Døråpneren Dag Otto Lauritzen

«Når man kommer seg ut av komfortsonen, åpner det seg nye dører. Du lærer ofte mest av det som går galt.»

Da vi snakket sammen i midten av september, var det full rulle med opptak av vårens Kompani Lauritzen på Voss. Det er så vidt vi får sneket oss innpå obersten, men når vi først får fanget ham, er han blid og imøtekommende, akkurat slik vi har forestilt oss sørlendingen.

- Ja, her er vi et stort team av flinke folk som jobber for å lage vårens utgave av Kompani Lauritzen, og denne gangen er det kjendiser som blir utfordret. Det er slitsomt, med lange dager, men med en fantastisk gjeng både foran og bak kamera, er det moro, slår han fast.

Og det er ikke akkurat «pusing» de driver med i dette programkonseptet. Poenget er å få deltakerne ut av komfortsonen, for å oppnå personlig vekst og bevisstgjøring.

- Dette skal være så ekte som mulig. Deltakerne får ikke ha kontakt med dem som jobber med produksjonen, de blir fratatt mobiltelefonen og får ikke se TV. De bryter noen grenser for seg selv, og oppdager kanskje at de tidligere ikke har vært i kjelleren likevel, kanskje bare halvveis ned trappa, sier Dag Otto.

Annerledes serie

Han er ikke så begeistret for de realityseriene som setter folk opp mot hverandre, og dyrker dårlige verdier:

- I Kompani Lauritzen skapes det samhold. Det er et annerledes realityprogram, som legger vekt på gode verdier. Ingen er sterkere enn det svakeste leddet, og da må man hjelpe hverandre.

23. oktober var det premiere på serien som ble spilt inn i vår, med unge voksne som sliter med livet. Det var det som var den opprinnelige idéen.

- Kristian Ødegård, produsent Nils Peder Sand og jeg, som hadde idéen til Kompani Lauritzen, er stolte av det vi har fått til. Programkonseptet er solgt til mange land, forteller han.

Så mye mer

Selv om realityserien på TV2 sannsynligvis er det folk først og fremst forbinder med Dag Otto Lauritzen i dag, er det slett ikke bare det han bruker sin dyrebare tid på. Sykkelinteresserte vil kjenne ham som Tour de France-kommentator på TV2, han er fast gjest i Huskestue på samme kanal, han reiser rundt og holder inspirasjonsforedrag både i bedrifter og for åpne hus, og ikke minst er han aktiv i VilMer, som jobber for å skape gode øyeblikk for eldre, og en mer personsentrert eldreomsorg.

Organisasjonen ble startet i Ringsaker i 2017, og har i dag avtale med rundt 80 kommuner i Norge, Sverige og Danmark. Både digitale løsninger og personlige møter står sentralt. Dag Otto er engasjert i det som kalles VilMer Hverdagsvenn.

- Hvis jeg kan bidra litt ekstra fordi jeg har et kjent fjes, gjør jeg gjerne det. Jeg kan åpne noen dører, sier han, og man kan trygt si at han ikke bare har det i kjeften.

Han bidrar i praksis, og egne, tøffe erfaringer er bakteppet. Faren som var dement i mange år, døde i juli 90 år gammel. Også flere han er glad i, er rammet.

- Jeg har kjent på kroppen gjennom pappas sykdom hva demens fører til, både for den som er syk og for de pårørende. Mange blir ensomme, folk tror kanskje at de ikke trenger besøk, for de husker jo ikke at du har vært der, men gleden i øyeblikket betyr mye. Og for alle er det viktig å komme seg ut i frisk luft. De ansatte på sykehjemmene har ofte ikke nok tid. Så da kan jeg og andre ta folk med ut på tur, for eksempel på sykkel med tralle.

Røde tråder

Det går et par røde tråder gjennom livet til mannen som har bakgrunn som fallskjermjeger i militæret, politibetjent, proffsyklist, deltaker i serier som Mesternes mester og Skal vi danse - og som forfatter av flere bøker. Han utfordrer seg selv og andre, og mener hverdagstrim er noe vi alle må sørge for å få.

- Det meste er mulig, men du må ha tro på det selv. Det er godt å ha noe å strekke seg etter, enten det er fysisk aktivitet, utdanning eller noe annet. For eldre er det viktig at de ikke setter seg til, men tar ansvar for egen helse og forbereder alderdommen, mener 67-åringen, som ikke har noen planer om å slutte å jobbe.

Ansvar for egen alderdom

Dag Otto lar seg ikke provosere av politiske utspill om å ta ansvar for egen alderdom. Han mener man i hvert fall må gjøre det man kan for å ha en best mulig helse, lengst mulig:

- Tre turer på en time i løpet av en uke er mye bedre enn ingenting, sammen med styrketrening. Fysisk trim er den beste forebyggende medisinen mot både psykiske og fysiske problemer. Og da klarer du kanskje litt mer selv når du blir ordentlig gammel, som å komme deg på toalettet uten hjelp, eller andre hverdagslige gjøremål.

