Pensjonistforbundet

– Vi ønsker en sosial profil på oppgjøret. Alle skal ha økt kjøpekraft, men noen trenger et ekstra løft kronemessig for å få hjulene til å gå rundt, sa Davidsen.

I lønnsoppgjørene ellers legges det ofte inn både kronetillegg og lavtlønnstillegg. I oppgjørene for pensjonister og trygdede, er det like prosenter for alle. Det betyr at de med minst fra før, får færrest kroner.

Vi mener at pensjonister også bør sikres et kronetillegg, som finansieres gjennom ekstra midler over statsbudsjettet.

De øvrige åtte organisasjonene i oppgjøret ga derimot sin støtte til måten pensjonene blir regulert på. Disse organisasjonene er Unio, LO, FFO, YS, Akademikerne, LOP, Forsvarets seniorforbund og Senior Norge.

[Se Jan Davidsens muntlige oppsummering etter at kraven var overlevert.](https://fb.watch/s5xEHo8V79/)

Våre krav er blant annet:

*   Et ekstraordinært tillegg til pensjonister og uføre finansiert over statsbudsjettet, med en minsteøkning på 13 650 kroner i økt årlig pensjon.
*   De som har minst, må løftes opp til et inntektsnivå over fattigdomsgrensen (EU60).
*   Pensjonister skal få lavere skatt.
*   Gjenlevendetillegget oppreguleres på lik linje med øvrig pensjon.
*   Det innføres etterlattepensjon i folketrygden også for yngre årskull.

Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO representerer til sammen 290 000 medlemmer.

*   SAKO består av Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund.
*   SAFO består av: Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Foreningen Norges Døvblinde.

Les mer om våre krav og begrunnelsene for disse i vedlegget under.

Pensjonistforbundet og SAFOs felles krav til trygdeoppgjøret 2024.pdf

Våre krav til trygdeoppgjøret 2024 

Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO representerer til sammen 290 000 medlemmer. 

Trygdeoppgjør 2024

Her er kravene i årets trygdeoppgjør

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

– Vi er fortsatt ikke i mål, og jobber videre for å få til ytterligere forbedringer, men det viser at godt samarbeid lønner seg, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Tirsdag 28. mai var han i [møte med daværende nestleder Trond Giske i Arbeiderpartiet](https://vimeo.com/951062682?share=copy), som først fremmet forslaget om ny pensjonsberegningsmodell i 2017. Endringen ble vedtatt innført i 2020, med støtte fra SV og Fremskrittspartiet.

Før dette ble pensjonen fra folketrygden justert med lønnsvekst minus 0,75 prosent. Den nye modellen Stortinget vedtok, innebærer at pensjon nå økes med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, i prosent.

– Når reallønnsutviklingen var så lav som den var, var det viktig for oss å få en endring. Derfor var det fint at vi fikk dette til sammen med Arbeiderpartiet, SV og FrP. Resultatene etter 2020 har vært mye bedre enn de ville vært med det gamle systemet. Likevel er det ikke godt nok, for pensjonister har hatt nedgang i kjøpekraften i disse årene. Derfor må vi følge dette videre opp, sier Davidsen.

## Partipolitisk uavhengig

Han tar i disse dager initiativ til en rekke møter med politikere og politiske partier for å diskutere pensjonsoppgjøret, peke på skjevheter og misforhold som bør rettes opp, og komme med innspill til revidert nasjonalbudsjett.

Pensjonistforbundet er partipolitisk uavhengig, og samarbeider med alle partier som vil bedre forholdene for landets eldre og uføre.

Forbundets primære standpunkt når det gjelder regulering av alderspensjon, er at pensjon bør økes i tråd med lønnsveksten. Den sosiale profilen i oppgjøret er også svært viktig. De som har lave og middels lave pensjoner, bør få et kronetillegg. Da blir det også mer i tråd med det som skjer i tariffoppgjørene i arbeidslivet, hvor lavtlønte blir løftet litt ekstra.

Trond Giske (Ap) og Pensjonistforbundets sjeføkonom Sindre Farstad i møte med forbundsleder Jan Davidsen. 

