Han er Pensjonistforbundets nye generalsekretær

Arne Halaas (58) er nyansatt generalsekretær i Pensjonistforbundet, etter Harald Olimb Norman, som går over i annen stilling etter 17 år i lederrollen.

Han gleder seg til å ta fatt på jobben. Det vil si – han har allerede begynt. Og ingenting kunne vel passe bedre enn å starte med et besøk til fylkesforeningen i Møre og Romsdal.

Selv om han har bodd i Oslo i mer enn 30 år, er det ingen tvil om Arnes opphav. Romsdalsdialekten er intakt – og oppveksten i fiskeværet Bud, ytterst på Romsdalskysten i Hustadvika kommune, er noe han har et sterkt og godt forhold til.

– Hvor man kommer fra, glemmer man aldri, vet du, sier han og smiler lunt.

Etter artium og militærtjeneste, startet Arne på distriktshøgskolen i Molde og fortsatte på universitetet i Oslo med studier i statsvitenskap. For over 30 år siden fikk han jobb i Oslo kommune og ble etter få år faglig tillitsvalgt for Norsk Kommuneforbund/Fagforbundet.

– Erfaringen som tillitsvalgt for landets største faglige arbeidstakerorganisasjon har vært veldig førende for meg. Å representere medlemmer, arbeide for å bedre arbeidstakernes kår og ha forhandlinger med ordentlige og ryddige arbeidsgivere har gitt meg verdifulle erfaringer og nyttig kompetanse. Jeg hadde en god læremester i den mangeårige lederen i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden – samarbeidet med henne var givende. Før jeg kom til Pensjonistforbundet i 2016, arbeidet jeg i flere år på det nasjonale hovedkontoret til Fagforbundet, forteller han.

I Pensjonistforbundet har Arne hatt stillingen som områdeleder for medlemsservice og de siste årene som organisasjonssekretær.

Hvorfor søkte du stillingen som generalsekretær?

- Fordi jeg vil bidra til å bringe Pensjonistforbundet framover og til å oppnå de mål som forbundet setter seg. Jeg har vært i organisasjonen siden 2016, så jeg kjenner jeg både administrasjonen, fylkes- og lokalforeningene godt. Jeg har vært så heldig å ha besøkt mange fylkes- og lokalforeninger på årsmøter og medlemsmøter.

- Pensjonistforbundet har flotte og engasjerte tillitsvalgte på alle nivåer. I lokalsamfunnene er våre lokalforeningers arbeid ofte det eneste frivillige og organiserte tilbudet til de godt voksne innbyggerne. Den sosiale møteplassen som våre lokalforeninger tilbyr, er viktig – så skal vi jobbe videre med å utvikle det faglige innholdet. Vi har fylkessekretærer i alle fylker, som sammen med fylkesstyrene gjør en utrolig viktig jobb. Fylkeslederne og fylkessekretærene vet hva som rører seg i organisasjonen, så de er viktige krumtapper, sier han engasjert.

- Og så er jeg så heldig at jeg som generalsekretær kan spille sammen med dedikerte og kompetente ansatte i administrasjonen. Vi må huske på at de arbeider for medlemmenes og pensjonistenes sak hver dag, hele året. Jeg vil også takke vår forrige generalsekretær Harald Olimb Norman for hans flotte innsats gjennom 17 år. Det er godt at vi får han og hans kompetanse med oss videre, i en annen rolle.

Hva er det som motiverer deg?

– Jeg blir motivert av samarbeid med andre mennesker. Jeg blir inspirert av det. I samarbeid med andre får man gjerne korreksjoner på egne forslag, slik at resultatet blir bedre.

Har du noen ambisjoner og drømmer for Pensjonistforbundet?

- Vi skal fortsatt være den førende organisasjonen for landets pensjonister og uføre. Vi skal utvikle oss i takt med tiden, men aldre glemme hva som er vårt ståsted og kjerneverdier. Vi er den viktigste samfunnsaktøren på det eldrepolitiske området og vi skal bli tydeligere og sterkere. Her mener jeg vi er godt skodde med et kompetent sentralstyre under ledelse av en markant forbundsleder Jan Davidsen.

Det er en krevende oppgave du har påtatt deg. Ser du for deg at det blir tid til familieliv og hobbyer i årene fremover?

- Familien min, med kone, to barn og hund er viktig for meg. Jeg skal fortsatt lage middag og vi skal fortsatt spise middag sammen, så ofte det lar seg gjøre. Jeg vil følge opp sønnen og datteren vår både på skole og fritid. Så får jeg heller ta en arbeidsøkt på kvelden hvis det er behov for det.

Og i helgene blir han nok som før å finne ute i skog og mark, med eller uten ski på beina.