Pensjonistforbundet

Prosjektet «Gangvennlige lokalsamfunn» har gitt ut en veileder med masse gode tips til lokale initiativer.

[Nå er veilederen også enkelt tilgjengelig digitalt. Her finner du alle de gode tipsene.](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlige-lokalsamfunn-veileder)

Veilederen beskriver hvordan arbeidet med å få til et mer gangvennlig lokalsamfunn der du bor, kan gjennomføres. Den er ment som en inspirasjonskilde og idekasse når pensjonistforeninger eller andre ildsjeler vil ta lokale initiativ.

Del gjerne veilederen med lokalpolitikere, kommune og andre som kan ha innflytelse på hvordan et lokalsamfunn legges opp slik at det er tilgjengelig for alle.

## Lokale arbeidsgrupper

– Vi oppfordrer våre fylkes- og lokalforeninger til å etablere arbeidsgrupper som kan jobbe lokalt og finne ut hva som skal til for å gjøre deres nærmiljø triveligere og tryggere, slik at flere kommer seg ut, holder seg aktive, mindre ensomme, og kanskje kan bo hjemme lenger, sier prosjektleder Unni Olimb Norman. Her kan du [lese mer om prosjektet](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlig).

Veilederen er utarbeidet i samarbeid mellom Pensjonistforbundet, Statens vegvesens pensjonistforbund og Politiets pensjonistforbund, og finansiert med midler fra Samferdselsdepartementet. Innholdet er utviklet med bistand fra Aldersvennlig Norge, kommuner, eldreråd, pensjonistforeninger samt fagekspertise på universell utforming og brukermedvirkning.

Ønsker du å få tilsendt trykket versjon? Ta kontakt med Unni Olimb Norman på epost unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no eller telefon 976 10 934.

– Ta kontakt dersom du ønsker trykket veileder tilsendt, sier prosjektleder Unni Olimb Norman.

Unni Olimb Norman

Små tiltak gjør det enklere å bevege seg ute

Pensjonistforbundets prosjekt "Gangvennlige lokalsamfunn" fortsetter i 2025. Styringsgruppen hadde strategisamling 27. – 28. november, og kunne oppsummere med at [veilederen "Gangvennlige lokalsamfunn"](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlige-lokalsamfunn-veileder) har blitt godt mottatt, og at prosjektet har gode resultater så langt.

Mange hundre veiledere er distribuert (bokmål, nynorsk og samisk), og det er satt i gang tiltak flere steder i landet. Både kommuner, eldreråd og ulike foreninger (pensjonistforeninger, velforeninger mm.) har respondert positivt.

Prosjektet utvikler nå et [digitalt verktøy som gjør det enkelt å markere forbedringspunkter direkte på et kart](kart.2c.no/project/print?map=Vestby). Det arbeides også med en utskriftsfunksjon.

[Her kan du lese mer om prosjektet.](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlig)

Styringsgruppen for "Gangvennlige lokalsamfunn": Fra venstre Magne Rustad fra Politiets pensjonistforbund, Christian Thomassen, prosjektleder, Unni Olimb Norman, Pensjonistforbundet , Kjell Solheim og Kjell Sture Bjørvig fra Statens vegvesens pensjonistforbund. Tone Aspheim var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Anne Solheim. 

Styringsgruppe

## Håpløst forrige vinter

I Vestby ledet Arne Sverre Modahl, nestleder i Pensjonistforbundet Vestby, følget ut i sentrumsgatene. Dette var den første av flere planlagte befaringer i kommunen, for å sette fokus på gangvennlighet for eldre og de med nedsatt funksjonsevne.

– Dette viktigste for oss er å kartlegge. Så er det kommunen som står for planlegging og beslutninger, konstaterer Modahl som er opptatt av brukermedvirkning i kommunen.

– Sist vinter var ganske håpløs for gående, med mange brøytekanter, forteller Gunnhild Heggen Andersen fra eldrerådet, med en klar oppfordring om en ny snøvinter melder seg.

– Kommunen har nå tilrettelagt for at innbyggerne kan melde feil i et eget kart på kommunens nettsider.  Så nå kan vi raskere og oftere kunne avhjelpe når noen melder inn behov eller mangler, forteller Roy Inge Tveitan, enhetsleder drift i kommunen.

## Feil utformet benk

Ergoterapeut Hanne Holmås Børmarken i Vestby kommune tok frem målebandet ved en av benkene som var plassert nær Wessel Park.

– Denne benken er for dyp, har kort armlene og mangler benplass for at alle skal kunne hvile godt og kunne komme seg opp på beina igjen, konstaterer hun.

Befaringen avdekket også mye fin oppgradering som er påbegynt i Vestby sentrum.

– Sentrumsområdene bør ha et særskilt fokus i dette prosjektet, påpeker Sverre Bergenholdt, leder av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, da mange må turen hit for ulike gjøremål. Han får støtte av kommuneplanlegger Lars Grimsgaard.

