Derfor er forhandlingsrett viktig for pensjonistene!

Opprinnelig publisert 01. august 2019 – av Jan Davidsen, forbundsleder

Pensjonistforbundet hadde forhandlingsrett på alderspensjonen i folketrygden fra 1979 til 2011. Protokollen for oppgjøret kom til behandling i Stortinget, som dermed kunne ta ansvar for det endelige resultatet. Dette er en kjent modell også fra landbruksoppgjøret. Med pensjonsreformen ble forhandlingsretten erstattet med drøftinger, og Stortinget ble fratatt muligheten for å behandle protokollen fra oppgjøret.

Utgangspunktet for trygdeoppgjøret er den gjennomsnittlige lønnsveksten som er avtalt mellom partene i lønnsoppgjøret, fratrukket 0,75 prosent. De siste årene har de to grunnleggende forutsetningene for pensjonsreformen endret seg, ved at det ikke lenger er mangel på arbeidskraft, og at reallønnsveksten er lavere enn det som ble forutsatt i 2011.

Fra 2015 har pensjonistene tapt kjøpekraft hvert år, i strid med Pensjonistforbundets krav. Dersom vi i årene fremover kun skal regulere pensjonene med en lik prosent for alle, vil forskjellene mellom pensjonistene bare øke. Når vi samtidig lever stadig lenger som pensjonister blir det enda viktigere å kunne påvirke pensjonsutviklingen. Derfor er en av Pensjonistforbundets viktigste saker å få forhandlingsretten tilbake.

Pensjonistforbundet vil ha en regulering av alderspensjonen i folketrygden omlag som lønnsveksten, og kunne ta ekstra grep for de som har minst, kombinert med reformer. Samfunnet trenger reformer for å bli inkluderende og aldersvennlig, og vi vil være med som de yrkesaktive og ta ansvar for vår generasjon. Regjeringen har tatt flere grep for å legge til rette for et samfunn uten aldersdiskriminering, og det skal den ha ros for. Men pensjonistene i Norge har ikke de samme påvirkningsmulighetene som de yrkesaktive har – og det er fortsatt den største aldersdiskrimineringen!

Forhandlingsrett dreier seg om økonomi, men også andre områder som berører våre levekår og mulighet til deltakelse. Retten til opplæring i digitale verktøy, tannbehandling, gode botilbud til alle, en eldreomsorg preget av kvalitet, tilgjengelighet og god bemanning kommer til å kreve en bedre organisering av pensjonistarbeidet framover.

Skal pensjonistene i Norge få større påvirkningskraft, og kunne ta ansvar for hvordan samfunnet skal utvikle seg slik at alder ikke er til hinder for gode, aktive og verdige liv, må vi hele tiden se på arbeidsform og organisering. Pensjonistforbundet mener at en partipolitisk uavhengig organisasjon som er basert på lokal tilhørighet, og med medlemmer fra ulike tariffområder, yrker og utdanninger, er den optimale måten å gjøre det på.

Pensjonistforbundet med sine 250 000 medlemmer tar mål av seg til å bli et enda bedre redskap for pensjonistenes rettigheter i årene framover. Da trenger vi blant annet den muligheten som forhandlingsrett vil gi, for å ta ansvar for alle. Her skiller Pensjonistforbundet seg klart fra andre pensjonistorganisasjoner, der enkelte tydelig flagger en motstand mot forhandlingsretten. Pensjonistforbundet står for solidaritetsmodellen – og er glad for at stadig flere av landets pensjonister støtter den.