HURRA for landets eldre!
Norge har mer enn en million alderspensjonister. Det er en femdel av innbyggertallet og 25 prosent av velgermassen. Debatten om eldre tenderer til å sette generasjoner opp mot hverandre. Ressurssterke, friske, kunnskapsrike og entusiastiske mennesker betegnes negativt, som en eldrebølge, en tsunami, som kommer til å knekke norsk økonomi.
Publisert 12. des. 2023, kl. 11:43
Sist redigert 12. des. 2023, kl. 11:43
«Partene i arbeidslivet må ta inn over seg den arbeidskraftreserven eldre representerer, og gi dem forhandlingsrett i trygdeoppgjøret.»
Arbeids- og sosialminister Tonje Brenna vil videreføre underreguleringen og binde Stortinget til å ikke lenger gi pensjonistene med lavest inntekt ekstra løft over statsbudsjettet.
Regjeringen foreslår lønnsvekstregulering av minsteytelsen, men dette skal kun gjelde «nye pensjonister». Regjeringen skyver dermed regningen for bedre regulering av fremtidig minstepensjon over på dagens minstepensjonister.
De som allerede mottar minstepensjon, får en ren innstramming dersom Stortinget ikke lenger skal gi pensjonistene ekstraordinære økninger over statsbudsjettet. Gapet opp til fattigdomsgrensen vil anslagsvis øke til 43 400 kroner de neste ti årene.
Mange misforstår
Det kommuniseres nå fra regjeringen at minstepensjonen vil få en bedre regulering fremover. Men er du allerede minstepensjonist, vil du bli skuffet – dette gjelder bare yngre årskull.
Minstepensjon under utbetaling underreguleres i dag, og regjeringen ønsker at det skal fortsette. Pensjonen øker med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, noe som forventes å gi om lag 0,75 prosent mindre enn lønnsveksten.
Nå foreslår regjeringen at minsteytelsene skal øke i takt med lønnsveksten, men det gjelder kun frem til man starter uttaket av pensjonen. Den dagen man starter å motta minstepensjonen, skal den fremdeles underreguleres som i dag. Dagens minstepensjonister får dermed ingen forbedring av sin pensjon. De som om få år blir minstepensjonister får også liten nytte av forslaget.
Nødvendige løft
Siden 2016 har minstepensjonen for enslige blitt løftet ekstraordinært over statsbudsjettet hele seks ganger. Dette har vært helt nødvendig for å bedre situasjonen for dem som har minst blant våre eldre, og for å motvirke underreguleringen.
Minstepensjonen utgjør nå 257 040 kroner i året, og ville vært nesten 30 000 kroner lavere uten de ekstra bevilgningene siden 2016. Det gjenstår imidlertid 25 000 kroner i året før minstepensjonen overstiger fattigdomsgrensen.
Hjerterått
Regjeringens forslag medfører at dagens minstepensjonister skal klare seg på en stadig lavere minstepensjon, uten at Stortinget skal gripe inn.
– Det er hjerterått, sier forbundsleder Jan Davidsen.