Han vil så gjerne så noen frø, men understreker at den enkelte må gå veien selv, gjerne sammen med noen andre:

- Finn en venn du kan gjøre forpliktende avtaler med, så blir det lettere å komme seg ut på tur. Jeg har i hvert fall aldri angret på en treningstur, men man kan komme til å angre senere, om man lar være å gå en tur ute i naturen.

«Fysisk trim er den beste forebyggende medisinen mot både psykiske og fysiske problemer.»

En god ballast

Dag Otto kaller seg selv privilegert, selv om livet ikke alltid har vært så enkelt. Han mener vel rett og slett at han er god til å ta de utfordringene livet byr på. Han har et lyst og optimistisk sinn, og fikk med seg en god ballast gjennom oppveksten i Grimstad. Han var ikke bortskjemt, og det ser han som en styrke.

- Jeg vokste opp på 50- og 60-tallet. Vi hadde ikke TV og mobiltelefon, og ble ikke kjørt noe sted. Foreldrene mine elsket naturen og tok oss med ut. Vi gikk på tur, klatret i trær og sov i telt. Pappa var lærer og hadde sommerferie sammen med oss. Vi bodde i andre etasje på en gammel skole til jeg var 17 år, og hadde utedo. Jeg mener en slik oppvekst har gjort meg robust.

Den robustheten fikk han bruk for da han ble hardt skadd i en fallskjermulykke på en repetisjonsøvelse, og legene mente han ikke kom til å kunne gå normalt igjen. Det måtte han selvsagt motbevise, begynte å sykle, og fikk dermed en ny karriere, der han virkelig utmerket seg. Syklisten Lauritzen ble i løpet av noen år både norsk og nordisk mester, vant OL-bronse i Los Angeles og ble den først nordmannen som vant en etappe i Tour de France som proffsyklist. Snakk om å ta utfordringen!

- Når man kommer seg ut av komfortsonen, åpner det seg nye dører. Du lærer ofte mest av det som går galt, kommenterer han.

Livets dessert

I 11-12 år bodde han og familien i utlandet mens han var syklist, før de flyttet til nybygd hus i hjembyen Grimstad. Der trives han, med begge barna og de fire barnebarna i samme by. Bestefar Lauritzen er nemlig også en viktig mann, som har ett og annet å tilføre. Det er ingen grunn til å tro at de fire i alderen ett til seks år får leve sine liv i en overbeskyttet komfortsone.

- Jeg vil gjerne ta dem med ut, være en del av deres oppvekst, passe dem, lese for dem. De er jo livets dessert. Jeg er ikke verdens beste bestefar altså, og barna mine mener nok jeg kunne ha vært mer hjemme og til stede, innrømmer han.

Da kan det jo passe at han har begynt tenke på å trappe litt ned på noe, som Tour de France-jobben og foredragsvirksomheten. Kona synes visst også at det hadde vært en god idé. Det blir i hvert fall ikke snakk om å trappe ned sykkelturene til Lillesand med gutta, eller innsatsen for VilMer. Prioriteringer må til. Kompani Lauritzen skal heller ikke legges ned med det første.

Døden og kjærligheten

De siste årene av farens liv har gjort sterkt inntrykk på Dag Otto. Han var på jobb under Tour de France da han ble varslet om at det ikke var lenge igjen.

- Jeg rakk hjem, og var hos ham da han døde. Jeg mistet ham jo på en måte for flere år siden, men slike øyeblikk er viktige likevel. Det var tøft for meg å leve med hans sykdom, og se hva den gjorde med ham, men det er verst for den som blir syk. Noen blir jo også aggressive, og det er ikke lett å takle. Jeg lærte at det ikke har noen hensikt å irettesette. Man må heller prøve å pense tankene over på noe annet, forteller han.

Å være en som kaller seg en hjemmets mann, som jobber mye og holder seg i form, er ikke alltid så lett. Det er litt av hvert som skal gå opp i Dag Otto Lauritzens liv. Men etter Kompani Lauritzen-innspillingen, mot slutten av september, kunne han stupe rett på et fly med retning varmere strøk. Der skulle hele familien, med barn og barnebarn, samles for å feire at han og kona har vært gift i 40 år. Da ble det kanskje noen velfortjente dager i komfortsonen før neste utfordring.

Intervjuet har tidligere stått på trykk i magasinet Pensjonisten nr. 8/23. Bladet sendes til alle medlemmer i Pensjonistforbundet. Er du ikke medlem? Her kan du lese om våre medlemsfordeler, og melde deg inn.