Håper på godt samarbeid med ny regjering
- Ny regjering, ny regjeringsplattform og nye statsråder kan gi oss nye muligheter for å få gjennom viktige saker på vegne av landets pensjonister. Det sier generalsekretær Harald Olimb Norman, etter å ha lest gjennom regjeringsplattformen fra AP og SP.
Publisert 14. okt. 2021, kl. 13:44
Sist redigert 14. okt. 2021, kl. 13:44
– Regjeringsplattformen inneholder mye positivt for landets eldre, men det er også saker vi savner, som vi vil etterspørre. Inn mot statsbudsjettet for 2022 repeterer vi de fire kravene vi hadde til regjeringen Solberg i forbindelse med trygdeoppgjøret i mai, sier Norman.
De fire kravene er følgende:
• 10 millioner kroner til eldrerådsopplæring/ opplæring av råd for personer med funksjonsnedsettelse
• 31 millioner kroner til Den kulturelle spaserstokken for eldre utenfor institusjon
• 3 millioner kroner til Økonomitelefonen/ Gjeldsassistanse
• 20 millioner kroner til TryggEst
– I tillegg til dette krever vi 100 millioner kroner til å fortsette arbeidet mot ensomhet blant eldre – som ikke har forsvunnet etter pandemien, legger generalsekretæren til.
Flere positive punkter for de eldre
Pensjonistforbundets øvrige krav, nedfelt i handlingsprogrammet, ligger fast.
– Disse vil vi også ta med oss i det videre arbeid, både inn mot ny regjering og opposisjonspartiene på Stortinget.
I plattformen står det nevnt en rekke saker som kan være positive for landets eldre, forutsatt at de følges opp med tidsplaner og penger avsatt i statsbudsjettet:
- Minstepensjonen skal øke
- Uføre som blir alderspensjonister skal skjermes for deler av levealdersjusteringen
- Vi skal forhandle i trygdeoppgjørene om andre områder enn reguleringen av pensjonene
- Endringer i styringen av sykehusene og helseforetaksmodellen skal utredes
- Styrking av bostøtteordningen
- Fremme heltidskultur, bla. gjennom krav til arbeidsgiver om å dokumentere behov for deltid
- Fastlegeordningen skal styrkes, slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet, blant annet gjennom å etablere nye rekrutteringshjemler, korte ned listelengden til fastlegene og øke basistilskuddet per innbygger.
- Full momskompensasjon for frivillige organisasjoner
- Den kulturelle spaserstokken gjeninnføres på statsbudsjettet
- Reduksjon av avgifter, for eksempel elavgift og drivstoffavgifter
- Styrking av kommunenes frie inntekter
- Initiativ til et eldreboligprogram
- Reversering av lovendringen som fjerner plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense. Gjenoppta forhandlinger med partene om pensjon for ansatte med særaldersgrenser i staten
- Legge til rette for at det blir opprettet flere frivilligsentraler og frivillighetsråd i kommunene og flytte frivilligsentralene til en eigen post på kulturbudsjettet.
- Utvide Husbankens samfunnsoppdrag, målgrupper og lånerammer.
- Opprette en ny tilskuddsordning for boligetablering i distriktene.
- Sørge for investeringstilskudd til kommuner for å sikre tilstrekkelig med sykehjemsplasser, trygghetsboliger og heldøgns omsorgsplasser for de som trenger det.
Øke støtten hjemmeboende eldre kan få til å tilrettelegge for å kunne bli boende i egen bolig.
Dette savner vi:
- Forhandlingsrett på løpende pensjon
- At noe gjøres med samordningsfellen for offentlig ansatte
- Opprettholde etterlattepensjon i folketrygden
- Tannhelse som del av egenandelsordningen for eldre
- Det legges opp til at pensjonene skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det er ikke i tråd med vårt primære krav om at pensjonsreguleringen skal være gjenstand for forhandlinger, med en ramme om lag på linje med lønnsveksten, sier Harald Olimb Norman.
- Men det er i det minste en reguleringsmetode som er forventet å redusere risikoen for at pensjonene reguleres lavere enn prisveksten, sammenlignet med en regulering med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent, slik vi har hadde før 2021.
Andre temaer i plattformen som angår eldre
• Oppheve loven om godkjenningsordning for fritt brukervalg.
• Sikre at eldre får bo i egen bolig lengst mulig dersom de kan og vil, og gjennomføre en reform med aktivitetsgaranti for eldre, én dør inn til kommunale tjenester, satsing på velferdsteknologi, god ernæring, flere tilrettelagte boliger og en organisering som gir faste team, styrt etter overordnede kvalitetsmål istedenfor stoppeklokke.
• Utarbeide en egen opptrappingsplan for heltid og god bemanning i eldreomsorgen.
• Satse på modeller med økt grunnbemanning og mindre vikarbruk som tiltak for å styrke rekruttering og få ned sykefravær i eldreomsorgen.
• Øke tverrfagligheten i eldreomsorgen for å styrke innholdet i tjenesten.
• Sikre utvikling av hverdagsrehabilitering.
• Styrke omsorgstilbudet ved livets slutt og bedre tilbudet om palliativ pleie.
• Øke støtten hjemmeboende eldre kan få til å tilrettelegge for å kunne bli boende i egen bolig.
• Legge til rette for godt samarbeid med frivillig og ideelle aktører i eldreomsorgen.
• Vurdere nye nasjonale tiltak for å sikre rekruttering av sykepleiere til særlig rekrutteringssvake distriktskommuner.
• Sørge for investeringstilskudd til kommuner for å sikre tilstrekkelig med sykehjemsplasser, trygghetsboliger og heldøgns omsorgsplasser for de som trenger det.
• Sørge for at eldreboliger og institusjoner bygges slik at de legger til rette for gode generasjonsmøter.
• Styrke lavterskeltjenester for mennesker med demens, blant annet gjennom å øke bruken av demenskoordinatorer og gjeninnføre og trappe opp tilskuddsordningen for dagtilbud for demenssyke.
• Gjøre NAV mer tilgjengelig både fysisk og digitalt, og styrke førstelinja.
• Styrke bostøtteordningen som skal sikre at husstander med lav inntekt og høye boutgifter har en egnet bolig.
• Ta initiativ til et eldreboligprogram.
• Vurdere et strategisk forskningsprogram for aldersvennlig digitalisering.
• Lage en strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller og bekjempelse av ensomhet.
Pensjonistforbundet har levert krav til ny regjering knyttet til statsbudsjettet for 2022 og vil følge opp dette ved å delta i budsjetthøringene på Stortinget i oktober/ november.
Les hele Hurdalsplattformen her. (PDF, ekstern lenke)