viser at hørselstap som ikke blir behandlet, kan føre til demens, skriver de i brevet til Vestre. 

Allerede i 2017 startet arbeidet med å få til et lokalt tilbud ved sykehuset i Odda. Så langt har lite skjedd. Årsaken skal være mangel på audiografer og økonomi. 

## Mange gir opp

– Etter vår oppfatning er det mangel på vilje. «Markedet» i Indre Hardanger og deler av Kvinnherad er stort nok. Reisen tur/retur Haugesund er svært lang for mange av oss eldre. Dette medfører at mange gir opp og lar heller «humla suse», sier Gunvor Riim Opedal, leder i Pensjonistforbundet Odda Tyssedal til Hardanger Folkeblad. 

Nå ber de altså helseministeren ta grep, og viser til rapporten «[Utredning av tilbud til hørselshemmede](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utredning-av-tilbud-til-horselshemmede)» presentert av Helsedirektoratet i 2020. Rapporten presenterte flere forslag til løsninger, som for eksempel ambulerende audiografer og lokalmedisinske sentre. 

## Ventetidsløftet

– Rapporten ligger sannsynligvis godt gjemt i en skuff. Ventetida fra 2020 til 2024 har i hvert fall blitt vesentlig lenger. Tiltakene som ble foreslått har enten ikke fungert, eller de er ikke gjort noe med, påpeker Pensjonistforbundet og eldrerådet i sitt brev. 

Helse- og omsorgsdepartementet har svart skriftlig på henvendelsen, takket for innspillene, og lovet å ta dem med i det videre arbeid med [Ventetidsløftet](https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/innsikt/ventetidsloftet/id3044263/) som regjeringen lanserte våren 2024. Målet til regjeringen er å få til en tydelig nedgang i ventetidene ved norske sykehus allerede i 2025.

Brev til helseminster Jan Christian Vestre (Ap)

Brev til helseministeren.pdf

Ventetidsløftet - Ventetiden for å få utredning og behandling for hørselstap.pdf

Vedlegg

Altfor lang ventetid for hørselshjelp 

– Å arbeide med gyllenlær er krevende, men fascinerende, sier Ellen Nikolaysen. Hjemme hos henne i Holmestrand finnes håndpregede lærstykker i hopetall. De fleste er forgyllet med sølv- og bladgull, malt med farger i mønstre, ornamentikk og motiver. Her er vakre bilder. Flere har historiske referanser, for eksempel Maria med Jesusbarnet og Hellige Olav på tokt, men også alver, nisser, blomsterkranser og andre.

## Gir ro i sjelen

I flere år har Ellen Nikolaysen drevet med den i dag sjeldne og eksklusive håndverkskunsten.  

– Jeg har alltid vært aktiv. Ved siden av musikk- og teaterkarrieren har jeg bestandig likt å holde på med fingrene, det være seg håndarbeid, krydderbinding, hagearbeid, fiske og friluftsliv. For mange år siden tok jeg sågar agronomutdannelse med plan om å kjøpe småbruk og drifte dette, og samtidig gi opplæring i sang, gyllenlærarbeid og annet. Helsen og pleie og omsorg av syke foreldre satte en stopper for det. På et vis er kreativiteten den røde tråden i livet mitt, som har gitt seg utslag i ulike retninger. Musikk og sang har fulgt meg siden barndommen, og senere ble musikkteater og show fokus langt inn i voksenlivet. Helt til helsen satte en stopper. Siden sommeren 2022, da jeg for åttende år på rad medvirket i sommermusikalen «Den Gode Hensikt» i Svelvik, har jeg for det meste drevet med håndarbeid hjemmefra. Gyllenlær er nærmest en lidenskap som gir ro i sjelen, sier hun.

## Eksklusivt håndverk

Å fremstille gyllenlær er tidkrevende, men også i utgangspunktet forholdsvis kostbart, forteller Ellen. Teknikken i dag har etter hvert blitt erstattet med materialer som er enklere å fremstille. Læret som benytters, som er vegetabilsk garvet, er av kalv, geit eller sau. Selv benytter hun kalveskinn, som blir preparert, håndpreget og belagt med ekte bladgull og senere malt.

– Når mønsteret er klart, metter jeg det med politur med venetiansk terpentin, og påfører gullgrunn før gullet påføres, forteller hun.

Til slutt påføres gullferniss, deretter maling og dekorering med oljefarger og et strøk med spesiallakk. Innimellom legges det inn tørketider; fra noen timer til flere uker, forklarer hun. Gyllenær er et komplekst tema som krever spesialkunnskap. Selv ble hun fascinert av kunsthåndverket for mange år siden da hun var på en auksjon, og kom i snakk med en dame som holdt kurs.

