Helseforetaksmodellen går utover befolkningens helsetilbud

Regjeringen nedsatte i februar 2022 et utvalg for å vurdere forbedringer i dagens modell for styring og utvikling av sykehus og andre spesialisthelsetjenester – den såkalte Helseforetaksmodellen. Sykehusutvalgets forslag ble sendt på høring i vår og Pensjonistforbundet har sendt høringssvar.

- Det var helt riktig av regjeringen å nedsette utvalget, sier leder av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. Helseforetaksmodellen ble innført fra 1. januar 2002. Den har siden da bidratt til store utfordringer og problemer i styringen og utviklingen av sykehusene våre.

Eldre rammes av redusert kapasitet i sykehusene

Selv om de enkelte sykehusene og spesialisthelsetjenestene stort sett fungerer bra, har helseforetaksmodellen bidratt til en kraftig nedbygging av sengekapasitet i sykehusene med nedlegging av mange lokalsykehus og at nye sykehus bygges for små.

- Vårt krav er at utskrivningstakten fra sykehus og spesialisthelsetjenesten settes ned, og at eldre ikke flyttes rundt og sendes videre til mellomstasjoner med midlertidige opphold og ordninger, sier Jan Davidsen.

Dette er til stor skade for eldre med økt sårbarhet. Det er heller ikke god samfunnsøkonomi da for tidlig utskrivning av pasienter øker risikoen for fordyrende komplikasjoner og reinnleggelser.

Behovene for sykehustjenester vil øke kraftig

Antall personer som er 80 år eller eldre vil øke med nesten 50 prosent fram mot 2030, og innen 2060 er tallet forventet å tredobles. Økningen i antall eldre vil bety en kraftig økning av behovene for sykehustjenester.

- Det betyr at sengekapasiteten må øke, sier Jan Davidsen. En desentralisert struktur for sykehusene våre med stor nok sengekapasitet er helt avgjørende for gode sykehustjenester for hele befolkningen. Pandemien viste med all tydelighet at manglende kapasitet i tjenestene reduserer beredskapsevnen. I et land som Norge er det nødvendig med både store og mindre sykehus, med godt samarbeid og arbeidsdeling mellom dem.

- Bidrag fra og samarbeid med kommunenes helse – og omsorgstjenester vil også være helt avgjørende for å yte fullverdige og gode helsetjenester til hele befolkningen, understreker Jan Davidsen. Det bør inngås forpliktende avtaler med pasient og pårørende om videre pleie og behandling i overgangen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Og det gir verken bedre eller billigere helsetjenester å overføre oppgaver til kommunehelsetjenestene som ivaretas best og mest kostnadseffektivt i sykehusene, avslutter han.

Pensjonistforbundets anbefalinger

Her er anbefalingene Pensjonistforbundet har spilt inn om styring og organisering av sykehusene våre:

-      Sykehusene bør styres og ledes i tråd med øvrig offentlig forvaltning.

-      Det enkelte sykehuset skal være en selvstendig enhet med egen ledelse og eget styre.

-      Sykehusstyret bør være sammensatt av politiske representanter, ansattrepresentanter og pasient- og brukerrepresentanter.

-      For at brukerrepresentantene skal ha en nødvendig uavhengighet til helseforetakenes ledelse som i dag oppnevner dem, kunne det alternative systemet foreslått for oppnevning av styrerepresentanter brukes også til å oppnevne brukerrepresentantene.

-      Regnskapsmodellen med krav til overskudd skal forkastes, og sykehusene skal underlegges ordinært forvaltningsregnskap. 

-      Sykehusene skal være eid av staten og direkte finansiert – men det bør beholdes koordinerende regionale ledd som enten er direkte underlagt staten eller valgt regionalt.

-      Det bør innføres et klart skille mellom midler til investeringer og driftsmidler. Rammefinansiering bør være sykehusenes hovedfinansieringskilde.

-      DRG-systemet (et pasientklassifiseringssystem) bør avvikles. Innsatsstyrt finansiering bør begrenses til områder hvor aktivitetsnivå er beheftet med særskilte kostnader, som berettiger en tilpasset aktivitetsbasert finansiering.

-      Det bør innføres felles plan- og budsjettsystemer for alle sykehusene.

-      Ordningen der kommunene må betale sykehusene døgnpris for såkalte overliggere. (utskrivningsklare pasienter) på sykehusene bør avvikles.

-      Et nasjonalt initiativ for å sørge for tilstrekkelig sengekapasitet i spesialisthelsetjenesten bør igangsettes.

-      Spesialsykehusene for psykiatri, rus og rehabilitering bør videreføres og styrkes.

-      Systemet for brukermedvirkning bør demokratiseres ved at organisasjonene gjennom valg selv utpeker representanter til brukerorganene.