IMG_2202

## Kvinner og likelønn

– De som har lav og middels pensjon sliter i disse dager med høye matvarepriser og strømpriser. Mange har tatt ansvar og skaffet seg ny bolig, og har dermed også høye renteutgifter, sier Davidsen. Stortingspolitikerne kan og bør bevilge ekstra midler over statsbudsjettet, for å sikre utjevning og mer sosial profil. Prosentberegning alene gjør at de som har lav pensjon fra før, får mindre i kroner og øre.

– Likelønn er også viktig, ikke minst for pensjonister. Veldig mange av de som har lave pensjoner, er kvinner. De rammes ekstra fordi de har et lavere utgangspunkt for pensjonsberegningen sin. Vi ber også Stortinget om å reversere beslutningen om å fryse etterlattepensjonen, som det i stor grad er kvinner som er avhengig av.

## Eldrepolitiske tiltak

Onsdag 29. mai var Jan Davidsen i møte med flere medlemmer i helse- og omsorgskomiteen, for å fremme eldrepolitiske tiltak i revidert nasjonalbudsjett.

Tove Elise Madland (Ap), Siv Mossleth (Sp) og statssekretær Ellen Rønning-Arnesen var til stede.

– Regjeringen har levert mange utredninger. Nå må det praktiske arbeidet gjøres, for å gjennomføre dem. Vi vil gjerne hjelpe med dette, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet har gjennomført mange ulike tiltak de siste årene, noen med støtte over statsbudsjettet, andre egenfinansierte. Temaene har stor spennvidde, fra eldrerådsopplæring til datastuer og ulike hjelpetelefoner for eldre. Med mer midler, vil det være rom for å gjennomføre enda flere tiltak som kan bidra til at vi får et mer aldersvennlig Norge.

## Les mer om trygdeoppgjøret og Pensjonistforbundets arbeid:

*   [Vi ber Stortinget gi kronetillegg](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/trygdeoppgj%C3%B8ret-2024--vi-ber-stortinget-gi-kronetillegg)
*   [Politikermøter](https://www.pensjonistforbundet.no/politikermoter)

I Stortingets vandrehall etter møtet med deltagere i helse- og omsorgskomiteen. F.v. Tove Elise Madland (Ap), Jan Davidsen og statssekretær Ellen Rønning-Arnesen. Siv Mossleth (Sp) var ikke til stede da bildet ble tatt.

IMG_2242

Samarbeid med politikere fører frem

Pensjonistforbundet jobber for å bedre levekårene til pensjonister og uføretrygdede i Norge. Når pensjonene oppreguleres får alle lik prosent, uavhengig av hvor stor pensjon man har. Dermed får de som har mest fra før flest kroner, mens de som har minst får færrest kroner. Trygdeoppgjøret mangler derfor en sosial profil.

– Vi ber Stortinget ta grep, og følge opp våre krav. Den prosentvise økningen gir ikke den profilen vi ønsker oss. I lønnsoppgjørene gis det en minsteøkning målt i kroner, og sånn bør det også være for pensjonister og uføre. Det er problematisk når man bare bruker prosent. Da blir det store forskjeller i kroner og øre. Det gjør at stadig flere vil slite med økonomien, noe vi skal gjøre alt vi kan for å hindre, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

– Alle skal få den prosentvise økningen i pensjon og trygd, men noen trenger noe ekstra. Det håper vi Stortingets flertall vil støtte. Revidert budsjett og trygdeoppgjøret skal nå til behandling i Stortinget. Vi håper alle partier som i valgkampen sa at de skulle ivareta pensjonistenes rettigheter, er sitt ansvar bevisst her, og ikke bare sier det, men faktisk gjør noe.

Her kan du [se Jan Davidsens kommentarer rett etter møtet med statsråd Tonje Brenna 23. mai 2024, og lese mer om vårt arbeid med pensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon).