– Spesielt sentrum har mange utbygginger i tiden som kommer. Derfor bør både planavdeling og drift være inkludert i dette arbeidet.

– Bevisstheten er også viktig ved slike kartlegginger. Derfor er det fint at vi nå har med ulike representanter for kommunen, slik at både ansatte og politikere har dette med seg, selv om det kan ta flere år, påpeker Modahl.

## Planlegger flere befaringer

Vestby kommune har tidligere i år inngått en samarbeidsavtale med Pensjonistforbundet Vestby om brukermedvirkning gjennom samarbeid og dialogmøter om saker som angår pensjonistene i kommunen. Det å ivareta eldre i nærmiljøene rundt om i kommunen er et av flere tiltak.

Områdene som skal befares fremover vil være Sentrum, Son sentrum og ved Solhøy, Hølen og Pepperstad. Kommunen vil lage kartverk for fire soner med avgrensninger, slik at man ikke gaper over for store områder av gangen.

 I møtet deltok også Unni Olimb Norman, seniorrådgiver i Pensjonistforbundet, sekretær Mai-Lise Østensvig Høymer i Pensjonistforbundet Vestby, samt prosjektleder Gangvennlige lokalsamfunn, Christian Thomassen.

IMG_9900

Avdekker snublekanter og manglende sitteplasser 

Synspunktene var mange og engasjerende da Vinje Pensjonistlag sammen med kommunen møttes i Vinjekroa for å diskutere et gangvennlig Åmot sentrum.

Medlemmene i pensjonistlaget var klare på at gangveien fra sentrum og ned til Ormetjønn bør bli oppgradert og tilrettelagt for rullestolbrukere og andre som ikke klarer bakken.

– Dette er et fantastisk naturområde, men for mange er gangveien litt for bratt, forteller Asbjørn Gardsjord, leder i Vinje Pensjonistlag, mens han viser vei på en smal vintersti.

## For bratt der stien går

Bakgrunnen for møtet var [Pensjonistforbundets arbeid med en veileder for «Gangvennlige lokalsamfunn»](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlig) i samarbeid med Politipensjonistene og pensjonistene i Statens vegvesen. Veilederen skal være et arbeidsredskap for kommuner og lokalmiljøer til å diskutere trygghet og trivsel, med spesielt søkelys på gangvennlighet for de eldre.

Anne-Sofie Bergene Strømme, plan- og miljørådgiver i Vinje kommune, deltok som en av fire representanter fra kommunen i møtet. Hun lyttet til innspill og delte kommunens erfaringer.

– Det er gjennomført to mulighetsstudier for universell utforming av vei ned til Ormetjønn. Det er for bratt der stien går i dag, så det er viktig å gjøre området tilgjengelig for alle, også for dem i rullestol. Dette er et kostbart og krevende prosjekt, så politikerne må være med for å beslutte dette, forteller Strømme.

## Behov for veilederen

Møtet bekreftet behovet for en veileder som bistår med å avdekke utfordringer og diskutere muligheter knyttet til nærmiljøet.

– Veilederen er positiv, lettlest og tar for seg de viktigste områdene for tilrettelegging for gående, forteller Strømme, som også påpeker viktigheten av å gi innspill til konkrete tiltak når sentrumsplanene skal revideres.

Befaringen i sentrum bidro til diskusjon og flere ønsker på listen. Bedre lys og skilting ved kryssing av fylkesveien, bruk av en mer kantet og sklisikker strøsand, retningsskilt på sentrumsplatået, samt et støttende rekkverk ved gangveien under europaveien. Pensjonistlaget ønsker nå å jobbe videre med kommunen for å følge opp disse og andre innspill.

– Selv om det var noen ulike synspunkter, så er det trygt å diskutere sammen. Befaringen bidro til at man ser nye løsninger som man tidligere ikke hadde vurdert, stråler Gardsjord fornøyd.

Vinje Pensjonistlag har sammen med Vinje kommunen tatt initiativ for å skape gangvennlig lokalsamfunn, og samarbeider dessuten tett med Pensjonistforbundet, politipensjonistene og pensjonistene i Statens vegvesen. 

Satser på gangvennlighet

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Pensjonisten nr. 3/24. [Medlemmer kan lese alle utgaver av bladet digitalt.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)

[Meld deg inn](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag) i Pensjonistforbundet.

Vil jobbe for mer trygghet og trivsel for gående  

«Det går ikke an å planlegge et samfunn som har universell utforming bare halve året. »

## – Liker ikke å klage

Britta Hveding fra Bodø vet godt at det kan være strevsomt å være dårlig til beins den lange vinteren nord for Polarsirkelen. Hun har brukket en arm etter fall på hålka, blitt regelrett løftet over en brøytekant av en velmenende drosjesjåfør og er ofte henvist til lange omveier for å komme forbi snøbarrierer. 

