Hun har skrevet boka alle trenger, men ingen vil ha

I Sverige og Danmark har offentlige myndigheter lenge tilbudt en nettside med praktiske tips til etterlatte. I Norge finnes ingen tilvarende løsning, derfor er hver enkelt familie overlatt til seg selv og må navigere gjennom jungelen av oppgaver.

Maria Lorentzen-Spydevold er prest ved Sykehuset Østfold, og har sett hvor kaotisk det kan være for pårørende å lete etter informasjon på internett og i brosjyrer. Derfor har hun skrevet boka «Når noen dør – en praktisk guide gjennom begravelsen, sorgen og tiden etterpå». 

Les våre hjelp og tips til etterlatte

Boka alle trenger men ingen vil ha

– Jeg er overrasket over at ingen har tenkt på å samle denne informasjonen mellom to permer tidligere. Jeg har fått mange hyggelige kommentarer fra lesere som sier at boka var til god hjelp i tiden etter et dødsfall. Dette er boka alle egentlig trenger, men som ingen vil ha, sier hun. 

Som prest og datter av en skuespiller og sanger som har sunget i 5500 begravelser har Lorentzen-Spydevold et nærere forhold til døden enn nordmenn flest. For dette er ikke et tema vi liker å snakke om. 

– Alle vil oppleve å miste noen de er glad i, og selv når døden er ventet gjør det alltid vondt. Jeg håper at denne boka kan være en hjelp for dem som står igjen, sier hun. 

Få regler

Gravlegging skal skje innen ti virkedager etter et dødsfall. Det første etterlatte må gjøre er å kontakte et begravelsesbyrå. 

– Det finnes veldig få regler for gravferder. Du kan ha seremonien på hytta eller i hagen, eller i en kirke eller kapell. En begravelse i en kirke med prest må følge visse seremoniregler, men du kan også velge livssynsåpen eller humanistisk gravferd i et kapell, og da står du friere til å bestemme innholdet selv, sier Lorentzen-Spydevold. 

Tungvint og tidkrevende

I boka oppfordrer hun til å planlegge begravelsen sammen med den døende når døden er ventet. 

– Da kan man også få overrakt brukernavn og passord til digitale kontoer og banker og ordne med andre praktiske ting mens vedkommende er i live. Jeg anbefaler faktisk alle å notere ned slik informasjon, for vi vet jo aldri hva som kan skje, sier hun.

En slik oversikt vil spare de etterlatte for å måtte ringe rundt til avdødes kreditorer etter begravelsen.

– Det er tungvint og tidkrevende, selv om de fleste man tar kontakt med er veldig forståelsesfulle, sier hun.

Lorentzen-Spydevold anbefaler også å be om skifteattest fra tingretten så snart som mulig etter dødsfallet. 

– Du bør oppbevare originalen selv og ta kopier som du sender rundt til banker og andre selskaper avdøde hadde avtaler med. Den er ditt bevis på at du handler i andres sted, forklarer hun. 

Snakk om døden

Den krevende situasjonen med alt det praktiske som må gjøres etter et dødsfall kan føre til at selve sorgprosessen utsettes. 

– Alt går på adrenalin og autopilot i den første fasen, og så kan sorgreaksjonen komme lenge etterpå i form av manglende matlyst, hodepine, handlingslammelse eller andre symptomer som ikke har med fysisk sykdom å gjøre. Jeg pleier å si at dette er normale reaksjoner på en unormal hendelse – sorgen er prisen vi betaler for at vi har mistet en som har betydd mye for oss, sier Lorentzen-Spydevold. 

Hennes beste råd er å tørre å snakke om døden. 

– I en situasjon hvor man vet at døden nærmer seg hjelper det både den døende og de pårørende å snakke om det som skal skje, både på et følelsesmessig og praktisk plan. Den muligheten forsvinner når noen er borte, sier hun. 

Den nye løsningen

Regjeringens digitaliseringsstrategi har definert sju livshendelser som man skal jobbe med for å gjør det enklere for brukerne. En av disse er «Dødsfall og arv», som ledes av fagdirektør strategi og forretningsutvikling Bredo Swanberg i Digitaliseringsdirektoratet. 

– I denne livshendelsen jobber vi med prosjektet «Digitalt dødsbo», som skal gjøre situasjonen enklere for arvinger og etterlatte. I 2021 gjorde vi et stort innsiktsarbeid hvor vi snakket med hundre etterlatte om hvilke utfordringer de har etter dødsfall i nær familie. Deres erfaringer danner grunnlaget for arbeidet med Digitalt dødsbo, forteller han. 

Mange etterlatte forteller om stor frustrasjon i møte med byråkratiet etter å ha mistet en som står dem nær. 

Avdødes konti fyses

– Det er vanskelig å gjette seg til hva de må gjøre, og når de henvender seg til banken må de ha med en formuesfullmakt for å få innsikt i avdødes konti, også selv om de hadde disposisjonsrett, sier han. 

Bankene sjekker med Folkeregisteret daglig, og når et dødsfall er registrert fryses avdødes konti. Arvingene arver både formue og gjeld etter den avdøde. 

– I Digitalt dødsbo vil arvingene få oversikt over saldo på avdødes konti på dødsdagen, og oversikt over de tre siste måneders transaksjoner. De vil også finne oversikt over forsikringer, eiendom og kjøretøy, og om det foreligger en ektepakt. De får også en lenke til Skatteetaten hvor de finner avdødes siste skattemelding, sier han. 

Stor ekstrabelastning

En enkel versjon av Digitalt dødsbo lanseres i Altinn mot slutten av året, og så vil flere funksjonaliteter legges til etter hvert. 

– I Digitalt dødsbo kan arvinger også velge hvilken skifteform de ønsker. I første omgang tester vi privat skifte i samarbeid med tingrettene i Norge. Dette vil være til enorm hjelp for de etterlatte, tror Swanberg. 

Hvert år sendes det ut inkassokrav for store summer knyttet til dødsbo. 

– Det er en stor ekstrabelastning for etterlatte å motta purringer og inkassokrav for regninger de ikke visste om, fordi de ikke har oversikt over avdødes økonomi. Med over 40 000 dødsfall i Norge hvert år vet vi at dette er et stort problem, som vi håper at Digitalt dødsbo kan bidra til å redusere, sier Swanberg. 

Sikkerhet i høysetet

– I denne sammenhengen er det viktigste for de statlige aktørene som står bak Digitalt dødsbo å gjøre det enklere for de etterlatte i en vanskelig tid, legger han til. 

For å kunne lansere Digitalt dødsbo har Arveloven blitt endret, og det er laget helt nye forskrifter som regulerer bruken av løsningen. 

– Derfor har det tatt tid å utvikle den. Sikkerhet står også i høysetet her, vi er nødt til å være helt sikre på at kun personer med formuesfullmakt eller skifteattest får tilgang, påpeker han.