## Våre kalkulatorer viser hva oppgjøret betyr for deg

*   [Kalkulator, alderspensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)
*   [Kalkulator, uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Les mer om trygdeoppgjøret

*   [Slik foregår trygdeoppgjøret 2024](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret)
*   [Vi ber Stortinget gi kronetillegg](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/trygdeoppgj%C3%B8ret-2024--vi-ber-stortinget-gi-kronetillegg)

Prøv våre pensjonskalkulatorer 

Pensjonistforbundet deltok 23. mai 2024 på [muntlig høring i Stortingets kommunal- og forvaltningskomiteen](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horing/?h=10005142). Tema var _Kommuneproposisjonen 2025_, som regjeringen la fram forrige uke. En viktig del av proposisjonen er forslaget om et nytt inntektssystem for kommunene.

## Kommuneøkonomi er viktig

Regjeringen foreslår en noe endret fordeling av inntektene mellom kommunene, slik at rike kommuner får lite mindre tilskudd og fattige kommuner får litt mer. Kommuneøkonomien påvirker om og i hvilken grad kommunene kan yte gode tjenester. Eldre er den største brukergruppen av kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette er en av grunnene til at Pensjonistforbundet opptatt av kommuneøkonomi.

– Vi er positive til at endringene i skatteutjevningen som løfter kommuner med lave inntekter opp på et høyere nivå. Vi er også positive til de foreslåtte endringene i basistilskuddet og i de regionalpolitiske tilskuddene. Små kommuner har de høyeste andelene eldre, og det er viktig at alle får de tjenestene de har behov for uavhengig av hvor de bor, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Uheldig vekting av de eldste

Både det foreslåtte og det eksisterende inntektssystemet er svært komplekse. Helt rettferdig fordeling av inntektene er derfor vanskelig å få til. Men Pensjonistforbundet reagerer på den foreslåtte vektingen av aldersgruppene 80-89 år og 90 år og eldre.

– At regjeringen foreslår å redusere vektingen av de eldste eldre synes vi er svært uheldig. Det vil sette kommunene med høyest andel eldre i dårligere stand til å tilby tjenestene innbyggerne de har rett på, sier Davidsen.

## Fortsatt øvre aldersgrense for statlig toppfinansiering

Det foreslås endringer i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, men den øvre aldersgrensen på 67 år består. Det innebærer at kommunene kun får toppfinansiering for brukere under 67 år, og kan medføre at eldre med samme behov for dårligere tjenester enn de under 67 år.

– Dette er aldersdiskriminering! Vi godtar ikke at eldre som trenger det aller mest, ikke skal få like god statlig finansiering av sitt tjenestetilbud som yngre. Hvis loven er lik for alle, bør også de økonomiske ordningene være det, sier Davidsen.

Kommunal- og forvaltningskomiteen avgir sin innstilling om Kommuneproposisjonen 11. juni. Deretter behandles den i Stortinget 18. juni.

## Kommuneøkonomien må styrkes

Kommuneproposisjonen kom samtidig med revidert nasjonalbudsjett, der kommunenes frie inntekter ble økt med 6,4 milliarder kroner. Den reelle økningen er imidlertid bare på 2,5 milliarder kroner, fordi nesten 4 milliarder kroner går til å dekke lovpålagte og automatiske utgiftsøkninger.

– Et nytt inntektssystem er nødvendig, men enda viktigere er det at kaken som deles blir større. Hele 157 kommuner hadde negativt driftsresultat i fjor. Mange kommuner har ikke råd til utføre oppgavene de er pålagt. Derfor må kommunene tilføres mer penger, sier Davidsen.

Her kan du lese Pensjonistforbundets [høringsinnspill til Kommuneproposisjonen 2025.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Nytt inntektssystem for kommunene – et skritt i riktig retning

– Et kronetillegg vil gi oppgjøret en sosial profil som er nødvendig, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen. Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget i juni.

– Vi mener etterlatte alderspensjonister må få oppregulert hele pensjonen sin. Fra 2024 blir ikke lenger det såkalte _gjenlevendetillegget_ oppregulert. Det er en helt urimelig innstramming som reduserer kjøpekraften først og fremst til aleneboende enker, sier Davidsen.

[Se liveopptak med Jan Davidsens kommentarer her.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

## Norge mangler ikke penger

– Ingen bør leve med en pensjon eller trygd som er under fattigdomsgrensen. Politikerne må ta ansvar, sier Davidsen. Norge har et pensjonsfond som ved nyttår var på 15 761 milliarder kroner. Siden nyttår har det økt med ytterligere 2 000 milliarder, til [17 700 milliarder kroner](https://www.nbim.no/no) (23. mai 2024). Vi har ikke mangel på penger.