– Men jeg er ikke den som klager, altså. Jeg flirer mange ganger når jeg står der og løfter på rullatoren. Og folk er jo veldig hjelpsomme, understreker Britta.  

## Tunge vintermåneder

Forskningsprosjektet «Ageing in the Arctic» har intervjuet mer enn 300 eldre i Bodø, og konkluderte med at vinteren svekker funksjonsevnen til en stor del av befolkningen, både fysisk og mentalt. Uforutsigbart vær og føre bidrar til sosial isolasjon og manglende mulighet til å holde seg i aktivitet, samtidig som vintermørket kan gjøre det ekstra vanskelig å motivere seg til å holde kroppen i gang. 

*   Flere eldre opplever å bli isolert av utfordrende vær og føre, frykt for å falle og utrygge omgivelser. 
*   Vinteren setter store begrensninger for fysisk aktivitet. 
*   De som har opplevd å falle, er mindre fysisk aktive og er mer utrygge. 
*   Mangelfull brøyting og strøing er den største barrieren for en aldersvennlig by på vinterstid. 
*   Forebyggende tjenester oppleves som sårbare for kutt og nedskjæringer. 

Ideen til prosjektet fikk Siri Arntzen-Ratnarajan og ektemannen Janakan Ratnarajan da de flyttet fra London til Bodø i 2021. Nordlendingen Siri tenkte på utfordringene med vinter som noe man bare må leve med. Men Janakan, født og oppvokst i London, og allmennlege i geriatri, slet med vinteren og lurte fælt på hvordan det måtte være å bli gammel i sånne ugjestmilde omgivelser. 

## Overveldende respons

Begge trodde at det allerede var blitt forsket på dette temaet, men koblingen mellom bymiljø og god helse var ny. Siri Arntzen-Ratnarajan har sammen med blant andre arkitekt Ingunn Lindbach og Bodø kommune laget en rapport som de håper kan anspore til konkrete tiltak. Responsen har vært overveldende. 

– Den har tydeligvis truffet en nerve. Når en stor del av befolkningen får svekket funksjonsevne på vinterstid, er det åpenbart at det vil lønne seg å gjøre noe med miljøet, sier Siri Arntzen-Ratnarajan. Hun har snakket om rapporten for eiendomsutviklere og fått sjeldent hjertelige og personlige tilbakemeldinger.  

– Dette angår alle. Du har nok aldri sett en prosjektbeskrivelse av et boområde hvor det er tegnet høye brøytekanter. Det går ikke an som arkitekt eller byplanlegger å lage et samfunn som har universell utforming bare halve året. Dette er et samfunnsansvar, sier Ingunn Lindbach, som har angrepet problemstillingen med arkitektøyne.

«Når en stor del av befolkningen får svekket funksjonsevne på vinterstid, er det åpenbart at det vil lønne seg å gjøre noe med miljøet.»

– Det er ikke bare et kommunalt ansvar at folk skal kunne bevege seg ute hele året. Blant annet kan kjøpesentre ha en viktig funksjon, mener forskerne bak rapporten «Ageing in the Arctic», stedsutvikler Siri Arntzen-Ratnarajan (til venstre) med sønnen Charlie, arkitekt og stedsutvikler Ingunn Lindbach og helsefaglig leder Janakan Ratnarajan. 
 

Ansvar

## Gjelder ikke bare eldre

At vinterutfordringene ikke gjelder bare eldre, er også viktig å ha med. Siri og Janakan triller sønnen Charlie i vogn, og har også kjent brøytekantenes forbannelse på kroppen. Funksjonsevne har ikke nødvendigvis noe med alder å gjøre. 

– Men hvis man planlegger samfunnet med en eldre person i tankene, lager man et bedre samfunn for alle, mener trioen bak rapporten og peker på at innendørs-tilbud er en del av løsningen. 

– Kjøpesentre, for eksempel. De har jo vært ganske utskjelt, men er et lavterskel, uformelt møtested som mange benytter seg av. Å bevege seg innendørs, er mye bedre enn ikke å bevege seg i det hele tatt. Kanskje det går an å lage en trimløype folk kan gå inne på kjøpesentrene, foreslår Siri Arntzen-Ratnarajan. For også det som finnes av innendørs tilbud, har store muligheter for forbedring. 

## Viktig sosialt

For Britta Hveding er det viktig å komme seg ut, for hun vil ikke bli sittende alene i leiligheten. 

– Jeg blir sur når jeg ikke kommer meg ut. Men da går jeg i stedet rundt i etasjene i blokka for å få trim. Det sosiale på treningssenteret er viktig, for der kan jeg slå av en prat med mange og bli kjent med folk, og det sosiale betyr mye, sier hun.  

Leder for Feelgood treningssenter, Frank L. Jensen, bekrefter at det stemmer. 

– Det verste er at folk ikke kommer seg ut, og så forfaller de fysisk. Men jeg vet jo også at det er folk som går her først og fremst av sosiale årsaker, sier han.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Besøksadresse

Postadresse