– Jeg bestemte meg for å ta et grunnkurs. Siden har jeg drevet med dette litt til og fra. Når jeg først går i gang med et arbeid, kreves en rekke forberedelser, blant annet innkjøp av materialer. Å lage gyllenlær er blitt beskrevet som et av de mest eksklusive håndverk som finnes. Det tar tid og krever nøyaktighet, men også fingerferdighet, forklarer Ellen. 

## Lange tradisjoner

Det hun lager, blir som oftest gitt som gaver til familie og venner, men det hender folk kontakter henne for bestillinger, spesielt i forbindelse med gaver til den som har alt og som setter pris på noe særegent og vakkert. I eldre tider ville ikke gyllenlærutøvere gi opplærings til andre enn sine aller nærmeste slektninger, helst i nedadstigende linje. Slik ser man imidlertid ikke lenger på det i Norges Gyllenlærlaug, som har som formål å ta vare på og utvikle håndverket i Norge, og gjennom samlinger og publikasjoner dra nytte av andres kompetanse og erfaringer.

– Selv har jeg hatt god nytte av kontakt med ildsjeler som arrangerer grunn- og videregående kurs. Disse har betydd mye for å fremme håndverksstandens interesse og anseelse, forteller Ellen, som stort sett har utviklet sin teknikk på basis av selvstudier. På Akademiet i Rauland kan man også gå grunnkurs i fremstillingen av gyllenlær, både for nybegynnere og viderekommende.

Håndpreget kalveskinn dekorert med bladgull og oljefarger, og preparert etter alle kunstens regler. Her et historisk motiv av Olav den hellige.

gyllenlær001

## Dette er gyllenlær

Gyllenlær er en håndverkskunst som kom til Spania på 1300-tallet med maurerne. Fra byen Cordoba spredte håndverkskunsten seg over store deler av Europa. På begynnelsen av 1500-tallet ble det laget også i Italia, og fra midten av 1500-tallet ble det fremstilt gyllenlær i Paris for Katarina av Medici. Mellom 1600 og 1750 nådde gyllenlærfremstillingen sitt høydepunkt, og det ble hovedsakelig brukt i interiørdekorasjon, til møbeltrekk og tapeter, men også til billeddekorasjoner. Deretter gikk gyllenlær av moten. På begynnelsen av 1900-tallet ble tradisjonen tatt opp igjen, men uten noen varig utbredelse. I dag er gyllenlær å regne som et utdøende håndverk. Norges Gyllenlærlaug ble stiftet i 1992 og arbeider for å opprettholde faget og kunnskapen som hører til. (Kilde: snl.no) 

  

## Ellen Nikolaysen

**Alder**: 70 år. Fra Oslo og bosatt i Holmestrand.

**Sivil**: Skilt, er mor til to voksne barn, Christer og Lene, samt har to barnebarn.

**Bakgrunn**: En av våre mest profilerte sangartister på 1970- og 80-tallet.

*   Representerte Norge i den internasjonale finalen i MGP i 1973 og 1974, og har utgitt en rekke soloalbum.
*   Gjorde comeback på begynnelsen av 1990-tallet i hovedrollen som Mrs. Lovett i musikalen Sweeney Todd på Det Norske teateret.
*   På 1990-tallet ble hun i større grad skuespiller, og medvirket i en rekke musikaler og show, blant annet med store roller som Polly Peachum i Tolvskillingsoperaen (av B. Brecht og K. Weil), rollen som Nancy i Oliver og har spilt med i revyen Dizzie og Damene.
*   Har også medvirket i flere historiske spel og sommermusikaler.

Ny skaperglede for Ellen Nikolaysen 

Harry ble valgt inn i Pensjonistforbundets ledelse som fast medlem i forbundsstyrets arbeidsutvalg fra 2005-2007. Deretter ble han valgt til forbundsleder fra 2007-2009. I takketalen 6. juni 2007, sa han blant annet at av alle saker som skulle prioriteres under hans ledelse, ville han sette minstepensjonen øverst.

Harry var forbundets øverste tillitsvalgte i en viktig periode, og han ledet organisasjonen med en stødig og inspirerende hånd. Han var kjent for alltid å være konstruktiv.

Harry var også handlingens og resultatets mann. I hans periode som forbundsleder ble minstepensjonen løftet opp til 2 G i Norge. Dette er det største økonomiske løftet minstepensjonistene har hatt her til lands.

Harry Jørgensen var født 29. mars 1937, og var 87 år gammel da han døde 1. januar i år.

Vi takker Harry Jørgensen for hans viktige engasjement og innsats og lyser fred over hans minne.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Ny utgave av Pensjonisten

Andre nyheter

Besøksadresse

Postadresse