[Regjeringen har beregnet kostnaden](https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2023-2024/dok15-202324-0847-vedlegg.pdf) av å løfte minstepensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad over fattigdomsgrensen til 15,1 milliarder kroner. Til sammenligning brukes det i år 417,9 milliarder kroner fra oljefondet, noe som tilsvarer 2,66 prosent av fondets verdi. Hadde oljepengebruken økt med 15,1 milliarder kroner ville uttaket fra fondet vært på 2,75 prosent.

– Det er fremdeles godt innenfor handlingsregelen som sier at man over tid kan bruke 3 prosent av fondet årlig. Det er langt viktigere å prioritere at ingen er fattige, enn at det fondet skal være marginalt større, sier Jan Davidsen.

## Også SAFO etterlyser sosial profil

– Oppgjøret sikrer en vekst, men det mangler en tydelig sosial profil som svarer ut de økonomiske utfordringene flere av SAFOs medlemmer møter ekstra hardt i en dyrtid, sier Tom Tvedt, leder for Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO).

Han håper Stortinget nå kommer på banen for å sikre et mer rettferdig oppgjør. 

– For de som har minst trenger vi flere virkemidler. For mange handler dette om livsløpsinntekt. De økonomiske levekårene blir stadig strammere, og uten en tydeligere sosial profil vil forskjellene fortsette å øke, sier han. 

## Så mye øker pensjonen

[Trykk her for å lese mer om Pensjonistforbundets krav til trygdeoppgjøret i 2024.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-kravene-i-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r)

Pensjonen øker med 2,76 prosent fra 1. mai. Økningen gjelder for alderspensjon fra folketrygden, og også offentlig tjenestepensjon. NAV utbetaler økt pensjon 20. juni, med etterbetaling for mai måned. [Trykk her for å bruke vår pensjonskalkulator og beregne økningen av din pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)

Veksten i pensjon er 4,58 prosent på årsbasis. Det vil si at den samlede utbetalingen til en pensjonist i 2024 er 4,58 prosent høyere enn i 2023, før skatt. Det er årsveksten på 4,58 prosent vi bruker når vi sammenligner med prisveksten, som i år er anslått til 3,9 prosent av regjeringen.

Kjøpekraften anslås styrket med 0,7 prosent i år.

For uføre øker uføretrygden med 4,56 prosent fra 1. mai. Årsveksten er 5,15 prosent. Kjøpekraften for uføre anslås styrket med 1,2 prosent i år. [Trykk her for å bruke vår kalkulator og beregne økningen av din uføretrygd.](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Hvordan bestemmes pensjonsøkningen?

Pensjon under utbetaling skal hvert år øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av Stortinget. Til grunn for årets oppgjør ligger en forventet lønnsvekst på 5,2 prosent, og prisvekst på 3,9 prosent. Gjennomsnittet av dette blir 4,55 prosent. Det skal i tillegg korrigeres for avviket mellom lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva Statistisk sentralbyrå har beregnet at lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. Dette avviket utgjør 0,03 prosentpoeng, slik at samlet årsvekst blir 4,58 prosent i 2024.

Det beregnes så hvor mye pensjonen må øke med fra 1. mai 2024 for at samlet pensjon i 2024 skal være 4,58 prosent høyere enn samlet pensjon i 2023. Økningen må være 2,76 prosent fra 1. mai for å oppnå dette. Årsaken til at den prosentvise økningen fra 1. mai er såpass lav, er at pensjonen i perioden januar til og med april 2024 lå 8,54 prosent høyere enn samme periode i fjor. Når pensjonen ligger 8,54 prosent høyere de fire første månedene av året, og deretter øker med 2,76 prosent fra 1. mai, ender pensjonen opp med å være 4,58 prosent høyere i 2024 enn i 2023.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Her er kravene i årets trygdeoppgjør

Våre krav til trygdeoppgjøret 2024

Andre nyheter